Bli med på reiser til Jan Mayen og Svalbard fra din egen sofa! Rolf Stange publiserer inntrykk og eventyr fra sine polarekspedisjoner mer eller mindre jevnlig gjennom den arktiske sommeren. Små anekdoter, historier og førstehåndserfaringer, rett fra lengst nord.
Tiden flyr – og det samme gjorde jeg. Det var bare for noen få dager siden at jeg reiste fra Arctica II og Longyearbyen og nå er jeg allerede i Akureyri på nordsiden av Island, klar for å stikke til sjøs igjen med Anne-Margaretha (DE). Det er den gode seilbåten som vi brukte på våre turer til Antarktis (EN) og Patagonia (EN) i 2018.
Og nå går turen til Grønland (EN)! Om noen få timer vil gjengen komme ombord, og i morgen legger vi ut. Det er bedre å vente til i morgen fordi det er litt vind i Denmarkstredet som skal få trekke gjennom først, det er ingen om trenger motvind opp til styrke 8 🙂
20./21. august 2019 – Etter en sen ankomst i Recherchefjorden og noen timer pause drar vi ut igjen, på oppdagelsestur i det vakre landskapet. En vandregruppe tar fatt i stegjern og drar opp på Renardbreen. Tundraens venner går en tur langs kysten og over det grønne slettelandet, avrundet med en tur med lettbåten inn i lagunen til Recherchebreen. Her driver mindre og større stykker bre med tidevannstrømmen.
Senere tar vi fatt i den ste etappen nordover langs vestkysten, opp til isfjorden.
Det er humpeføre ste sjømilene inn i fjorden, men snart går vi langs kaia i Barentsburg. Vårt første møte med sivilasjonen etter denne langen turen feires med en øl i „Red Bear“, Barentsburgs berømte pub i bryggeriet. Den guidede byturen følger neste dag, da er også sola tilbake igjen 😉
Galleri – Recherchefjord, Barentsburg, Longyearbyen – 20./21. august 2019
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Den ste seilasen foregår med solskinn og gode forhold på fjorden, langs Colesbukta, Grumantbyen og Fuglefjella. Snart er vi tilbake i Longyearbyen, og denne spennende turen med over 1400 sjømil og mange høydepunkter har nådd frem til målet. En guided tur gjennom de eldste delene av Longyearbyen med noen fortellinger om htorien samt en hyggelig kveld ombord avrunder det hele.
Takk til dere som var med på SY Arctica II for en utrolig flott og hyggelig opplevelse!
Stormbukta var ikke noe god plass i dag. Kombinasjonen av lavvann og vind gjør helt klart at man bør holde seg unna det området under slike forhold.
Men alt lå tilrette for en tur til Hyttevika. For en plass! Utrolig vakkert vestkystlandskap med variert terreng, grønn tundra og den flotte fangsthytta hvor Wanny Woldstad overvintret flere ganger på 1930-tallet.
Og en hel fjellrevfamilie, full av lek og nysgjerrighet.
I dag har vi den lange seilasen i Storfjorden sørover mot Sørkapp og til vestkysten på agendaen. Været skulle bli perfekt ifølge værmedingen. Og slikt ble det. Bedre blir det rett og slett ikke! Blikkstille på havet, blå himmel, solskinn. Skipperen kunne slappe av (se bilde). Noen finnhvaler dukket opp her og der.
Spitsbergens Sørkapp har et dårlig rykte for mange sjømil på åpent hav under røffe forhold, men i dag åpner kappen en dør for oss. Været er faktisk så bra at vi kan benytte den sjeldne anledningen til å hoppe i land på Sørkappøya, rett sør for Svalbards hovedøy Spitsbergen.
Sett fra avstand ser Sørkappøya bare flat og kjedelig ut, men hvis du kommer nærmere inn på den så ser du en utrolig rikdom av forskjellige strukturer. Geometriske mønster av gamle strandvoller og laguner og sedimentlag som står skjeivt og er fulle av fossiler. Kveldssola kaster et fantastisk vakkert lys over hele denne skjønnheten, den står rett over horisonten. I morgen blir det faktisk den første solnedgangen på denne breddegraden. Da er det slutt med midnattsol. I Longyearbyen, lenger nord, er det fortsatt flere dager igjen til sola forsvinner bak horisonten for første gang etter fire måneder.
Galleri – Storfjord-Sørkappøya – 18. august 2019
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Sent på natten imponerer skipperen Peter med å navigere Arctica II gjennom Mesundet som ligger nord for Sørkappøya, noe som sparer mange sjømil og gir oss en flott opplevelse med trange passasjer gjennom mange holmer og stein, mens sola står rett over Sørkapp-landets fjelltopper.
Her i Tjuvfjorden kan vi nyte den spennende følelsen av å være riktige oppdagelsesreisende. Det er ikke veldig mange mennesker som har vært her før oss, og helt sikkert ikke mange turister. Men området ble gjerne brukt av fangstmenn tidligere på 1900-tallet.
Etter hvert fant vi en tilstrekkelig beskyttet ilandstigningsplass og snart gikk vi over den vidstrakte, golde kystsletta mot platåfjellene som strekker seg overalt her rundt nesten hele Tjuvfjorden og ellers på Edgeøya. Det er mange spor etter reinsdyr og isbjørn på sletta, men ingen etter mennesker, sett bort ifra fra våre egne spor. Fra et av fjellene hadde vi en utrolig flott utsikt over hele Tjuvfjorden.
Den store Tjuvfjordlagunen skulle bli det neste målet, men her var hele kystlinjen innesperret bak en belte av tett drivis. Et flott syn. Vi fulgte driviskanten noen timer sørover, til vi var i nærheten av Zieglerøya. Et klassisk fangstområde for fangstfolk som var ute etter isbjørn på 1900-tallet og tidligere. Det står fortsatt en hytte på Andréetangen, rett bak Ziegler- og Delitschøya, som ble bygd av Henry Rudi, kjent som „isbjørnkongen“.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
På kvelden kunne vi nyte utsikten på den mektige Kvalpynten igjen i nydelig kveldslys – isbjørnen fra i går spaserte fortsatt rundt i samme område – og senere kastet vi ankeret i Habenichtbukta. I morgen skal vi sørover og rundt Sørkappet. Værmeldingen ser lovende ut.
Dagen som ga Longyearbyen et tykt lag snø i midten av august, for første på 30 år, begynte heller ikke med solskinn her på Edgeøya. Men vi er da i Arktis.
Istedenfor en tur på Edgeøya ble det isbjørn-kikking. Det var ikke mindre enn tre som spaserte rundt på stranda.
Senere fikk vi gått en tur på Edgeøya, ikke langt fra Habenichtbukta. Vakre høstfarger og nydelig solskinn!
Basert på den vær- og vindinformasjonen vi hadde til rådighet, skulle det bli isføre for oss i dag. I morges satte vi kursen østover, sør for Nordaustland, og litt senere støtte vi på driviskanten.
Nordre Hinlopenstretet var ikke noe godt sted å være i dag, det blåste som fanden så det var bare å rømme sørover. Første plassen ble Alkefjellet for oss, denne store kolonien med hundretusenvis av polarlomvier. Absolutt utrolig, rett og slett!
Lagunen Claravågen på vestsiden av Nordaustlandet, nord i Hinlopen, er helt sikkert en plass hvor en liten båt kan ankre opp og ligge i fred og ensomhet: Farvannet både utenfor og innenfor Claravågen er dårlig kartlagt og har en del skjær og grunner, inngangen er trang og tidevannstrømmen sterk. Helt perfekt for oss på Arctica II.
Landet er karrig og goldt, og permafrosten har satt sitt preg her. Det er iskil-polygoner som ser ut som om kjemper har skjært dem inn i jordoverflaten med gigantiske økser. Et fascinerende landskap! Været bidrar til den høyarktiske stemningen, det er grått og kaldt, med vind og snøfall.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.