Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­rek­spe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­tis­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

ons
11 aug
2021

Dagens vær er ikke det bes­te, men uan­sett tar vi en liten spa­ser­tur i Engelskbuk­ta og beund­rer blom­s­ter og noen gra­ver og en spek­kovn fra den tid­li­ge hval­fangst­pe­ri­oden.
 
 

Sene­re besøker vi Ny-Åle­sund med alt som føl­ger med: gam­le his­to­ri­er og modern forsk­ning, Kongsfjord­bu­tik­ken og kull­gru­ve­drift, nord­pol­ek­spe­dis­jo­ner og byliv på (nes­ten) 79 gra­der nord.

Iføl­ge vær­mel­dinga blir det grå­vær også de nes­te dage­ne og nord­lig vind i mor­gen. Vi pei­ser avs­ted og nord­o­ver før mot­vin­den set­ter inn.

tir
10 aug
2021

For­lands­un­det var fort­satt gjemt i tåka, så det var bare å fort­set­te. Vi prøv­de St. Jons­fjor­den. Snakk om rett plass og rett tid! Det var vak­ker sol­skinn på bree­ne der inne. Det var vel­dig mye breis som drev i fjor­den, fra de 2 vel­dig akti­ve bree­ne lengst inne. En av dem hol­der for tiden på å frems­tø­te; posis­jo­nen vi had­de nådd med Anti­gua i 2019 vis­te seg å være inn­tatt av breen nå. Nabob­reen trek­ker seg til­ba­ke, som de fles­te av Sval­bards isbre­er.

Det var bare å bru­ke hele dagen i områ­det, så det ble fjell­tur, skip­s­crui­se og en ilands­tig­ning på en småøy som had­de kom­met frem fra isbreen i de sis­te åre­ne. Det er sik­kert ikke man­ge som had­de vært i land der før oss!

man
9 aug
2021

Det er fort­satt man­dag, 09. august, og dagen har enda ikke tatt slutt. Etter en liten stund med tåke og noen døn­nin­ger hil­ser For­lands­un­det med sol og fle­re dusin finnhva­ler!

Sene­re den sam­me kvel­den kom­mer tåka inn igjen akku­rat etter vi had­de drop­pet anke­ren ved Prins Karls For­lan­det. Lik­e­vel gikk vi en liten tur i land for å se på en grup­pe hval­ros­ser der.

man
9 aug
2021

Det var overs­ky­et i dag, men lik­e­vel fint og stil­le og Erd­mann­flya lå fris­ten­de rett foran oss, en uts­trakt tun­dras­let­te med man­ge reins­dyr og vak­kert lands­kap. Vi bruk­te det mes­te av dagen å krys­se Erd­mann­flya og møt­te Hein­rich og Arc­ti­ca II igjen i Ymer­buk­ta. Etter en sving inno­ver Esmark­breen er vi nå i ferd med å for­la­te Isfjor­den. Ver­den rundt oss lig­ger i tåka, men det er lik­som godt å få en pau­se nå. Sene­re skal vi set­te kurs nord­o­ver gjen­nom For­lands­un­det.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

søn
8 aug
2021

Ende­lig, etter nes­ten 2 år, kan vi sei­le igjen på Sval­bard! Vi kan nes­ten ikke tro det, men nå er vi under­veis, skip­per Hein­rich, min kol­le­ga Hel­ga, jeg og ni som ser frem til å opple­ve mye de nes­te 18 dager.

Vi får en ilands­tig­ning aller­e­de den førs­te kvel­den, i Bore­buk­ta, på nordsi­den av Isfjor­den. En hval­ross og fan­tas­tisk utsikt over et ustrakt slettel­and i mid­natt­so­lens lys.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tor
5 aug
2021

Som sagt lig­ger foku­set på livet uten­dørs i dis­se dage­ne og i til­legg er det jo all­tid noe å gjø­re i Lon­gye­ar­by­en. Så lap­top­pen står for det mes­te på stand­by og bra er det. Men vand­res­tø­v­le­ne er hyp­pig i bruk, eller zodiac’en.

SV Anti­gua til­ba­ke på Sval­bard

Anti­gua i Ymer­buk­ta.
Vi tok en tur bor­to­ver dit for å møte ski­pet der.

Gode gam­le Anti­gua er til­ba­ke! Vi tok gum­mi­bå­ten ut for å møte ski­pet i Ymer­buk­ta hvor de had­de ankret opp for å få en liten pau­se etter overfar­ten. Det var bra å se skip­per Mario og hele beset­nin­gen igjen! Vi tok anled­nin­gen sam­men for å gjø­ren en liten avs­tik­ker til Coles­buk­ta før vi nåd­de frem til Lon­gye­ar­by­en hvor manns­ka­pet nå hol­der på med å gjø­re ski­pet klart før den førs­te turer begyn­ner nes­te uke. Jeg ser frem til å være med i noen uker fra slut­ten av august. Men først skal jeg ut med SY Arc­ti­ca II, en lokal seil­båt.

Med Mario, kapt­ein på SV Anti­gua, i Coles­buk­ta.

Pyra­mi­den og Dick­son Land

Nå er det aller­e­de gått en stund siden vi var i Pyra­mi­den i juli. En av våre turer had­de til for­mål å fin­ne en forst­einet skog som ble til­dek­ket med silt og lei­re en gang for snart 400 mil­lio­ner år siden. Man­ge trær står fort­satt sånt i fjel­let som de voks­te den­ne gan­gen, til en flom brak­te sedi­men­tene som øde­la sko­gen. I dag gjør elvas eros­jon at deler av sko­gen kom­mer frem til dagens lys igjen her og der. En annen del had­de vi aller­e­de sett i fjor, men hvis man er så hel­dig å være i områ­det under det­te geo­lo­gisk kor­te øye­b­lik­ket når sko­gen lig­ger i dagen for snart å bli øde­lagt og bor­te for godt, så er det bare å ta anled­nin­gen.

Og ellers mener jeg uan­sett at Dick­son Land er bland Sval­bards vak­res­te strøk!

Gal­le­ri – i og rundt Pyra­mi­den

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

ons
28 jul
2021

Sval­bard! Natur! Det å være på tur! Fan­tas­tisk …

Det er saken i et nøt­tes­kall 🙂 abso­lutt det det drei­er seg om her og nå for oss i og rundt omkring Lon­gye­ar­by­en. Res­ten får bare ven­te. I år har jeg aller­e­de brukt alt­for mye tid på dataen, det får ta et skritt til­ba­ke nå, ellers kun­ne rei­se­blog­gen min aller­e­de fått mye pålegg i det sis­te.

Men i dag tar vi en pau­se, og da er det å hale litt inn­på.

Fored­rags­se­ri­en «Den ark­tis­ke ons­da­gen» var en god anled­ning å se nær­me­re på for­skjel­li­ge his­to­ri­er og emner som er vik­ti­ge for meg. Og det er både vak­kert og vik­tig å kun­ne gjø­re det på åstedet. Er det noen som hus­ker fored­ra­get om Mar­tin Conway’s «First crossing of Spits­ber­gen» (slik var tit­tel­en til Conway’s bok om ekspe­dis­jo­nen) som jeg holdt i april (online, på tysk)?

Sis­te uke ble det anled­ning å føl­ge et lite stykke i Con­way sine fots­por. Con­way og Gar­wood had­de til hen­sikt å fin­ne en rute fra Advent­fjor­den søro­ver til Van Mijenfjor­den (den gan­gen kjent som «Low Sound»). På grunn av en utpre­get man­gel av topo­gra­fisk informas­jon – det var jo net­to­pp grun­nen for å leg­ge ut på den­ne ekspe­dis­jo­nen – valg­te Con­way en rute som i dagens lys syner gans­ke mer­ke­lig, og så ble det en gans­ke lang og kre­ven­de tur på 40 km.

Con­way og Gar­wood følg­te den­ne dalen i 1896 nedo­ver til de kom frem til Reind­a­len, som kan skim­tes i det fjer­ne. Der­med had­de de fun­net en rute fra Advent­fjord til Van Mijenfjord.

Det gjor­de vi ikke, vi nøy­de oss med Bol­terd­a­len, men her fin­nes det alt som kan bidra til å gjø­re en fot­tur i ark­tisk ter­reng mor­somt, dvs mer eller mind­re kre­ven­de: våt­mark, elver og more­ner.

Beløn­nin­gen ven­ter i form av den vak­re natu­ren, med alt fra far­ge­ri­ke blom­s­ter over dyre­li­vet – man­ge reins­dyr med en del kal­ver blant dem – og fors­te­net tre fra ter­tiært­iden.

Etter endt tur var det bare å ta bilen og kjø­re hjem til Lon­gye­ar­by­en. Con­way i sin tid kom til­ba­ke til lei­ret i stygg regn­vær. En av hans to hes­ter had­de rømt; det stak­ka­rs dyret had­de åpen­bart ikke til hen­sikt å fort­set­te med den slit­som­me turen gjen­nom endeløs våt og tung snø. Pon­ny­en had­de løpt hele vei­en til­ba­ke til Advent Point (i nær­he­ten av dagens fly­plass), og en av Con­ways nor­ske led­sa­ge­re måt­te gå sam­me hele vei­en for å hen­te dyret til­ba­ke! Det var den­ne epi­so­de som gav Bol­terd­a­len nav­net sitt (engelsk: to bol­ter = å røm­me).

Gal­le­ri – Bol­terd­a­len

Noen inn­trykk fra Lon­gye­ar­by­en og turen i Bol­terd­a­len:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

man
12 jul
2021

Ende­lig – Sval­bard! Det tok jo litt tid den­ne gan­gen, men nå er vi på plass og har instal­lert oss igjen i det lil­le hjem­met vårt i Lon­gye­ar­by­en. Med man­ge pla­ner og for­håp­nin­ger. Men ingen­ting er satt i stein i dis­se dager. Vi får se.

På den tyske og den engels­ke vers­jo­nen av den­ne blog­gen har jeg skre­vet at det tar sin tid å sjek­ke inn på fly­plas­sen Oslo Gar­de­r­moen. Det behø­ver jeg vel nep­pe å nev­ne her. Som and­re ting hel­ler. Noen har lurt litt på hvor­for jeg har skre­vet en del mel­din­ger i det sis­te som jeg ikke har skre­vet på den nor­ske siden. Her er det snakk om ting som inn­rei­se­reg­ler osv som nord­menn får med på NRK dags­nytt hver kveld. Jeg syn­tes at det er kan­skje ikke helt på sin plass om jeg skri­ver om slike saker her på den­ne nor­ske siden. Men hvis noen er nysgjer­rig så er det jo bare å ta en titt på den engels­ke eller tyske utga­ven av den­ne siden.

Og hvis du skal hand­le på Sval­bard­bu­tik­ken for førs­te gang i år, bør du også planl­eg­ge med litt eks­tra tid. Den er omt­rent dob­belt så stor som før. Men ikke alt er helt per­fekt (men det blir det jo sik­kert snart) …

Et hjør­ne i Sval­bard­bu­tik­ken i Lon­gye­ar­by­en.
Spørs­mål til Spits­ber­gen-nerds: her er det noe som ikke stem­mer … hva er det? 🙂

Ende­lig – Sval­bard! Noen førs­te inn­trykk fra Lon­gye­ar­by­en

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tir
22 sep
2020

Til­ba­ke til Spits­ber­gens vak­re sider, som syner enda mer avsi­des­lig­gen­de i år enn ellers. Det tok fle­re anløp til vi kom oss til Pyra­mi­den den­ne gan­gen. Været skal pas­se hvis båten er på den­ne stør­rel­sen. Sjø­vei­en til Pyra­mi­den er mer enn 50 kilo­me­ter. Men den ret­te dagen kom og etter en kort luns­j­pau­se i Skans­buk­ta var vi aller­e­de i Bil­lefjor­den.

Pyra­mi­den

I Pyra­mi­den kun­ne vi nyte litt luk­sus i Hotel Tuli­pan, som har fått en bety­de­lig oppus­sing de sis­te åre­ne: baren er stør­re nå men fort­satt vel­dig fin og maten er vel­dig bra. Bare litt synd at de gam­le rom­me­ne – «Sov­jet style» – fin­nes ikke mer. Men det er vel tidens gang. Og de hol­der på og pus­ser her og der i den gam­le byen. Litt liv er kom­met til­ba­ke til kul­tur­hu­set, hvor de har aller­e­de hatt film­fes­ti­valer. Vi får være spent hvor­dan det blir i fremt­iden.

Mye gjø­res i Pyra­mi­den. Her får den gam­le kan­ti­nen en oppus­sing.

Sko­gen fra devon­ti­den i Mun­ind­a­len

Men det var natu­ren som fris­tet. Vi ville gjø­re en skogs­tur. Det er noe som du fak­tisk kan gjø­re i Pyra­mi­dens omgi­vel­ser! I Mun­ind­a­len, ret­te­re sagt. Du kan ikke gå inne i sko­gen, men du kan gå til sko­gen og se den. Den­ne sko­gen grod­de i devon­ti­den, for mer enn 350 mil­lio­ner år siden! Da var lands­ka­pet nok en elves­let­te (litt som i dag!). En flom begra­vet trær­ne med sand og lei­re og så ble de til stein i ettert­iden. Og sånt står de fort­satt i dag, lod­rett som den­ne gan­gen («in situ», som geo­lo­ge­ne sier). En av ver­dens elds­te sko­ger.

Avtrykk av et tre fra devon­ti­den i Mun­ind­a­len.

Det fan­tes ingen trær før devon­ti­den. Og i til­fel­le du har sett lignen­de fos­si­ler i Pyra­mi­den: de stamm­er fra kar­bon­ti­den (som kul­let der), noe som betyr at de er mye yng­re enn den fors­te­nete sko­gen i Mun­ind­a­len. Da løn­ner det seg å få våte og vel­dig kal­de føt­ter (eller ta gum­mi­stø­v­ler med, men det had­de vi dess­ver­re glemt) for­di du kan see den fos­si­le sko­gen i en liten fjell­vegg rett ved siden av elva.

Til og med reins­dy­re­ne var stør­re i Pyra­mi­dens omgi­vel­ser enn and­re steder 😉
Seriøst: de had­de hes­ter.

Og så kom tåka og skjæ­ret Lon­gye­ar­by­en av fra omver­den i fle­re døgn uten fly­tra­fikk, og GPS’en ble truk­ket frem under til­ba­ke­tu­ren til Lon­gye­ar­by­en.

I til­fel­le du har lyst på en online tur til Pyra­mi­den: det er mas­se stoff på Pyra­mi­den-pan­ora­ma-siden her på den­ne hjem­mesi­den.

Gal­le­ri: Pyra­mi­den og Mun­ind­a­len

Noen inn­trykk fra turen til Pyra­mi­den og Mun­ind­a­len.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

man
7 sep
2020

Etter så man­ge dår­li­ge og til og med forf­er­de­li­ge nyhe­ter i de sis­te ukene kun­ne man nes­ten glem­me at Sval­bard fort­satt er et vel­dig vak­kert sted, og det vil det jo all­tid være. Det er kan­skje på tid med noen fine bil­der.

Det var nå aller­e­de for fle­re uker siden, men det gjør jo kan­skje ingen­ting. Det var blikk­stil­le på Isfjor­den så det var bare å ta anled­nin­gen for en tur med gum­mi­bå­ten fra Lon­gye­ar­by­en til Svenske­hu­set på Kapp Thord­sen.

Gal­le­ri: Svenske­hu­set

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det er ikke noe vits i å gjen­gi hele his­to­ri­en til Svenske­hu­set her en gang til. Jeg har en side spe­sielt tileg­net Svenske­hu­set (så langt bare på engelsk, men snart også på norsk) og der står hele his­to­ri­en (sam­men med en del pan­ora­ma­bil­der slik at du kan ta en tur gjen­nom hele huset). Jeg kan bare anbe­fa­le å ta en titt på den­ne siden. Blant grun­nene å ta den­ne turen net­to­pp til Kapp Thord­sen var at jeg øns­ket å sam­le bil­de­ma­te­ri­al­et til den­ne siden. Så nå fikk jeg det ende­lig gjort.

Men uto­ver det­te er det jo bare en flott opp­le­vel­se å være ute på et vak­kert sted, med utsikt over store deler av Isfjor­den og man­ge fine inn­trykk og opp­le­vel­ser.

Vi bruk­te også litt tid på å ta bil­der av blom­stre­ne. Jeg har ofte opp­levd det som litt skuf­fen­de for­di på grunn av den begren­sete dyb­de­s­kar­phe­ten er det jo bare en liten del av blom­s­ten som er fokus­sert. Men her kun­ne vi nå gå et stykke vide­re tak­ket dagens tekno­lo­gi. Nøk­kel­or­det heter «focus stack­ing». Det kre­ver litt uts­tyr, inn­sats i fel­tet og behand­ling av bil­de­ne på dataen sene­re, men jeg syn­es at det løn­ner seg:

Kant­lyng ved Svenske­hu­set.
Focus stack­ing gjør det mulig å få nes­ten hele blomst i fokus.