Krisesenteret Tromsø er bekymkret, som NRK skriver: voldutsatte kvinner kan være i en mye vanskeligere posisjon enn på fastlandet.
Bakgrunn: Svalbardtraktaten
Dette har i bakgrunnen med Svalbardtraktaten å gjøre. Siden den har trådt i kraft i 1925, har den regulert adgangen til Svalbard for utenlandske statsborgere i utgangspunkt uten begrensninger. Ingen trenger visum eller oppholdstillatelse for å bo og jobbe på Svalbard (men tredjelandsborgere trenger eventuelt et Schengen-visum for å komme seg dit eller hjem igjen).
Ifølge dette gjelder utlendingsloven heller ikke på Svalbard. Og denne loven regulerer adgang av utenlandske voldsofre til støtte fra krisesenter, advokat osv. Blant annet gir denne loven adgang til at de kan søke om oppholdstillatelse uavhengig av den norske partneren.
Men denne loven gjelder ikke på Svalbard og dermed er det heller ikke adgang til denne typen støtte lengst i nord. Dette betyr at utenlandske kvinner som er blitt utsatt for vold i nære relasjoner er i en veldig avhengig situasjon. Er de ikke i stand til å klare seg selv finansielt, kan det bety at de blir nødt til å forlate Svalbard og reise til hjemlandet. Men det er gjerne fattige land med mindre stabilitet i samfunnet. Det er rimelig å anta at en kvinne som har valgt å flytte eksempelvis fra Filippinene til Svalbard har hatt sine grunner for å gjøre det og ikke ønsker å flytte tilbake. Hvis hun har barn som ikke har noe forhold til hjemlandet blir saken enda vanskeligere. Resultatet kan være at voldutsatte kvinner ser seg nødt til å forbli i et voldelig parforhold lengre en de kanskje hadde akseptert den samme situasjonen på fastlandet.
Longyearbyen er, for det fleste, et godt og tryggd sted å bo. Men ikke for alle, og livet kan være enda vanskeligere for noen enn andre steder.
En advokat som jobber med berørte kvinner kommenterer dette på denne måten: «Det virker også som om Svalbard er norsk når det passer oss at det er norsk, og så er det plutselig ikke norsk når det ikke passer.»
To tilfeller av familievold kjent til politiet siden januar 2020
To tilfeller av familievold er blitt kjent til politiet siden januar 2020. Sysselmann Kjerstin Askholt påpeker at de blir følgt opp av politiet bestmulig og på samme måte som på fastlandet. Utover dette sier hun seg uenig i den politiske dimensjonen av saken: «Jeg tror det også vil være sånn for nordmenn som kommer til andre land. Hvis man ikke har et avklart forhold til lengre oppholdstillatelse i det landet, vil man måtte håndtere slike saker på en annen måte enn de som er faste innbyggere. Sånn er det også her.»
Lokalstyreleder Arild Olsen sier at han ikke er overrasket av at problemet eksisterer og at man må undersøke det politisk.
Hanne Steenvaag, leder ved krisesenteret i Tromsø, er redd for at det finnes «ganske store mørketall» i Longyearbyen.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.