spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home → mars, 2019

Måneds-Arkiv: mars 2019 − Nyheter og Reiseblogg


Store Norske får bryte råk til å frakte diesel til Svea

Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) har fått tillatelse fra Sysselmannen til å bryte isen i Van Mijenfjorden.

Van Mijenfjorden er den enesten fjorden på Spitsbergens vestkyst som fortsatt er islagt over større arealer, fordi fjorden er nesten avstengt fra haved av Akseløya som ligger tvers i inngangen.

owner of the former coal mining settlement of Sveagruva, has got permission from the Sysselmannen to break the fjord ice in Van Mijenfjord to the harbour of Svea. Isen er viktig for dyrelivet, spesielt på denne årstiden: snart vil ringseler hvile og føde der og isbjørner går og jakter.

Ice chart Van Mijenfjord, Sveagruva

Iskart: Van Mijenfjorden er den eneste fjorden i området som fortsatt er islagt over større områder. Fjordisen skal snart brytes hele vei inn til Sveagruva (rødt punkt).
Kart © Norsk Meteorologisk Institutt (punkt tillagt).

Myndighetene vet hvor viktig isen er for dyrelivet og gir vanligvis ikke tillatelse til å bryte den. Til og med ikke-destrtuktiv ble nylig inneskrenket med forbudet mot motorisert ferdsel på isen i Tempelfjorden for å forhindre forstyrrelser av dyrelivet, noe som bare skjer i tilfeller av hensynslos oppførelse som uansett var forbudt allerede før. Slikt ferdselsforbud ble også vurdert for Rindersbukta som ligger innerst i Van Mijenfjorden, men her ble det (hittil) ikke innført.

Andre regler gjelder tilsynelatende for andre aktører, eller de samme reglene får en annerledes interpretasjon. Sysselmannen legger i sin pressemelding vekt på at «All ferdsel på Svalbard skal foregå på en måte som ikke skader, forsøpler eller på annen måte forringer naturmiljøet eller kulturminner eller fører til unødig forstyrrelse av mennesker eller dyreliv. Av dette følger etter Sysselmannens vurdering at bryting av is i utgangspunktet er forbudt.» Men i dette tilfellet ble Store Norskes økonomiske interesser gitt høyere prioritet enn miljøet.

Backgrunnen er at Sveagruva er snart tom for diesel. Lageret var ment å holde ut til sommeren 2019, men forbruket denne vinteren har vært høyere enn planlagt. Det er ikke bare snakk om drivstoff til biler og annet utstyr, men også brensel til kraftverket som går på diesel og leverer elektrisitet og varme til Svea.

Uten diesel må Svea evakueres og man frykter skader på infrastrukturen, noe som kan fort bli veldig kostbart. Derfor får Store Norske lov til å bryte isen og frakte diesel inn til Svea rundt månedsskiftet mars-april. Teknisk sett er det også mulig med transport over land fra Longyearbyen, men dette ville kreve opp til 60 doserturer og Sysselmannen vurder totalbelastningen og potensiale for forurensing ved slik transport høyere og foretrekker skipstransport.

Tidligere var det ikke uvanlig å bryte isen i Van Mijenfjorden om våren for å skipe ut kull. Men nå er det andre tider: det er ikke lengre kullproduksjon i Sveagruva og det er mindre is i Spitsbergens fjorder ellers og andre får ikke en gang lov til å ferdes på isen noen steder uten å ødelegge den. Det kommer ikke som en overraskelse at tillatelsen til å bryte mer enn 30 kilometer av gjennomgående fjordis i Van Mijenfjorden blir mottatt med kritikk.

Det blir spennende å følge med været i dagene etter isbrytingen: hvis det blir kalt og stille får isen legge seg igjen ganske raskt. Blir det storm, er det fare for at større områder av fjordis som er svekket blir brytt opp.

Nordlys: sesongens siste?

Dagene blir lengre i Arktis, og tiden flyr bare! Nå har vi allerede lagt årets vårjamdøgn bak oss. Da går jordens ekvatorflate gjennom solens sentrum. Det skjedde forresten på onsdag (20. mars) kl. 22.58, i tilfelle det var noen som gikk glipp av denne hendelsen 🙂 fra nå av er dagene lengre enn nettene på nordhalvkulen, og jo lenger nord du er jo mer lys og jo mindre mørke får du.

Det betyr at nordlyssesongen på Svalbard er snart over nå. På lørdag (16.3.) hadde vi enda en fantastisk aurora-forestilling på den ellers mørke natthimmelen. Et fascinerende skuespill, intens og raskt.

Nordlys nær Longyearbyen

Auroa boralis over Operafjellet.
Nordlyssesongen på Svalbard er snart over.

Dette nordlyset var definitivt langt over gjennomsnitt! Jeg har prøvd å ta bilder ved å bruke så kort lukkertid som mulig. Den var helt nede til 0,3 sekunder og til og med dette var kanskje litt for langt for å få de filigrane, men livlige strukturene på sensoren med alle detailjer (trykk her for mer info om nordlys og hvordan å ta bilder av dem).

Aureol (eller dom) av nordlys over Adventdalen

Aureol (eller dom) av nordlys over Adventdalen.

Ferdselsforbud for snøskutere på isen i Tempelfjorden

Sysselmannen har innført ferdselsforbud på fjordisen i Tempelfjorden for motorisert trafikk, dvs snøskutere. Det har allerede vært debatt om dette i en stund, og nå er det i kraft fra onsdag (13.03.) som Sysselmannen opplyser på hjemmesiden.

Isbjørn vandrer ofte på fjordisen i Tempelfjorden, den hviler og jakter på sel der. For tiden er det ei binne med to unger og en enslig bamse som holder til i Tempelfjorden. Snart vil også ringselen begynne med å kaste der.

traffic ban Tempelfjord

Ferdselsforbud for snøskutere i Tempelfjorden: motorisert trafikk er ikke tillatt i den røde sonen. Lenger vest er det tillatt å krysse på den korteste farbare ruten.
Kart: Sysselmannen på Svalbard).

Det har vært flere tilfeller både i år og tidligere da dyr ble forstyrret av skuterbøller. Det fleste oppfører seg pent og holder avstand og kontroll på gassen når situasjonen krever det. Dette gjelder både fastboende og turister, som flest (men ikke utelykkende) ferdes i organiserte turopplegg i dette området. Det har funket bra i mange år, bortsett fra hensynsløs atferd av individuer her og der. Men det er dessverre alltide noen som ikke har kontroll på seg selv.

Sysselmannen ser seg åpenbart ikke i stand til å gjennomsette regelverket som gjelder i tilstrekkelig omfang og har derfor valgt å stenge området for alle: nå gjelder det fullstendig ferdselsforbud for motorisert traffik i Tempelfjorden øst for linjen mellom Kapp Schoultz og Kapp Murdoch. Vest for denne linjen er det lov å krysse fjorden på korteste farbar rute, men det ikke lov å stanse med mindre det er nødvendig av sikkerhetsmessige eller tekniske årsaker. Kryssningen av isen i Tempelfjorden mellom Fredheim i Sassendalen (eller Kapp Schoultz) og Kapp Murdoch er en del av en hyppig brukt snøskuterrute nordover, eksempelvis til Pyramiden.

Gletscherfront des Tunabreen, Tempelfjord

Brefronten av Tunabreen i Tempelfjorden er nå utenfor rekkevide for de fleste.

Dette gjør brefronten til Tunabreen umulig å nå for de fleste. Før hadde det vært et veldig populær turmål for både fastboende og tilreisende.

Ferdselsforbudet gjeldet inntil videre opplysninger kommer fra Sysselmannen, men ikke utover 01 juni.

Ikke motorisert trafikk (skiløpere, hundesleder) er ikke berørt. Skipstrafikk vil også være mulig i Tempelfjorden så snart isen er gått.

Solfest: Sola er tilbake!

Sola er tilbake! Det var dagens motto på fredag (for flere dager siden allerede, tiden flyr!), som var den helt store dagen her: solfest i Longyearbyen!

Som tidligere nevnt, har det jo vært solskinn i Sjøområdet, Longyearbyens nederste bydel ved Adventfjorden, allerede i flere dager …

Sol, Longyearbyen

Sol i Sjøområdet, nedre Longyearbyen, Fredag (8.3.) morgen.

… men disse delene av Longyearbyen eksisterte jo ikke i byens gamle dager da man begynte med å feire solfesten. Det skjer derfor alltid den 08. mars, rett etter klokka 12.30. Da kommer sola tilbake til gamle sykehustrappa ved Svalbard Kirke på Skjæringa. Selve gamle sykehuset forsvant for mange år siden (det er et annet gammelt sykehus den det som var en del krangel om her de siste årene), men trappa fra den bakerste inngangen står fortsatt i landskapet. Det skal faktisk være sånt at denne trappa er til og med en rekonstruksjon, slik at folk vet hvor solfesten skal feires … uansett. Det er her alle møter opp på solfestdagen, og det er flere hundre som kom! Spesielt barna var tilstede, utkledd som selve solen, så søt! Alle synger og heier på sola, som holder på med å klatre over fjelltoppene i sør: Sol! Sol! Komm igjen! Sola er min beste venn! Sol! Sol! Komm igjen! Sola er min beste venn!

Soloppgang under solfesten, Longyearbyen

Soloppgang over Lars Hiertafjellet under solfesten i Longyearbyen, fredag (8.3.).

Og her kommer da sola! Lyse, varme solstråler, rett i fjeset, fra sola som har klatret over Lars Hiertafjellet bak Larsbreen, og alle heier og jubilerer. Det er virkelig emosjonelt! Det har ikke vært direkte sollys i Longyearbyen i 5 måneder fordi byen er omgitt av fjell alle veier i sør.

Sol, Gipshuken

Utsikt med sol mot Gipshuken og Billefjorden.

Ja, nå er sola tilbake. Det er fantastisk å være ute nå, nyte lyset i landskapet og solstrålene på nesen.

Sol, Nordenskiöld Land

Sol over Nordenskiöld Land.

Men likevel, det er kaldt. Termometeren vakler rundt omkring 20 kuldegrader, og det er ny is på Adventfjorden i alle fall langs fjæra. Men solid fjordis vill ikke danne seg her. Det er vel det milde vannet som kommer inn i fjordene med Vest-Spitsbergen-Straumen («Gulfstrømmen») som er ansvarlig, dessverre. Jeg kunne godt tenke med Adventfjorden islagt. Det var nok for mange år siden at vi fikk oppleve det siste gang.

Is, Adventfjorden

NY is langs fjæra på Adventfjorden ved Hiorthhamn.

Snøskutertur til Sassendalen og Tempelfjorden

Vinteren skjemmer oss bort med kalt, stabilt vær og sola klatrer litt høyere på himmelen hver dag. Da nøler vi ikke men tar anledningen så ofte vi kan og drar ut på tur for å nyte den fantastiske naturen og lyset som kommer tilbake til disse breddegrader nå.

Sassendalen

Sassendalen.

Vi er i Sassendalen, en av Spitsbergens største daler. På denne årstiden er den en ofte brukt snøskuterrute, til østkysten eller Tempelfjorden. Men her er det mye plass og det er ikke vanskelig å finne en liten sidedal med fantastisk utsikt hvor det er helt rolig og stille. Vel, og så liten er den heller ikke … landskapet er liksom uendelig stort!

Sassendalen

På fottur i Sassendalen.

Vi parkerer snøskuterne og drar opp fjellene til fots. Bakken stiger sakte og jevnt men uendelig. Her kunne du gå hele dagen uten å nå frem, men å nå frem til noe sted er jo ikke poenget heller. Bare det å være ute på tur her. Lyset, landskapet … snøen er blåst borte fra bakken mange steder. Her er det veldig lite vegetasjon, det er et polarørkenlandskap her. Likevel er det mange reinsdyr her som holder på med å lete eter noe spiselig.

Reinsdyr

Reinsdyr på leting etter mat.

Senere tar vi turen nordover, mot Tempelfjorden. Vi var her for noen uker siden allerede, men i dag viser landskapet seg i helt forskjellig og nytt lys. Det er så intens at jeg har ikke ord å beskrive det. Jeg er da ikke Hamsun eller Shakespeare.

Fjordnibba, Tempelfjord

Utsikt fra Fjordnibba over Tempelfjorden.

Til og med under «vanlige» lysforhold er utsikten fra Fjordnibba over Sassenfjorden og Tempelfjorden upåklagelig, mildt sagt. Den som har skapt dette landsapet var nok i god stemning denne gangen. Rett og slett utrolig.

Og nå dette lyset …

Tunabreen, Tempelfjord

Brefront av Tunabreen i Tempelfjorden i solnedgangens lys.

Her kan man aldri få nok. Jeg må bare returnere til slike steder så ofte som jeg kan.

Og det er perfekt timing i dag. Det er litt før klokken 4 og sola holder på med å forsvinne bak fjellene i sørvest. Det siste sollyset kaster utrolige farger over fjell, fjord or breer.

Solnedgang, Tempelfjord

Solnedgang over Sassenfjorden og Nordenskiöld Land.

Det er en solid fastisdekke i den indre Tempelfjorden, untatt Fredheim hvor isen gikk opp igjen for ikke lenge siden. Nå holder isen på med å legge seg også lenger ut i Sassenfjorden. Det blir spennende å følge med utviklingen de neste ukene også. Her har vi utsikten mot Diabasodden i Sassenfjorden.

Utsikt fra Fjordnibba mot Sassenfjorden og Diabasodden

Utsikt fra Fjordnibba mot Sassenfjorden og Diabasodden.

En siste liten ekskursjon tar oss fra fjellets høyder til havnivået ved Fredheim. Det er kalt i dag, temperaturen ligger rundt 25 kuldegrader. Du kan nesten se kulden i fargene: rosa, lila og blå. Farger av frost og is.

Is på kysten, Tempelfjord

Is på kysten ved Fredheim.

Et siste glimt østover, inn i Tempelfjorden, før vi drar hjem. Som sagt, kuldens farger! Bildet kan gi det en antydning av fargene – bare en antydning, ikke mer enn det – men det transporterer ikke kulden og lydene. Stillheten er det ene, men lydene som kommer fra isen er en annen sak. I overgangssonen mellom fjordis og kyst er isen stadig i bevegelse. Sakte men bestandig. Det er flo og fjære som arbeider har, kanskje også noen dønninger litt lenger ute i den store Isfjorden. Isen stønner og gråter, den hviner og skriker. Ikke høyt, men konstant.

Eis am Ufer, Tempelfjord

Is i fjæra i Tempelfjorden ved Fredheim.

Til syvende og sist min nåværende ceterum censeo: jeg har lagd en ny fotobok som fokusserer på luftbilder og viser det arktiske landskapet fra et helt nytt perspektiv. I teorien er boka på tysk, men den har faktisk neppe noe tekst: 134 fra 137 sider har fantastiske bilder og ingen tekst utover stedsnavn.

Aerial Arctic viser Jan Mayen og Svalbard fra luften.

Fotobok Aerial Arctic

Rolfs ny fotobok Aerial Arctic viser Jan Mayen og Svalbard frat et helt nytt perspektiv.

Solfestuke i Longyearbyen

Det var jo bare for noen uker siden at Svalbard var fortsatt under full kontroll av polarnatten, men nå kommer sola og lyset tilbake i full fart. Dag etter dag stiger sola høyere på himmelen. Hiorthfjellet står i full prakt og solskinn midt på dagen.

Solas tilbakekomst blir feiret i Longyearbyen i en hel uke, den tradisjonsrike Solfestuken som innebærer en rekke forskjellige arrangementer. Programmet begynte med ganske imponerende fyrverkeri på nattehimmelen 🙂

Nordlys i Adventdalen

Nordlys i Adventdalen.

Selv om sola måtte holde seg usynlig under begivenheten, var den nok godt opplagt og sendte flammende hilser inn i magnetosfæren. Det hele gikk for seg i en god stund, så det var nok tid til å skifte posisjon og perspektiv.

Nordlys over Sarkofagen, Longyearbyen

Nordlys over Sarkofagen ved Longyearbyen.

Ellers er det jo Spitsbergenrevyen som tradisjonelt åpner Solfestuka. Revyen tar opp emner som lokalbefolkningen var opptatt av i året som gikk og bringer dem på scenen i gamle Huset. Det hele foregår med en god del satire og humør og selvfølgelig mye musikk.

Spitsbergenrevye in Huset, Sun festival week, Longyearbyen

Spitsbergenrevyen i Huset. Solfestuke, Longyearbyen.
Isbjørn og gruvedrift pleier å være med.

En annen tradisjon under Solfestuka er utegudstjenesten ved Telelinken på Hiorthfjellet, hvor du har sjansen å få se sola tidligere enn i Longyearbyen. Hvis himmelen er klar. Det var det jo, stort sett, men det blåste, og det var kalt … mer enn 20 kuldegrader.

Solfestuke, Longyearbyen: Utegudstjenesten ved Telelinken

Utegudstjenesten ved Telelinken (I). Solfestuke, Longyearbyen.

Solfestuke, Longyearbyen: Utegudstjenesten ved Telelinken

Utegudstjenesten ved Telelinken (II). Solfestuke, Longyearbyen.

Offisielt kommer sola tilbake til Longyearbyen 08. mars. Faktisk er den allerede her som det neste bildet viser.

Svalbard Snøskuterutleie i solskinn

Svalbard Snøskuterutleie i full solskinn – 05. Mars!

Det var solskinn i Sjøområdet øst, rundt Svalbard Snøskuterutleie, nederst i Longyearbyen. På tirsdag, 05. mars!

Likevel er 08. mars datoen som feires i Longyearbyen. Bakgrunnen har med historien å gjøre: i Longyearbyens tidlige tider eksisterte Sjøområdet ikke som bydel. Da var det bare Skjæringa, Longyearbyens eldste del, hvor blant annet Svalbard Kirken står. Og dit når sola ikke før 08. mars. Det er på fredag, og da blir det solfest!

Februar-inntrykk fra Longyearbyen

Februar måned kan være utrolig flott på Svalbard. Spesielt hvis været er litt mer stabilt enn det var i fjor. Da var det faktisk helt rottent, med flere varmeinnbrudd med regn og drittvær – beklager, jeg ville si mildvær, selvfølgelig.

Nå i år har det stort sett vært fint og kaldt i februar, med mye klar himmel og lite vind. Sola gjemmer seg fortsatt bak horisont og fjell, men fjelltoppene har begynt å gløde midt på dagen for mer enn ei uke siden. Vi har faktisk kunnet nyte de første solstrålene på nesen allerede! Det krever så langt en liten tur, siden det er ikke før 8. mars at sola når Longyearbyen som ligger nede i dalen. Da blir det fest i en hel uke – solfestuken.

Longyearbyen Camping

Ikke mye aktivitet her på Longyearbyen Camping.

Gjennomsnittstemperaturen i februar var på -11,1°C, «bare» 5 grader over normalen som er definert som gjennomsnittet i perioden 1961-1990. Hele fem grader over normalen som er umulig å nå i nå i våre dager! Men uansett, en gjennomsnitt på -11,1 grader innebærer nok en del kulde og frost. Til og med lille Adventfjorden ser i noen dager ut som om den ville holde på med å fryse over, men det ser nok bare sånt ut. Det har jo ikke skjedd i mange år og det vil vel ikke skje i år heller, men det er i det minste litt isdannelse langs kysten her og der, spesielt i småbåthavna.

Is i Adventfjorden og sol på fjellene

Is i Adventfjorden og sol på Hiorthfjellet og Adventtoppen.

Hvis du vil nyte sola så er det fortsatt å ta turen midt på dagen. Legger du ut senere så er det ikke mer en demring å få. Det skaper da nok veldig fine lysforhold det også, men nå er det sola som vi vil få se.

Med ski og hunder Adventdalen

Ute tur med ski og hunder: snørekjøring i Adventdalen.

Hiorthfjellet, denne karakteren av et fjell på nordsiden av Adventfjorden, er et veldig populært sted i disse dager. Halvveis oppe på er ei hytte med noen store antennaer, et sted som er kjent som Telelinken her i Longyearbyen. Plasseringen er helt perfekt, på en sørvendt skråning med fantastisk utsikt over Adventfjorden. En utmerket plass for å få tak i noen solstråler!

Sol over Adventfjorden

Sol over Adventfjorden.

Det er fortsatt 20 kuldegrader i lufta, men vi nyter disse første solstrålene på den lille biten av huden som er faktisk eksponert …

Her nytes de første solstrålene

Her nytes de første solstrålene!

… og den fantastiske stemningen som ligger over de frosne fjellene nå da sollyset vender tilbake i nord.

Sol og fjell i Nordenskiöld Land

Solys på fjelltoppene i Nordenskiöld Land.

Det er ikke mye dyreliv her enda bortsett fra de få artene som tilbringer vinteren her lokalt, som fjellreven og reinsdyret. Det er jo noen ærfugler som pleier å overvintre i Adventfjorden og havhesten er ikke langt borte heller. For noen få dager mener noen å ha sett ei krykkje.

Spor etter fjellrev på Hiorthfjellet

Spor etter fjellrev på Hiorthfjellet.

Tilbake

Nyhetene er i fra 15.11.2019 klokken 18:14:14 (GMT+1)
css.php