man
12. aug
2019

Lagu­nen Cla­ra­vå­gen på ves­t­siden av Nord­aus­t­lan­det, nord i Hin­lo­pen, er helt sik­kert en plass hvor en liten båt kan ank­re opp og lig­ge i fred og ensom­het: Far­van­net både uten­for og innen­for Cla­ra­vå­gen er dår­lig kart­lagt og har en del skjær og grun­ner, inn­gan­gen er trang og tide­vann­strøm­men sterk. Helt per­fekt for oss på Arc­ti­ca II.

Lan­det er kar­rig og goldt, og per­ma­fros­ten har satt sitt preg her. Det er iskil-poly­go­ner som ser ut som om kjem­per har skjært dem inn i jor­do­ver­fla­ten med gigan­tis­ke økser. Et fasci­ne­ren­de lands­kap! Været bidrar til den høyark­tis­ke stem­nin­gen, det er grått og kaldt, med vind og snø­fall.

Gal­le­ri – Nord­aus­t­land – 12 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re kikket vi på den gam­le forsking­s­s­tas­jo­nen Kinn­vi­ka i Murch­ison­fjor­den.

På vei­en vide­re søro­ver pass­erte vi Spar­ren­e­set, hvor trå­le­ren North­gui­der fort­satt lig­ger på grun­nen, rett ved fjæra.

søn
11. aug
2019

Sett på avstand tror man gjer­ne at det ikke er mye å se på man­ge små øyer. Men når man kom­mer nær­me­re så viser de seg gjer­ne å være per­ler av ark­tisk natur. Tun­draen er tykk og grønn etter tusen­vis av år med gjøds­ling. Ærfugl og rød­nebb­ter­ner, polarsvøm­mes­ni­per og fjæ­re­p­lyt­ter hol­der til her.

Sene­re pass­erte vi hyt­ta på Gråhu­ken hvor Chris­tia­ne Rit­ter over­vin­tret i 1934-35 (Rit­te­rhyt­ta). Hun skrev den kjen­te boka „Kvin­ne i polar­nat­ten“ om det­te even­ty­ret.

Vi krys­set 80 gra­der nord under seil – fak­tisk to gan­ger – før vi seil­te inn i Sorg­fjor­den. Kon­tras­ten mel­lom det kar­ri­ge polarør­ken­lands­ka­pet ved Eolus­ne­set og den fro­di­ge tun­draen i Wood­fjor­den kun­ne nep­pe ha vært stør­re.

Gal­le­ri – Wood­fjord-Sorg­fjord – 11 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Så går turen vide­re over Hin­lo­pens­tre­tet og mot Nord­aus­t­lan­det.

lør
10. aug
2019

Mus­ham­na er en flott bukt å ank­re opp i. Den må ha vært laget spe­sielt med tan­ke på seil­bå­ter som vår gode Arc­ti­ca II. Det er flott å leg­ge til for å kas­te anker her og hvi­le lett. Selv­føl­ge­lig gikk vi også en tur i land sene­re. Fjells­mel­le, fjell­sy­re og snø­sol­eie står fort­satt i full blomst her.

Den utro­lig vak­re rød­far­gen på den devon­ske sand­stei­nen som er kjent under nav­net ‘Old Red’ kom ikke så god­tut på grunn av det lave sky­dek­ket som ikke lot mye lys gjen­nom. Lik­e­vel er lands­ka­pet vel­dig vak­kert i Wood­fjor­dens ind­re strøk. Det er mind­re vak­kert med den meng­den plast­søp­pel som lig­ger på stren­de­ne her. Nå er det i hvert fall litt mind­re enn det var.

Gal­le­ri – Wood­fjord – 10. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re, da vi var på tur nord­o­ver igjen med båten, så vi en isbjørn lab­ben­de rundt omkring på land. Han – eller, kan­skje mer sann­syn­lig, hun – gikk på tun­draen og spis­te litt vege­tas­jon her og der. Sene­re så vi den en gang til på stran­da da vi lå for anker igjen i Mus­ham­na.

fre
9. aug
2019

Raud­fjor­den er en av Sval­bards vak­res­te fjor­der. Brat­te fjell og isb­re etter isb­re på den ene siden, med plass til flot­te fot­tu­rer på den and­re siden.

Vi bruk­te for­mid­da­gen på den brat­te, islag­te ves­t­siden og etter­mid­da­gen på en fjell­tur på øst­siden. Igjen, en fan­tas­tisk dag her i nord!

Gal­le­ri – Raud­fjor­den – 09. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

tor
8. aug
2019

Etter en rolig seil­as mot nord, avbrutt av et kort besøk til en fugle­klip­pe på ves­t­kys­ten, til­brag­te vi en rolig natt forank­ret i Mag­da­le­nefjord. (360° vir­tu­ell tur – Mag­da­le­nefjord) Den­ne fan­tas­tisk vak­re fjor­den er et populært turist­mål på Sval­bard – husk at crui­seski­pene begyn­te å besøke områ­det så tid­lig som sent på 1800-tal­let – men i dag var vi den enes­te båten i områ­det. Så vi benyt­tet anled­nin­gen til å nyte en sol­rik tur til Grav­ne­set og et besøk til Wag­gon­way­breen.

Siden det var lite vind og sjøen var rolig, gjor­de vi et sjel­dent besøk til Ham­burg­buk­ta. For fle­re århund­re siden had­de hval­fan­ge­re fra Ham­burg fulgt hva­le­ne opp hit; enkel­te for­lot aldri stedet, og det er fort­satt noen gra­ver her og der, dek­ket av far­ge­ri­ke tep­per av moser og lav. Et vak­kert, stil­le og fredfullt sted.

Gal­le­ri – Nord­vest­re Sval­bard – 08 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Noen timer og isbre­er sene­re had­de vi nådd en vik som er godt i le på nord­vest­re side av Spits­ber­gen, og slapp anker i det­te vak­re områ­det. Nok en dag for­bi – tiden flyr her oppe!

ons
7. aug
2019

Nat­ten i Ny-Åle­sunds havn var rolig og stil­le. På for­mid­da­gen benyt­tet vi anled­nin­gen til å gjø­re den lil­le pile­grims­rei­sen til luft­skip­mas­ta. Det var her Roald Amund­sen begyn­te den berøm­te flyv­nin­gen til nord­po­len med luft­ski­pet Nor­ge. To år sene­re gjen­tok ita­lie­ne­ren Nobi­le turen med luft­ski­pet Ita­lia, men styr­tet som kjent på til­ba­ke­vei­en til Ny-Åle­sund. Mye his­to­rie, og man­ge his­to­ri­er å fortel­le på den kor­te turen til mas­ta! 

Gal­le­ri – Kongsfjord-Kross­fjord – 07. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re gjor­de vi en sving inno­ver Kongsfjor­den for å nyte det vak­re lands­ka­pet og still­he­ten foran en av de mek­ti­ge bree­ne, kun brutt av isfjell som styr­tet i van­net. Så fort­sat­te vi inno­ver Kross­fjor­den for en etter­mid­dags­tur i Ebelt­oft­ham­na. Det var her den tyske Kurt Wege­ner ledet en værst­as­jon fra 1912 til 1914. De utfør­te man­ge viten­ska­pe­li­ge arbei­der, blant annet impro­vi­ser­te de med god suk­sess et sys­tem for å måle høy­den på nord­lys!

tir
6. aug
2019

Vi fort­set­ter turen nord­o­ver gjen­nom For­lands­un­det og går i land i Horn­bæk­buk­ta for å ta en fot­tur til den mek­ti­ge Aava­ts­mark­breen. Her befin­ner vi oss igjen i et kar­rig men impon­e­ren­de istids­lands­kap. Det er man­ge fotav­trykk igjen etter isbjør­ner og man­ge stykker breis på stran­da, smel­tevanns­bek­ker som vi må vade gjen­nom, og så selv­føl­ge­lig sel­ve isbreen med sin store, impon­e­ren­de bre­front. Rett ved siden av breen fos­ser mek­ti­ge smel­tevann­sel­ver over stein­over­fla­ter og gjen­nom more­neom­rå­der. Et vel­dig impon­e­ren­de og spen­nen­de lands­kap!

Sene­re drar vi vide­re nord­o­ver gjen­nom For­lands­un­det. Seil­a­sen er litt „tur­bu­lent“ til vi sty­rer inn i Kongsfjor­den.

Gal­le­ri – Aava­ts­mark­breen – Ny-Åle­sund – 06. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Når vi spa­se­rer gjen­nom Ny-Åle­sund om kvel­den, Sval­vards nord­ligs­te boset­ting, tit­ter solen fram igjen og sen­der vak­kert kveldslys over det fort­ryl­len­de lands­ka­pet med fjell og bre­er.

man
5. aug
2019

Det er solen som vek­ker oss opp etter en stil­le og nyde­lig natt ankret i Trygg­ham­na. Vi er i mid­ten av et vilt og vak­kert lands­kap av brat­te fjell og isbre­er. Et av fjel­le­ne er mind­re høyt og ikke like bratt som de and­re. Det heter Knu­v­len og man skul­le ten­ke at det er en liten spa­ser­tur, og at det er fort gjort å nå top­pen av de 330 høy­de­me­ter­ne; men ter­ren­get er stei­ne­te og tungt å gå i. Den er ver­dt det, for utsik­ten fra top­pen er helt upåkla­ge­lig! 

Til­ba­ke ombord hop­per noen i havet for å kjø­le seg litt ned. Solen står høyt på him­melen, og vi nyter luns­jen ute på dekk.

Sene­re fin­ner vi en grup­pe hval­ros­ser på Prins Karls For­land. Snakk om rett sted til rett tid! Det er tåke i områ­det, men den let­ter så snart vi kas­ter anke­ret. Noen av hval­ros­se­ne viser seg å være vel­dig nysgjer­ri­ge. De svøm­mer imot oss som står på stran­da og kom­mer inn på nært hold, bare noen få meter fra oss! Det er en helt impon­e­ren­de opp­le­vel­se å se dis­se mek­ti­ge dyre­ne på så nært hold. Det er også en grup­pe som lig­ger på stran­da, flott plas­sert i kveldsly­set med en isb­re i bak­grun­nen. Også den­ne grup­pen er gans­ke aktiv og det hele blir en fan­tas­tisk opp­le­vel­se for oss.

Gal­le­ri – Trygg­ham­na-Poo­le­pyn­ten – 05. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Skip­per Peter har mid­da­gen klar når vi kom­mer til­ba­ke til båten. For en dag, for et liv!

søn
4. aug
2019

Nok en gang: vel­kom­men ombord! Igjen skal vi set­te seil og leg­ge kur­sen mot man­ge spen­nen­de steder her på Sval­bard. Vi er på SY Arc­ti­ca II, et fint ekspe­dis­jons­skip, med god plass til alle de 12 men­nes­kene som er ombord – inklu­dert beset­nin­gen. Det­te er en fin begyn­nel­se med vak­kert vær og sol­skinn og blikk­stil­le sjø i Isfjor­den.

Vi benyt­ter helt klart anled­nin­gen til å gå i land aller­e­de nå, på den førs­te dagen. Og stedet er fak­tisk Bohe­man­nes­et: En vak­ker, spen­nen­de plass som lig­ger svært værut­satt til midt i Isfjor­den. Der­for hen­der det at fle­re år gå mel­lom 2 besøk. Men ikke den­ne gan­gen. Vi var jo fak­tisk har med Anti­gua i juli aller­e­de, for lett mer en 3 uker siden. Det er jo på en måte fint å begyn­ne den­ne turen hvor vi avs­lut­tet den sis­te. Og den­ne gan­gen er det fint og stil­le, uten vind, så vi kom­mer oss i land uten van­skel­i­ghe­ter og kan nyte stedets man­ge natur­skjønn­he­ter. Det var i Rijps­burg, ikke langt herif­ra at Søren Zacha­ri­as­sen, prøv­de seg på det som skul­le bli den førs­te kom­mer­si­el­le kull­drif­ten, men uten suk­sess.

Gal­le­ri – Lon­gye­ar­by­en-Bohe­man­nes­et – 04. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det ble gans­ke sent, så klok­ken var 1 om nat­ten før anke­ret gikk ned i Trygg­ham­na, slik at vi fikk hvi­le litt, hele gjen­gen.