En rapport er nå tilgjengelig som beskriver skredulykken på Fridtjovbreen i februar da to personer omkom. Rapporten er skrevet av en gruppe med deltagere fra Arctic Safety Centre (UNIS), skredgruppen i Longyearbyen Røde Kors og lokale observatører i snøskredvarslingen (varsom.no). Rapporten er tigjengelig på varsom sine nettsider (trykk her for å åpne rapporten). Sysselmannen eller andre av statens etater var ikke involvert i denne rapporten og det dreier seg ikke om en juridisk evaluering, men rapporten beskriver hendelsen og drar konklusjoner som skal gjøre det mulig å øke sikkerheten på lignende turer i fremtiden.
Den 20. februar lå en gruppe på 7, inkludert 2 guider fra det russiske Arctic Travel Company Grumant, ut fra Barentsburg. Turens mål var brefronten til Fridtjovbreen i Van Mijenfjorden, 30 km sør for Barentsburg. Guidene valgte å gjøre en avstikker til en smeltevannskanal på Fridtjovbreen rett sør for Marcussenfjellet. Smeltevannskanalen danner en brehule som skulle besøkes. Innganngen ligger tett inn på bratthengen på sørøstsiden av Marcussenfjellet. En forsenkning mellom inngangen til smeltevannskanalen og fjellet skulle tjene som parkeringsplass. Så snart de første tre skuterne var blitt stoppet på stedet løste skredet seg fra et område på 13.000 kvadratmeter. Rundt 10.000 kubikkmeter snø gikk av og begravet 2 personer fullstendig og 2 personer delvis. De 3 andre ble ikke tatt av skredet.
De to som ble fullstendig begravd døde. Ifølge en offisiell pressemelding (Sysselmannen) dreier det seg om Sascha Brandt (39) and Magdalena Katarina Zakrzewski (40), begge fra Tyskland.
En av de to lå under en halv meter snø og ble gravd ut etter 20 minutter. Den andre var begravet av 2 meter snø og ble gravd ut etter en time. Guidene og deltakerne brukte søkestang og spade i redningen.
Ingen i gruppen hadde sender/mottaker for kameratredning.
Sysselmannen ble ikke varslet direkte. Den eneste satellittelefonen som gruppen hadde ble begravd i snøen med en av skuterne. Det er ikke mobildekning i området. En av guiderne hadde en InReach på kroppen og brukte den til å sende en beskjed til Barentsburg, hvorfra Sysselmannen ble varslet. Det tok mer tid enn vanlig før redningsmannskapet kom til stedet fordi helikopeteret kunne ikke lande på Fridtjovbreen på grunn av dårlige værforhold. Helikopteret måtte lande i lavere terreng i nærheten av breen og redningsmannskapet ble fraktet til ulykkesstedet med skuter som kom fra Barentsburg. Det gikk to timer fra telefonen til Sysselmannen til redningsstyrkene var på stedet. Legen som var med kunne bare erklære to personer døde.
Vakkert, men ikke ufarlig: fjell på Fridtjovbreen.
Lite nedbør, men litt snøfall av og til, generelt lave men varierende temperaturer og en del vind hadde preget været tidligere denne vintersesongen, noe som hadde ført til ustabile forhold i snølaget i Nordenskiöld Land. I det aktuelle området ble flere lag av kornsnø med svake bindingskapasiteter funnet under 30 cm nysnø. Varsom.no’s skredfarevurdering var på faregrad 2 før og på ulykkesdagen.
Rapporten konkluderer at «På bakgrunn av dette fremstår det som mest sannsynlig at gruppa har fjernutløst skredet da de kjørte innunder fjellsiden og inn i utløpsområdet.»
Utover dette gir rapporten flere læringspunkter. Det begynner med kontinuerlige vurderinger av terreng, vær og skredfare. Utover dette anbefaler forfatterne at «Også ved ferdsel på scooter nede i dalene bør alle deltagere være utstyrt med kameratredningsutstyr (sender/mottaker, spade og søkestang), og ha opplæring i hvordan man bruker dette.» I tillegg gjør rapporten anbefalinger om kommunikasjonsutstyr som går ut på å gjøre seg uavhengig av mobildekning og at kontakt bør direkte tas med redningsressursene, dvs. Sysselmannen.
Rapporten påpeker at den vanlige ruten fra Barentsburg til brefronten til Fridtjovbreen går i enkelt terreng (KAST terrengklasse 1) men at turen til brehulen rett Marcussenfjellet er et avvik fra denne vurderingen. Her er det heller snakk om KAST terrengklasse 3 (komplekst).
Som sagt ble denne rapporten skrevet av skredeksperter med lokal bakgrunn og ikke av Sysselmannen og den inneholder ingen juridisk evaluering av hendelsen. Det er Sysselmannen som er ansvarlig for denne typen evaluering og det ble så langt ingen rapport offentliggjort fra Sysselmannen eller andre etater.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.