Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­rek­spe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­tis­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

tir
9 jul
2019

Etter en lang seil­as gjen­nom nat­ten nåd­de vi frem til Ginev­ra­bot­nen, den nord­ligs­te delen av Storfjor­den, som lig­ger nord for Barent­søya. Her er det fort­satt en del dri­vis i områ­det. Høyark­tis­ke omgi­vel­ser! Været var klart og fint til å begyn­ne med. Overs­ky­et, nes­ten litt melan­kol­sk. Noe som pas­ser bra i slike omgi­vel­ser.

Gal­le­ri – Ginev­ra­bot­nen – 09. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vi gjor­de en fan­tas­tisk flott Zodiac­tur i dri­vi­sen, men så kom skyene lave­re og lave­re ned og vi fikk tåke. I til­legg kom gans­ke mye vind, og så ble saken fak­tisk lite kose­lig her. Vi fikk bare glem­me ilands­tign­in­gen på Barent­søya som vi had­de håpet på. Javel, sånt er det bare her.

Sund­ne­set på barent­søya – vir­tu­ell rund­tur

man
8 jul
2019

Til syven­de og sist kom vi oss til øst­kys­ten. Spits­ber­gens ves­t­kyst er jo vel­dig vak­ker, men vi har jo hatt mye dager der og nå er det fint å kom­me seg til mer avsi­des­lig­gen­de steder. Øst­kys­ten er vil­le­re og røf­fe­re enn ves­t­kys­ten, på man­ge måter. Kald­e­re og vel­dig ugjes­t­mild. Du får nep­pe følel­sen å være en vel­kom­men gjest i natu­ren her.

Det var en rolig seil­as rundt Sør­kap­pet, og nå er det rolig her i Storfjor­den. Vi tok anled­nin­gen å ta en nær­me­re titt på Mark­ham­breen, en av man­ge isbre­er på den­ne kan­ten som har trykket seg såpass mye til­ba­ke at en strand har dan­net seg mel­lom breen og fjor­den og en liten bukt mel­lom stran­den og breen. Gans­ke lik Croll­breen og Emil’janovbreen lengre nord.

Men til vår over­ras­kel­se fant vi ut at Mark­ham­breen had­de frems­tøtt igjen slik at buk­ta ble bor­te! Nå lig­ger den vel­dig opp­sprek­ke­de breen på stran­den igjen. Hel­dig­vis var sjøen så stil­le at det lot seg godt gjø­re å gå i land på ytter­si­den av stran­den, for å få et enn­trykk av det­te fasci­ne­ren­de lands­ka­pet.

Gal­le­ri – Øst­kys­ten: Mark­ham­breen & Kval­vå­gen – 08. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Noen timer sene­re var vi lengre nord, på Bol­tod­den i Kval­vå­gen. Også her er det et fasci­ne­ren­de kyst­lands­kap, med svæ­re sand­stein­bl­ok­ker i fjæra. Og selv­føl­ge­lig det geo­lo­gis­ke høy­de­punk­tet her på stedet: dino­saur-fotav­trykk!

Vi gikk fle­re turer, langs fjæra, inno­ver den stil­le Kval­hovd­da­len og oppe på fjel­let. Mid­da­gen fikk bare ven­te litt.

søn
7 jul
2019

Nå har været ende­lig bedret seg og vi får en pau­se mel­lom lav­trykke­ne som trek­ker gjen­nom her. Iføl­ge vær­mel­dinga bør vi få noen stil­le dager fra i mor­gen, så vi tar anled­nin­gen og set­ter kurs sør, mot Sør­kapp og øst­siden av Sval­bard.

Havet var rolig og stil­le og him­melen blå, så vi ville ikke gå glipp av muli­ghe­ten å hop­pe i land i Hyt­te­vi­ka. Et av Sval­bards vak­res­te steder! Lands­ka­pet er helt nyde­lig og natu­ren er en per­le. Titusen­vis av alke­kon­ger hek­ker i fjel­lu­rene. Tun­draen er grønn og det er mas­se­vis av reins­dyr i god form.

Gal­le­ri – Hyt­te­vi­ka – 07. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Her står også hyt­ta hvor Wan­ny Wold­stad over­vin­tret fle­re gan­ger fra 1932. Sene­re skrev hun boka „Førs­te kvin­ne som fang­st­mann på Sval­bard“ om sine even­tyr­li­ge opp­le­vel­ser.

Nå har vi satt kurs mot Sør­kapp og øst­siden av Sval­bard.

lør
6 jul
2019

Til­ba­ke til Isfjor­den – nok en gang. Gjem­mes­pil­let vårt med vin­den. Slik har vi nå gjort det i man­ge dager på strek. Vi har vinds­tyr­ke 7 mot oss på vei­en inn i Ymer­buk­ta. Inne mot breen er det bed­re, så vi opp­hol­der oss en stund ved Esmark­breen. Sene­re kas­ter vi anke­ren. Det er kraft­i­ge kas­t­evind fra fjel­le­ne og anke­ren hol­der dår­lig, så det er noen mind­re jor­d­skjelv som går gjen­nom båten mens jeg snak­ker om geo­lo­gi inne i salon­gen.

Gal­le­ri – Isfjor­den – 06. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re fyl­ler vin­den sei­le­ne mens vi drar mot Barents­burg, hvor vi har en spen­nen­de rund­tur i byen og sene­re en mor­som kveld i baren til bryg­ge­riet.

fre
5 jul
2019

Det er ikke van­lig å besøke det sam­me stedet to gan­ger under én tur. Men i dag var vi til­ba­ke ved Sar­stan­gen. Her begyn­te det hele, lik­som for to måne­der siden … den­ne gan­gen had­de vi to isbjør­ner her. Det var jo helt fan­tas­tisk i seg selv, men samt­idig var det selv­føl­ge­lig ikke mulig å besøke hval­ros­se­ne. Men det fikk vi gjø­re i dag.

Gal­le­ri – For­lands­und – 05. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

I til­legg tok vi anled­nin­gen til å pluk­ke en del plast­søp­pel på stran­den. Det er så utro­lig mye av den­ne dr!//en i natu­ren på Sval­bard. Nå er det i hvert fall litt mind­re enn før.

Sene­re kas­tet vi anke­ren i Sel­vå­gen på Prins Karls For­land. Med noen regn­drå­per nå og da, men ikke noe far­lig. Det var en flott stem­ning med skyene, vel­dig stil­le og fre­de­lig. Nes­ten litt melan­kol­sk. Vi del­te opp i grup­per og gjor­de noen fine turer i slettel­an­det og opp på noen hau­ger for å nyte utsik­ten.

Også her i Sel­vå­gen fors­vant fle­re svæ­re fis­ke­garn under opp­hol­det vårt. Det begyn­ner å bli fullt på decket på Anti­gua.

tor
4 jul
2019

Rett sted, rett tid – igjen! Vi kan nyte det vak­re lands­ka­pet på og rundt Cora­hol­men i full sol­skinn. Det ble nes­ten alt­for varmt!

Iføl­ge vær­mel­dinga skul­le Isfjor­den ha vært helt stil­le i dag. Det er ikke akku­rat til­fel­let, men lik­e­vel går det greit med en ilands­tig­ning på Bohe­man­nes­et, som lig­ger vel­dig utsatt i mid­ten av den store Isfjor­den. Et vel­dig vak­kert sted med far­ge­rik tun­dra, spen­nen­de geo­lo­gi og impon­e­ren­de utsik­ter.

Gal­le­ri – Isfjord – 04. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Selv om det har begynt å blå­se litt er det fort­satt fint, så vi tar anled­nin­gen til en liten kveld­stur til Sveab­reen.

ons
3 jul
2019

Vi har seilt inn i noen av Isfjor­dens inners­te for­gre­nin­ger for å nyte det fan­tas­tis­ke lands­ka­pet selv om været er litt trist i dag. Lik­e­vel er det utro­lig vak­kert her i Dick­son­fjor­den, og vi stø­ter på en stor flokk hvith­val som duk­ker opp i det rød­bru­ne smel­tevan­net.

Kapp Smith var en av stede­ne hvor nor­ske for­ske­re først drev med sys­te­ma­tisk viten­skap. Det var her den nor­ske luft­fo­to-ekspe­dis­jo­nen holdt til i 1936. Fly isteden­for hun­de­sle­de. I dag er det stein­ven­de­re og rød­nebb­ter­ner som bor her.

Gal­le­ri – Dick­son­fjor­den – 03. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Man­ge av oss tok turen fra Dick­son­fjor­den over til Ekm­anfjor­den til fots. Det er en utro­lig far­gefull tun­dra på Blo­mes­let­ta. Man­ge fos­si­ler og spen­nen­de geo­lo­gi. Kort­nebb­gås hek­ker på tun­draen og et små­lom svøm­mer lang­sømt på en liten inns­jø.

Det er flott å lig­ge rolig og stil­le forank­ret mens skyene leg­ger seg over fjel­le­ne.

tir
2 jul
2019

Hoved­poen­get i dis­se dager er fort­satt å hol­de seg unna områ­de­ne med sterk vind som her­jer over store deler av Sval­bard. Et lav­trykkom­rå­de føl­ger etter det and­re, uten pau­se.

Men det går jo vel­dig bra så langt. I dag kom­mer vi på den­ne måten til St. Jons­fjor­den, som ser ut til å være stedet i dag. Vak­re utsik­ter over fjell og fjord, bre­er og blom­s­ter.

Gal­le­ri – St. Jons­fjord – 02. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re pas­ser vi en stor og gans­ke så aktiv isb­re før vi, iføl­ge noen til­fel­di­ghe­ter, går i land på et sted hvor en isb­re på til­ba­ke­gang har skapt et impon­e­ren­de lagu­n­e­lands­kap. Det går en kraft­ig tide­vanns­strøm i kana­len mel­lom lagu­nen og fjor­den. Fra 288 meters høy­de nyter vi pan­ora­ma­et over hele St. Jons­fjor­den.

man
1 jul
2019

Vi had­de satset på en fin tur i Kross­fjor­den, men det ble det ikke noe av. Isteden­for en tur fikk vi vind, vind og enda mer vind.

Det var litt bed­re ved Lil­lie­höök­breen – og vel­dig impon­e­ren­de, med den fle­re kilo­me­ter lan­ge bre­fron­ten og fle­re kraft­i­ge kal­vin­g­er.

Gal­le­ri – Kross­fjor­den – Kongsfjor­den – 01. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Også i Möl­lerfjor­den blås­te det opp til storm, så nes­te for­søk ble i Kongsfjor­den. Her var det bed­re, så vi fikk gå en tur på Blom­strand. Fint kyst­lands­kap med en liten hule.

søn
30 jun
2019

Vi har god vind og det blir en fin seil­as nord­o­ver. Vi kas­ter anker i Mag­da­le­nefjor­den, hvor vi våk­ner til sol­skinn og med 2 isbjør­ner i nær­he­ten. Sene­re fort­set­ter vi nord­o­ver, til iskan­ten. Det er ikke langt. Aller­e­de i Smee­ren­burg­jor­den møter vi dri­vi­sen. Spis­se fjell rundt oss og sol­skinn. Det er bare så flott!

Gal­le­ri – Iskan­ten – 30. juni 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Så pas­se­rer vi Smee­ren­burg og Vir­go­ham­na og så snart vi har nådd det åpne havet drar vi nord­o­ver igjen. Vi får se hvor langt vi rek­ker. Det blir ikke langt. Ikke enda til 80 gra­der nord. Det er mye is, vind og dår­lig sikt.

Snart set­ter vi seil igjen og kurs søro­ver.