spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2021 − Nyheter og Reiseblogg


Nord­aus­t­land – 16. august 2021

En his­to­risk eks­kursjon til noen av Sval­bards mør­kes­te år, den and­re ver­dens­k­ri­gen. Det er den berøm­te krigs­værstas­jo­nen Hau­de­gen på Nord­aus­t­lan­det det er snakk om.

Sene­re ble det en eks­kursjon av den vak­res­te og mest spen­nen­de sor­ten en kan bare ten­ke seg. Det var fle­re enn en dusin isbjør­ner som spis­te på en død hval på en småøy på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det. Jeg har ikke ord til å bes­kri­ve det, på ingen språk.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Nor­dens­kiöld­buk­ta – 16. august 2021

En kveld et eller annet sted i Nor­dens­kiöld­buk­ta, på Nord­aus­t­lan­dets nordsi­de. En liten ilands­tigning sent på kvel­den for å hen­te fer­s­kvann (Arc­ti­ca II har en water­ma­ker, men den har for tiden tatt kvel­den. Ingen pro­blem, det er man­ge steder i natu­ren hvor en kan hen­te vann).

210816d-Ekstremfjord-093

Dri­vis under mid­natt­so­la.

210816d-Ekstremfjord-131

Nord­aus­t­land

En his­to­risk eks­kursjon til noen av Sval­bards mør­kes­te år, den and­re ver­dens­k­ri­gen. Det er den berøm­te krigs­værstas­jo­nen Hau­de­gen på Nord­aus­t­lan­det det er snakk om.

Haudegen

Sene­re ble det en eks­kursjon av den vak­res­te og mest spen­nen­de sor­ten en kan bare ten­ke seg. Det var fle­re enn en dusin isbjør­ner som spis­te på en død hval på en småøy på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det. Jeg har ikke ord til å bes­kri­ve det, på ingen språk.

Nordaustland isbjørn
Nordaustland isbjørn

Nord­kapp og isen – 15. august 2021

Når det er snakk om Nord­kap­pet ten­ker de fles­te vel på Nor­ges berøm­te Nord­kapp. Men Sval­bard har sitt eget Nord­kapp. Også Sval­bards Nord­kapp lig­ger på en øy og den er hel­ler ikke den lands­pis­sen som lig­ger lengst mot nord i områ­det.

Å stå der oppe, i snø­by­ger og noen øye­b­likk her og der med uts­ikt på Sjuøya­ne, det er noe helt spe­sielt!
Og det sam­me kan man nok si over isbjør­nen som rus­let rundt på et isflak ikke langt bor­te fra oss, med Sjuøya­ne i bak­grun­nen.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Mos­sel­buk­ta – 14. august 2021

Sjø­vei­en var litt hum­pe­te i går, så vi valg­te å kas­te anke­ren i Mos­sel­buk­ta. Egent­lig had­de vi alle­re­de satt kurs for Ver­le­gen­hu­ken og Nord­aus­t­lan­det, men det fikk ven­te litt til været had­de roet seg, noe som iføl­ge vær­mel­din­ga skul­le skje i dag.

Så vi fikk en tur i nyde­li­ge omgi­vel­ser, med store stren­der mel­lom sel­ve buk­ten og noen store lagu­ner, med mye driv­ved og dess­ver­re også mye plast.

210814a-Mosselbukta-075

Lands­ka­pet blir mer vids­trakt og goldt her på øst­siden. Det er mye som har skjedd her i Mos­sel­buk­ta i gam­le dager, Nor­dens­kiöld had­de hove­dkvar­te­ret sitt, Pol­hem, her i 1872-73 og i 1912 kom folk fra den ulykke­li­ge Schrö­der-Stranz-eks­pe­dis­jo­nen gjen­tat­te gan­ger gjen­nom områ­det.

Nå har vi satt kurs for Nord­aus­t­lan­det.

210814a-Mosselbukta-185

Reins­dyr­flya – 13. august 2021

Med tan­ke på været er dagen slik som en kan for­ven­te på en fre­dag, den 13. Men i det minds­te lig­ger vi nå øst for det områ­det hvor vin­den blå­ser på det ster­kes­te. Det er grå, kal­dt og litt våt her i Lief­defjor­den, men ikke noe pro­blem å gå i land ved Vil­la Oxford, en ekte Nøis-hyt­te byg­get i 1924, og å ta en tur langs sør­si­den av Reins­dyr­flya.

210813a-Reinsdyrflya-03

Sene­re går vi i land en gang til for å ta en titt på etter­la­tens­ka­per etter de mør­kes­te åre­ne på Sval­bard, den and­re ver­dens­k­ri­gen. Tysker­ne had­de en værstas­jon som de kal­te for „Kreuz­rit­ter“ i det­te områ­det, og man kan fort­satt se noen spred­te res­ter etter den i dag. Det inklu­de­rer gra­ven til stas­jons­s­je­fen, som spreng­te seg selv i lufta ved en ulykke rett før avhen­tin­gen.

210813a-Reinsdyrflya-19
210813b-Sordalen-01

Mag­da­le­n­efjord – 12. august 2021

Klar sikt igjen, og meget vak­kert lands­kap har i Mag­da­le­n­efjor­den.

Vi dro av går­de for å fin­ne alke­kon­ger, men det førs­te vi fant – eller som fant oss – var fjell­re­ver. Ikke mind­re enn 6 stykker, inklu­dert 3 blå­rev. Utro­lig nysgjer­rig og ikke redd for noen ting. Til syven­de og sist var det bare å ta red­nings­ves­te­ne bort.

210812a-Magdalenefjord-03

Sene­re fant vi også alke­kon­ge­ne.

210812b-Alkekongen-021

Og været kom også inn som for­ven­tet. Det nord­vest­li­ge hjør­net av Spits­ber­gen er ofte et ganske røfft områ­de, og slik ble det også i dag. Da var det bare å dra vide­re østo­ver før vin­den vir­ke­lig kom­mer hit som den skal iføl­ge vær­mel­din­ga.

210812b-Alkekongen-345

Engelskbuk­ta, Ny-Åle­sund – 11. august 2021

Dagens vær er ikke det bes­te, men uan­sett tar vi en liten spa­ser­tur i Engelskbuk­ta og beund­rer bloms­ter og noen gra­ver og en spek­kovn fra den tid­li­ge hval­fangst­pe­ri­oden.
 
 

210811a_Engelskbukta_26

Sene­re besø­ker vi Ny-Åle­sund med alt som føl­ger med: gam­le his­to­ri­er og modern forsk­ning, Kongsfjor­dbu­tik­ken og kull­gru­ve­drift, nord­po­leks­pe­dis­jo­ner og byliv på (nes­ten) 79 gra­der nord.

210811b_Ny-Alesund_15

Iføl­ge vær­mel­din­ga blir det grå­vær også de nes­te dage­ne og nord­lig vind i mor­gen. Vi pei­ser avs­ted og nordover før mot­vin­den set­ter inn.

210811b_Ny-Alesund_27

St. Jonsfjord – 10. august 2021

For­landsun­det var fort­satt gjemt i tåka, så det var bare å fort­set­te. Vi prøv­de St. Jonsfjor­den. Snakk om rett plass og rett tid! Det var vak­ker sol­skinn på bree­ne der inne. Det var vel­dig mye breis som drev i fjor­den, fra de 2 vel­dig akti­ve bree­ne lengst inne. En av dem hol­der for tiden på å frems­tø­te; posis­jo­nen vi had­de nådd med Anti­gua i 2019 vis­te seg å være inn­tatt av breen nå. Nab­ob­reen trek­ker seg til­ba­ke, som de fles­te av Sval­bards isbre­er.

Det var bare å bru­ke hele dagen i områ­det, så det ble fjell­tur, skip­s­crui­se og en ilands­tigning på en småøy som had­de kom­met frem fra isbreen i de sis­te åre­ne. Det er sik­kert ikke man­ge som had­de vært i land der før oss!

210810a_Valentinryggen_22
210810d_Konowbreen_17

For­landsund – 9. august 2021

Det er fort­satt man­dag, 09. august, og dagen har enda ikke tatt slutt. Etter en liten stund med tåke og noen døn­nin­ger hil­ser For­landsun­det med sol og fle­re dusin finnhva­ler!

Sene­re den sam­me kvel­den kom­mer tåka inn igjen akku­rat etter vi had­de drop­pet anke­ren ved Prins Karls For­lan­det. Like­vel gikk vi en liten tur i land for å se på en grup­pe hval­ros­ser der.

210809g_Poolepynten_18
210809f_Forlandsund_55

Erd­mann­flya – 9. august 2021

Det var overs­ky­et i dag, men like­vel fint og stil­le og Erd­mann­flya lå fris­ten­de rett for­an oss, en uts­trakt tund­ras­let­te med man­ge reins­dyr og vak­kert lands­kap. Vi bruk­te det mes­te av dagen å krys­se Erd­mann­flya og møt­te Hein­rich og Arc­ti­ca II igjen i Ymer­buk­ta. Etter en sving inno­ver Esmark­breen er vi nå i ferd med å for­la­te Isfjor­den. Ver­den rundt oss lig­ger i tåka, men det er lik­som godt å få en pau­se nå. Sene­re skal vi set­te kurs nordover gjen­nom For­landsun­det.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Lon­gye­ar­by­en – 8. august 2021

Ende­lig, etter nes­ten 2 år, kan vi sei­le igjen på Sval­bard! Vi kan nes­ten ikke tro det, men nå er vi under­veis, skip­per Hein­rich, min kol­le­ga Hel­ga, jeg og ni som ser frem til å opp­le­ve mye de nes­te 18 dager.

Vi får en ilands­tigning alle­re­de den førs­te kvel­den, i Borebuk­ta, på nordsi­den av Isfjor­den. En hval­ross og fan­tas­ti­sk uts­ikt over et ustrakt slet­teland i mid­natt­solens lys.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Pyra­mi­den og Dick­son Land. Og SV Anti­gua er til­ba­ke på Sval­bard

Som sagt lig­ger foku­set på livet uten­dørs i dis­se dage­ne og i til­legg er det jo all­tid noe å gjø­re i Lon­gye­ar­by­en. Så lap­top­pen står for det mes­te på stand­by og bra er det. Men vand­res­tøv­le­ne er hyp­pig i bruk, eller zodiac’en.

SV Anti­gua til­ba­ke på Sval­bard

Antigua, Ymerbukta

Anti­gua i Ymer­buk­ta.
Vi tok en tur bor­to­ver dit for å møte ski­pet der.

Gode gam­le Anti­gua er til­ba­ke! Vi tok gum­mi­bå­ten ut for å møte ski­pet i Ymer­buk­ta hvor de had­de ankret opp for å få en liten pau­se etter overfar­ten. Det var bra å se skip­per Mario og hele beset­nin­gen igjen! Vi tok anled­nin­gen sam­men for å gjø­ren en liten avs­tik­ker til Cole­s­buk­ta før vi nåd­de frem til Lon­gye­ar­by­en hvor manns­ka­pet nå hol­der på med å gjø­re ski­pet klart før den førs­te turer begy­n­ner nes­te uke. Jeg ser frem til å være med i noen uker fra slut­ten av august. Men først skal jeg ut med SY Arc­ti­ca II, en lokal seil­båt.

Kaptein Mario, Colesbukta

Med Mario, kap­tein på SV Anti­gua, i Cole­s­buk­ta.

Pyra­mi­den og Dick­son Land

Nå er det alle­re­de gått en stund siden vi var i Pyra­mi­den i juli. En av våre turer had­de til for­mål å fin­ne en forstei­net skog som ble til­dek­ket med silt og lei­re en gang for snart 400 mil­lio­ner år siden. Man­ge trær står fort­satt sånt i fjel­let som de voks­te den­ne gan­gen, til en flom brak­te sedi­men­te­ne som øde­la sko­gen. I dag gjør elvas eros­jon at deler av sko­gen kom­mer frem til dagens lys igjen her og der. En annen del had­de vi alle­re­de sett i fjor, men hvis man er så hel­dig å være i områ­det under det­te geo­lo­gisk kor­te øye­b­lik­ket når sko­gen lig­ger i dagen for snart å bli øde­lagt og bor­te for godt, så er det bare å ta anled­nin­gen.

Og ellers mener jeg uan­sett at Dick­son Land er bland Sval­bards vak­res­te strøk!

Gal­le­ri – i og rundt Pyra­mi­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

I Mar­tin Con­ways fot­spor i Bol­terda­len

Sval­bard! Natur! Det å være på tur! Fan­tas­ti­sk …

Det er saken i et nøt­teskall 🙂 abso­lutt det det drei­er seg om her og nå for oss i og rundt omk­ring Lon­gye­ar­by­en. Res­ten får bare ven­te. I år har jeg alle­re­de brukt alt­for mye tid på data­en, det får ta et skritt til­ba­ke nå, ellers kun­ne rei­se­b­log­gen min alle­re­de fått mye pålegg i det sis­te.

Men i dag tar vi en pau­se, og da er det å hale litt inn­på.

Fore­drags­se­ri­en «Den ark­ti­s­ke ons­da­gen» var en god anled­ning å se nær­me­re på for­skjel­li­ge his­to­ri­er og emner som er vik­ti­ge for meg. Og det er både vak­kert og vik­tig å kun­ne gjø­re det på åstedet. Er det noen som hus­ker fore­dra­get om Mar­tin Conway’s «First cros­sing of Spits­ber­gen» (slik var tit­te­len til Conway’s bok om eks­pe­dis­jo­nen) som jeg holdt i april (online, på tysk)?

Sis­te uke ble det anled­ning å føl­ge et lite stykke i Con­way sine fot­spor. Con­way og Gar­wood had­de til hen­sikt å fin­ne en rute fra Advent­fjor­den søro­ver til Van Mijen­fjor­den (den gan­gen kjent som «Low Sound»). På grunn av en utp­re­get man­gel av topo­gra­fisk informas­jon – det var jo net­topp grun­nen for å leg­ge ut på den­ne eks­pe­dis­jo­nen – valg­te Con­way en rute som i dagens lys syner ganske mer­ke­lig, og så ble det en ganske lang og kre­ven­de tur på 40 km.

Tverrdalen, Conway

Con­way og Gar­wood følg­te den­ne dalen i 1896 nedo­ver til de kom frem til Reinda­len, som kan skim­tes i det fje­r­ne. Der­med had­de de fun­net en rute fra Advent­fjord til Van Mijen­fjord.

Det gjor­de vi ikke, vi nøy­de oss med Bol­terda­len, men her fin­nes det alt som kan bidra til å gjø­re en fot­tur i ark­ti­sk ter­reng mor­somt, dvs mer eller mind­re kre­ven­de: våt­mark, elver og more­ner.

Beløn­nin­gen ven­ter i form av den vak­re natu­ren, med alt fra far­ge­ri­ke bloms­ter over dyre­li­vet – man­ge reins­dyr med en del kal­ver blant dem – og fors­te­net tre fra ter­tiært­i­den.

Etter endt tur var det bare å ta bilen og kjø­re hjem til Lon­gye­ar­by­en. Con­way i sin tid kom til­ba­ke til lei­ret i stygg regn­vær. En av hans to hes­ter had­de rømt; det stak­kars dyret had­de åpen­bart ikke til hen­sikt å fort­set­te med den slit­som­me turen gjen­nom endeløs våt og tung snø. Pon­ny­en had­de løpt hele vei­en til­ba­ke til Advent Point (i nær­he­ten av dagens fly­plass), og en av Con­ways nor­ske led­sa­ge­re måt­te gå sam­me hele vei­en for å hen­te dyret til­ba­ke! Det var den­ne epi­so­de som gav Bol­terda­len nav­net sitt (engelsk: to bol­ter = å røm­me).

Gal­le­ri – Bol­terda­len

Noen inn­trykk fra Lon­gye­ar­by­en og turen i Bol­terda­len:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Far­vel til Mark Sab­ba­ti­ni

Været har i det sis­te for det mes­te vært litt grå og trekk­full, men dage­ne flyr like­vel for­bi som ingen­ting. Etter en lang og ufri­vil­lig pau­se pga pan­de­mien står det høyt på lis­ta vår å kom­me seg ut isteden­for å sit­te inne med data­en. Ellers kun­ne jeg ha skre­vet mye her om flot­te opp­le­vel­ser i Sval­bards vak­re natur.

Men alt på sin tid.

Samt­idig skjer ting her i Lon­gye­ar­by­en, og det inklu­de­rer hen­del­ser som jeg må bare skri­ve om. Det vil­le ikke vært på sin plass å leg­ge ut vak­re bil­der av Sval­bard­lands­kap, dyre­liv og spen­nen­de fos­si­ler uten å nev­ne hva som skjer ellers. Helt sik­kert ikke i det­te til­fel­le.

Mark Sab­ba­ti­ni reist for godt – ufri­vil­lig

Spe­sielt når det er snakk om at noen som har bodd her i over 10 år (13, for å være mer nøyak­tig) og som ble sett på av man­ge som en del av byens inven­tar måt­te for­la­te øya uten at ved­kom­men­de had­de et øns­ke om å gjø­re det.

Det til­hø­rer Sys­se­mes­te­rens makt å kun­ne bort­vi­se per­so­ner fra Sval­bard. Det er jo noe som ble gjort bruk av bare i ganske så sjel­de­ne anled­nin­ger, som eks­em­pel­vis gjel­der per­so­ner som har brukt eller til og med hand­let med nar­ko­ti­ka, noe som anses å være enda far­li­ge­re i et så lite, ung og iso­l­ert sam­funn som Lon­gye­ar­by­en enn and­re, mer «van­li­ge» steder.

Det har også skjedd at turis­ter som ankom­mer uten mid­ler for å beta­le overn­at­ting eller annet som reg­nes som nød­ven­dig for et aksep­ta­belt og sik­kert opp­hold måt­te ta det sam­me fly­et til­ba­ke igjen.

Så langt så forståe­lig. Men å kas­te noen ut som har bodd her i 13 år?

Mark Sab­ba­ti­ni: 13 år på Sval­bard, 13 år «Ice­peop­le»

Ame­ri­ka­ne­ren Mark Sab­ba­ti­ni, fra tå til topp avis- og media­men­nes­ke, had­de alle­re­de leng­re opp­hold på steder som Ant­ark­tis bak seg da han ankom på Sval­bard og straks sat­te i gang med å gi ut «Ice­peop­le», en engelsk avis som skul­le være gra­tis for alle som øns­ket det, et alter­na­tiv til den nor­ske lokala­vi­sen Sval­bard­pos­ten. Snart ble det et dag­lig syn å se Mark sit­ten­de på Café Frue­ne hvor han job­bet med data­en for å gi ut avi­sen og hol­de hjem­mesi­den opp­datert.

Men øko­no­misk sett ble saken ingen suk­sess, noe grün­de­ren var kanskje hel­ler ikke sær­lig inter­es­sert i: avis og hjem­mesi­de var og for­bli gra­tis, og det ble ald­ri mye omset­ning med annon­ser. Blant fle­re øko­no­mis­ke slåg som Mark måt­te tåle var vel tapet knyt­tet til det Gam­le Syke­hu­set det vers­te. Her had­de Mark kjøpt seg en liten lei­li­ghet, men snart deret­ter vis­te byg­get seg å ha så store ska­der at det måt­te omgåen­de for­la­tes. Det er en his­to­rie i seg selv og for Mark ble det et fulls­ten­dig og stort tap. Så kom det i til­legg at han falt når det var glat­tis i byen og ska­det seg styggt. Det­te og mer som kom til er snak­kis her i byen og Mark var den førs­te som skrev og snak­ket offent­lig om alt det­te.

Van­ske­lig øko­no­misk og hel­se­mes­sig utvik­ling

Og så ble det til at res­sur­sene en dag var brukt opp og Marks øko­no­misk situas­jon i Nor­ges nord­ligs­te by (hvis vi tar ut Ny-Åle­sund, som ikke har en «van­lig» befol­k­ning) ble bare ver­re og ver­re. Det kom så langt at hus­ly og hver­dags­ut­ga­ver var ikke sik­ret. Mark fikk hjelp av for­skjel­li­ge folk, og slik gikk det en stund.

Det er nå sånt at det fin­nes, på grunn av Spits­ber­gen­trak­ta­tens reg­ler, ikke mye av offent­lig velferd på Sval­bard. Alle må kun­ne ta vare på seg og sine selv, ellers er det hjem­lan­det som man må ven­de seg hen til. Nor­ge tar bare ansvar hvis det er snakk om nor­ske stats­bor­ge­re. Og der­for og for­di man aksep­te­rer ikke at folk bor på gata her i Ark­tis tar Sys­sel­mes­te­ren for­be­hold om at folk som ikke har råd til å leve på et godkjent nivå, med sik­ret hus­ly som mini­mum, må for­la­te øya.

Om som­me­ren Mark bod­de på cam­ping­plas­sen, som enda ikke had­de offi­sielt åpnet for seson­gen og hvor den plan­lag­te sik­ringsgje­r­den mot isbjørn er enda ikke satt opp.

Den nye Sys­sel­mes­te­ren Lars Fau­se tok et annet per­spek­tiv på saken enn forg­jen­ge­ren og «tok ansvar», som han sa det.

Ved fle­re anled­nin­ger har Mark uttalt seg selv i Sval­bard­pos­ten, på sin egen side Ice­peop­le og på sosia­le medi­er om Sys­sel­mes­te­rens avg­jø­rel­se. Mark skrev og sa, også til den­ne skri­ben­ten, at han ikke bare forstår avg­jø­rel­sen men han vur­de­rer den også som rik­tig, med tan­ke på sin egen utvik­ling gjen­nom åre­ne.

Til­ba­ke til Alas­ka

Mark reis­te for godt sis­te ons­dag. Målet er June­au i Alas­ka, hvor han har pla­ner om å kom­me seg igjen både hel­se­mes­sig og øko­no­misk, for så å fin­ne nye muli­ghe­ter i Alas­kas medi­elands­kap, helst i lil­le og avsi­des­lig­gen­de bygder.

Mark Sabbatini

Mark Sab­ba­ti­ni tar far­vel på fly­plas­sen i Lon­gye­ar­by­en sis­te ons­dag. Foto: Ice­peop­le.

Han vil fort­set­te å dri­ve med Ice­peop­le som der­med fort­satt vil være en spen­nen­de kil­de om løst og fast fra Lon­gye­ar­by­en og Sval­bard, til­be­redt i Marks ganske så egen stil for et inter­nas­jo­nalt publi­kum.

Han har for­res­ten også bid­ratt (mot beta­ling) med språk­vask til engels­ke teks­ter som jeg har brukt i mine egne publi­kas­jo­ner, både på den­ne hjem­mesi­den og i trykk, blant annet i Sval­bardhyt­ter og opp­daterin­ger av den engels­ke utga­ven av gui­de­bo­ka Spits­ber­gen-Sval­bard. Og det­te vil han også fort­set­te med i frem­tiden, noe som jeg reg­ner som gle­de­li­ge nyhe­ter i den­ne ellers ganske så tris­te his­to­ri­en.

Hvis du vil lese mer om Marks avskjed fra Sval­bard so vil du fin­ne mye stoff på hans hjem­mesi­de Ice­peop­le.

So long for now, Mark! See you again!

Tilbake

Nyhetene er i fra 08.12.2021 klokken 01:28:40 (GMT+1)
css.php