spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2021 − Nyheter og Reiseblogg


Kraf­tig inn­stramming for ferd­sel i store deler av Sval­bard

Nye reg­ler og inn­stramming av eksis­ter­en­de lover er en per­ma­nent pro­sess på Sval­bard. Det inklu­de­rer selvføl­ge­lig ofte nød­ven­di­ge opp­daterin­ger og av og til kan man bare lure på hvor­for noe fak­ti­sk er lov. Det er eks­em­pel­vis fort­satt mulig å sei­le på Sval­bard uten­for ver­neom­rå­de­ne med tungol­je ombord, og det fin­nes hel­ler ingen restriksjo­ner på ant­all pas­sas­je­rer og manns­kap uten­for dagens natur­re­ser­va­ter, noe som betyr at crui­se­skip av alle stør­rel­ser kan anlø­pe Isfjor­den. En ulykke av et stort crui­se­skip med fle­re tusen men­nes­ker ombord er rett og slett umu­lig å hånd­te­re, men like­vel er den­ne typen tra­fikk fort­satt mulig.

På den and­re siden får dagens fors­lag til nytt regel­verk om nas­jo­nal­parke­ne og natur­re­ser­va­te­ne iakt­take­re stort sett bare til å skrape på hodet.

For tiden er det vel en blan­ding av beg­ge deler. Det er snakk om kraf­ti­ge inn­strammin­ger for ferd­sel i store deler av Sval­bard, det vil si i de store ver­neom­rå­de­ne, som inklu­de­rer nas­jo­nal­parke­ne Nord Spits­ber­gen, For­lan­det, Van Mijen­fjor­den, Sør Spits­ber­gen og Ind­re Wij­defjor­den og natur­re­ser­va­te­ne Nord­aust Sval­bard og Søraust Sval­bard. Det er Mil­jø­di­rek­to­ra­tet som har lagt den nye loven ut til høring. Hørings­fa­sen går til og med 3. febru­ar 2022. Til og med den­ne dato­en kan alle som føler seg berørt gi inns­pill. Men basert på erfa­rin­ger med for­valt­nin­gen i de sis­te åre­ne fruk­ter man­ge at inns­pill fra offent­li­ghe­ten vil nep­pe spil­le en stor rol­le i pro­ses­sen.

Så, hva står den­ne gan­gen på agen­da­en? De vik­tigs­te end­rin­ge­ne er vel de som føl­ger i lis­ten neden­for (ikke fulls­ten­dig).

  • I nas­jo­nal­parke­ne skal skip ikke ha fle­re enn 200 pas­sas­je­rer ombord (det­te gjel­der alle­re­de i natur­re­ser­va­te­ne, som inklu­de­rer hele øst­siden av Sval­bard. Uten­for ver­neom­rå­de­ne er det tver­ti­mot ikke snakk om en begrens­ning av ant­all pas­sas­je­rer i dagens fors­lag).
  • Det som vil veie tyngst for det fles­te er en omvelt­ning av dagens rettsprinsipp som regu­le­rer ferd­sel i ver­neom­rå­de­ne. Så langt er det i førs­te omgang å fer­des, også i land, med mind­re det er for­budt. Fors­la­get går nå direk­te ut på å snu det­te rundt: i frem­tiden skal det i utgangs­punk­tet være for­budt å fer­des i land i ver­neom­rå­de­ne med mind­re det er lov, noe som vil bli til­fel­let bare i 42 loka­li­te­ter hvis det går etter Mil­jø­di­rek­to­ra­tet.
    Et eks­em­pel: på Prins Karls For­lan­det som lig­ger på ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen til­la­ter den nye loven ilands­tign­in­ger bare på et enes­te sted (Poole­pyn­ten) på hele øya som er over 80 km lang. For å forstå hva som det vil­le inne­bæ­re må man gjø­re seg klar at rei­se­li­vet har brukt fle­re enn 10 loka­li­te­ter for ilands­tign­in­ger på øya. De sam­me for­hol­de­ne vil gjel­de i ver­neom­rå­de­ne ellers – det betyr grovt anslått at omt­rent 90 % av dagens ilands­tignings­p­las­ser vil bli stengt. Der­med vil store deler av Sval­bard bli stengt for offent­li­ghe­ten.
    Øns­ket å kun­ne opp­le­ve natu­rens mangfold er bare en grunn til å besø­ke et stør­re ant­all loka­li­te­ter. En annen og muli­gens vik­te­re grunn lig­ger inn­for sik­ker­het: det er dag­lig­dags praks­is å flyt­te en ilands­ti­g­nigns­plass på kort var­sel for­di for­hol­de­ne lig­ger ikke til ret­te. Vind, bøl­ger, is eller isbjørn i nær­he­ten gjør at man trek­ker seg fra et sted og drar til en annen plass hvor for­hol­de­ne lig­ger mer til ret­te. Det drei­er seg om sik­ker­het: hvis flek­si­bi­li­te­ten går tapt som gjør det mulig å reage­re på den­ne måten så vil pres­sen øke å gjø­re ilands­tign­in­ger på steder hvor man egent­lig ikke bør gjø­re det under oms­ten­di­ghe­te­ne som råder til et gitt tids­punkt.
    Av 42 stede­ne hvor ilands­tign­in­ger skal være til­latt er en del begren­set til et mak­si­mum ant­all av 39 per­so­ner i land samt­idig.
  • Ferd­sels­for­bud for moto­ri­sert tra­fikk (snøs­ku­ter) på fas­tis som gjel­der i fle­re fjor­der og som Sys­sel­mes­te­ren har så langt fast­satt hvert år blir hevet til lov­ni­vå. Det­te har alle­re­de skjedd i år for Van Mijen­fjor­den, som ble nas­jo­nal­park i år, og i Van Keu­len­fjor­den. Lov­fors­la­get inklu­de­rer også Tem­pel­fjor­den, Bill­efjor­den og Dick­son­fjor­den.
  • Iføl­ge Sval­bard­mil­jøl­o­ven slik den er i dag er det for­budt å nær­me­re seg isbjørn slik at det kan opps­tå fare for men­nes­ker eller dyr. Loven fast­set­ter så langt ingen krav om en gitt mini­mum­s­av­stand. Det tol­kes så langt slik at det er lov­lig å fer­des i nær­he­ten av isbjørn så len­ge det ikke opps­tår fare eller forstyr­rel­ser, noe som gener­elt ikke er lov uan­sett; det gjel­der ikke bare bjørn men alle dyre­ar­ter på Sval­bard. Det er van­lig praks­is i dag at man beve­ger seg i nær­he­ten av isbjørn med båter på en måte som muligg­jør obser­vasjo­ner av dyre­li­vet uten å utset­te men­nes­ker eller dyr for fare eller å forstyr­re dyr. Iføl­ge det nye fors­la­get kre­ves en mini­mum­s­av­stand på 500 m fra isbjørn, noe som vil inne­bæ­re en bety­de­lig inns­kren­k­ning av dagens praks­is for deler av rei­se­li­vet.
  • En has­ti­ghe­ts­be­grens­ning av 5 knop skal gjel­de for sjø­tra­fikk i nær­he­ten av vis­se fug­le­ko­lo­nier.
  • Skip og båter skal hol­de en mini­mu­mav­stand av 300 fra hval­ross­lig­ge­p­las­ser.
  • Bruk av dro­ner skal stort sett være for­budt.

Samt­idig er det snakk om å opp­he­ve noen gjel­den­de reg­ler:

  • Det kre­ves ingen till­atel­se for ilands­tign­in­ger i Virgo­ham­na. Så langt kre­ves det en till­atel­se fra Sys­sel­mes­te­ren for å gå i land i Virgo­ham­na.
  • Ferd­sels­for­bu­det rundt kul­tur­minn­neom­rå­det i Habe­nicht­buk­ta på Edgeøya, hvor det fin­nes res­ter etter pomor­tuf­ter og en hval­fangststas­jon, skal opp­he­ves.
  • Kra­vet om steds­spe­si­fis­ke ret­nings­lin­jer for en del loka­li­te­ter opp­he­ves (de fles­te av dis­se er uan­sett ikke på fors­la­gets lis­ten av ilands­ti­g­nigns­p­las­ser).

Det er nok poeng num­mer 2 på den førs­te lis­ten som vil­le bety en revo­lus­jon for alle som er inter­es­sert i ferd­sel på Sval­bard uten­for Isfjor­den. Det vil­le bety å snu dagens rettsprinsipp 180 gra­der rundt, med dras­ti­s­ke kon­sek­ven­ser for rei­se­li­vet, spe­sielt eks­pe­dis­jon­scrui­se. Et lignen­de fores­lag ble alle­re­de frem­met rundt 2008/09, men den­ne gan­gen vur­der­te man det som ufor­holds­mes­sig og ube­ret­ti­get og det kom der­med ikke gjen­nom.

Dis­se to karts­kis­se­ne gir et inn­trykk av den dra­ma­ti­s­ke omvelt­nin­gen som dagens fors­lag vil­le inne­bæ­re for tra­fikk i store deler av Sval­bard. Her bru­kes Nord­aus­t­lan­det samt omkring­lig­gen­de øyer som eks­em­pel:

Nye regler, Svalbard

Ilands­tignings­p­las­ser på Nord­aus­t­land og omkring­lig­gen­de øyer som rei­se­li­vet har brukt i de sis­te åre­ne (ikke fulls­ten­dig).

Nye regler, Svalbard

Ilands­tignings­p­las­ser på Nord­aus­t­land og omkring­lig­gen­de øyer som skal være tilg­jen­ge­li­ge iføl­ge Mil­jø­di­rek­to­ra­tets lov­fors­lag (fulls­ten­dig).

Her er det Nord­aus­t­lan­det som bru­kes som eks­em­pel; man kun­ne teg­ne like dra­ma­ti­s­ke sam­men­lign­in­ger av nes­ten alle and­re deler av øygrup­pen.

Det er, så langt, «bare» et fors­lag som lig­ger ute til høring. Til og med 3. febru­ar kan alle som føler seg berørt kom­me med inns­pill. Deret­ter vil lov­giv­nings­pro­ses­sen gå sin vei, og man kan være spent på resul­ta­tet. Etter Mil­jø­di­rek­to­ra­tet skal de nye reg­le­ne være i kraft i 2023.

Øst­mark­mu­sen har eta­blert seg i Sval­bards vill­mark

Det er ingen natur­li­ge fore­koms­ter av gna­ge­re på Sval­bard. Men Øst­mark­mu­sen (Micro­tus levis) har tatt turen opp med men­nes­ket, anta­ge­lig­vis med dyre­mat som ble frak­tet til de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne. Det fin­nes en popu­las­jon ved Grum­ant­by­en, selv om stedet ble gitt opp i 1962, for 60 år siden. I nær­he­ten fin­nes det store fuglef­jell med rikelig og fro­dig vege­tas­jon, noe som gir muse­ne et livs­grunn­lag.

Der­fra sprer musen seg til and­re områ­der i vill­mar­ken. Spor blir hyp­pig fun­net i et stort områ­de som strek­ker seg fra Bar­ents­burg i vest til Sas­sen­fjor­den i øst. Nor­sk polar­in­sti­tutts feltbio­lo­ger over­vå­ker popu­las­jo­nen blant annet med spe­si­el­le viltame­ra­er.

Mus, Svalbard

Øst­mark­mus i en fel­le i Lon­gye­ar­by­en.
Bil­de © Max Schwei­ger.

Resul­ta­te­ne viser at musen har eta­blert seg ikke bare i Grum­ant­by­en og Bar­ents­burg, men også i et områ­de i Sas­sen­fjor­den, ved Dia­ba­sod­den og Hat­ten. Også her fin­nes det klip­per med fuglef­jell og mye vege­tas­jon. Det­te viser at øst­mark­mu­sen kan eta­ble­re seg i Sval­bards vill­mark uanvhen­gig av men­nes­kets boset­nin­ge­ne. Det har sann­syn­lig­vis å gjø­re med kli­ma­et som blir var­me­re spe­sielt om vin­te­ren.

Fag­folk hev­der at utvik­lin­gen så langt ikke utgjør en trus­sel for natur­li­ge øko­sys­te­met og mangfol­det på Sval­bard, og myn­di­ghe­te­ne har så langt bes­temt seg mot å utryd­de øst­mark­mu­sen på Sval­bard. And­re steder har man en annen hold­ning: Aus­tra­lia og New Zea­land har brukt store res­sur­ser for å utryd­de uøns­ke­de arter inklu­dert mus og rot­ter på sine sub­ant­ark­ti­s­ke øyer, og det sam­me ble gjort med suk­sess på Syd­geor­gia.

Først til­fel­le av koro­na på Sval­bard

På ons­dag ankom koro­na på Sval­bard – i hvert fall den førs­te pasi­en­ten med en bek­ref­tet infeks­jon. Det var ikke en fast­bo­en­de og hel­ler ikke en turist, men en beset­nings­med­lem av en rus­sisk fis­ke­trå­ler som ble hen­tet med heli­ko­pter fra far­van­net i Bjørnøya-områ­det og frak­tet til Lon­gye­ar­by­en syke­hus for behand­ling. Noen timer sene­re tok ambulan­se­fly­et man­nen med til unver­si­tets­sy­ke­hu­set i Trom­sø, som NRK beret­ter. Det fin­nes bare én seng med respi­ra­tor på inten­sivav­de­lin­gen i Lon­gye­ar­by­en.

Det er ingen mis­tan­ke om at virus­et kan har spredt seg vide­re, eks­em­pel­vis blant per­so­nel­let til heli­ko­pte­ret eller syke­hu­set i Lon­gye­ar­by­en, hvor mer enn 90 % av den voks­ne befol­k­nin­gen er vaksi­nert.

Korona, Svalbard

Koro­na-virus­et er kom­met til Lon­gye­ar­by­en: en mann som ble hen­tet fra rus­sisk fis­ker­båt ble den førs­te pasi­en­ten med påvist koro­na-infeks­jon på Sval­bard.

Rus­se­ren er den førs­te pasi­en­ten i Lon­gye­ar­by­en som ble tes­tet posi­tivt, bort­sett fra Hur­tig­ru­tenski­pet Roald Amund­sen i 2020, men Roald Amund­sen had­de ikke vært til noen av Sval­bards boset­nin­ger. Men det kan også ha å gjø­re med «test­stra­te­gien» i Lon­gye­ar­by­en, som folk som vil­le tes­te seg eller sine barn på grunn av en rele­vant mis­tan­ke bes­kri­ver på den­ne måten: «Du har sym­pto­mer? Da må du ikke kom­me til syke­hu­set, men bli hjem­me!» Og sene­re: «Du har ikke sym­pto­mer? Da har du ikke behov for å tes­te deg.» På den­ne måten kun­ne man nok hol­de Sval­bard koro­na-fri i en god stund 🙂 i det minds­te offi­sielt.

Uten­lands­ke fast­bo­en­de kan mis­te stem­me­ret­ten

De sis­te 2-3 måne­de­ne har jeg stort sett vært ute og under­veis i Sval­bards mer avsi­des­lig­gen­de strøk og det ble mye nytt i rei­se­b­log­gen, og vel så det. Men nå er det på tide å hale inn­på med nyhe­te­ne. Dess­ver­re er det en del som man­ge vil nok oppf­at­te som dår­li­ge nyhe­ter.

Uten­lands­ke fast­bo­en­de kan mis­te stem­me­ret­ten til Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­ret

Tid­li­ge­re i år har reg­je­rin­gen fores­lått at utlen­din­ger som bor i Lon­gye­ar­by­en skal fra­tas stem­me­re­ten på kom­mu­nalt nivå med mind­re de har bodd i Nor­ge (på fast­lan­det) minst i tre år. Bak­grun­nen er kom­pleks og har med Sval­bard­trak­ta­ten å gjø­re som leg­ger Sval­bard under nor­sk suver­e­ni­tet. Basert på det­te heter det i Sval­bardlo­ven fra 1925 at Sval­bard er en del av kon­ge­ri­ket Nor­ge, noe som sel­ve trak­ta­ten fak­ti­sk ikke sier. Men det kan se ut som om nor­ske myn­di­ghe­ter i for­skjel­li­ge saker tar for­skjel­li­ge valg med hen­syn til i hvilken grad Sval­bard fak­ti­sk er en del av Nor­ge.

Utlen­din­ger som bor i en kom­mu­ne på fast­lan­det får lokalt stem­me­rett etter å ha bodd det i tre år. Det sam­me gjel­der så langt i Lon­gye­ar­by­en, hvor lokal­de­mo­kra­ti ble opp­ret­tet i 2002. Nå går reg­je­rin­gen inn for at bare utlen­din­ger som har bodd i en nor­sk fast­lands­kom­mu­ne i tre eller fle­re år skal ha stem­me­rett i Lon­gye­ar­by­en. Botid i Lon­gye­ar­by­en skal ikke reg­nes med. Det vil ikke over­ras­ke at det er man­ge i Lon­gye­ar­by­en som sier seg uenig i det, spe­sielt i den ikke nor­ske befol­k­nin­gen. Det er man­ge som mener at det er ingen plass hjem­me å fra­ta den loka­le stem­me­ret­ten fra en ganske stor del av befol­k­nin­gen, inklu­dert folk som har bodd i Lon­gye­ar­by­en i man­ge år, et til­tak som er uten uten side­s­tykke i den yng­re his­to­ri­en i demo­kra­ti­s­ke europeis­ke land.

Så langt ser det ikke ut som om den nye reg­je­rin­gen i Oslo vil end­re noe med fores­la­get. I sep­tem­ber har repre­sen­tan­ter fra for­skjel­li­ge par­tier i Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re uttalt seg.

Longyearbyen stemmerett

Lon­gye­ar­by­en har en ganske inter­nas­jo­nal befol­k­ning, men den nor­ske befol­k­ningsan­de­len er den størs­te. De fles­te repre­sen­tan­te­ne i lokals­ty­ret er nord­menn.

Repre­sen­tan­ter fra Frems­kritts­par­tiet og Høy­re bes­kri­ver urea­lis­ti­s­ke sce­n­a­ri­er

En repre­sen­tant for Frems­kritts­par­tiet i Lokals­ty­ret gjor­de noen bemer­kel­ses­ver­di­ge uttal­el­ser: «… folk som ikke har vært i Nor­ge, ikke har noen slekt­nin­ger i Nor­ge, ingen spe­si­ell inter­es­se av Nor­ge, kan kom­me til Sval­bard og ha stem­me­rett og til og med være valg­ba­re. For vel­dig man­ge er det logisk at det ikke kan være sånn. Det er synd for de fine bor­ger­ne vi har her, som er for­nuf­ti­ge folk de aller fles­te, men det er sik­ker­he­ts­sak: Man kan fak­ti­sk ikke ta san­sen» (Sval­bard­pos­ten nr. 33, 2021).

Det er blant de man­ge bemer­kel­ses­ver­di­ge aspek­ter av den­ne uttal­el­sen at Frems­kritts­par­tiets repre­sen­tant der­med fak­ti­sk hev­der at Sval­bard ikke er en del av Nor­ge, for­di ellers vil et flerå­rig opp­hold på Sval­bard jo auto­ma­ti­sk med­fø­re en til­knytt­ning til Nor­ge.

En repre­sen­tant for Høy­re uttal­te seg på føl­gen­de måte: «Vi kan risikere at det kom­mer så man­ge utlen­din­ger hit at det ikke sit­ter én nor­sk per­son igjen i lokals­ty­ret.» Den­ne hev­del­sen støt­tes ikke av dagens rea­li­tet – og hel­ler ikke av utvik­lin­gen – i befol­k­nin­gen eller i sel­ve lokals­ty­ret.

Ap og Venst­re: kri­ti­s­ke eller mer dif­fe­ren­sier­te uttal­el­ser

Lokals­ty­re­le­der Arild Olsen (Ap) uttal­te seg kri­ti­sk om fores­la­get. Ven­s­tres repre­sen­tan­ter er litt mer til­ba­ke­hold­ne og utta­ler seg dif­fe­ren­siert.

Til syven­de og sist måt­te lokals­ty­ret slå fast at det var ikke mulig å lage en fel­les uttal­el­se som alle repre­sen­tan­ter kun­ne si seg eni­ge i. Der­for ble saken utsatt. Hørings­fris­ten går ut 25. okto­ber.

Isfjor­den – 20./21. sep­tem­ber 2021

Det åpne havet uten­for ves­t­kys­ten med sine svæ­re døn­nin­ger had­de vi hel­dig­vis lagt bak oss, men vind og regn fulg­te oss inno­ver fjor­den. Etter å ha tatt en rund­tur i Bar­ents­burg i dags­lys fikk vi en vel­dig grå og våt etter­mid­dag i Borebuk­ta.

Men dagen etter ble det bed­re. Det var ikke mer enn noen fak­ti­sk ganske deko­ra­ti­ve tåke­dot­ter på fjell­ve­g­ge­ne rundt omk­ring Gips­hu­kod­den.

Bill­efjor­den vis­te seg grå og tåke­te, så vi valg­te Tem­pel­fjor­den isteden­for. Der run­det vi dagen og der­med turen av.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Der­med lig­ger den­ne seson­gen «Sval­bard under seil» av det lil­le sels­ka­pet vårt Geo­gra­phi­schen Rei­se­ge­sell­schaft nå bak oss. Som­me­ren har nå vært kor­te­re enn plan­lagt, men vi var blant de få hel­di­ge som fikk sei­le på Sval­bard i det hele tatt!

Tusen takk til alle som har gjort den­ne tred­je og sis­te turen i år mulig og så tri­ve­lig: kap­tein Mario og beset­nin­gen på SV Anti­gua, Fran­ka Ire­ne og alle dere som har vært med!

For­landsun­det – 19. sep­tem­ber 2021

Sei­la­sen fra Kongsfjor­den til Isfjor­den ble litt av et even­tyr. Det skjer ikke hver dag at vi begy­n­ner med en sei­las og retur­ne­rer for­di vi kom­mer ingen sted mot vind og bøl­ger. Men dagen etter ble det mye bed­re for­hold i For­landsun­det. Fort­satt svæ­re bøl­ger i ytre Isfjor­den, men noen timer sene­re lå vi langs kaia i Bar­ents­burg.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Kongsfjor­den – 18. sep­tem­ber 2021

I går kveld had­de vi gått til kaia i Ny-Åle­sund. Med tan­ke på vær­mel­din­ga var det snakk om nå eller ald­ri. I dag gjor­de vi en tur i den lil­le byen og tok alt med (infor­ma­tivt, visu­elt og foto­gra­fisk) som er av inter­es­se.

Mot etter­mid­da­gen øket vin­den betrakte­lig og det ble klart at det vil­le ikke bli mulig å gjø­re fle­re ilands­tign­in­ger i dag, så vi satset på en crui­se med ski­pet i Krossfjor­den. Under et opp­hold på dekk kun­ne en få så mye frisk luft som en bare kun­ne øns­ke seg i no time.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Krossfjor­den – 17. sep­tem­ber 2021

Sei­la­sen sis­te natt fra nord­vesth­jør­net søro­ver til Krossfjor­den var mind­re røff enn vi had­de for­ven­tet, og vi kom frem til Signe­ham­na i rett tid til å gå i land og dra på tur. Dyre­liv, kul­tur­min­ner (ikke blant Sval­bards vak­res­te) og vak­kert lands­kap.

I etter­mid­da­gen dro vi inn i Möl­lerfjor­den på nor­døst­siden av Krossfjor­den. Stors­lått fjell- og bre­lands­kap og, langt bor­te, en isbjørn på en fjells­i­de.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re gikk vi i land og besøk­te Lloyd’s Hotell som ble byg­get for omt­rent 100 år siden og min­ner oss om at Spits­ber­gen-crui­se­tu­risme har en tra­dis­jon som går så langt til­ba­ke som 1892.

Raudfjor­den – 16. sep­tem­ber 2021

Til­ba­ke til litt mer van­lig vær, med grå him­mel, kald vind og litt regn.

Inne i Raudfjor­den tok vi anled­nin­gen til å dra på tur, for å nyte det vak­re lands­ka­pet og strek­ke litt på bei­na, med rype og tju­vjo som sels­kap.

Sene­re gjor­de vi et besøk i Hamil­ton­buk­ta, med store isbre­er og mye breis som drev i fjor­den.

Nå har vi satt kurs for ves­t­kys­ten.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Chermsi­deøya – 15. sep­tem­ber 2021

Og igjen en fan­tas­ti­sk dag her i nord, med blå him­mel og sol­skinn (edi­tor: det­te vil for­and­re seg snart nok i løpet av den­ne turen). Å stå på Nord­kapp (nei, ikke på fast­lan­det) på en sånn dag og å nyte uts­ik­ten over nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det og Sjuøya­ne, det er noe spe­sielt.

Sei­la­sen nord for Hin­lo­penstre­tet var også noe spe­sielt. Vi kun­ne sei­le en del av stre­knin­gen mens det blås­te ut av Hin­lo­pen og det var litt av en opp­le­vel­se for dem som er oppt­att av mari­ti­me opp­le­vel­ser.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Nord­aus­t­lan­det – 14. sep­tem­ber 2021

Og igjen en ark­ti­sk drøm­me­dag, med sol­skinn, blå him­mel og nes­ten blikkstil­le på havet. Været var klart på vår side (noe som vil nok kom­me til å end­re seg sene­re under den­ne turen). Nord­aus­t­lan­dets vids­trak­te, bre­dek­te lands­kap lå rundt omk­ring oss. Fan­tas­ti­sk!

Men isbjør­ne­ne som befol­ket den­ne lil­le øya her for bare noen få uker siden, de had­de truk­ket seg. Bor­te, alle sam­men! 🙁

Sene­re fant vi en del hval­ross på Phipp­søya, hvor vi også gjor­de en kort ilands­tigning. En av Sval­bards nord­ligs­te øyer!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Woodfjor­den – 13. sep­tem­ber 2021

Og igjen en dag rett fra bilde­bo­ka. Lands­ka­pet er snø­dekt og tiden flyr bare når man er på tur i det ark­ti­s­ke lands­ka­pet rundt omk­ring Mus­ham­na i Woodfjor­den på en sånn dag som i dag.

Sene­re gjor­de vi en ilands­tigning ved Gråhu­ken, på nords­pis­sen av Andrée Land. Her står fort­satt hyt­ta hvor Chris­tia­ne Rit­ter over­vin­tret i sin tid („Kvin­ne i polarn­at­ten“).

210913b_Grahuken_25
210913a_Mushamna_38

Raudfjord & Woodfjord – 12. sep­tem­ber 2021

En utro­lig vak­ker dag, rett fra en ark­ti­sk bilde­bok. Fan­tas­ti­sk flott vær, lys og lands­kap. Vi gjor­de noen turer på mind­re hau­ger og litt høye­re fjell.

Noen timer sene­re kas­tet vi anke­ren i Woodfjor­den og avs­lut­tet dagen på en vel­dig stem­nings­full måte.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Nord­vest-Spits­ber­gen – 11. sep­tem­ber 2021

Vi plei­er jo å føl­ge vind og vær og på den­ne måten kom vi plut­se­lig til Smee­ren­burg­breen, det enes­te stedet i områ­det med god sikt på det­te tids­punk­tet.

Smee­ren­burg skul­le sene­re vise seg å være litt kre­ven­de, med en flokk hval­ross på det van­li­ge ilands­tigningsom­rå­det og mye vind og bøl­ger på øst­siden. Leng­re vest er det jo grunt og stei­ne­te. Men det lar seg gjø­re.

Snø i lands­ka­pet, snø i luf­ten. Vel­kom­men til Ark­tis. Vel­dig raskt skif­ten­de lys- og vær­for­hold, med alt fra klar sikt til snø­by­ger.

Også sene­re i Sal­ly­ham­na raskt skif­ten­de lys­for­hold, med snø fra fjell til fjord. For en for­skjell sam­men­li­gnet med ves­t­kys­ten i går!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Isfjor­den – 10. sep­tem­ber 2021

Vi bruk­te den førs­te dagen i For­landsun­det. Hvor ofte får man anled­ning til å besø­ke en fangststas­jon som er i bruk? Og været kun­ne knapt ha vært bed­re!

Litt len­ger nord så vi tre isbjør­ner på tund­ra­en. Turens førs­te, etter bare et døgn.

Sene­re gikk vi i land på Her­man­senøya. En fan­tas­ti­sk liten øy med vak­re far­ger, struk­tu­rer og vel­dig flot­te omgi­vel­ser.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Tilbake

Nyhetene er i fra 24.10.2021 klokken 22:08:54 (GMT+1)
css.php