Bli med på reiser til Jan Mayen og Svalbard fra din egen sofa! Rolf Stange publiserer inntrykk og eventyr fra sine polarekspedisjoner mer eller mindre jevnlig gjennom den arktiske sommeren. Små anekdoter, historier og førstehåndserfaringer, rett fra lengst nord.
Svalbard-sesongen 2020, slik som vi kjenner den, gikk stort sett rett i vasken. Men istedenfor å hyle og jamre er jeg heller glad for at det uansett ble noen fine Svalbard-opplevelser. Litt annerledes, men fint. Båten var litt mindre enn det som vi ellers pleier å bruke, og turene gikk ikke til Nordaustlandet og Edgeøya, men til vakre steder i Isfjorden.
Så her er den første bloggen i en liten serie fra sommerens turer. Noen ferske Svalbardbilder … vi begynner med en zodiactur innover Sassenfjorden. Vakkert landskap, stillhet, nysgjerrige Svalbardrein, blomster – inkludert noen av de mer sjeldne som østersurt og polarflokk og fossiler som muslinger og ammonitter fra juratiden. Og det hele kryddret med mye tid og finvær. Hva ellers skulle man ønske seg 🙂
Dessverre, men neppe overraskende, er vi nødt til å avlyse også den siste av årets planlagte Svalbard-turer med seilskipet Antigua (08.-18. september 2020). Det er vanskelig å oppfylle kravene som er satt for å sikre mannskap og passasjerer mot korona-smittefaren ombord et lite skip.
Med SV Antigua på Svalbard: blir ikke noe av i år pga korona-viruset.
Det samme gjelder foto- og vandreturen i og rundt Pyramiden i september. Også denne turen kanselleres og deltakerne kontaktes snarest.
Vanligvis skriver jeg på denne siden i nøkterne ord om ting som faktisk har skjedd.
I motsetning til dette er det her snakk om noe som har aldri skjedd og vil heller ikke skje, og jeg må inrømme at det er latent emosjonalt.
I går, 9. juli, skulle vi ha satt i gang med årets langtur på SV Antigua i Longyearbyen. Omtrent 30 passasjerer, spent på alt som må komme, i god humør og med mye og store håp og forventninger. Et mannskap på ti, med captain (mest sannsynlig han Robert), styrmenn, matros, kokk og service og tre guider – Alex, Kristina og jeg. Alle sammen hadde vi gledet oss til denne turen til den ble spist av koronaviruset for noen uker siden, som så mye i dette vrange året. 19 dager Svalbard – borte for godt. Ikke bare noen som helst dager. Svalbard med seilskip, det er noe helt spesielt, med masse spennende og vakre opplevelser. På hver eneste tur ser og opplever vi ting som jeg har ikke sett eller opplevd før – i snart 25 år med mange, mange turer i Svalbards farvann.
Svalbard med seilskipet Antigua: begynnte ikke i går (9. juli).
Nå er det ingen som vet hva som vi gå glipp av denne sommeren, på denne turen og andre som går tapt. Men det er lov å la tankene dra på reise og det er alltid spennende å sjekke værmeldinga og iskart:
Nautisk værmelding for Svalbard, lørdag (11 juli).
I dag (fredag) blåser det sikkert en del ute på vestkysten, men i Isfjorden er det fint og godt. Kanskje litt regn her og der, spesielt tidlig på lørdag skal det bli ganske våt. Jeg regner med at vi skulle brukt de første en eller to dagene i Isfjorden. Tempelfjorden, Billefjorden, Nordfjorden med Ekmanfjorden og Coraholmen, Bohemanflya … det finnes så mange flotte steder ikke langt fra Longyearbyen. (Og ved å trykke på linkene kan du alltid ta en tur dit, i hvert fall på nettet).
På lørdag skal vinden snu og blåse fra sør utenfor vestkysten. Da ville vi sikkert satt seil og kurs nordover, med flott seilvind! På nordkysten skal det ifølge værmeldinga bli noen stille og fine dager neste uke, og da står denne fantastiske verden åpent.
Marin værmelding for Svalbard, søndag (12 juli).
Og så iskartet. Det er noe virkelig litt spesielt. Det er fortsatt mye is i øst og nordøst på Svalbard og til og med fastis i mange fjorder, spesielt på Nordaustlandet. Slik som det ser ut nå ville denne turen nok ikke ta oss rundom Svalbard nå. Noe som er ganske uvanlig på denne årstiden i klimaendringens tid, men ikke umulig. Det skulle jo vært spennende bare å dra og se på saken selv, men slik saken står til må vi bare nøye oss med å følge med på iskartet de neste ukene.
Bare se på Liefdefjorden og Woodfjorden! Åpen drivis, som stort sett skulle la seg navigere, med noen større felt med tett drivis, som den gule prikken på vestsiden av Reinsdyrflya, og fastis (grå) innerst i Woodfjorden! Der skulle vi godt og gjerne ha brukt noen uforglemmelige dager. Og så videre mot Nordaustland og Hinlopen. Kombinasjonen av drivis, utrolig vakre landskap og dyrelivet, fra polarlomvi til hvalross, isbjørn og muligens hval, skulle vært fantastisk å oppleve.
Isfjorden
Hvem hvet hva vi ville gjort og sett i Isfjorden? Her er noen bilder fra tilsvarende turer der i de siste årene. Slikt kunne det ha blitt, eller helt annerledes …
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Woodfjorden og Liefdefjorden
Bare noen få inntrykk som en kan få i Woodfjorden og Liefdefjorden på Spitsbergens nordkyst. Og den er jo faktisk enda mye større. Det finnes jo også Raudfjorden, Wijdefjorden, Sorgfjorden, … javel.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Mye konjuktiv. Bare tanker og drømmer. Ikke opplevd, ikke sett – i år. De 40 som skulle nå seile i lag ombord Antigua i Svalbards fjorder i mer enn 2 uker vil nå aldri møte nøyaktig i denne kombinasjonen.
Da får vi bare satse på å møte senere, til neste år eller 2022, på Svalbard eller et eller annet sted mellom nordpol og sørpol.
Det er nå neppe en overraskelse men nå er det offisielt: Svalbardturen med SV Antigua i juli er avlyst på grunn av Corona-krisen og innskrenkninger som følger med. Deltakerne vil bli kontaktet snarest.
SV Antigua på Svalbard: ikke til og med juli 2020. I det minste.
Jeg må nå bare inrømme at det er også litt emosjonalt. Tanken på alt som går tapt, det hele «arctic soul food» som Peter, skipperen på Arctica II, sa det, er trist. Min første tur denne sommersesongens skulle være gående nå, i denne uken. Det er fortsatt mye is og snø så tidlig på sesongen, og det er fantastisk flott. Men i realiteten er Antigua fortsatt langt borte fra Svalbard og man får tvile på om hun kommer opp i det hele tatt i år, i likhet med mange andre skip. Vi får se hva resten av sommeren bringer.
For noen få uker siden skulle vi ha seilt opp fra fastlandet og til Svalbard. Vi skulle ha passert Bjørnøya på denne turen og kanskje sett den som aldri før i senere år, med tett drivis rundt hele øya. Det skulle vært både spennende og flott! Men nei, sånt skulle det altså ikke bli. Trist. Her tenker og skriver jeg sikkert på vegne av hele gjengen som skulle ha vært med, passasjerer og mannskap.
Utover det gode, arktiske livet i Svalbards villmark som skjer ikke i store perioder i år, har det jo også med økonomi å gjøre, og dette går så klart hardt over en liten bedrift. I denne sammenhengen er det sikkert lov til å nevne at Svalbard-nettbutikken har åpen hele tiden, med den berømte Svalbard-bibelen, den mindre berømte men like fine fotoboka med luftbilder fra mange steder på hele Svalbard, eller, med Svalbard-drivved-bilderrammene eller skjærefjølene, et ekte stykke Svalbard som du kan ha på stueveggen eller på frokostbordet, for å nevne bare noen få eksempler av mye fint som du kan kjøpe der.
Nå har altså reiselivet på Svalbard begynt å starte opp igjen, men det går langsomt. Det er heller ingen overraskelse fordi så langt er det bare folk fra det norske fastlandet som får reise til Svalbard. 15. juni vil døren åpnes for Danmark, og regjeringen har lovd å uttale seg om «nærliggende europeiske land» til og med 20. Juli. Vi får se.
Men vi kan uansett ikke forvente kystcruise over flere dager til å bli tillatt i en god stund fremover.
Vi brukte foremiddagen å utforske Kabelvåg som var jo et viktig handelssted i gamle dager. I dag er det nok litt stillere enn det pleide å være i tidligere århundre, men det er en nydelig liten by. Og det finnes et spennende saltvannakvarium og et likeså spennende historisk museum. Væreierens rikdommer ved siden av fiskernes fattigkom. En sterk kontrast.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Fotturen til Svolvær ble litt våt. De som tok turen dit med skipet hadde litt bedre tid for å besøke Lofotens største by før vi tok bussen til nordlyssenteret i Laukvik.
Alle kjenner nok den vakre og verdensberømte Trollfjorden. Landskapet er utrolig imponerende selv om den er delvis gjemt bak skyene.
Senere besøkte vi Skrova. Vakker havn. Vakkert landskape. Vakre turmuligheter. Nydelig grillmat senere. Været – ikke helt så nydelig. Men senere fikk vi til og med se noen nordlys. Nydelig.
Vi er nå i Tysfjorden, ikke langt fra Lofoten – dit skal vi jo også snart. I tilfelle bedre vær kunne vi se Lofoten herifra.
Det finnes jo mange vakre turmuligheter her. Vi drar til Skarberget. Med tanke på været skal det litt motivasjon til for å komme i gang, men … det er alltid flott å være underveis, med snø og frisk vind! Utsikten er kanskje ikke helt hva som den kunne være …
Rett etter frokosten går vi langs den lille kaia i Skrolsvik på Senja. Det skifter fort fra sol til snøbyger og tilbake. Her finnes det mange muligheter, alt fra en liten spasertur til krevende toppturer. Noen av oss tar en tur mot fjellet – ikke hele veien opp, det ville nok bli for langt, men langt nok for en fin utsikt over Skrolsvik og sørspissen av Senja. Ellers er det anledning til en lett spasertur til kysten sør for Skrolsvik. I midten av det vakre kystlandskapet bygget tyskerne noen svære forsvarsanlegg under krigen.
Eierne til Gammelbutikken er så vennlige å åpne for oss. Huset ble byggd i 1870 og her var det butikk fra 1925 til 1992. I dag er det en slags museum; veldig hyggelig, veldig historisk. Og man kan fortsatt kjøpe nydelige ting og tang her ☺
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Så fortsetter vi til Harstad. Her tar vi bussen til Trondenes. Også her byggde tyskerne noen veldig svære forsvarsanlegg under krigen. Helt vanvittig! Trondenes historiske museum og kirken er dessverre stengt i dag.
Det var med gode håp at vi forlot Finnkroken med en nordøstlig kurs veldig tidlig i dag – gode håp om a finne spekkhoggere som ble sett i området rundt Skjervøya i det siste. Men slik skulle det ikke bli, været hadde andre planer. Det er ikke noe vits i å lete etter hval hvis det blåser med styrke 6-7. Her var det bare å snu. Vi satte heller noen seil, noe som var mye gøy i snødriften …
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
… og så kom vi til Nord-Lenangen noen timer senere, en liten by i en vakker liten fjord. Fin snø, fint lys, fin vintersteming og mye plass for en liten tur.
Senere drev vi med noen mentale og foto-tekniske forberedelser for flere nordlysobservasjoner som vi håper vi får kanskje se de neste dagene (hvis du har lyst å lese litt om nordlys og hvordan det fotograferes så finner du en del informasjon og bilder på Rolf sin side om nordlys).
Og så fortsatte vi turen sørover, forbi Tromsø og mot Senja.
En nydelig vinterdag i Tromsø – været er kalt og klart, rolig og stille.
Sent på ettermiddagen kommer gruppen ombord SV Antigua. Det føles som sent på natten, men det er faktisk bare sent på ettermiddagen. Sola forsvinner bak horisonten rett etter kl. 3, og en time senere begynner det å bli mørkt.
Senere blir lyset slått på igjen. Nordlys. Full fart! Vi nyter spektakelet en stund i havna, med den store broa og den berømte ishavskathedralen i foregrunnen, og senere mens vi seiler nordover.
Etter to timers seilas går vi langs kaia i Finnkroken på Reinøya. En liten kveldstur og anledning til å sette stativet opp på fast grunn – nordlyset holder fortsatt på med å danse på himmelen.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Til vår stor overraskelse blir vi møtt av veldig hyggelige folk. Jo Martin er en av en dusin mennesker som bor her (er det virkelig så mange?). Han eier en gammel handelspost fra 1802. Mye står som det var i gamle dager og på denne måten blir stedet nesten til en riktig tidsmaskin. Samtidig er det anledning til en spasertur i skogen. Stien er markert med fakkler og på denne måten er det lett å finne frem til en lavvo som er faktisk oppvarmet med bål under nordlyset. Så vakkert! En veldig flott begynnelse til denne ukesturen fra Tromsø til Bodø!
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.