Svart febru­ar

Jeg had­de selv­føl­ge­lig aller­e­de gått en stund med tan­ken om å skri­ve noe her. Men livet i Farm­ham­na fore­går for det mes­te off­line og det er godt.

Og nå er ver­den forand­ret på en forf­er­de­lig måte. Farm­ham­nas inn­byg­ge­re (vi er for tiden 2 her) er full­sten­dig i sjokk over nyhe­te­ne. Det føles helt galt, rett og slett ingen plass hjem­me, å skri­ve uan­sett om natu­rens skjønn­he­ter og om det enk­le, gode livet på en fang­st­s­tas­jon mens ver­den er i brann and­re steder.

Det er litt i over­kant av 40 kilo­me­ter til Barents­burg. Det hen­der at vi kan se byens lys reflek­tert på lave sky­er. Det er ikke langt i det hele tatt. Barents­burg er, som kjent, en rus­sisk gru­ve­by, men det er man­ge ukrai­ne­re blant de 300-400 inn­byg­ge­re. Så langt lever russ­e­re og ukrai­ne­re i fred med hver­and­re i den lil­le byen i Grønfjor­den, i hvert fall så langt man vet. Det gjel­der også i tiden fra og med 2014, da Russ­land okku­pert Krim-hal­vøya og skap­te en døde­lig kon­flikt i Ukrai­nas øst­li­ge regio­ner. Men hvor­dan går det i Barents­burg nå? Hva ten­ker og føler men­nes­kene som bor der nå, naboer og kol­leg­aer fra land som nå er i åpen krig med hver­and­re? Det går uto­ver mine fore­stil­lings­ev­ner. Sys­sel­mes­ter Lars Fau­se er rutine­mes­sig i kon­takt med Barents­burg og han beret­ter om en «god og nor­mal dia­log», uten å gå inn i vide­re detal­jer.

Så jeg avs­lut­ter den­ne febru­ar­ens bid­rag på den­ne siden med det­te bil­det, som blir for tiden ofte delt i sosia­le medier for å gi uttrykk for forf­er­de­l­sen over situas­jo­ne, pro­test mot den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na og avs­ky mot de ans­var­li­ge.

Ukrai­na

Er du enig i at spitsbergen-svalbard.no er et fan­tas­tisk nett­sted for Sval­bard-enthu­si­as­ter?

Alt er fritt tilg­jen­ge­lig, ingen pay­wall, ingen regis­tre­ring, ingen betalt rekla­me osv. Hjelp oss å hol­de det slik ved å støt­te oss gjen­nom Ste­ady!