spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home → oktober, 2019

Måneds-Arkiv: oktober 2019 − Nyheter og Reiseblogg


Skar­ber­get & Tranøy

Vi er nå i Tysfjor­den, ikke langt fra Lofo­ten – dit skal vi jo også snart. I til­fel­le bed­re vær kun­ne vi se Lofo­ten herif­ra.

Det fin­nes jo man­ge vak­re tur­mu­li­ghe­ter her. Vi drar til Skar­ber­get. Med tan­ke på været skal det litt moti­vasjon til for å kom­me i gang, men … det er all­tid flott å være under­veis, med snø og frisk vind! Uts­ik­ten er kanskje ikke helt hva som den kun­ne være …

Gal­le­ri – Skar­ber­get & Tranøy

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re besø­ker vi Tranøy. En gang til en impo­ne­ren­de manø­ver av Mario for å kom­me langs kaia i den­ne bit­te­lil­le hav­na.

Her er det kunst­par­ken Tranøy som fris­ter. Hvem bryr seg om kul­de, mør­ke og regn hvis man kan dra på tur og lete etter kunst i ter­ren­get 🙂

Ja, været. Det kun­ne nok være bed­re. Kanskje i mor­gen.

Skrol­s­vik & Har­stad

Rett etter fro­kos­ten går vi langs den lil­le kaia i Skrol­s­vik på Sen­ja. Det skif­ter fort fra sol til snø­by­ger og til­ba­ke. Her fin­nes det man­ge muli­ghe­ter, alt fra en liten spa­ser­tur til kre­ven­de topp­tu­rer. Noen av oss tar en tur mot fjel­let – ikke hele vei­en opp, det vil­le nok bli for langt, men langt nok for en fin uts­ikt over Skrol­s­vik og sørs­pis­sen av Sen­ja. Ellers er det anled­ning til en lett spa­ser­tur til kys­ten sør for Skrol­s­vik. I mid­ten av det vak­re kyst­lands­ka­pet byg­get tysker­ne noen svæ­re forsvars­an­legg under kri­gen.

Eier­ne til Gam­mel­bu­tik­ken er så venn­li­ge å åpne for oss. Huset ble byggd i 1870 og her var det butikk fra 1925 til 1992. I dag er det en slags muse­um; vel­dig hyg­ge­lig, vel­dig his­to­risk. Og man kan fort­satt kjø­pe nyde­li­ge ting og tang her ☺

Gal­le­ri – Skrol­s­vik og Har­stad

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Så fort­set­ter vi til Har­stad. Her tar vi bus­sen til Tron­de­nes. Også her bygg­de tysker­ne noen vel­dig svæ­re forsvars­an­legg under kri­gen. Helt van­vit­tig! Tron­de­nes his­to­ris­ke muse­um og kir­ken er dess­ver­re stengt i dag.

Skje­r­vøy, Nord-Len­an­gen

Det var med gode håp at vi for­lot Finn­kro­ken med en nor­døst­lig kurs vel­dig tid­lig i dag – gode håp om a fin­ne spekkhog­ge­re som ble sett i områ­det rundt Skje­r­vøya i det sis­te. Men slik skul­le det ikke bli, været had­de and­re pla­ner. Det er ikke noe vits i å lete etter hval hvis det blå­ser med styr­ke 6-7. Her var det bare å snu. Vi sat­te hel­ler noen seil, noe som var mye gøy i snø­drif­ten …

Gal­le­ri – Trom­sø – Finn­kro­ken

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

… og så kom vi til Nord-Len­an­gen noen timer sene­re, en liten by i en vak­ker liten fjord. Fin snø, fint lys, fin vin­terst­em­ing og mye plass for en liten tur.

Sene­re drev vi med noen men­ta­le og foto-teknis­ke for­be­redel­ser for fle­re nord­lys­ob­ser­vasjo­ner som vi håper vi får kanskje se de nes­te dage­ne (hvis du har lyst å lese litt om nord­lys og hvor­dan det foto­grafe­res så fin­ner du en del informas­jon og bil­der på Rolf sin side om nord­lys).

Og så fort­sat­te vi turen søro­ver, for­bi Trom­sø og mot Sen­ja.

Trom­sø-Finn­kro­ken

En nyde­lig vin­ter­dag i Trom­sø – været er kalt og klart, rolig og stil­le.

Sent på etter­mid­da­gen kom­mer grup­pen ombord SV Anti­gua. Det føles som sent på nat­ten, men det er fak­ti­sk bare sent på etter­mid­da­gen. Sola fors­vin­ner bak hor­i­son­ten rett etter kl. 3, og en time sene­re begy­n­ner det å bli mørkt.

Sene­re blir lys­et slått på igjen. Nord­lys. Full fart! Vi nyter spek­ta­ke­let en stund i hav­na, med den store broa og den berøm­te ishavs­ka­the­dra­len i fore­grun­nen, og sene­re mens vi sei­ler nordover.

Etter to timers sei­las går vi langs kaia i Finn­kro­ken på Reinøya. En liten kveld­stur og anled­ning til å set­te sta­ti­vet opp på fast grunn – nord­ly­set hol­der fort­satt på med å dan­se på him­me­len.

Gal­le­ri – Trom­sø – Finn­kro­ken

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Til vår stor over­ras­kel­se blir vi møtt av vel­dig hyg­ge­li­ge folk. Jo Mar­tin er en av en dusin men­nes­ker som bor her (er det vir­ke­lig så man­ge?). Han eier en gam­mel han­dels­post fra 1802. Mye står som det var i gam­le dager og på den­ne måten blir stedet nes­ten til en rik­tig tids­mas­kin. Samt­idig er det anled­ning til en spa­ser­tur i sko­gen. Stien er mar­kert med fakk­ler og på den­ne måten er det lett å fin­ne frem til en lav­vo som er fak­ti­sk opp­v­ar­met med bål under nord­ly­set. Så vak­kert! En vel­dig flott begy­n­nel­se til den­ne ukestu­ren fra Trom­sø til Bodø!

Trom­sø – 26. okto­ber 2019

Nå begy­n­ner polarn­at­ten i Lon­gye­ar­by­en, årets sis­te solo­pp­gang og sol­ned­gang er fak­ti­sk i dag. Men her i Trom­sø har vi jo en del dags­lys igjen, så vi begy­n­ner snart å sei­le i det­te områ­det, mel­lom Trom­sø – eller litt len­ger mot nord, til og med – og Bodø. Nor­dens lys, nord­lys, vak­re lands­kap og steder og spekkhog­ge­re, det er det som står på ønske­lis­ten for den nes­te uken.

Men det er jo en dag til vi set­ter i gang. I dag må jeg få noen ting gjort – blant annet er det årets sam­ling av nye Spits­ber­gen driv­ved bil­der­ram­mer og nye Sval­bard skjæ­ref­jøl som skal på tur søro­ver – og uto­ver det­te vil jeg møte noen ven­ner og på kvel­den er det litt av en show på nat­tehim­me­len!

Gale­ri – Trom­sø – 26. okto­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sval­bard­rein: så man­ge fin­nes det

Sval­bard­rei­nen har opp­levd litt av hvert i århund­re­ne som har gått siden Spits­ber­gen ble opp­daget i 1596. Arten vand­ret inn for fle­re årtusen siden fra den rus­sis­ke Ark­tis og har siden utvi­klet seg til en egen under­art. Den­ne under­ar­ten (Ran­gi­fer taran­dus pla­ty­r­hyn­chus) fin­nes bare på Sval­bard. Arten ble over­beskat­tet gjen­nom århund­rer til den ble total­fre­det i 1925, straks etter Sval­bard­trak­ta­ten tråd­te i kraft

Svalbardrein: bukker, Straumsland

Sval­bard­rein: to kraf­ti­ge buk­ker i Straum­s­lan­det, lengst øst på hove­døya Spits­ber­gen.

Sval­bard­rei­nen kan vand­re over store avstan­der og den kan krys­se isbre­er, fjor­dis og til og med dri­vi­sen. Ellers vil­le den da ikke kun­ne ha kom­met til Sval­bard etter istiden. Men egent­lig liker de å bli i ett og sam­me områ­det så len­ge de tri­ves. Der­for kan det ta lang tid før de vand­rer til­ba­ke til de avsi­des­lig­gen­de områ­der de forsvant til etter man­ge år med alt­for intens jakt.

I til­legg fin­nes det store fluk­tuas­jo­ner i bestan­den: i dår­li­ge år, når kraf­tig regn om vin­te­ren ska­per et isdek­ke på tund­ra­en, blir vege­tas­jo­nen så van­ske­lig tilg­jen­ge­lig at man­ge reins­dyr sul­ter ihjel når spek­kre­ser­vene er brukt opp mot våren. And­re dør i ulykker når de fal­ler på brat­te, islag­te skrå­nin­ger. Vin­te­ren 2018-2019 var nok en van­ske­lig en for reins­dy­re­ne, i hvert fall rundt omk­ring Lon­gye­ar­by­en: kraf­tig regn i desem­ber før­te til mye is i ter­ren­get, og man­ge reins­dyr falt ned fra brat­te skrå­nin­ger, og and­re had­de pro­ble­mer med til­gang til mat i måne­de­ne som fulg­te.

Død Svalbardrein

Død Sval­bard­rein under Ope­raf­jel­let øst for Lon­gye­ar­by­en:
død­sårsa­ken er ikke kjent, men det er sann­syn­lig at den enten styr­tet ned eller sul­tet ihjel.

På den and­re siden kan bestan­den også ta seg ganske raskt opp igjen i gode år. I 2017 kon­stat­er­te man at den loka­le popu­las­jo­nen i Advent­da­len had­de tatt seg kraf­tig opp etter gode for­hold.

I til­legg til kort­va­ri­ge vær­fluk­tuas­jo­ner er det kli­ma­en­drin­ger som har en sterk inn­fly­tel­se på tund­raø­ko­lo­gien og der­med reins­dy­ret. Dagens kli­ma­en­drin­ger brin­ger med ned­bør, også regn, om vin­te­ren. På den and­re siden kan et var­me­re kli­ma også føre til mer vege­tas­jon, noe som reins­dyr også kan nyte godt av.

Og så hol­der popu­las­jo­nen fort­satt på med å ta seg opp igjen etter over­beskat­tel­sen i man­ge år til og med 1925, inklu­dert re-okku­pe­ring av gam­le områ­der i avsi­des­lig­gen­de strøk.

Det er, med and­re ord, man­ge gode grunn for å føl­ge nøye med hva som skjer med Sval­bard­rei­nen i dag. Tid­li­ge­re tel­lin­ger var ufulls­ten­di­ge, de gja­ldt bare vis­se områ­der og de ble gjen­nom­ført stort sett bare epi­so­disk, når anled­nin­gen var til stede. Nå har en grup­pe vitenskaps­folk gjen­nom­ført en mer sys­te­ma­ti­sk tel­ling av reins­dyr på hele Sval­bard. Så langt som mulig ble hele områ­der under­søkt, og hvis nød­ven­dig ble det tatt stikkprø­ver. Resul­ta­tet har grup­pen med Mat­hil­de Le Moul­lec i spis­sen nå offent­ligg­jort i The Jour­nal of Wild­life Manage­ment.

Svalbardrein i Krossfjorden

Uvan­lig stor grup­pe av Sval­bard­rein i Krossfjor­den, et områ­de hvor det ikke fan­tes rein gjen­nom store deler av 1900-tal­let.

Og hvor man­ge Sval­bard­rein fin­nes det? Sva­ret er 22.000, iføl­ge Le Moul­lec (22.435, med et 95% kon­fi­dens­in­ter­vall fra 21.452 til 23.425). Det er ganske nøyak­tig dob­belt så man­ge som ble anslått i 2009. Det høye­re tal­let kan godt skyl­des mer nøyak­ti­ge tel­leme­to­der, men også med den fort­satt pågåen­de pro­ses­sen av bestand­sø­k­ning etter at jakt­for­bu­det ble inn­ført i 1925, samt inn­van­d­ring til «nye» gam­le områ­der. For eks­em­pel fin­nes det nå reins­dyr igjen på Kong Karls Land, noe som ikke var til­fel­le i 1959.

Det fin­nes store for­skjel­ler på tett­he­ten mel­lom områ­de­ne. Under guns­ti­ge for­hold kan det være opp til ti dyr – eller, lokalt, til og med fle­re under spe­sielt gode betin­gel­ser – per kva­drat­ki­lo­me­ter mens ett enes­te dyr tren­ger det sam­me områ­det eller enda mer for å fin­ne nok å spi­se i kar­ri­ge strøk som Nord­aus­t­lan­dets polarør­ken­lands­kap.

Resul­ta­tet til den nye under­sø­kel­sen ble publi­sert den 4. okto­ber: Mat­hil­de Le Moul­lec et al (2019), A Cen­tu­ry of Con­ser­va­ti­on: The Ongo­ing Reco­very of Sval­bard Rein­de­er. In: The Jour­nal of Wild­life Manage­ment, Vol. 83, 1676-1686.

15.000 kro­ner i bot for forstyr­rel­se av isbjørn

En mann fra Lon­gye­ar­by­en fikk 15.000 kro­ner i bot for å ha forstyr­ret isbjørn. Hen­delsen skjed­de den 10. mars 2018 under en pri­vat snøs­ku­ter­tur i Tem­pel­fjor­den. Han skal ha nær­met seg fire isbjør­ner inn­til 70 meter slik at dyre­ne ble forstyr­ret og trakk seg unna.

Hen­sel­sen ble sett av tur­folk på Fjord­nib­ba, et fjell på sør­si­den av Tem­pel­fjor­den. Man­nen ble snart stop­pet av Sys­sel­man­nens fel­tin­spek­tø­rer. En annen mann som skal også ha vært invol­vert ble ald­ri iden­ti­fi­sert.

Med hen­syn til den økte sku­ter­tra­fik­ken har Sys­sel­man­nen vars­let om skar­pe reaks­jo­ner på sli­ke hen­del­ser. Boten ble ilagt man­nen av stats­ad­vo­ka­ten i Troms og Finn­mark og ble straks aksep­tert, med­del­te Sys­sel­man­nen.

Hen­delsen før­te til dis­kus­jo­ner i sosia­le medi­er i Lon­gye­ar­by­en. Bare noen dager sene­re inn­før­te Sys­sel­man­nen et vidt­gåen­de ferd­sels­for­bud for moto­ri­sert tra­fikk på isen blant annet i Tem­pel­fjor­den, et områ­de som tid­li­ge­re had­de vært et popu­lært tur­m­ål for både fast­bo­en­de og turis­ter.

Isbjørn, Tempelfjorden

Isbjørn i Tem­pel­fjor­den: Sys­sel­man­nen prio­ri­te­rer verne­for­skrif­te­ne høyt.

I Sval­bard­mil­jøl­o­ven (kapit­tel IV § 30) står det at «Det er for­budt å lok­ke til seg, for­føl­ge eller ved annen aktiv hand­ling opp­sø­ke isbjørn slik at den blir forstyr­ret eller det kan opps­tå fare for men­nes­ker eller isbjørn.»

Berging av Nor­th­gui­der utsatt til 2020

Bergin­gen av vra­ket til reke­trå­le­ren Nor­th­gui­der har vist seg å være mer van­ske­lig enn antatt og der­med må en ny plan på plass. Samt­idig hol­der polarn­at­ten på med å nær­me­re seg med store skritt. Som resul­tat er det ikke ufor­ven­tet at for­sik­rings­sels­ka­pet Gard og bergings­fir­ma­et Smit Sal­va­ge har bes­temt at ope­ras­jo­nen skal utset­tes til 2020, som Kyst­ver­ket mede­ler.

Northguider

Reke­trå­le­ren Nor­th­gui­der ved Spar­ren­e­set i Hin­lo­penstre­tet i august 2019.

Det betyr at ingen­ting kom­mer til å skje med vra­ket i Hin­lo­penstre­tet før til som­me­ren i 2020 – det vil si ingen­ting bort­sett fra det som natu­rens kref­ter som vær, is og strøm kom­mer til å gjø­re med Nor­th­gui­der. Om det er da fort­satt noe å ber­ge etter vin­te­ren er noe som baren tiden vil vise.

Fje­r­ning av Nor­th­gui­der tar enda mer tid

Fje­r­nin­gen av vra­ket til Nor­th­gui­der, reke­trå­le­ren som gikk på grunn i Hin­lo­penstre­tet nord på Sval­bard i fjord, blir enda mer for­sin­ket. Ope­ras­jo­nen har vist seg å være enda van­ske­li­ge­re enn man had­de tenkt, for­di skro­get er enda mer ska­det enn antatt, og der­med kan ikke ope­ras­jo­nen gjen­nom­fø­res som plan­lagt.

Nor­th­gui­der lig­ger fort­satt på stei­ner nes­ten i fjæ­ra ved Spar­ren­e­set sør for Murchi­son­fjor­den. Rede­riet er påleg­get å fje­r­ne vra­ket innen utgan­gen av 2019. Men det blir mer og mer tvil­somt om det er mulig i det hele tatt for­di polarn­at­ten er ikke langt unna.

Northguider

Nor­th­gui­der på grunn ved Spar­ren­e­set Hin­lo­pen i august 2019.

Det var ikke før august at far­tøye­ne til sels­ka­pet Smit Sal­va­ge kom til stedet, noe som ble møtt med offent­lig kri­tikk. Deret­ter har van­ske­li­ge is- og vær­for­hold ført til for­sin­kel­ser slik at det var ikke før nå i okto­ber at man klar­te å set­te vra­ket i en mer opp­ret­tet posis­jon. Da vis­te det seg at skro­get er lang mer ska­det enn for­ven­tet. Det er en over­fla­te på 5×12 meter som er ram­met og der­med er det umu­lig å føl­ge den opprin­ne­li­ge frem­gangs­må­ten for å fje­r­ne vra­ket.

Nå må kyst­vak­ta, kyst­ver­ket, rede­riet Opi­lio AS, for­sik­rings­sels­ka­pet og bergings­sels­ka­pet Smit Sal­va­ge kom­me opp med en ny plan. Men man kan tvi­le på om det blir mulig å få vra­ket fje­r­net i det hele tatt. Å utset­te ope­ras­jo­nen til nes­te år ble alle­re­de nevnt som en muli­ghet fra offi­si­ell side. Men om Nor­th­gui­der fort­satt vil lig­ge tilg­jen­ge­lig etter man­ge måne­der med mye is og vær er et åpent spørsmål.

Lokals­tyr­e­valg i Lon­gye­ar­by­en

På man­dag, 07. okto­ber ble lokals­tyr­e­val­get avs­lut­tet i Lon­gye­ar­by­en. Stem­me­ne var stort sett fer­dig talt sam­me kvel­den.

Resul­ta­tet er forelø­pig, men stør­re for­an­drin­ger for­ven­tes ikke. Arbei­der­par­tiet har fått flest stem­mer og får 5 repre­sen­tan­ter i lokals­ty­ret. Venst­re lig­ger ikke langt etter Ap og kan også stil­le med 5 repre­sen­tan­ter. Høy­re og Frems­kritts­par­tiet får 2 repre­sen­tan­ter hver og Mil­jø­par­tiet De Grøn­ne 1 repre­sen­tant. Resul­ta­tet er nok skuf­fen­de for sist­nevn­te, men det var da hel­ler ikke mye å høre fra De Grøn­ne under valg­kam­pen.

Arild Olsen fra Ap har vært lokals­ty­re­le­der siden 2015. Både Olsen og Ter­je Aune­vik (V) er aktu­el­le kan­di­da­ter som frem­tidig lokals­ty­re­le­der.

Valg­del­ta­kel­se lå på 61,7 %. Alle fast­bo­en­de er valg­be­ret­ti­ge­te etter en viss peri­ode som er avhen­ging av nas­jo­na­li­tet.

Lokalstyrvalg Longyearbyen

Lokals­tyr­e­valg i Lon­gye­ar­by­en. Lokals­ty­ret møter i «Nærings­by­gg­get» (til venst­re).

Tilbake

Nyhetene er i fra 12.04.2021 klokken 19:32:08 (GMT+1)
css.php