spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Marker
Home → mars, 2019

Måneds-Arkiv: mars 2019 − Nyheter og Reiseblogg


Store Nor­ske får bry­te råk til å frak­te die­sel til Svea

Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni (SNSK) har fått til­l­atel­se fra Sys­sel­man­nen til å bry­te isen i Van Mijenfjor­den.

Van Mijenfjor­den er den enes­ten fjor­den på Spits­ber­gens ves­t­kyst som fort­satt er islagt over stør­re are­a­ler, for­di fjor­den er nes­ten avs­tengt fra haved av Akseløya som lig­ger tvers i inn­gan­gen.

owner of the for­mer coal mining sett­le­ment of Sveagru­va, has got per­mis­si­on from the Sys­sel­man­nen to break the fjord ice in Van Mijenfjord to the har­bour of Svea. Isen er vik­tig for dyre­li­vet, spe­sielt på den­ne års­ti­den: snart vil ringse­ler hvi­le og føde der og isbjør­ner går og jak­ter.

Ice chart Van Mijenfjord, Sveagruva

Iskart: Van Mijenfjor­den er den enes­te fjor­den i områ­det som fort­satt er islagt over stør­re områ­der. Fjor­di­sen skal snart brytes hele vei inn til Sveagru­va (rødt punkt).
Kart © Norsk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt (punkt til­lagt).

Myn­di­ghe­te­ne vet hvor vik­tig isen er for dyre­li­vet og gir van­lig­vis ikke til­l­atel­se til å bry­te den. Til og med ikke-destrtuk­tiv ble nylig innes­kren­ket med for­bu­det mot moto­ri­sert ferd­sel på isen i Tem­pel­fjor­den for å for­hind­re fors­tyr­rel­ser av dyre­li­vet, noe som bare skjer i til­fel­ler av hen­syn­s­los oppfø­rel­se som uan­sett var for­budt aller­e­de før. Slikt ferd­sels­for­bud ble også vur­dert for Rin­ders­buk­ta som lig­ger innerst i Van Mijenfjor­den, men her ble det (hit­til) ikke inn­ført.

And­re reg­ler gjel­der til­syn­e­la­ten­de for and­re aktø­rer, eller de sam­me reg­le­ne får en anner­le­des inter­pre­tas­jon. Sys­sel­man­nen leg­ger i sin pres­se­mel­ding vekt på at «All ferd­sel på Sval­bard skal fore­gå på en måte som ikke ska­der, for­sø­p­ler eller på annen måte for­rin­ger natur­mil­jøet eller kul­tur­min­ner eller fører til unø­dig fors­tyr­rel­se av men­nes­ker eller dyre­liv. Av det­te føl­ger etter Sys­sel­man­nens vur­de­ring at bry­ting av is i utgangs­punk­tet er for­budt.» Men i det­te til­fel­let ble Store Nor­skes øko­no­mis­ke inter­es­ser gitt høye­re prio­ri­tet enn mil­jøet.

Back­grun­nen er at Sveagru­va er snart tom for die­sel. Lage­ret var ment å hol­de ut til som­me­ren 2019, men for­bru­ket den­ne vin­te­ren har vært høye­re enn plan­lagt. Det er ikke bare snakk om driv­stoff til biler og annet uts­tyr, men også bren­sel til kraft­ver­ket som går på die­sel og leve­rer elek­tri­si­tet og var­me til Svea.

Uten die­sel må Svea eva­kue­res og man fryk­ter ska­der på infra­struk­tu­ren, noe som kan fort bli vel­dig kost­bart. Der­for får Store Nor­ske lov til å bry­te isen og frak­te die­sel inn til Svea rundt måneds­skif­tet mars-april. Teknisk sett er det også mulig med trans­port over land fra Lon­gye­ar­by­en, men det­te ville kre­ve opp til 60 doser­tu­rer og Sys­sel­man­nen vur­der total­be­last­nin­gen og poten­sia­le for forur­ensing ved slik trans­port høye­re og foretrek­ker skips­trans­port.

Tid­li­ge­re var det ikke uvan­lig å bry­te isen i Van Mijenfjor­den om våren for å ski­pe ut kull. Men nå er det and­re tider: det er ikke lengre kull­pro­duks­jon i Sveagru­va og det er mind­re is i Spits­ber­gens fjor­der ellers og and­re får ikke en gang lov til å fer­des på isen noen steder uten å ødel­eg­ge den. Det kom­mer ikke som en over­ras­kel­se at til­l­atel­sen til å bry­te mer enn 30 kilo­me­ter av gjen­nom­gåen­de fjor­dis i Van Mijenfjor­den blir mot­tatt med kri­tikk.

Det blir spen­nen­de å føl­ge med været i dage­ne etter isbry­tin­gen: hvis det blir kalt og stil­le får isen leg­ge seg igjen gans­ke raskt. Blir det storm, er det fare for at stør­re områ­der av fjor­dis som er svek­ket blir brytt opp.

Nord­lys: seson­gens sis­te?

Dage­ne blir lengre i Ark­tis, og tiden flyr bare! Nå har vi aller­e­de lagt årets vår­jam­døgn bak oss. Da går jor­dens ekva­tor­f­la­te gjen­nom solens sen­trum. Det skjed­de for­res­ten på ons­dag (20. mars) kl. 22.58, i til­fel­le det var noen som gikk glipp av den­ne hen­dels­en 🙂 fra nå av er dage­ne lengre enn net­tene på nord­halv­ku­len, og jo len­ger nord du er jo mer lys og jo mind­re mør­ke får du.

Det betyr at nord­lys­se­son­gen på Sval­bard er snart over nå. På lør­d­ag (16.3.) had­de vi enda en fan­tas­tisk auro­ra-fore­stil­ling på den ellers mør­ke natt­him­melen. Et fasci­ne­ren­de skues­pill, intens og raskt.

Nordlys nær Longyearbyen

Auroa bora­lis over Ope­raf­jel­let.
Nord­lys­se­son­gen på Sval­bard er snart over.

Det­te nord­ly­set var defi­ni­tivt langt over gjen­noms­nitt! Jeg har prøvd å ta bil­der ved å bru­ke så kort luk­kert­id som mulig. Den var helt nede til 0,3 sekun­der og til og med det­te var kan­skje litt for langt for å få de fili­gra­ne, men liv­li­ge struk­tu­rene på sen­so­ren med alle detail­jer (trykk her for mer info om nord­lys og hvor­dan å ta bil­der av dem).

Aureol (eller dom) av nordlys over Adventdalen

Aureol (eller dom) av nord­lys over Advent­da­len.

Ferd­sels­for­bud for snøs­ku­te­re på isen i Tem­pel­fjor­den

Sys­sel­man­nen har inn­ført ferd­sels­for­bud på fjor­di­sen i Tem­pel­fjor­den for moto­ri­sert tra­fikk, dvs snøs­ku­te­re. Det har aller­e­de vært debatt om det­te i en stund, og nå er det i kraft fra ons­dag (13.03.) som Sys­sel­man­nen opp­ly­ser på hjem­mesi­den.

Isbjørn vand­rer ofte på fjor­di­sen i Tem­pel­fjor­den, den hvi­ler og jak­ter på sel der. For tiden er det ei bin­ne med to unger og en ens­lig bam­se som hol­der til i Tem­pel­fjor­den. Snart vil også ringselen begyn­ne med å kas­te der.

traffic ban Tempelfjord

Ferd­sels­for­bud for snøs­ku­te­re i Tem­pel­fjor­den: moto­ri­sert tra­fikk er ikke til­latt i den røde sonen. Len­ger vest er det til­latt å krys­se på den kor­tes­te farb­a­re ruten.
Kart: Sys­sel­man­nen på Sval­bard).

Det har vært fle­re til­fel­ler både i år og tid­li­ge­re da dyr ble fors­tyr­ret av sku­ter­bøl­ler. Det fles­te oppfø­rer seg pent og hol­der avstand og kon­troll på gas­sen når situas­jo­nen kre­ver det. Det­te gjel­der både fast­bo­en­de og turis­ter, som flest (men ikke ute­lykken­de) fer­des i orga­nis­er­te tur­opp­legg i det­te områ­det. Det har funket bra i man­ge år, bort­sett fra hen­syn­s­løs atferd av indi­vi­duer her og der. Men det er dess­ver­re all­t­i­de noen som ikke har kon­troll på seg selv.

Sys­sel­man­nen ser seg åpen­bart ikke i stand til å gjen­nom­set­te regel­ver­ket som gjel­der i til­strek­ke­lig omfang og har der­for valgt å sten­ge områ­det for alle: nå gjel­der det full­sten­dig ferd­sels­for­bud for moto­ri­sert traf­fik i Tem­pel­fjor­den øst for lin­jen mel­lom Kapp Schoultz og Kapp Mur­doch. Vest for den­ne lin­jen er det lov å krys­se fjor­den på kor­tes­te farb­ar rute, men det ikke lov å stan­se med mind­re det er nød­ven­dig av sik­ker­he­ts­mes­si­ge eller teknis­ke årsa­ker. Kryss­nin­gen av isen i Tem­pel­fjor­den mel­lom Fred­heim i Sas­send­a­len (eller Kapp Schoultz) og Kapp Mur­doch er en del av en hyp­pig brukt snøs­ku­ter­ru­te nord­o­ver, eks­em­pel­vis til Pyra­mi­den.

Gletscherfront des Tunabreen, Tempelfjord

Bre­fron­ten av Tunab­reen i Tem­pel­fjor­den er nå uten­for rek­ke­vi­de for de fles­te.

Det­te gjør bre­fron­ten til Tunab­reen umu­lig å nå for de fles­te. Før had­de det vært et vel­dig populær turm­ål for både fast­bo­en­de og til­rei­sen­de.

Ferd­sels­for­bu­det gjel­det inn­til vide­re opp­ly­s­nin­ger kom­mer fra Sys­sel­man­nen, men ikke uto­ver 01 juni.

Ikke moto­ri­sert tra­fikk (skilø­pe­re, hun­de­sle­der) er ikke berørt. Skips­tra­fikk vil også være mulig i Tem­pel­fjor­den så snart isen er gått.

Sol­fest: Sola er til­ba­ke!

Sola er til­ba­ke! Det var dagens mot­to på fre­d­ag (for fle­re dager siden aller­e­de, tiden flyr!), som var den helt store dagen her: sol­fest i Lon­gye­ar­by­en!

Som tid­li­ge­re nevnt, har det jo vært sol­skinn i Sjøom­rå­det, Lon­gye­ar­by­ens neders­te bydel ved Advent­fjor­den, aller­e­de i fle­re dager …

Sol, Longyearbyen

Sol i Sjøom­rå­det, ned­re Lon­gye­ar­by­en, Fre­d­ag (8.3.) mor­gen.

… men dis­se dele­ne av Lon­gye­ar­by­en eksis­ter­te jo ikke i byens gam­le dager da man begyn­te med å fei­re sol­fes­ten. Det skjer der­for all­tid den 08. mars, rett etter klok­ka 12.30. Da kom­mer sola til­ba­ke til gam­le syke­hus­trap­pa ved Sval­bard Kir­ke på Skjæringa. Sel­ve gam­le syke­hu­set fors­vant for man­ge år siden (det er et annet gam­melt syke­hus den det som var en del kran­gel om her de sis­te åre­ne), men trap­pa fra den bak­ers­te inn­gan­gen står fort­satt i lands­ka­pet. Det skal fak­tisk være sånt at den­ne trap­pa er til og med en rekon­struks­jon, slik at folk vet hvor sol­fes­ten skal fei­res … uan­sett. Det er her alle møter opp på sol­fest­da­gen, og det er fle­re hundre som kom! Spe­sielt bar­na var tils­tede, utkledd som sel­ve solen, så søt! Alle syn­ger og hei­er på sola, som hol­der på med å klat­re over fjell­top­pene i sør: Sol! Sol! Komm igjen! Sola er min bes­te venn! Sol! Sol! Komm igjen! Sola er min bes­te venn!

Soloppgang under solfesten, Longyearbyen

Solo­pp­gang over Lars Hier­taf­jel­let under sol­fes­ten i Lon­gye­ar­by­en, fre­d­ag (8.3.).

Og her kom­mer da sola! Lyse, var­me sol­strå­ler, rett i fje­set, fra sola som har kla­tret over Lars Hier­taf­jel­let bak Lars­breen, og alle hei­er og jubi­le­rer. Det er vir­ke­lig emo­s­jo­nelt! Det har ikke vært direk­te sol­lys i Lon­gye­ar­by­en i 5 måne­der for­di byen er omgitt av fjell alle vei­er i sør.

Sol, Gipshuken

Utsikt med sol mot Gips­hu­ken og Bil­lefjor­den.

Ja, nå er sola til­ba­ke. Det er fan­tas­tisk å være ute nå, nyte lys­et i lands­ka­pet og sol­strå­le­ne på nesen.

Sol, Nordenskiöld Land

Sol over Nor­dens­ki­öld Land.

Men lik­e­vel, det er kaldt. Ter­mo­me­teren vak­ler rundt omkring 20 kul­de­gra­der, og det er ny is på Advent­fjor­den i alle fall langs fjæra. Men solid fjor­dis vill ikke dan­ne seg her. Det er vel det mil­de van­net som kom­mer inn i fjor­de­ne med Vest-Spits­ber­gen-Strau­men («Gulfs­trøm­men») som er ans­var­lig, dess­ver­re. Jeg kun­ne godt ten­ke med Advent­fjor­den islagt. Det var nok for man­ge år siden at vi fikk opple­ve det sis­te gang.

Is, Adventfjorden

NY is langs fjæra på Advent­fjor­den ved Hior­th­hamn.

Snøs­ku­ter­tur til Sas­send­a­len og Tem­pel­fjor­den

Vin­te­ren skjem­mer oss bort med kalt, sta­bilt vær og sola kla­trer litt høye­re på him­melen hver dag. Da nøler vi ikke men tar anled­nin­gen så ofte vi kan og drar ut på tur for å nyte den fan­tas­tis­ke natu­ren og lys­et som kom­mer til­ba­ke til dis­se bred­de­gra­der nå.

Sassendalen

Sas­send­a­len.

Vi er i Sas­send­a­len, en av Spits­ber­gens størs­te daler. På den­ne års­ti­den er den en ofte brukt snøs­ku­ter­ru­te, til øst­kys­ten eller Tem­pel­fjor­den. Men her er det mye plass og det er ikke van­skel­ig å fin­ne en liten side­dal med fan­tas­tisk utsikt hvor det er helt rolig og stil­le. Vel, og så liten er den hel­ler ikke … lands­ka­pet er lik­som uen­de­lig stort!

Sassendalen

På fot­tur i Sas­send­a­len.

Vi par­ke­rer snøs­ku­ter­ne og drar opp fjel­le­ne til fots. Bak­ken sti­ger sak­te og jevnt men uen­de­lig. Her kun­ne du gå hele dagen uten å nå frem, men å nå frem til noe sted er jo ikke poen­get hel­ler. Bare det å være ute på tur her. Lys­et, lands­ka­pet … snøen er blåst bor­te fra bak­ken man­ge steder. Her er det vel­dig lite vege­tas­jon, det er et polarør­ken­lands­kap her. Lik­e­vel er det man­ge reins­dyr her som hol­der på med å lete eter noe spi­se­lig.

Reinsdyr

Reins­dyr på leting etter mat.

Sene­re tar vi turen nord­o­ver, mot Tem­pel­fjor­den. Vi var her for noen uker siden aller­e­de, men i dag viser lands­ka­pet seg i helt for­skjel­lig og nytt lys. Det er så intens at jeg har ikke ord å bes­kri­ve det. Jeg er da ikke Ham­sun eller Shake­speare.

Fjordnibba, Tempelfjord

Utsikt fra Fjord­nib­ba over Tem­pel­fjor­den.

Til og med under «van­li­ge» lys­for­hold er utsik­ten fra Fjord­nib­ba over Sas­senfjor­den og Tem­pel­fjor­den upåkla­ge­lig, mildt sagt. Den som har skapt det­te land­s­apet var nok i god stem­ning den­ne gan­gen. Rett og slett utro­lig.

Og nå det­te lys­et …

Tunabreen, Tempelfjord

Bre­front av Tunab­reen i Tem­pel­fjor­den i sol­ned­gan­gens lys.

Her kan man aldri få nok. Jeg må bare retur­ne­re til slike steder så ofte som jeg kan.

Og det er per­fekt timing i dag. Det er litt før klok­ken 4 og sola hol­der på med å fors­vin­ne bak fjel­le­ne i sør­ve­st. Det sis­te sol­ly­set kas­ter utro­li­ge far­ger over fjell, fjord or bre­er.

Solnedgang, Tempelfjord

Sol­ned­gang over Sas­senfjor­den og Nor­dens­ki­öld Land.

Det er en solid fas­tis­dek­ke i den ind­re Tem­pel­fjor­den, untatt Fred­heim hvor isen gikk opp igjen for ikke len­ge siden. Nå hol­der isen på med å leg­ge seg også len­ger ut i Sas­senfjor­den. Det blir spen­nen­de å føl­ge med utvi­k­lin­gen de nes­te ukene også. Her har vi utsik­ten mot Dia­ba­sod­den i Sas­senfjor­den.

Utsikt fra Fjordnibba mot Sassenfjorden og Diabasodden

Utsikt fra Fjord­nib­ba mot Sas­senfjor­den og Dia­ba­sod­den.

En sis­te liten eks­kurs­jon tar oss fra fjel­lets høy­der til hav­ni­vået ved Fred­heim. Det er kalt i dag, tem­pe­ra­tu­ren lig­ger rundt 25 kul­de­gra­der. Du kan nes­ten se kul­den i far­ge­ne: rosa, lila og blå. Far­ger av frost og is.

Is på kysten, Tempelfjord

Is på kys­ten ved Fred­heim.

Et sis­te glimt østo­ver, inn i Tem­pel­fjor­den, før vi drar hjem. Som sagt, kul­dens far­ger! Bil­det kan gi det en antyd­ning av far­ge­ne – bare en antyd­ning, ikke mer enn det – men det trans­port­e­r­er ikke kul­den og lyde­ne. Still­he­ten er det ene, men lyde­ne som kom­mer fra isen er en annen sak. I over­gangs­so­nen mel­lom fjor­dis og kyst er isen sta­dig i beve­gel­se. Sak­te men bestan­dig. Det er flo og fjæ­re som arbei­der har, kan­skje også noen døn­nin­ger litt len­ger ute i den store Isfjor­den. Isen støn­ner og grå­ter, den hvi­ner og skri­ker. Ikke høyt, men kon­stant.

Eis am Ufer, Tempelfjord

Is i fjæra i Tem­pel­fjor­den ved Fred­heim.

Til syven­de og sist min nåvæ­ren­de ceter­um cen­seo: jeg har lagd en ny foto­bok som fokus­se­rer på luft­bil­der og viser det ark­tis­ke lands­ka­pet fra et helt nytt per­spek­tiv. I teo­ri­en er boka på tysk, men den har fak­tisk nep­pe noe tekst: 134 fra 137 sider har fan­tas­tis­ke bil­der og ingen tekst uto­ver steds­navn.

Aeri­al Arc­tic viser Jan May­en og Sval­bard fra luf­ten.

Fotobok Aerial Arctic

Rolfs ny foto­bok Aeri­al Arc­tic viser Jan May­en og Sval­bard frat et helt nytt per­spek­tiv.

Sol­fest­u­ke i Lon­gye­ar­by­en

Det var jo bare for noen uker siden at Sval­bard var fort­satt under full kon­troll av polar­nat­ten, men nå kom­mer sola og lys­et til­ba­ke i full fart. Dag etter dag sti­ger sola høye­re på him­melen. Hiorth­fjel­let står i full prakt og sol­skinn midt på dagen.

Solas til­ba­ke­komst blir fei­ret i Lon­gye­ar­by­en i en hel uke, den tra­dis­jons­ri­ke Sol­fest­u­ken som inne­bæ­rer en rek­ke for­skjel­li­ge arran­ge­men­ter. Pro­gram­met begyn­te med gans­ke impon­e­ren­de fyr­ver­ke­ri på nat­tehim­melen 🙂

Nordlys i Adventdalen

Nord­lys i Advent­da­len.

Selv om sola måt­te hol­de seg usyn­lig under begi­ven­he­ten, var den nok godt opp­lagt og send­te flam­men­de hil­ser inn i magne­tos­fæ­ren. Det hele gikk for seg i en god stund, så det var nok tid til å skif­te posis­jon og per­spek­tiv.

Nordlys over Sarkofagen, Longyearbyen

Nord­lys over Sar­ko­fa­gen ved Lon­gye­ar­by­en.

Ellers er det jo Spits­ber­gen­re­vy­en som tra­dis­jo­nelt åpner Sol­fest­u­ka. Revy­en tar opp emner som lokal­be­fol­knin­gen var opptatt av i året som gikk og brin­ger dem på sce­nen i gam­le Huset. Det hele fore­går med en god del sati­re og humør og selv­føl­ge­lig mye musikk.

Spitsbergenrevye in Huset, Sun festival week, Longyearbyen

Spits­ber­gen­re­vy­en i Huset. Sol­fest­u­ke, Lon­gye­ar­by­en.
Isbjørn og gru­ve­drift plei­er å være med.

En annen tra­dis­jon under Sol­fest­u­ka er ute­gudstje­nes­ten ved Tel­el­in­ken på Hiorth­fjel­let, hvor du har sjan­sen å få se sola tid­li­ge­re enn i Lon­gye­ar­by­en. Hvis him­melen er klar. Det var det jo, stort sett, men det blås­te, og det var kalt … mer enn 20 kul­de­gra­der.

Solfestuke, Longyearbyen: Utegudstjenesten ved Telelinken

Ute­gudstje­nes­ten ved Tel­el­in­ken (I). Sol­fest­u­ke, Lon­gye­ar­by­en.

Solfestuke, Longyearbyen: Utegudstjenesten ved Telelinken

Ute­gudstje­nes­ten ved Tel­el­in­ken (II). Sol­fest­u­ke, Lon­gye­ar­by­en.

Offi­sielt kom­mer sola til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en 08. mars. Fak­tisk er den aller­e­de her som det nes­te bil­det viser.

Svalbard Snøskuterutleie i solskinn

Sval­bard Snøs­ku­te­rut­leie i full sol­skinn – 05. Mars!

Det var sol­skinn i Sjøom­rå­det øst, rundt Sval­bard Snøs­ku­te­rut­leie, nederst i Lon­gye­ar­by­en. På tirs­dag, 05. mars!

Lik­e­vel er 08. mars datoen som fei­res i Lon­gye­ar­by­en. Bak­grun­nen har med his­to­ri­en å gjø­re: i Lon­gye­ar­by­ens tid­li­ge tider eksis­ter­te Sjøom­rå­det ikke som bydel. Da var det bare Skjæringa, Lon­gye­ar­by­ens elds­te del, hvor blant annet Sval­bard Kir­ken står. Og dit når sola ikke før 08. mars. Det er på fre­d­ag, og da blir det sol­fest!

Febru­ar-inn­trykk fra Lon­gye­ar­by­en

Febru­ar måned kan være utro­lig flott på Sval­bard. Spe­sielt hvis været er litt mer sta­bilt enn det var i fjor. Da var det fak­tisk helt rot­tent, med fle­re var­m­ein­nbrudd med regn og dritt­vær – bekla­ger, jeg ville si mild­vær, selv­føl­ge­lig.

Nå i år har det stort sett vært fint og kaldt i febru­ar, med mye klar him­mel og lite vind. Sola gjem­mer seg fort­satt bak hori­sont og fjell, men fjell­top­pene har begynt å glø­de midt på dagen for mer enn ei uke siden. Vi har fak­tisk kun­net nyte de førs­te sol­strå­le­ne på nesen aller­e­de! Det kre­ver så langt en liten tur, siden det er ikke før 8. mars at sola når Lon­gye­ar­by­en som lig­ger nede i dalen. Da blir det fest i en hel uke – sol­fest­u­ken.

Longyearbyen Camping

Ikke mye akti­vi­tet her på Lon­gye­ar­by­en Cam­ping.

Gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tu­ren i febru­ar var på -11,1°C, «bare» 5 gra­der over nor­ma­len som er defi­nert som gjen­noms­nit­tet i peri­oden 1961-1990. Hele fem gra­der over nor­ma­len som er umu­lig å nå i nå i våre dager! Men uan­sett, en gjen­noms­nitt på -11,1 gra­der inne­bæ­rer nok en del kul­de og frost. Til og med lil­le Advent­fjor­den ser i noen dager ut som om den ville hol­de på med å fry­se over, men det ser nok bare sånt ut. Det har jo ikke skjedd i man­ge år og det vil vel ikke skje i år hel­ler, men det er i det mins­te litt isdan­nel­se langs kys­ten her og der, spe­sielt i små­båt­hav­na.

Is i Adventfjorden og sol på fjellene

Is i Advent­fjor­den og sol på Hiorth­fjel­let og Advent­top­pen.

Hvis du vil nyte sola så er det fort­satt å ta turen midt på dagen. Leg­ger du ut sene­re så er det ikke mer en dem­ring å få. Det ska­per da nok vel­dig fine lys­for­hold det også, men nå er det sola som vi vil få se.

Med ski og hunder Adventdalen

Ute tur med ski og hun­der: snø­rek­jøring i Advent­da­len.

Hiorth­fjel­let, den­ne karak­te­ren av et fjell på nordsi­den av Advent­fjor­den, er et vel­dig populært sted i dis­se dager. Halv­veis oppe på er ei hyt­te med noen store anten­naer, et sted som er kjent som Tel­el­in­ken her i Lon­gye­ar­by­en. Plas­se­rin­gen er helt per­fekt, på en sør­vendt skrå­ning med fan­tas­tisk utsikt over Advent­fjor­den. En utmer­ket plass for å få tak i noen sol­strå­ler!

Sol over Adventfjorden

Sol over Advent­fjor­den.

Det er fort­satt 20 kul­de­gra­der i lufta, men vi nyter dis­se førs­te sol­strå­le­ne på den lil­le biten av huden som er fak­tisk eks­po­nert …

Her nytes de første solstrålene

Her nytes de førs­te sol­strå­le­ne!

… og den fan­tas­tis­ke stem­nin­gen som lig­ger over de fros­ne fjel­le­ne nå da sol­ly­set ven­der til­ba­ke i nord.

Sol og fjell i Nordenskiöld Land

Solys på fjell­top­pene i Nor­dens­ki­öld Land.

Det er ikke mye dyre­liv her enda bort­sett fra de få arte­ne som til­brin­ger vin­te­ren her lokalt, som fjell­re­ven og reins­dy­ret. Det er jo noen ærfug­ler som plei­er å over­vint­re i Advent­fjor­den og hav­hes­ten er ikke langt bor­te hel­ler. For noen få dager mener noen å ha sett ei krykkje.

Spor etter fjellrev på Hiorthfjellet

Spor etter fjell­rev på Hiorth­fjel­let.

Tilbake

Nyhetene er i fra 29.03.2024 klokken 02:32:54 (GMT+1)
css.php