spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Doppelkalender 2024: Svalbard og Nordnorge pfeil
Home* Rei­se­dag­bøker og bil­der → Ark­tisk blogg: Jan May­en, Sval­bard

Arktisk blogg: Jan Mayen, Svalbard

Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­rek­spe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­tis­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

New­ton­top­pen

Våren er rett bak hjør­net nå da det går mot mid­ten av mai, og snart er vin­ter­se­son­gen over. Men vi har noen fine vin­ter­d­a­ger igjen, med sol og mil­de minus­gra­der, etter en april måned som var litt … blan­det, for å si det sånt. Da er det bare å ta anled­nin­gen å dra ut på tur i vin­ter­mo­dus.

Svalbardrype og Svalbardrein

Snart kom­mer våren: Sval­bar­dry­pe og Sval­bar­d­rein gle­der seg over lett adgang til mat.

Vi drar hel­ler effi­si­ent østo­ver gjen­nom de for­skjel­li­ge dale­ne. Advent­da­len, Eskerd­a­len og Sas­send­a­len, en etter den and­re. Vi drar bare østo­ver, den­ne gan­gen blir turen lang.

Ved Rabot­breen lar vi dale­ne med sine – fort­satt stort sett snø­dek­te – tun­dra­lands­kap bak oss. Her begyn­ner det vids­trak­te is- og bre­lands­kap som dek­ker store deler av Sval­bard. Men også her i den mek­ti­ge more­nen Rabot­breen er det gans­ke tyde­lig at våren er ikke langt unna. I noen små isgrot­ter hen­ger ist­ap­per fra taket. Selv om det er fort­satt kul­de­gra­der så skin­ner sola kraft­ig nok for a smel­te litt breis.

Isgrotte Rabotbreen

Liten isgrot­te i more­nen til Rabot­breen.

Istapper i isgrotte, Rabotbreen

Ist­ap­per i en isgrot­te ved Rabot­breen.

Også det­te spen­nen­de lands­kap lar vi snart lig­gen­de bak oss og snart set­ter vi kur­sen nord­o­ver. Her avvi­ker vi fra den populæ­re og vak­re ruten over Nord­manns­fon­na til Mohn­buk­ta på øst­kys­ten.

Fimbulisen

På vei nord­o­ver over Fim­bu­li­sen.

Nå er det bare snø, is og fjell rundt omkring oss. Lands­ka­pet er lik­som uen­de­lig. Kyst og tun­dra har vi for lengst lagt bak oss. Her er det en isb­re og liten fonn etter den and­re. Vel, fon­ne­ne er da ikke så små hel­ler. Det er selv­føl­ge­lig ikke snakk om dimens­jo­ner som kan kon­kur­re­re med inlan­di­sen i Grøn­land eller Ant­ark­tis, men lik­e­vel drei­er det seg gjer­ne om fle­re hundre kva­drat­ki­lo­me­ter. Fim­bu­li­sen, Filch­ner­fon­na, Lomo­no­sov­fon­na … sist­nevn­te er kil­den til mek­ti­ge isbre­er som Nor­dens­ki­öld­breen og Mit­tag-Leff­ler­breen. Lomo­no­sov­fon­na er 600 kva­drat­ki­lo­me­ter stor!

Lomonosovfonna

Uen­de­lig lands­kap: Lomo­no­sov­fon­na.

Målet for i dag er New­ton­top­pen. Det er Sval­bards høy­es­te fjell. 1713 meter over havet. Det er kan­skje ikke sær­lig mye i ver­dens­sam­men­h­eng, men lik­e­vel er fjel­let og lands­kap rundt omkring den abso­lutt impon­e­ren­de og det er langt bor­te. Saken er å kom­me seg dit. Og det er kaldt, til og med på en fin vår­d­ag som i dag.

Newtontoppen

New­ton­top­pen kom­mer i syn­et.

Det er den and­re turen til New­ton­top­pen for meg. Den førs­te gan­gen var i 2010. Den­ne gan­gen var vi også to, men vi var ute med ski, pulk og telt, noe som tok oss nes­ten 4 uker gjen­nom den­ne ismar­ken. Nå er vi mye ras­ke­re.

Newtontoppen

New­ton­top­pen med noen deko­ra­ti­ve sky­er.

Den­ne gan­gen had­de vi litt mer hell med været på New­ton­top­pen: i dag er top­pen i sky­en, selv om det er for det mes­te fint og klart ellers.

New­ton­top­pen er ikke et van­skel­ig fjell å kom­me seg opp på, den er «bare» langt bor­te – og kaldt.

Toppunktet av Newtontoppen

Top­punk­tet av New­ton­top­pen i sky­er og kuling.

Det blå­ser opp til stiv kuling på top­pen og det er kaldt, kan­skje minus tjue og så kom­mer jo windchill’en på top­pen. Så det er ikke tid til piknik den­ne gan­gen, men lik­e­vel nyter vi det spe­si­el­le med å være på et sånt sted, hvor en har hele Sval­bard under seg.

Og så får vi jo utsik­ten noen meter under top­pen. Det er en skuld­er i kan­skje 1500 meter høy­de, hvor litt gra­nitt stik­ker ut av snøen. Herif­ra har vi en impon­e­ren­de utsikt over bre og fjell.

Utsikt fra Newtontoppen

Utsikt fra New­ton­top­pen mot sør.

Vei­en hjem er lang … det er mer enn 300 kilo­me­ter totalt, fra Lon­gye­ar­by­en til New­ton­top­pen og til­ba­ke.

Vin­te­ren kom til­ba­ke til Sval­bard i pås­ken

Etter en lite gle­de­lig uke før pås­ken med en tid­lig og gans­ke hef­tig vår­løs­ning kom vin­te­ren til­ba­ke til Sval­bard på pås­kesøn­dag med fry­se­gra­der og sol. Både lokal­be­fol­kin­gen og turis­ter, gui­der og tur­ope­ra­tø­rer kan gle­de seg over gode for­hold til vin­ter­se­son­gens avs­lut­ning etter en gans­ke kje­de­lig peri­ode.

Skøytebane Longyearbyen Camping

Lon­gye­ar­by­en Cam­ping: sis­te uke en sjø, nå nes­ten en skøy­te­ba­ne.

Lon­gye­ar­by­en Cam­ping, som var et impon­e­ren­de inns­jø- og lagu­n­e­lands­kap sis­te uke, er nå nes­ten en skøy­te­ba­ne. And­re steder er det fan­tas­tisk glatt, både i ter­ren­get og i byen, så det er uten tvil brod­de­fø­re nå man­ge steder.

Men så snart du kom­mer bort fra Lon­gye­ar­by­en og litt inno­ver Advent­da­len blir for­hol­de­ne bed­re, og det er man­ge som tar pås­ke­tu­ren nå med en liten for­sin­kel­se.

Skøytebane Adventdalen

Advent­da­len: sis­te uke en elv, nå en skøy­te­ba­ne.

Selv­føl­ge­lig tok pås­ke­ha­ren en avs­tik­ker hele vei­en nord­o­ver til Sval­bard. God pås­ke! 🙂

God påske

God pås­ke!

Isgrot­ten i Lon­gye­ar­breen

Vår­løs­ning – 4 uker for tid­lig

I skri­ven­de stun­de – det er skjær­tors­dag, 18. april – er inn­trykket en får ute at hele Sval­bard hol­der på med å tine bort. Den­ne april blir uten tvil den 101. måne­den med en tem­pe­ra­tur godt over gjen­noms­nitt.

Men mer om det­te sene­re. Et resul­tat av den­ne irri­ter­en­de vær­si­tuas­jo­nen er at jeg har tid til å skri­ve litt, det var jo aller­e­de en god stund siden …

Isgrot­ten – for 4 uker siden

… at vi tok turen til isgrot­ten i Lon­gye­ar­breen. Det fin­nes jo isgrot­ter i mer eller mind­re alle isbre­er, og de i bree­ne i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en er populæ­re turm­ål blant både turis­ter som tar gui­de­de turer og fast­bo­en­de. Du kan dra til isgrot­ten på Scott Tur­ner­breen i Bol­terd­a­len med hun­de­sle­de eller på ski, du kan ta en fot­tur eller ski­tur opp til den på Lars­breen eller du kan ta en tur til isgrot­ten på Lon­gye­ar­breen med alle trans­port­mid­ler du kan ten­ke deg, inklu­dert snøs­ku­ter eller bel­te­vogn.

Isgrotten i Longyearbreen

Isgrot­ten i Lon­gye­ar­breen (mid­ten av Mars).

Isgrot­te­ne er fak­tisk smel­tevanns­ka­na­ler, men det jo – van­lig­vis – ingen smel­tevann om vin­te­ren (det kan lik­e­vel skje at det dan­ner seg smel­tevann under og etter peri­o­der med mildt­vær, så vær obs på det). Avhen­gig av «ter­ren­get» kan det være mer eller mind­re lett. Av og til er det så trangt eller bratt at det blir rett og slett umu­lig, i hvert fall for van­li­ge folk, men and­re grot­ter er mer besøker­venn­li­ge. Det varie­rer fra grot­te til grot­te og fra år til år. I alle fall er det en helt fasci­ne­ren­de opp­le­vel­se!

Isgrotte i Longyearbreen

Isgrot­te i Lon­gye­ar­breen.
Van­lig­vis leg­ger jo ikke bil­der ut som viser meg selv, men jeg like det­te her 🙂

Snøs­ku­ter­tur til Mohn­buk­ta på øst­kys­ten

Det er så vak­kert rundt omkring Lon­gye­ar­by­en på den­ne års­ti­den, men uan­sett er det all­tid spen­nen­de å kom­me seg litt bort fra stor­by­en 🙂 Vi tar anled­nin­gen, pak­ker sle­de­ne og set­ter kurs østo­ver og inn i Advent­da­len. Det er øst­kys­ten av Spits­ber­gen og spe­sielt Mohn­buk­ta som fris­ter.

Adventdalen

Utsikt over ind­re Advent­da­len.

Det er kald, omkring 20 minus­gra­der som så ofte de sis­te ukene. Klart og stil­le.

Den store more­nen til Rabot­breen kan være kre­ven­de ter­reng for den som sit­ter på en snøs­ku­ter for førs­te gang. Det er noen svin­g­er og bak­ker.

Rabotbreen

Død breis i more­nen til Rabot­breen.

For oss er det et stors­lått og vak­kert lands­kap. Bare måle­s­tok­ken er utro­lig impon­e­ren­de! Og så er det breis eks­po­nert i dagen her og der. Isen smel­ter lang­somt og den­ne pro­ses­sen ska­per noen vel­dig flot­te for­mer og far­ger.

Nordmannsfonna

Nord­manns­fon­na.

Så føl­ger Nord­manns­fon­na. Her få du en liten sma­ke­bit av hvor­dan det er å være et sted sen­tralt på Grøn­land eller i Ant­ark­tis. Det er selv­føl­ge­lig bare en minia­tur­vers­jon her på Nord­manns­fon­na, men det hol­der nok med det for de fles­te.

Forvitret isfjell, Mohnbukta

For­vi­tret isfjell i Mohn­buk­ta.

Etter en tur nedo­ver på Usher­breen har vi nådd frem til Mohn­buk­ta. Isen lig­ger fint og solid til langt ut i Storfjor­den, fak­tisk så langt ut som vi kan se. Og det er en fan­tas­tisk utsikt her i dag, med Barent­søya og Edgeøya på hele hori­son­ten mot øst. Det er flott å ta en liten tur ut på isen, en sving på vei nord­o­ver mot breen. Det lig­ger en del mind­re isfjell fast­fros­set i isen her og der.

Lunsjpause Mohnbukta

Luns­j­pau­se i Mohn­buk­ta.

Et fan­tas­tisk flott sted for en liten luns­j­pau­se!

Så går turen vide­re til bre­fron­ten til Hayes­breen, lands­kaps­mes­sig dagens høy­de­punkt. Den er spe­sielt vak­ker på en flott dag som i dag. Sola står lavt på him­melen nå, til slut­ten av mars, til og med midt på dagen og den kom­mer rett vei inn på bre­fron­ten. Fan­tas­tisk flot­te far­ger, for­mer og dimens­jo­ner.

Brefront til Hayesbreen, Mohnbukta

Bre­front til Hayes­breen, Mohn­buk­ta (I).

Brefront til Hayesbreen, Mohnbukta

Bre­front til Hayes­breen, Mohn­buk­ta (II).

Og deret­ter … drar vi til­ba­ke igjen, hjem. Det er 90 kilo­me­ter mel­lom oss og byen.

Veien hjem over Königsbergbreen

Vei­en hjem over Königs­berg­breen.

Den fan­tas­tis­ke kveldsly­set gjør til­ba­ke­tu­ren over Königs­berg­breen og gjen­nom Sas­send­a­len til en fornøyel­se. Det må bare nytes, det er ikke langt igjen til det er ingen kveldslys igjen til og med midt på nat­ten på Sval­bard!

Kveldslys i Sassendalen

Kveldslys i Sas­send­a­len.

Nord­lys: seson­gens sis­te?

Dage­ne blir lengre i Ark­tis, og tiden flyr bare! Nå har vi aller­e­de lagt årets vår­jam­døgn bak oss. Da går jor­dens ekva­tor­f­la­te gjen­nom solens sen­trum. Det skjed­de for­res­ten på ons­dag (20. mars) kl. 22.58, i til­fel­le det var noen som gikk glipp av den­ne hen­dels­en 🙂 fra nå av er dage­ne lengre enn net­tene på nord­halv­ku­len, og jo len­ger nord du er jo mer lys og jo mind­re mør­ke får du.

Det betyr at nord­lys­se­son­gen på Sval­bard er snart over nå. På lør­d­ag (16.3.) had­de vi enda en fan­tas­tisk auro­ra-fore­stil­ling på den ellers mør­ke natt­him­melen. Et fasci­ne­ren­de skues­pill, intens og raskt.

Nordlys nær Longyearbyen

Auroa bora­lis over Ope­raf­jel­let.
Nord­lys­se­son­gen på Sval­bard er snart over.

Det­te nord­ly­set var defi­ni­tivt langt over gjen­noms­nitt! Jeg har prøvd å ta bil­der ved å bru­ke så kort luk­kert­id som mulig. Den var helt nede til 0,3 sekun­der og til og med det­te var kan­skje litt for langt for å få de fili­gra­ne, men liv­li­ge struk­tu­rene på sen­so­ren med alle detail­jer (trykk her for mer info om nord­lys og hvor­dan å ta bil­der av dem).

Aureol (eller dom) av nordlys over Adventdalen

Aureol (eller dom) av nord­lys over Advent­da­len.

Sol­fest: Sola er til­ba­ke!

Sola er til­ba­ke! Det var dagens mot­to på fre­d­ag (for fle­re dager siden aller­e­de, tiden flyr!), som var den helt store dagen her: sol­fest i Lon­gye­ar­by­en!

Som tid­li­ge­re nevnt, har det jo vært sol­skinn i Sjøom­rå­det, Lon­gye­ar­by­ens neders­te bydel ved Advent­fjor­den, aller­e­de i fle­re dager …

Sol, Longyearbyen

Sol i Sjøom­rå­det, ned­re Lon­gye­ar­by­en, Fre­d­ag (8.3.) mor­gen.

… men dis­se dele­ne av Lon­gye­ar­by­en eksis­ter­te jo ikke i byens gam­le dager da man begyn­te med å fei­re sol­fes­ten. Det skjer der­for all­tid den 08. mars, rett etter klok­ka 12.30. Da kom­mer sola til­ba­ke til gam­le syke­hus­trap­pa ved Sval­bard Kir­ke på Skjæringa. Sel­ve gam­le syke­hu­set fors­vant for man­ge år siden (det er et annet gam­melt syke­hus den det som var en del kran­gel om her de sis­te åre­ne), men trap­pa fra den bak­ers­te inn­gan­gen står fort­satt i lands­ka­pet. Det skal fak­tisk være sånt at den­ne trap­pa er til og med en rekon­struks­jon, slik at folk vet hvor sol­fes­ten skal fei­res … uan­sett. Det er her alle møter opp på sol­fest­da­gen, og det er fle­re hundre som kom! Spe­sielt bar­na var tils­tede, utkledd som sel­ve solen, så søt! Alle syn­ger og hei­er på sola, som hol­der på med å klat­re over fjell­top­pene i sør: Sol! Sol! Komm igjen! Sola er min bes­te venn! Sol! Sol! Komm igjen! Sola er min bes­te venn!

Soloppgang under solfesten, Longyearbyen

Solo­pp­gang over Lars Hier­taf­jel­let under sol­fes­ten i Lon­gye­ar­by­en, fre­d­ag (8.3.).

Og her kom­mer da sola! Lyse, var­me sol­strå­ler, rett i fje­set, fra sola som har kla­tret over Lars Hier­taf­jel­let bak Lars­breen, og alle hei­er og jubi­le­rer. Det er vir­ke­lig emo­s­jo­nelt! Det har ikke vært direk­te sol­lys i Lon­gye­ar­by­en i 5 måne­der for­di byen er omgitt av fjell alle vei­er i sør.

Sol, Gipshuken

Utsikt med sol mot Gips­hu­ken og Bil­lefjor­den.

Ja, nå er sola til­ba­ke. Det er fan­tas­tisk å være ute nå, nyte lys­et i lands­ka­pet og sol­strå­le­ne på nesen.

Sol, Nordenskiöld Land

Sol over Nor­dens­ki­öld Land.

Men lik­e­vel, det er kaldt. Ter­mo­me­teren vak­ler rundt omkring 20 kul­de­gra­der, og det er ny is på Advent­fjor­den i alle fall langs fjæra. Men solid fjor­dis vill ikke dan­ne seg her. Det er vel det mil­de van­net som kom­mer inn i fjor­de­ne med Vest-Spits­ber­gen-Strau­men («Gulfs­trøm­men») som er ans­var­lig, dess­ver­re. Jeg kun­ne godt ten­ke med Advent­fjor­den islagt. Det var nok for man­ge år siden at vi fikk opple­ve det sis­te gang.

Is, Adventfjorden

NY is langs fjæra på Advent­fjor­den ved Hior­th­hamn.

Snøs­ku­ter­tur til Sas­send­a­len og Tem­pel­fjor­den

Vin­te­ren skjem­mer oss bort med kalt, sta­bilt vær og sola kla­trer litt høye­re på him­melen hver dag. Da nøler vi ikke men tar anled­nin­gen så ofte vi kan og drar ut på tur for å nyte den fan­tas­tis­ke natu­ren og lys­et som kom­mer til­ba­ke til dis­se bred­de­gra­der nå.

Sassendalen

Sas­send­a­len.

Vi er i Sas­send­a­len, en av Spits­ber­gens størs­te daler. På den­ne års­ti­den er den en ofte brukt snøs­ku­ter­ru­te, til øst­kys­ten eller Tem­pel­fjor­den. Men her er det mye plass og det er ikke van­skel­ig å fin­ne en liten side­dal med fan­tas­tisk utsikt hvor det er helt rolig og stil­le. Vel, og så liten er den hel­ler ikke … lands­ka­pet er lik­som uen­de­lig stort!

Sassendalen

På fot­tur i Sas­send­a­len.

Vi par­ke­rer snøs­ku­ter­ne og drar opp fjel­le­ne til fots. Bak­ken sti­ger sak­te og jevnt men uen­de­lig. Her kun­ne du gå hele dagen uten å nå frem, men å nå frem til noe sted er jo ikke poen­get hel­ler. Bare det å være ute på tur her. Lys­et, lands­ka­pet … snøen er blåst bor­te fra bak­ken man­ge steder. Her er det vel­dig lite vege­tas­jon, det er et polarør­ken­lands­kap her. Lik­e­vel er det man­ge reins­dyr her som hol­der på med å lete eter noe spi­se­lig.

Reinsdyr

Reins­dyr på leting etter mat.

Sene­re tar vi turen nord­o­ver, mot Tem­pel­fjor­den. Vi var her for noen uker siden aller­e­de, men i dag viser lands­ka­pet seg i helt for­skjel­lig og nytt lys. Det er så intens at jeg har ikke ord å bes­kri­ve det. Jeg er da ikke Ham­sun eller Shake­speare.

Fjordnibba, Tempelfjord

Utsikt fra Fjord­nib­ba over Tem­pel­fjor­den.

Til og med under «van­li­ge» lys­for­hold er utsik­ten fra Fjord­nib­ba over Sas­senfjor­den og Tem­pel­fjor­den upåkla­ge­lig, mildt sagt. Den som har skapt det­te land­s­apet var nok i god stem­ning den­ne gan­gen. Rett og slett utro­lig.

Og nå det­te lys­et …

Tunabreen, Tempelfjord

Bre­front av Tunab­reen i Tem­pel­fjor­den i sol­ned­gan­gens lys.

Her kan man aldri få nok. Jeg må bare retur­ne­re til slike steder så ofte som jeg kan.

Og det er per­fekt timing i dag. Det er litt før klok­ken 4 og sola hol­der på med å fors­vin­ne bak fjel­le­ne i sør­ve­st. Det sis­te sol­ly­set kas­ter utro­li­ge far­ger over fjell, fjord or bre­er.

Solnedgang, Tempelfjord

Sol­ned­gang over Sas­senfjor­den og Nor­dens­ki­öld Land.

Det er en solid fas­tis­dek­ke i den ind­re Tem­pel­fjor­den, untatt Fred­heim hvor isen gikk opp igjen for ikke len­ge siden. Nå hol­der isen på med å leg­ge seg også len­ger ut i Sas­senfjor­den. Det blir spen­nen­de å føl­ge med utvi­k­lin­gen de nes­te ukene også. Her har vi utsik­ten mot Dia­ba­sod­den i Sas­senfjor­den.

Utsikt fra Fjordnibba mot Sassenfjorden og Diabasodden

Utsikt fra Fjord­nib­ba mot Sas­senfjor­den og Dia­ba­sod­den.

En sis­te liten eks­kurs­jon tar oss fra fjel­lets høy­der til hav­ni­vået ved Fred­heim. Det er kalt i dag, tem­pe­ra­tu­ren lig­ger rundt 25 kul­de­gra­der. Du kan nes­ten se kul­den i far­ge­ne: rosa, lila og blå. Far­ger av frost og is.

Is på kysten, Tempelfjord

Is på kys­ten ved Fred­heim.

Et sis­te glimt østo­ver, inn i Tem­pel­fjor­den, før vi drar hjem. Som sagt, kul­dens far­ger! Bil­det kan gi det en antyd­ning av far­ge­ne – bare en antyd­ning, ikke mer enn det – men det trans­port­e­r­er ikke kul­den og lyde­ne. Still­he­ten er det ene, men lyde­ne som kom­mer fra isen er en annen sak. I over­gangs­so­nen mel­lom fjor­dis og kyst er isen sta­dig i beve­gel­se. Sak­te men bestan­dig. Det er flo og fjæ­re som arbei­der har, kan­skje også noen døn­nin­ger litt len­ger ute i den store Isfjor­den. Isen støn­ner og grå­ter, den hvi­ner og skri­ker. Ikke høyt, men kon­stant.

Eis am Ufer, Tempelfjord

Is i fjæra i Tem­pel­fjor­den ved Fred­heim.

Til syven­de og sist min nåvæ­ren­de ceter­um cen­seo: jeg har lagd en ny foto­bok som fokus­se­rer på luft­bil­der og viser det ark­tis­ke lands­ka­pet fra et helt nytt per­spek­tiv. I teo­ri­en er boka på tysk, men den har fak­tisk nep­pe noe tekst: 134 fra 137 sider har fan­tas­tis­ke bil­der og ingen tekst uto­ver steds­navn.

Aeri­al Arc­tic viser Jan May­en og Sval­bard fra luf­ten.

Fotobok Aerial Arctic

Rolfs ny foto­bok Aeri­al Arc­tic viser Jan May­en og Sval­bard frat et helt nytt per­spek­tiv.

Sol­fest­u­ke i Lon­gye­ar­by­en

Det var jo bare for noen uker siden at Sval­bard var fort­satt under full kon­troll av polar­nat­ten, men nå kom­mer sola og lys­et til­ba­ke i full fart. Dag etter dag sti­ger sola høye­re på him­melen. Hiorth­fjel­let står i full prakt og sol­skinn midt på dagen.

Solas til­ba­ke­komst blir fei­ret i Lon­gye­ar­by­en i en hel uke, den tra­dis­jons­ri­ke Sol­fest­u­ken som inne­bæ­rer en rek­ke for­skjel­li­ge arran­ge­men­ter. Pro­gram­met begyn­te med gans­ke impon­e­ren­de fyr­ver­ke­ri på nat­tehim­melen 🙂

Nordlys i Adventdalen

Nord­lys i Advent­da­len.

Selv om sola måt­te hol­de seg usyn­lig under begi­ven­he­ten, var den nok godt opp­lagt og send­te flam­men­de hil­ser inn i magne­tos­fæ­ren. Det hele gikk for seg i en god stund, så det var nok tid til å skif­te posis­jon og per­spek­tiv.

Nordlys over Sarkofagen, Longyearbyen

Nord­lys over Sar­ko­fa­gen ved Lon­gye­ar­by­en.

Ellers er det jo Spits­ber­gen­re­vy­en som tra­dis­jo­nelt åpner Sol­fest­u­ka. Revy­en tar opp emner som lokal­be­fol­knin­gen var opptatt av i året som gikk og brin­ger dem på sce­nen i gam­le Huset. Det hele fore­går med en god del sati­re og humør og selv­føl­ge­lig mye musikk.

Spitsbergenrevye in Huset, Sun festival week, Longyearbyen

Spits­ber­gen­re­vy­en i Huset. Sol­fest­u­ke, Lon­gye­ar­by­en.
Isbjørn og gru­ve­drift plei­er å være med.

En annen tra­dis­jon under Sol­fest­u­ka er ute­gudstje­nes­ten ved Tel­el­in­ken på Hiorth­fjel­let, hvor du har sjan­sen å få se sola tid­li­ge­re enn i Lon­gye­ar­by­en. Hvis him­melen er klar. Det var det jo, stort sett, men det blås­te, og det var kalt … mer enn 20 kul­de­gra­der.

Solfestuke, Longyearbyen: Utegudstjenesten ved Telelinken

Ute­gudstje­nes­ten ved Tel­el­in­ken (I). Sol­fest­u­ke, Lon­gye­ar­by­en.

Solfestuke, Longyearbyen: Utegudstjenesten ved Telelinken

Ute­gudstje­nes­ten ved Tel­el­in­ken (II). Sol­fest­u­ke, Lon­gye­ar­by­en.

Offi­sielt kom­mer sola til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en 08. mars. Fak­tisk er den aller­e­de her som det nes­te bil­det viser.

Svalbard Snøskuterutleie i solskinn

Sval­bard Snøs­ku­te­rut­leie i full sol­skinn – 05. Mars!

Det var sol­skinn i Sjøom­rå­det øst, rundt Sval­bard Snøs­ku­te­rut­leie, nederst i Lon­gye­ar­by­en. På tirs­dag, 05. mars!

Lik­e­vel er 08. mars datoen som fei­res i Lon­gye­ar­by­en. Bak­grun­nen har med his­to­ri­en å gjø­re: i Lon­gye­ar­by­ens tid­li­ge tider eksis­ter­te Sjøom­rå­det ikke som bydel. Da var det bare Skjæringa, Lon­gye­ar­by­ens elds­te del, hvor blant annet Sval­bard Kir­ken står. Og dit når sola ikke før 08. mars. Det er på fre­d­ag, og da blir det sol­fest!

Febru­ar-inn­trykk fra Lon­gye­ar­by­en

Febru­ar måned kan være utro­lig flott på Sval­bard. Spe­sielt hvis været er litt mer sta­bilt enn det var i fjor. Da var det fak­tisk helt rot­tent, med fle­re var­m­ein­nbrudd med regn og dritt­vær – bekla­ger, jeg ville si mild­vær, selv­føl­ge­lig.

Nå i år har det stort sett vært fint og kaldt i febru­ar, med mye klar him­mel og lite vind. Sola gjem­mer seg fort­satt bak hori­sont og fjell, men fjell­top­pene har begynt å glø­de midt på dagen for mer enn ei uke siden. Vi har fak­tisk kun­net nyte de førs­te sol­strå­le­ne på nesen aller­e­de! Det kre­ver så langt en liten tur, siden det er ikke før 8. mars at sola når Lon­gye­ar­by­en som lig­ger nede i dalen. Da blir det fest i en hel uke – sol­fest­u­ken.

Longyearbyen Camping

Ikke mye akti­vi­tet her på Lon­gye­ar­by­en Cam­ping.

Gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tu­ren i febru­ar var på -11,1°C, «bare» 5 gra­der over nor­ma­len som er defi­nert som gjen­noms­nit­tet i peri­oden 1961-1990. Hele fem gra­der over nor­ma­len som er umu­lig å nå i nå i våre dager! Men uan­sett, en gjen­noms­nitt på -11,1 gra­der inne­bæ­rer nok en del kul­de og frost. Til og med lil­le Advent­fjor­den ser i noen dager ut som om den ville hol­de på med å fry­se over, men det ser nok bare sånt ut. Det har jo ikke skjedd i man­ge år og det vil vel ikke skje i år hel­ler, men det er i det mins­te litt isdan­nel­se langs kys­ten her og der, spe­sielt i små­båt­hav­na.

Is i Adventfjorden og sol på fjellene

Is i Advent­fjor­den og sol på Hiorth­fjel­let og Advent­top­pen.

Hvis du vil nyte sola så er det fort­satt å ta turen midt på dagen. Leg­ger du ut sene­re så er det ikke mer en dem­ring å få. Det ska­per da nok vel­dig fine lys­for­hold det også, men nå er det sola som vi vil få se.

Med ski og hunder Adventdalen

Ute tur med ski og hun­der: snø­rek­jøring i Advent­da­len.

Hiorth­fjel­let, den­ne karak­te­ren av et fjell på nordsi­den av Advent­fjor­den, er et vel­dig populært sted i dis­se dager. Halv­veis oppe på er ei hyt­te med noen store anten­naer, et sted som er kjent som Tel­el­in­ken her i Lon­gye­ar­by­en. Plas­se­rin­gen er helt per­fekt, på en sør­vendt skrå­ning med fan­tas­tisk utsikt over Advent­fjor­den. En utmer­ket plass for å få tak i noen sol­strå­ler!

Sol over Adventfjorden

Sol over Advent­fjor­den.

Det er fort­satt 20 kul­de­gra­der i lufta, men vi nyter dis­se førs­te sol­strå­le­ne på den lil­le biten av huden som er fak­tisk eks­po­nert …

Her nytes de første solstrålene

Her nytes de førs­te sol­strå­le­ne!

… og den fan­tas­tis­ke stem­nin­gen som lig­ger over de fros­ne fjel­le­ne nå da sol­ly­set ven­der til­ba­ke i nord.

Sol og fjell i Nordenskiöld Land

Solys på fjell­top­pene i Nor­dens­ki­öld Land.

Det er ikke mye dyre­liv her enda bort­sett fra de få arte­ne som til­brin­ger vin­te­ren her lokalt, som fjell­re­ven og reins­dy­ret. Det er jo noen ærfug­ler som plei­er å over­vint­re i Advent­fjor­den og hav­hes­ten er ikke langt bor­te hel­ler. For noen få dager mener noen å ha sett ei krykkje.

Spor etter fjellrev på Hiorthfjellet

Spor etter fjell­rev på Hiorth­fjel­let.

Polar­d­a­gens mor­gen­gry i Tem­pel­fjor­den

Noen besøker et tem­pel for å fin­ne lys­et.

Vi besøker Tem­pel­fjor­den for å gjø­re det­te.

Eskerdalen, light of dawning polar day, mid February

Utsikt gjen­nom Eskerd­a­len. Sas­send­a­len skim­tes på langt hold
i polar­d­a­gens mor­gen­gry i febru­ar.

Star­ten til vår lil­le tur er nok litt hum­pe­te. Først må vi dra en bil ut av et dypt snøhull hvor noen tenk­te å kun­ne snu. Det var ikke førs­te gang at det­te jæv­la hul­let har lurt noen. Vi bør kan­skje set­te opp et skilt …

Tempelfjord, Isfjord

Utsikt over ytre Tem­pel­fjor­den mot Isfjor­den.

Og så vil snøs­ku­ter­ne ikke helt som vi vil, noe som de like å gjø­re gans­ke så ofte. Men til syven­de og sist kom­mer vi oss avgår­de. Det er nok litt frisk i dag, godt under 20 kul­de­gra­der i Lon­gye­ar­by­en og visst ikke langt fra -30 i Sas­send­a­len og Tem­pel­fjor­den. En kol­le­ga som var en tur til øst­kys­ten for­tal­te sene­re at tem­pe­ra­tu­ren på bree­ne dit lå på omt­rent -40 … som sagt, det er litt frisk i dag.

Tempelfjorden fra Fjordnibba

Utsikt fraFjord­nib­ba inn i Tem­pel­fjor­den.

Det er ikke bare lufta som er litt ise­te i dag, det sam­me gjel­der fjor­den. Fas­ti­sen strek­ker seg fra Fred­heim inno­ver Tem­pel­fjor­den, og til og med Sas­senfjor­den – bin­de­led­ded mel­lom Tem­pel­fjor­den og Isfjor­den – viser kla­re tegn av isdan­nel­se. Om det­te ville bare fort­set­te i noen uker fre­mo­ver …! Vi får se.

 Lukas nyter utsikten over Tempelfjorden

Lukas nyter utsik­ten over Tem­pel­fjor­den.

Vi nyter utsik­ten fra Fjord­nib­ba og så tar vi en liten avs­tik­ker til Fred­heim, den berøm­te hyt­ta byggd av den enda mer berøm­te fang­st­man­nen Hil­mar Nøis fra og med 1924. Fred­heim måt­te flyt­tes litt oppo­ver og bort fra kys­ten i 2015 på grunn av kys­teros­jo­nen som gikk raskt framo­ver.

Vi nyter stedet, det fan­tas­tis­ke lands­ka­pet, kul­den, isen, lys­et og til syven­de og sist varm sup­pe fra ther­mo­sen og så er det på tide å set­te i gang med til­ba­ke­tu­ren. Dage­ne er fort­satt kor­te, men lys­et kom­mer til­ba­ke nå med vold­som fart.

Is i Tempelfjorden

Is i fjæra i Tem­pel­fjor­den.

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Opphavsrett: Rolf Stange
css.php