I dag (Lørdag, 27 april) kunne Sysselmann Kjerstin Askholt fyre av startskyddet for Svalbard Skimarathon 2019 som planlagt klokken 9.
Sysselmann Kjerstin Askholt fyrer av startskuddet for Svalbard Skimarathon 2019.
Det kom sikkert som litt av en lettelse for dem som står bak begivenheten. Mildværsperioden før påsken hadde tært på snøen og ruten måtte legges om på kort varsel. Dagens skimarathon gikk over Adventdalen, og etter en avstikker innom Mälardalen fulgte ruten kysten på nordsiden av Adventfjorden via Hiorthhamn og Advent City. Etter vendepunktet i Hanaskogdalen gikk løpet tilbake samme vei.
Start av den første gruppen i Svalbard Skimarathon 2019.
I tillegg kommer streiken hos SAS. Mange hadde nok håpet at Longyearbyen ville bli spart for avlyste fly fordi det er ingen alternative transportmidler for å komme seg hit og bort igjen, men slik skulle det ikke bli. Det er ikke kjent hvor mange påmeldte deltakere ikke kunne komme pga streiken, men det er rimelig å anta at det er flere enn bare noen få.
Uansett var antall påmeldte med omtrent 700 litt lavere enn i fjoråret (800). Dette tallet kan ha steget litt i det siste døgnet før start fordi det er fastboende i Longyearbyen som registrerer seg kvelden før, etter dagens motivasjon og værmelding.
Her blir premieutdeling prøvd før selve starten 🙂
Dagens skimarathon er nummer 27. Dermed har den en ganske lang tradisjon og er et av de største regulære arrangementene i kalenderen i Longyearbyen. Det er mange deltakere fra mange forskjellige land.
Etter en lite gledelig uke før påsken med en tidlig og ganske heftig vårløsning kom vinteren tilbake til Svalbard på påskesøndag med frysegrader og sol. Både lokalbefolkingen og turister, guider og turoperatører kan glede seg over gode forhold til vintersesongens avslutning etter en ganske kjedelig periode.
Longyearbyen Camping: siste uke en sjø, nå nesten en skøytebane.
Longyearbyen Camping, som var et imponerende innsjø- og lagunelandskap siste uke, er nå nesten en skøytebane. Andre steder er det fantastisk glatt, både i terrenget og i byen, så det er uten tvil broddeføre nå mange steder.
Men så snart du kommer bort fra Longyearbyen og litt innover Adventdalen blir forholdene bedre, og det er mange som tar påsketuren nå med en liten forsinkelse.
Adventdalen: siste uke en elv, nå en skøytebane.
Selvfølgelig tok påskeharen en avstikker hele veien nordover til Svalbard. God påske! 🙂
Ja, det samme skrev jeg også i det siste innlegget. Det er ikke noe godt i det hele tatt. Ja, det har bestandig vært varmeperioder med plusgrader og regn på Svalbard året rundt, inkludert polarnatten og den lyse vintere i mars og april. Klimatet her er maritimt.
Men en hel uke på råd? I April, en måned som regnes som en av de mest stabile? Nei. Det er ikke normalt.
Det her der værmeldinga fra onsdag før påske. Bare plusgrader, og det begynte jo faktisk allerede på mandag. Det var bare i dag (lørdag) at det begynner å fryse igjen, sakte.
Gravemaskiner måtte til for at Longyearelva ikke skulle flomme over veien.
Uansett hvor du ser hen i naturen, det er trist alle veier. Vårløsning og snøsmelting. Det er våt, tung snø og sjøer som vokser og vokser istedenfor hvite snøvidder. Elvene har begynt å gå opp, og tundraen kommer gjennom snøen til overflaten.
Tundraen kommer gjennom snøen,
her i Bjørndalen tidligere denne uken da det begynnte å smelte.
De måtte komme med gravemaskiner for å hindre Longyearelva å flomme veien. Dette er en vanlig prosedyre – men ikke i midten av april (det var på torsdag kveld)
Campingplassen er en sjø. Det var faktisk en som hadde slått leir der siste uke, men han flyttet fra stedet, skjønner ikke helt hvorfor …
Campingplassen ved Longyearbyen er en sjø.
Påskehelg med spørsmålstegn
Påskehelga har begynt, høysesong på Svalbard som i Norge ellers. Det er fullt på hotellene, og alle, turister og fastboende, skal ut på tur. Men forholdene er bare triste.
Snakk om riktig sted, men dårlig timing.
Istedenfor er gruve 3, museumsgruva, nå sikkert et populært sted å besøke. Det er et av få steder hvor du kan da en spennende tur nesten helt uavhengig av været. Så lenge veien er åpen er det bare å booke. Kanskje ikke den slags tur de fleste ser foran seg når de kommer opp til Svalbard, men likevel uten tvil spennende.
De driver fortsatt med snøskuterturer innover Adventdalen, selv om forholdene er marginale. Vi får håpe på bedring. Det skal bli kaldere igjen på søndag.
Besøk i gruve 3, museumsgruva.
Vi får bare håpe at vintersesongen er ikke over nå. Hvis det bare blir koldere før hele snøen er gått!
Midnattssol: neste solnedgang i August
Det er ikke flere solnedganger her i Longyearbyen før i august. Den siste var på torsdag, nå er det midnattssol. Den neste solnedgangen vil bli den 26. august – klokka 00.05, så faktisk den 25. august, astronomisk setter er midnatt nå klokka 01 på grunn av sommertid.
Men mer om dette senere. Et resultat av denne irriterende værsituasjonen er at jeg har tid til å skrive litt, det var jo allerede en god stund siden …
Isgrotten – for 4 uker siden
… at vi tok turen til isgrotten i Longyearbreen. Det finnes jo isgrotter i mer eller mindre alle isbreer, og de i breene i nærheten av Longyearbyen er populære turmål blant både turister som tar guidede turer og fastboende. Du kan dra til isgrotten på Scott Turnerbreen i Bolterdalen med hundeslede eller på ski, du kan ta en fottur eller skitur opp til den på Larsbreen eller du kan ta en tur til isgrotten på Longyearbreen med alle transportmidler du kan tenke deg, inkludert snøskuter eller beltevogn.
Isgrotten i Longyearbreen (midten av Mars).
Isgrottene er faktisk smeltevannskanaler, men det jo – vanligvis – ingen smeltevann om vinteren (det kan likevel skje at det danner seg smeltevann under og etter perioder med mildtvær, så vær obs på det). Avhengig av «terrenget» kan det være mer eller mindre lett. Av og til er det så trangt eller bratt at det blir rett og slett umulig, i hvert fall for vanlige folk, men andre grotter er mer besøkervennlige. Det varierer fra grotte til grotte og fra år til år. I alle fall er det en helt fascinerende opplevelse!
Isgrotte i Longyearbreen.
Vanligvis legger jo ikke bilder ut som viser meg selv, men jeg like dette her 🙂
Klima i Longyearbyen varmere enn normalen i 100 måneder
Februar og mars 2019 var stort sett fine og kalde perioder i Longyearbyen og på Svalbard ellers, men det var ikke kalt nok for å nå det som meteorologer regner som normaltemperaturen. Også i mars var gjennomsnittstemperaturen litt for høy og måneden var dermed varmere enn denne måneden pleier å være. Eller, rettere sagt, pleide å være mellom 1960 og 1990, som er tidsrommet som vitenskapsfolk bruker som referanseperiode.
Dermed har temperaturene nå ligget over gjennomsnittet i 100 måneder, sa klimaforsker Kjetil Isaksen til Svalbardposten. Det er, med andre ord, mer enn 8 år!
Referanseperiode: 1960-1990
Gjennomsnittstemperaturen fra referansetidsrommet 1960-1990 er nok historie nå: på Svalbard skjer klimaendringer 3 ganger raskere enn på fastlandet og 6 ganger raskere enn ellers i verden. Det har mye å gjøre med varmere vann i fjordene og i havet og mindre is. Det fører til mer temperaturutveksling mellom havoverflaten og atmosfæren og mindre refleksjon av sollys på isen som har minket kraftig. Istedenfor blir lyset absorbert av havet og omdannet til varme.
Skredsikring som tilpasning til klimaendringer i Longyearbyen
Vitenskapsfolk forventer ikke at denne trenden vil snu i årene fremover. I Longyearbyen holder fastboende og lokalstyret på med å tilpasse seg en ny situasjon.
Skredsikring på Sukkertoppen ved Longyearbyen.
Etter det tragiske skredet den 19. desember 2015 som krevde 2 liv har mange beboere blitt evakuert fra sine leiligheter under rasfarlige perioder, mange av dem i flere måneder. Mange hus i rasfarlige områder under Sukkertoppen vil bli revet, og så mange som 142 boliger vil forsvinne. Boligmangel og et veldig vanskelig boligmarked er problemer mange i Longyearbyen sliter med.
Barentsburg
Også i Barentsburg følger man med klimautviklingen og det som denne medfører for skredfaren. Et risikokart med forskjellige skredsoner i Barentsburg ble offentliggjort for ikke lenge siden. Også her finnes det soner hvor man må regne med alvorlige ras oftere enn alle 100 år. Men man antar at det blir mulig å kontrollere situasjonen i Barentsburg teknisk, uten å flytte eller reve byggninger.