Bli med på reiser til Jan Mayen og Svalbard fra din egen sofa! Rolf Stange publiserer inntrykk og eventyr fra sine polarekspedisjoner mer eller mindre jevnlig gjennom den arktiske sommeren. Små anekdoter, historier og førstehåndserfaringer, rett fra lengst nord.
Den nestsiste kvelden, den siste dagen. Finnkroken på Reinøya. Et gammelt handelssted, i dag et museum, koselig stemning i lavoen i skogen, en samisk helligdom, vakker utsikt over fjord og fjell.
Og så noen få timers seilas til den store byen, Tromsø. Det har igjen vært en veldig fin tur. Tusen takk til dere alle som har vært med! God tur hjem eller videre og vi sees neste gang! 🙂
For mitt vedkommende har jeg den korteste flyttingen ever: fra Cape Race til Antigua. Begge skip ligger rett ved siden av hverandre. Vi setter i gang igjen i kveld!
Kvænangen har jo allerede gitt oss mye i løpet av de siste dagene. Men vi hadde ikke sett mye av de berømte spekkhoggerne. Kanskje i dag? Vi hadde jo allerede gjort 2 forsøk. Men det er nok ikke sånt at man får alt med en gang og for fritt i nord.
I dag var vi heldige. For en foremiddag!
Senere gjorde vi en avstikker til Skjervøy, Kvænangens metropole. Den første havna som Fram besøke etter ekspedisjonen over polhavet. Et ganske besøk i dag, men fint å strekke litt på beina, og et hyggelig besøk på caféen 🙂
I løpet av de siste dagene har den kraftige vinden blåst oss gjentatte ganger bort fra lille kaianlegg her og der. Disse er ofte gamle og ikke nødvendigvis blant verdens beste. Det kan faktisk hende at man nærmerer seg en brygge for å finne ut at den ikke eksisterer 🙂
Men i dag fikk vi gå langs den lille kaia på Skorpa, en liten men veldig vakker øy i Kvænangen med flotte turmuligheter og spennende kulturminner.
Men den mest imponerende delen av det hele området her er kanskje Jøkelfjorden med bratte fjellvegg og breen som henger på toppen innerst i fjorden.
Vakre dager i Kvænangen. Vakre lysstemninger, hvaler, og flott nordlys i går kveld. Vi måtte ankre fordi det var ingen godt havn i området, så det var ikke helt perfekt fra et fotografisk synspunkt, men jeg tror at jeg fikk likevel noen brukbare bilder 🙂
Etter en natt i Nord-Lenangen fortsatte vi i dag østover og nådde frem til Kvænangen, et veldig vakkert område med flott landskap, lys, ørn, hvaler, …
Noen bilder uten flere ord (dagen har vært ganske lang):
Polarnatta har senket seg over Svalbard, mens solar står fortsatt i 7 timer over horisonten i Tromsø området.
Men mørket kommer raskt og samtidig kommer herringen tilbake inn i fjordene.
Med andre ord en god tid for nordlys og spekkhoggere. Og det er det som står høyt på ønskelisten hos oss nå. Jeg er ute med MS Cape Race, et skip som jeg har ikke vært med på tidligere. Men alle holder jo på med å fortelle meg hvor vakker Cape Race her, så jeg ville selvfølgelig ikke gå glipp av anledningen når den en gang var til stede. Det første inntrykk: veldig vakkert! Et fint skip og en veldig hyggelig velkomst.
Det var noen timers tid i Tromsø før vi satte i gang. Jeg tok anledningen til en liten oppfriskning i den regionale geologien på Tromsø museum. Den berømte terrella’en er for tiden dessverre ikke med i utstillingen. Ombygging. Vel, da får det vente til neste gang.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Nå er vi underveis. Under en vakker stjernehimmel, med selve melkeveien godt synlig, men uten nordlys. Vi får se hva de neste dagene bringer (kanskje nordlys i Sørnorge eller til og med sentraleuropa? Kp-verdien for i morgen (lørdag) er varslet veldig høy!)
Stjernehimmel over Ullsfjorden (bilde tatt fra skipet under seilasen).
Det åpne havet utenfor vestkysten med sine svære dønninger hadde vi heldigvis lagt bak oss, men vind og regn fulgte oss innover fjorden. Etter å ha tatt en rundtur i Barentsburg i dagslys fikk vi en veldig grå og våt ettermiddag i Borebukta.
Men dagen etter ble det bedre. Det var ikke mer enn noen faktisk ganske dekorative tåkedotter på fjellveggene rundt omkring Gipshukodden.
Billefjorden viste seg grå og tåkete, så vi valgte Tempelfjorden istedenfor. Der rundet vi dagen og dermed turen av.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Dermed ligger denne sesongen «Svalbard under seil» av det lille selskapet vårt Geographischen Reisegesellschaft nå bak oss. Sommeren har nå vært kortere enn planlagt, men vi var blant de få heldige som fikk seile på Svalbard i det hele tatt!
Tusen takk til alle som har gjort denne tredje og siste turen i år mulig og så trivelig: kaptein Mario og besetningen på SV Antigua, Franka Irene og alle dere som har vært med!
Seilasen fra Kongsfjorden til Isfjorden ble litt av et eventyr. Det skjer ikke hver dag at vi begynner med en seilas og returnerer fordi vi kommer ingen sted mot vind og bølger. Men dagen etter ble det mye bedre forhold i Forlandsundet. Fortsatt svære bølger i ytre Isfjorden, men noen timer senere lå vi langs kaia i Barentsburg.
I går kveld hadde vi gått til kaia i Ny-Ålesund. Med tanke på værmeldinga var det snakk om nå eller aldri. I dag gjorde vi en tur i den lille byen og tok alt med (informativt, visuelt og fotografisk) som er av interesse.
Mot ettermiddagen øket vinden betraktelig og det ble klart at det ville ikke bli mulig å gjøre flere ilandstigninger i dag, så vi satset på en cruise med skipet i Krossfjorden. Under et opphold på dekk kunne en få så mye frisk luft som en bare kunne ønske seg i no time.
Seilasen siste natt fra nordvesthjørnet sørover til Krossfjorden var mindre røff enn vi hadde forventet, og vi kom frem til Signehamna i rett tid til å gå i land og dra på tur. Dyreliv, kulturminner (ikke blant Svalbards vakreste) og vakkert landskap.
I ettermiddagen dro vi inn i Möllerfjorden på nordøstsiden av Krossfjorden. Storslått fjell- og brelandskap og, langt borte, en isbjørn på en fjellside.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Senere gikk vi i land og besøkte Lloyd’s Hotell som ble bygget for omtrent 100 år siden og minner oss om at Spitsbergen-cruiseturisme har en tradisjon som går så langt tilbake som 1892.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.