-
Værinformasjon
      |
 |
Doppelkalender 2024: Svalbard og Nordnorge |  |
Home → * Reisedagbøker og bilder → Arktisk blogg: Jan Mayen, Svalbard
Arktisk blogg: Jan Mayen, Svalbard
Bli med på reiser til Jan Mayen og Svalbard fra din egen sofa! Rolf Stange publiserer inntrykk og eventyr fra sine polarekspedisjoner mer eller mindre jevnlig gjennom den arktiske sommeren. Små anekdoter, historier og førstehåndserfaringer, rett fra lengst nord.
Newtontoppen
tor
9 mai
2019
Våren er rett bak hjørnet nå da det går mot midten av mai, og snart er vintersesongen over. Men vi har noen fine vinterdager igjen, med sol og milde minusgrader, etter en april måned som var litt … blandet, for å si det sånt. Da er det bare å ta anledningen å dra ut på tur i vintermodus.
Snart kommer våren: Svalbardrype og Svalbardrein gleder seg over lett adgang til mat.
Vi drar heller effisient østover gjennom de forskjellige dalene. Adventdalen, Eskerdalen og Sassendalen, en etter den andre. Vi drar bare østover, denne gangen blir turen lang.
Ved Rabotbreen lar vi dalene med sine – fortsatt stort sett snødekte – tundralandskap bak oss. Her begynner det vidstrakte is- og brelandskap som dekker store deler av Svalbard. Men også her i den mektige morenen Rabotbreen er det ganske tydelig at våren er ikke langt unna. I noen små isgrotter henger istapper fra taket. Selv om det er fortsatt kuldegrader så skinner sola kraftig nok for a smelte litt breis.
Liten isgrotte i morenen til Rabotbreen.
Istapper i en isgrotte ved Rabotbreen.
Også dette spennende landskap lar vi snart liggende bak oss og snart setter vi kursen nordover. Her avviker vi fra den populære og vakre ruten over Nordmannsfonna til Mohnbukta på østkysten.
På vei nordover over Fimbulisen.
Nå er det bare snø, is og fjell rundt omkring oss. Landskapet er liksom uendelig. Kyst og tundra har vi for lengst lagt bak oss. Her er det en isbre og liten fonn etter den andre. Vel, fonnene er da ikke så små heller. Det er selvfølgelig ikke snakk om dimensjoner som kan konkurrere med inlandisen i Grønland eller Antarktis, men likevel dreier det seg gjerne om flere hundre kvadratkilometer. Fimbulisen, Filchnerfonna, Lomonosovfonna … sistnevnte er kilden til mektige isbreer som Nordenskiöldbreen og Mittag-Lefflerbreen. Lomonosovfonna er 600 kvadratkilometer stor!
Uendelig landskap: Lomonosovfonna.
Målet for i dag er Newtontoppen. Det er Svalbards høyeste fjell. 1713 meter over havet. Det er kanskje ikke særlig mye i verdenssammenheng, men likevel er fjellet og landskap rundt omkring den absolutt imponerende og det er langt borte. Saken er å komme seg dit. Og det er kaldt, til og med på en fin vårdag som i dag.
Newtontoppen kommer i synet.
Det er den andre turen til Newtontoppen for meg. Den første gangen var i 2010. Denne gangen var vi også to, men vi var ute med ski, pulk og telt, noe som tok oss nesten 4 uker gjennom denne ismarken. Nå er vi mye raskere.
Newtontoppen med noen dekorative skyer.
Denne gangen hadde vi litt mer hell med været på Newtontoppen: i dag er toppen i skyen, selv om det er for det meste fint og klart ellers.
Newtontoppen er ikke et vanskelig fjell å komme seg opp på, den er «bare» langt borte – og kaldt.
Toppunktet av Newtontoppen i skyer og kuling.
Det blåser opp til stiv kuling på toppen og det er kaldt, kanskje minus tjue og så kommer jo windchill’en på toppen. Så det er ikke tid til piknik denne gangen, men likevel nyter vi det spesielle med å være på et sånt sted, hvor en har hele Svalbard under seg.
Og så får vi jo utsikten noen meter under toppen. Det er en skulder i kanskje 1500 meter høyde, hvor litt granitt stikker ut av snøen. Herifra har vi en imponerende utsikt over bre og fjell.
Utsikt fra Newtontoppen mot sør.
Veien hjem er lang … det er mer enn 300 kilometer totalt, fra Longyearbyen til Newtontoppen og tilbake.
Vinteren kom tilbake til Svalbard i påsken
tir
23 apr
2019
Etter en lite gledelig uke før påsken med en tidlig og ganske heftig vårløsning kom vinteren tilbake til Svalbard på påskesøndag med frysegrader og sol. Både lokalbefolkingen og turister, guider og turoperatører kan glede seg over gode forhold til vintersesongens avslutning etter en ganske kjedelig periode.
Longyearbyen Camping: siste uke en sjø, nå nesten en skøytebane.
Longyearbyen Camping, som var et imponerende innsjø- og lagunelandskap siste uke, er nå nesten en skøytebane. Andre steder er det fantastisk glatt, både i terrenget og i byen, så det er uten tvil broddeføre nå mange steder.
Men så snart du kommer bort fra Longyearbyen og litt innover Adventdalen blir forholdene bedre, og det er mange som tar påsketuren nå med en liten forsinkelse.
Adventdalen: siste uke en elv, nå en skøytebane.
Selvfølgelig tok påskeharen en avstikker hele veien nordover til Svalbard. God påske! 🙂
God påske!
Isgrotten i Longyearbreen
tor
18 apr
2019
Vårløsning – 4 uker for tidlig
I skrivende stunde – det er skjærtorsdag, 18. april – er inntrykket en får ute at hele Svalbard holder på med å tine bort. Denne april blir uten tvil den 101. måneden med en temperatur godt over gjennomsnitt.
Men mer om dette senere. Et resultat av denne irriterende værsituasjonen er at jeg har tid til å skrive litt, det var jo allerede en god stund siden …
Isgrotten – for 4 uker siden
… at vi tok turen til isgrotten i Longyearbreen. Det finnes jo isgrotter i mer eller mindre alle isbreer, og de i breene i nærheten av Longyearbyen er populære turmål blant både turister som tar guidede turer og fastboende. Du kan dra til isgrotten på Scott Turnerbreen i Bolterdalen med hundeslede eller på ski, du kan ta en fottur eller skitur opp til den på Larsbreen eller du kan ta en tur til isgrotten på Longyearbreen med alle transportmidler du kan tenke deg, inkludert snøskuter eller beltevogn.
Isgrotten i Longyearbreen (midten av Mars).
Isgrottene er faktisk smeltevannskanaler, men det jo – vanligvis – ingen smeltevann om vinteren (det kan likevel skje at det danner seg smeltevann under og etter perioder med mildtvær, så vær obs på det). Avhengig av «terrenget» kan det være mer eller mindre lett. Av og til er det så trangt eller bratt at det blir rett og slett umulig, i hvert fall for vanlige folk, men andre grotter er mer besøkervennlige. Det varierer fra grotte til grotte og fra år til år. I alle fall er det en helt fascinerende opplevelse!
Isgrotte i Longyearbreen.
Vanligvis legger jo ikke bilder ut som viser meg selv, men jeg like dette her 🙂
Snøskutertur til Mohnbukta på østkysten
tir
2 apr
2019
Det er så vakkert rundt omkring Longyearbyen på denne årstiden, men uansett er det alltid spennende å komme seg litt bort fra storbyen 🙂 Vi tar anledningen, pakker sledene og setter kurs østover og inn i Adventdalen. Det er østkysten av Spitsbergen og spesielt Mohnbukta som frister.
Utsikt over indre Adventdalen.
Det er kald, omkring 20 minusgrader som så ofte de siste ukene. Klart og stille.
Den store morenen til Rabotbreen kan være krevende terreng for den som sitter på en snøskuter for første gang. Det er noen svinger og bakker.
Død breis i morenen til Rabotbreen.
For oss er det et storslått og vakkert landskap. Bare målestokken er utrolig imponerende! Og så er det breis eksponert i dagen her og der. Isen smelter langsomt og denne prosessen skaper noen veldig flotte former og farger.
Nordmannsfonna.
Så følger Nordmannsfonna. Her få du en liten smakebit av hvordan det er å være et sted sentralt på Grønland eller i Antarktis. Det er selvfølgelig bare en miniaturversjon her på Nordmannsfonna, men det holder nok med det for de fleste.
Forvitret isfjell i Mohnbukta.
Etter en tur nedover på Usherbreen har vi nådd frem til Mohnbukta. Isen ligger fint og solid til langt ut i Storfjorden, faktisk så langt ut som vi kan se. Og det er en fantastisk utsikt her i dag, med Barentsøya og Edgeøya på hele horisonten mot øst. Det er flott å ta en liten tur ut på isen, en sving på vei nordover mot breen. Det ligger en del mindre isfjell fastfrosset i isen her og der.
Lunsjpause i Mohnbukta.
Et fantastisk flott sted for en liten lunsjpause!
Så går turen videre til brefronten til Hayesbreen, landskapsmessig dagens høydepunkt. Den er spesielt vakker på en flott dag som i dag. Sola står lavt på himmelen nå, til slutten av mars, til og med midt på dagen og den kommer rett vei inn på brefronten. Fantastisk flotte farger, former og dimensjoner.
Brefront til Hayesbreen, Mohnbukta (I).
Brefront til Hayesbreen, Mohnbukta (II).
Og deretter … drar vi tilbake igjen, hjem. Det er 90 kilometer mellom oss og byen.
Veien hjem over Königsbergbreen.
Den fantastiske kveldslyset gjør tilbaketuren over Königsbergbreen og gjennom Sassendalen til en fornøyelse. Det må bare nytes, det er ikke langt igjen til det er ingen kveldslys igjen til og med midt på natten på Svalbard!
Kveldslys i Sassendalen.
Nordlys: sesongens siste?
søn
24 mar
2019
Dagene blir lengre i Arktis, og tiden flyr bare! Nå har vi allerede lagt årets vårjamdøgn bak oss. Da går jordens ekvatorflate gjennom solens sentrum. Det skjedde forresten på onsdag (20. mars) kl. 22.58, i tilfelle det var noen som gikk glipp av denne hendelsen 🙂 fra nå av er dagene lengre enn nettene på nordhalvkulen, og jo lenger nord du er jo mer lys og jo mindre mørke får du.
Det betyr at nordlyssesongen på Svalbard er snart over nå. På lørdag (16.3.) hadde vi enda en fantastisk aurora-forestilling på den ellers mørke natthimmelen. Et fascinerende skuespill, intens og raskt.
Auroa boralis over Operafjellet.
Nordlyssesongen på Svalbard er snart over.
Dette nordlyset var definitivt langt over gjennomsnitt! Jeg har prøvd å ta bilder ved å bruke så kort lukkertid som mulig. Den var helt nede til 0,3 sekunder og til og med dette var kanskje litt for langt for å få de filigrane, men livlige strukturene på sensoren med alle detailjer (trykk her for mer info om nordlys og hvordan å ta bilder av dem).
Aureol (eller dom) av nordlys over Adventdalen.
Solfest: Sola er tilbake!
tir
12 mar
2019
Sola er tilbake! Det var dagens motto på fredag (for flere dager siden allerede, tiden flyr!), som var den helt store dagen her: solfest i Longyearbyen!
Som tidligere nevnt, har det jo vært solskinn i Sjøområdet, Longyearbyens nederste bydel ved Adventfjorden, allerede i flere dager …
Sol i Sjøområdet, nedre Longyearbyen, Fredag (8.3.) morgen.
… men disse delene av Longyearbyen eksisterte jo ikke i byens gamle dager da man begynte med å feire solfesten. Det skjer derfor alltid den 08. mars, rett etter klokka 12.30. Da kommer sola tilbake til gamle sykehustrappa ved Svalbard Kirke på Skjæringa. Selve gamle sykehuset forsvant for mange år siden (det er et annet gammelt sykehus den det som var en del krangel om her de siste årene), men trappa fra den bakerste inngangen står fortsatt i landskapet. Det skal faktisk være sånt at denne trappa er til og med en rekonstruksjon, slik at folk vet hvor solfesten skal feires … uansett. Det er her alle møter opp på solfestdagen, og det er flere hundre som kom! Spesielt barna var tilstede, utkledd som selve solen, så søt! Alle synger og heier på sola, som holder på med å klatre over fjelltoppene i sør: Sol! Sol! Komm igjen! Sola er min beste venn! Sol! Sol! Komm igjen! Sola er min beste venn!
Soloppgang over Lars Hiertafjellet under solfesten i Longyearbyen, fredag (8.3.).
Og her kommer da sola! Lyse, varme solstråler, rett i fjeset, fra sola som har klatret over Lars Hiertafjellet bak Larsbreen, og alle heier og jubilerer. Det er virkelig emosjonelt! Det har ikke vært direkte sollys i Longyearbyen i 5 måneder fordi byen er omgitt av fjell alle veier i sør.
Utsikt med sol mot Gipshuken og Billefjorden.
Ja, nå er sola tilbake. Det er fantastisk å være ute nå, nyte lyset i landskapet og solstrålene på nesen.
Sol over Nordenskiöld Land.
Men likevel, det er kaldt. Termometeren vakler rundt omkring 20 kuldegrader, og det er ny is på Adventfjorden i alle fall langs fjæra. Men solid fjordis vill ikke danne seg her. Det er vel det milde vannet som kommer inn i fjordene med Vest-Spitsbergen-Straumen («Gulfstrømmen») som er ansvarlig, dessverre. Jeg kunne godt tenke med Adventfjorden islagt. Det var nok for mange år siden at vi fikk oppleve det siste gang.
NY is langs fjæra på Adventfjorden ved Hiorthhamn.
Snøskutertur til Sassendalen og Tempelfjorden
lør
9 mar
2019
Vinteren skjemmer oss bort med kalt, stabilt vær og sola klatrer litt høyere på himmelen hver dag. Da nøler vi ikke men tar anledningen så ofte vi kan og drar ut på tur for å nyte den fantastiske naturen og lyset som kommer tilbake til disse breddegrader nå.
Sassendalen.
Vi er i Sassendalen, en av Spitsbergens største daler. På denne årstiden er den en ofte brukt snøskuterrute, til østkysten eller Tempelfjorden. Men her er det mye plass og det er ikke vanskelig å finne en liten sidedal med fantastisk utsikt hvor det er helt rolig og stille. Vel, og så liten er den heller ikke … landskapet er liksom uendelig stort!
På fottur i Sassendalen.
Vi parkerer snøskuterne og drar opp fjellene til fots. Bakken stiger sakte og jevnt men uendelig. Her kunne du gå hele dagen uten å nå frem, men å nå frem til noe sted er jo ikke poenget heller. Bare det å være ute på tur her. Lyset, landskapet … snøen er blåst borte fra bakken mange steder. Her er det veldig lite vegetasjon, det er et polarørkenlandskap her. Likevel er det mange reinsdyr her som holder på med å lete eter noe spiselig.
Reinsdyr på leting etter mat.
Senere tar vi turen nordover, mot Tempelfjorden. Vi var her for noen uker siden allerede, men i dag viser landskapet seg i helt forskjellig og nytt lys. Det er så intens at jeg har ikke ord å beskrive det. Jeg er da ikke Hamsun eller Shakespeare.
Utsikt fra Fjordnibba over Tempelfjorden.
Til og med under «vanlige» lysforhold er utsikten fra Fjordnibba over Sassenfjorden og Tempelfjorden upåklagelig, mildt sagt. Den som har skapt dette landsapet var nok i god stemning denne gangen. Rett og slett utrolig.
Og nå dette lyset …
Brefront av Tunabreen i Tempelfjorden i solnedgangens lys.
Her kan man aldri få nok. Jeg må bare returnere til slike steder så ofte som jeg kan.
Og det er perfekt timing i dag. Det er litt før klokken 4 og sola holder på med å forsvinne bak fjellene i sørvest. Det siste sollyset kaster utrolige farger over fjell, fjord or breer.
Solnedgang over Sassenfjorden og Nordenskiöld Land.
Det er en solid fastisdekke i den indre Tempelfjorden, untatt Fredheim hvor isen gikk opp igjen for ikke lenge siden. Nå holder isen på med å legge seg også lenger ut i Sassenfjorden. Det blir spennende å følge med utviklingen de neste ukene også. Her har vi utsikten mot Diabasodden i Sassenfjorden.
Utsikt fra Fjordnibba mot Sassenfjorden og Diabasodden.
En siste liten ekskursjon tar oss fra fjellets høyder til havnivået ved Fredheim. Det er kalt i dag, temperaturen ligger rundt 25 kuldegrader. Du kan nesten se kulden i fargene: rosa, lila og blå. Farger av frost og is.
Is på kysten ved Fredheim.
Et siste glimt østover, inn i Tempelfjorden, før vi drar hjem. Som sagt, kuldens farger! Bildet kan gi det en antydning av fargene – bare en antydning, ikke mer enn det – men det transporterer ikke kulden og lydene. Stillheten er det ene, men lydene som kommer fra isen er en annen sak. I overgangssonen mellom fjordis og kyst er isen stadig i bevegelse. Sakte men bestandig. Det er flo og fjære som arbeider har, kanskje også noen dønninger litt lenger ute i den store Isfjorden. Isen stønner og gråter, den hviner og skriker. Ikke høyt, men konstant.
Is i fjæra i Tempelfjorden ved Fredheim.
Til syvende og sist min nåværende ceterum censeo: jeg har lagd en ny fotobok som fokusserer på luftbilder og viser det arktiske landskapet fra et helt nytt perspektiv. I teorien er boka på tysk, men den har faktisk neppe noe tekst: 134 fra 137 sider har fantastiske bilder og ingen tekst utover stedsnavn.
Aerial Arctic viser Jan Mayen og Svalbard fra luften.
Rolfs ny fotobok Aerial Arctic viser Jan Mayen og Svalbard frat et helt nytt perspektiv.
Solfestuke i Longyearbyen
ons
6 mar
2019
Det var jo bare for noen uker siden at Svalbard var fortsatt under full kontroll av polarnatten, men nå kommer sola og lyset tilbake i full fart. Dag etter dag stiger sola høyere på himmelen. Hiorthfjellet står i full prakt og solskinn midt på dagen.
Solas tilbakekomst blir feiret i Longyearbyen i en hel uke, den tradisjonsrike Solfestuken som innebærer en rekke forskjellige arrangementer. Programmet begynte med ganske imponerende fyrverkeri på nattehimmelen 🙂
Nordlys i Adventdalen.
Selv om sola måtte holde seg usynlig under begivenheten, var den nok godt opplagt og sendte flammende hilser inn i magnetosfæren. Det hele gikk for seg i en god stund, så det var nok tid til å skifte posisjon og perspektiv.
Nordlys over Sarkofagen ved Longyearbyen.
Ellers er det jo Spitsbergenrevyen som tradisjonelt åpner Solfestuka. Revyen tar opp emner som lokalbefolkningen var opptatt av i året som gikk og bringer dem på scenen i gamle Huset. Det hele foregår med en god del satire og humør og selvfølgelig mye musikk.
Spitsbergenrevyen i Huset. Solfestuke, Longyearbyen.
Isbjørn og gruvedrift pleier å være med.
En annen tradisjon under Solfestuka er utegudstjenesten ved Telelinken på Hiorthfjellet, hvor du har sjansen å få se sola tidligere enn i Longyearbyen. Hvis himmelen er klar. Det var det jo, stort sett, men det blåste, og det var kalt … mer enn 20 kuldegrader.
Utegudstjenesten ved Telelinken (I). Solfestuke, Longyearbyen.
Utegudstjenesten ved Telelinken (II). Solfestuke, Longyearbyen.
Offisielt kommer sola tilbake til Longyearbyen 08. mars. Faktisk er den allerede her som det neste bildet viser.
Svalbard Snøskuterutleie i full solskinn – 05. Mars!
Det var solskinn i Sjøområdet øst, rundt Svalbard Snøskuterutleie, nederst i Longyearbyen. På tirsdag, 05. mars!
Likevel er 08. mars datoen som feires i Longyearbyen. Bakgrunnen har med historien å gjøre: i Longyearbyens tidlige tider eksisterte Sjøområdet ikke som bydel. Da var det bare Skjæringa, Longyearbyens eldste del, hvor blant annet Svalbard Kirken står. Og dit når sola ikke før 08. mars. Det er på fredag, og da blir det solfest!
Februar-inntrykk fra Longyearbyen
lør
2 mar
2019
Februar måned kan være utrolig flott på Svalbard. Spesielt hvis været er litt mer stabilt enn det var i fjor. Da var det faktisk helt rottent, med flere varmeinnbrudd med regn og drittvær – beklager, jeg ville si mildvær, selvfølgelig.
Nå i år har det stort sett vært fint og kaldt i februar, med mye klar himmel og lite vind. Sola gjemmer seg fortsatt bak horisont og fjell, men fjelltoppene har begynt å gløde midt på dagen for mer enn ei uke siden. Vi har faktisk kunnet nyte de første solstrålene på nesen allerede! Det krever så langt en liten tur, siden det er ikke før 8. mars at sola når Longyearbyen som ligger nede i dalen. Da blir det fest i en hel uke – solfestuken.
Ikke mye aktivitet her på Longyearbyen Camping.
Gjennomsnittstemperaturen i februar var på -11,1°C, «bare» 5 grader over normalen som er definert som gjennomsnittet i perioden 1961-1990. Hele fem grader over normalen som er umulig å nå i nå i våre dager! Men uansett, en gjennomsnitt på -11,1 grader innebærer nok en del kulde og frost. Til og med lille Adventfjorden ser i noen dager ut som om den ville holde på med å fryse over, men det ser nok bare sånt ut. Det har jo ikke skjedd i mange år og det vil vel ikke skje i år heller, men det er i det minste litt isdannelse langs kysten her og der, spesielt i småbåthavna.
Is i Adventfjorden og sol på Hiorthfjellet og Adventtoppen.
Hvis du vil nyte sola så er det fortsatt å ta turen midt på dagen. Legger du ut senere så er det ikke mer en demring å få. Det skaper da nok veldig fine lysforhold det også, men nå er det sola som vi vil få se.
Ute tur med ski og hunder: snørekjøring i Adventdalen.
Hiorthfjellet, denne karakteren av et fjell på nordsiden av Adventfjorden, er et veldig populært sted i disse dager. Halvveis oppe på er ei hytte med noen store antennaer, et sted som er kjent som Telelinken her i Longyearbyen. Plasseringen er helt perfekt, på en sørvendt skråning med fantastisk utsikt over Adventfjorden. En utmerket plass for å få tak i noen solstråler!
Sol over Adventfjorden.
Det er fortsatt 20 kuldegrader i lufta, men vi nyter disse første solstrålene på den lille biten av huden som er faktisk eksponert …
Her nytes de første solstrålene!
… og den fantastiske stemningen som ligger over de frosne fjellene nå da sollyset vender tilbake i nord.
Solys på fjelltoppene i Nordenskiöld Land.
Det er ikke mye dyreliv her enda bortsett fra de få artene som tilbringer vinteren her lokalt, som fjellreven og reinsdyret. Det er jo noen ærfugler som pleier å overvintre i Adventfjorden og havhesten er ikke langt borte heller. For noen få dager mener noen å ha sett ei krykkje.
Spor etter fjellrev på Hiorthfjellet.
Polardagens morgengry i Tempelfjorden
tor
21 feb
2019
Noen besøker et tempel for å finne lyset.
Vi besøker Tempelfjorden for å gjøre dette.
Utsikt gjennom Eskerdalen. Sassendalen skimtes på langt hold
i polardagens morgengry i februar.
Starten til vår lille tur er nok litt humpete. Først må vi dra en bil ut av et dypt snøhull hvor noen tenkte å kunne snu. Det var ikke første gang at dette jævla hullet har lurt noen. Vi bør kanskje sette opp et skilt …
Utsikt over ytre Tempelfjorden mot Isfjorden.
Og så vil snøskuterne ikke helt som vi vil, noe som de like å gjøre ganske så ofte. Men til syvende og sist kommer vi oss avgårde. Det er nok litt frisk i dag, godt under 20 kuldegrader i Longyearbyen og visst ikke langt fra -30 i Sassendalen og Tempelfjorden. En kollega som var en tur til østkysten fortalte senere at temperaturen på breene dit lå på omtrent -40 … som sagt, det er litt frisk i dag.
Utsikt fraFjordnibba inn i Tempelfjorden.
Det er ikke bare lufta som er litt isete i dag, det samme gjelder fjorden. Fastisen strekker seg fra Fredheim innover Tempelfjorden, og til og med Sassenfjorden – bindeledded mellom Tempelfjorden og Isfjorden – viser klare tegn av isdannelse. Om dette ville bare fortsette i noen uker fremover …! Vi får se.
Lukas nyter utsikten over Tempelfjorden.
Vi nyter utsikten fra Fjordnibba og så tar vi en liten avstikker til Fredheim, den berømte hytta byggd av den enda mer berømte fangstmannen Hilmar Nøis fra og med 1924. Fredheim måtte flyttes litt oppover og bort fra kysten i 2015 på grunn av kysterosjonen som gikk raskt framover.
Fredheim, den berømte hytta til Hilmar Nøis, på ny plass.
Vi nyter stedet, det fantastiske landskapet, kulden, isen, lyset og til syvende og sist varm suppe fra thermosen og så er det på tide å sette i gang med tilbaketuren. Dagene er fortsatt korte, men lyset kommer tilbake nå med voldsom fart.
Is i fjæra i Tempelfjorden.
BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER
Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.
-
Norwegens arktischer Norden (1): Spitzbergen
Denne boken er en reise i bilder gjennom luften over det arktiske Norge: Lofoten, Jan Mayen og Svalbard.Bestill nå -
Norwegens arktischer Norden (2): Aerial Arctic
Denne boken er en reise i bilder gjennom luften over det arktiske Norge: Lofoten, Jan Mayen og Svalbard.Bestill nå -
Poster “Svalbardhytter”
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".Bestill nå -
Bok “Svalbardhytter”
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.Bestill nå -
Svalbard – Norge nærmest Nordpolen
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.Bestill nå -
Sett Svalbard-postkort
12 vakre Svalbard-postkort som kommer i et brett av flott design. Begrenset utgave, nummerert per sett!Bestill nå -
Postkort sett Antarktis
12 Antarktis-postkort som kommer i et brett med vakkert design. Begrenset utgave, nummerert per sett!Bestill nå
Opphavsrett: Rolf Stange
-
Bøker, kalender, postkort og mer
-
