spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home* Rei­se­dag­bø­ker og bil­der → Ark­ti­sk blogg: Jan May­en, Sval­bard

Arktisk blogg: Jan Mayen, Svalbard

Bli med på rei­ser til Jan May­en og Sval­bard fra din egen sofa! Rolf Stan­ge publi­se­rer inn­trykk og even­tyr fra sine pola­reks­pe­dis­jo­ner mer eller mind­re jevn­lig gjen­nom den ark­ti­s­ke som­me­ren. Små anek­do­ter, his­to­ri­er og før­stehånds­er­fa­rin­ger, rett fra lengst nord.

Raudfjor­den – 09. august 2019

Raudfjor­den er en av Sval­bards vak­res­te fjor­der. Brat­te fjell og isb­re etter isb­re på den ene siden, med plass til flot­te fot­tu­rer på den and­re siden.

Vi bruk­te for­mid­da­gen på den brat­te, islag­te vest­siden og etter­mid­da­gen på en fjell­tur på øst­siden. Igjen, en fan­tas­ti­sk dag her i nord!

Gal­le­ri – Raudfjor­den – 09. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Nord­vest­re Sval­bard – 08 August 2019

Etter en rolig sei­las mot nord, avbrutt av et kort besøk til en fugle­klip­pe på ves­t­kys­ten, til­brag­te vi en rolig natt for­ankret i Mag­da­le­n­efjord. (360° vir­tu­ell tur – Mag­da­le­n­efjord) Den­ne fan­tas­ti­sk vak­re fjor­den er et popu­lært turist­mål på Sval­bard – husk at crui­se­ski­pe­ne begy­n­te å besø­ke områ­det så tid­lig som sent på 1800-tal­let – men i dag var vi den enes­te båten i områ­det. Så vi benyt­tet anled­nin­gen til å nyte en sol­rik tur til Grav­ne­set og et besøk til Wag­gon­way­breen.

Siden det var lite vind og sjøen var rolig, gjor­de vi et sjel­dent besøk til Ham­burg­buk­ta. For fle­re århund­re siden had­de hval­fan­ge­re fra Ham­burg fulgt hva­le­ne opp hit; enkel­te for­lot ald­ri stedet, og det er fort­satt noen gra­ver her og der, dek­ket av far­ge­ri­ke tep­per av moser og lav. Et vak­kert, stil­le og fred­fullt sted.

Gal­le­ri – Nord­vest­re Sval­bard – 08 August 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Noen timer og isbre­er sene­re had­de vi nådd en vik som er godt i le på nord­vest­re side av Spits­ber­gen, og slapp anker i det­te vak­re områ­det. Nok en dag for­bi – tiden flyr her oppe!

Kongsfjord-Krossfjord – 07. august 2019

Nat­ten i Ny-Åle­sunds havn var rolig og stil­le. På for­mid­da­gen benyt­tet vi anled­nin­gen til å gjø­re den lil­le pile­grims­rei­sen til luft­skip­masta. Det var her Roald Amund­sen begy­n­te den berøm­te flyv­nin­gen til nord­po­len med luft­ski­pet Nor­ge. To år sene­re gjen­tok ita­lie­ne­ren Nobi­le turen med luft­ski­pet Ita­lia, men styr­tet som kjent på til­ba­ke­vei­en til Ny-Åle­sund. Mye his­to­rie, og man­ge his­to­ri­er å for­tel­le på den kor­te turen til masta! 

Gal­le­ri – Kongsfjord-Krossfjord – 07. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re gjor­de vi en sving inno­ver Kongsfjor­den for å nyte det vak­re lands­ka­pet og still­he­ten for­an en av de mek­ti­ge bree­ne, kun brutt av isfjell som styr­tet i van­net. Så fort­sat­te vi inno­ver Krossfjor­den for en etter­mid­dags­tur i Ebeltoft­ham­na. Det var her den tyske Kurt Wege­ner ledet en værstas­jon fra 1912 til 1914. De utfør­te man­ge vitenska­pe­li­ge arbei­der, blant annet impro­vi­ser­te de med god suk­sess et sys­tem for å måle høy­den på nord­lys!

Aava­t­s­mark­breen – Ny-Åle­sund – 06. august 2019

Vi fort­set­ter turen nordover gjen­nom For­landsun­det og går i land i Horn­bæk­buk­ta for å ta en fot­tur til den mek­ti­ge Aava­t­s­mark­breen. Her befin­ner vi oss igjen i et kar­rig men impo­ne­ren­de istids­lands­kap. Det er man­ge fotav­trykk igjen etter isbjør­ner og man­ge stykker breis på stran­da, smel­tevanns­bek­ker som vi må vade gjen­nom, og så selvføl­ge­lig sel­ve isbreen med sin store, impo­ne­ren­de bre­front. Rett ved siden av breen fos­ser mek­ti­ge smel­tevann­sel­ver over stei­n­over­fla­ter og gjen­nom more­neom­rå­der. Et vel­dig impo­ne­ren­de og spen­nen­de lands­kap!

Sene­re drar vi vide­re nordover gjen­nom For­landsun­det. Sei­la­sen er litt „tur­bu­lent“ til vi sty­rer inn i Kongsfjor­den.

Gal­le­ri – Aava­t­s­mark­breen – Ny-Åle­sund – 06. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Når vi spa­se­rer gjen­nom Ny-Åle­sund om kvel­den, Sval­va­rds nord­ligs­te boset­ting, tit­ter solen fram igjen og sen­der vak­kert kvelds­lys over det for­t­ryl­len­de lands­ka­pet med fjell og bre­er.

Trygg­ham­na-Poole­pyn­ten – 05. august 2019

Det er solen som vek­ker oss opp etter en stil­le og nyde­lig natt ankret i Trygg­ham­na. Vi er i mid­ten av et vilt og vak­kert lands­kap av brat­te fjell og isbre­er. Et av fjel­le­ne er mind­re høyt og ikke like bratt som de and­re. Det heter Knuv­len og man skul­le ten­ke at det er en liten spa­ser­tur, og at det er fort gjort å nå top­pen av de 330 høy­de­me­ter­ne; men ter­ren­get er stei­ne­te og tungt å gå i. Den er ver­dt det, for uts­ik­ten fra top­pen er helt upå­kla­ge­lig! 

Til­ba­ke ombord hop­per noen i havet for å kjø­le seg litt ned. Solen står høyt på him­me­len, og vi nyter luns­jen ute på dekk.

Sene­re fin­ner vi en grup­pe hval­ros­serPrins Karls For­land. Snakk om rett sted til rett tid! Det er tåke i områ­det, men den let­ter så snart vi kas­ter anke­ret. Noen av hval­ros­se­ne viser seg å være vel­dig nysgjer­ri­ge. De svøm­mer imot oss som står på stran­da og kom­mer inn på nært hold, bare noen få meter fra oss! Det er en helt impo­ne­ren­de opp­le­vel­se å se dis­se mek­ti­ge dyre­ne på så nært hold. Det er også en grup­pe som lig­ger på stran­da, flott plas­sert i kvelds­ly­set med en isb­re i bak­grun­nen. Også den­ne grup­pen er ganske aktiv og det hele blir en fan­tas­ti­sk opp­le­vel­se for oss.

Gal­le­ri – Trygg­ham­na-Poole­pyn­ten – 05. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Skip­per Peter har mid­da­gen klar når vi kom­mer til­ba­ke til båten. For en dag, for et liv!

Lon­gye­ar­by­en-Bohe­man­nes­et – 04. august 2019

Nok en gang: vel­kom­men ombord! Igjen skal vi set­te seil og leg­ge kur­sen mot man­ge spen­nen­de steder her på Sval­bard. Vi er på SY Arc­ti­ca II, et fint eks­pe­dis­jons­skip, med god plass til alle de 12 men­nes­ke­ne som er ombord – inklu­dert beset­nin­gen. Det­te er en fin begy­n­nel­se med vak­kert vær og sol­skinn og blikkstil­le sjø i Isfjor­den.

Vi benyt­ter helt klart anled­nin­gen til å gå i land alle­re­de nå, på den førs­te dagen. Og stedet er fak­ti­sk Bohe­man­nes­et: En vak­ker, spen­nen­de plass som lig­ger svært værut­satt til midt i Isfjor­den. Der­for hen­der det at fle­re år gå mel­lom 2 besøk. Men ikke den­ne gan­gen. Vi var jo fak­ti­sk har med Anti­gua i juli alle­re­de, for lett mer en 3 uker siden. Det er jo på en måte fint å begy­n­ne den­ne turen hvor vi avs­lut­tet den sis­te. Og den­ne gan­gen er det fint og stil­le, uten vind, så vi kom­mer oss i land uten van­ske­li­ghe­ter og kan nyte stedets man­ge natur­s­kjønn­he­ter. Det var i Rijps­burg, ikke langt herif­ra at Søren Zacha­ri­as­sen, prøv­de seg på det som skul­le bli den førs­te kom­mer­si­el­le kull­drif­ten, men uten suk­sess.

Gal­le­ri – Lon­gye­ar­by­en-Bohe­man­nes­et – 04. august 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Det ble ganske sent, så klok­ken var 1 om nat­ten før anke­ret gikk ned i Trygg­ham­na, slik at vi fikk hvi­le litt, hele gjen­gen.

Daud­manns­od­den-Ymer­buk­ta – 11. juli 2019

Det­te er alle­re­de den sis­te dagen med ilands­tign­in­ger – utro­lig hvor fort tiden går! Vi kom nordover med god has­ti­ghet, så vi ankom Isfjor­den ganske tid­lig i mor­ges og vi kun­ne fort­set­te noen mil nordover i For­landsun­det (ingen pei­ling vi har fak­ti­sk seilt gjen­nom For­landsun­det under den­ne turen!?). Så gikk vi i land i en av de vak­re buk­tene på Spits­ber­gens ves­t­kyst. Etter en dag på havet var det bra å ta seg en tur igjen! Ved siden av tund­ra­ens man­ge bloms­ter, dyre­li­vet og det natur­s­kjøn­ne lands­ka­pet ellers fant vi en død hval på stran­da og en urtids­kreps (lepi­du­rus gla­cia­lis) i en av de man­ge inns­jøe­ne. Spen­nen­de!

Gal­le­ri – Daud­manns­od­den-Ymer­buk­ta – 11. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sene­re gikk vi i land en gang til, for sis­te gang på den­ne turen. Val­get falt på Ymer­buk­ta, som er en meget vak­ker liten fjord på nordsi­den av Isfjor­den. Noen av oss fulg­te stran­da mot breen, mens and­re gikk over det svæ­re moren­e­lands­ka­pet for å nyte natu­ren og uts­ik­ten. Tid å si far­vel til Sval­bard – for den­ne gan­gen. Det var en meget flott tur, tusen takk til alle som var med!

Sør­kapp – 10. juli 2019

En avs­lap­pet dag på havet. Vi har man­ge sjø­mil mel­lom oss i nord­re Storfjor­den og Isfjor­den, og det er ikke man­ge dager igjen.

Gal­le­ri – Sør­kapp – 10. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sei­la­sen rundt Sør­kap­pet er fin og rolig, så vi kan bru­ke litt tid i fore­drags­sa­len og snak­ke om fjell­re­ven, sjøis, fangst­pe­ri­oden og årst­ider i ark­tis.

Gine­v­ra­bot­nen – 09. juli 2019

Etter en lang sei­las gjen­nom nat­ten nåd­de vi frem til Gine­v­ra­bot­nen, den nord­ligs­te delen av Storfjor­den, som lig­ger nord for Bar­entsøya. Her er det fort­satt en del dri­vis i områ­det. Høy­ark­ti­s­ke omgi­vel­ser! Været var klart og fint til å begy­n­ne med. Overs­ky­et, nes­ten litt melan­kol­sk. Noe som pas­ser bra i sli­ke omgi­vel­ser.

Gal­le­ri – Gine­v­ra­bot­nen – 09. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Vi gjor­de en fan­tas­ti­sk flott Zodiac­tur i dri­vi­sen, men så kom skye­ne lave­re og lave­re ned og vi fikk tåke. I til­legg kom ganske mye vind, og så ble saken fak­ti­sk lite kose­lig her. Vi fikk bare glem­me ilands­tign­in­gen på Bar­entsøya som vi had­de håpet på. Javel, sånt er det bare her.

Sund­ne­set på bar­entsøya – vir­tu­ell rund­tur

Øst­kys­ten: Mark­ham­breen & Kval­vå­gen – 08. juli 2019

Til syven­de og sist kom vi oss til øst­kys­ten. Spits­ber­gens ves­t­kyst er jo vel­dig vak­ker, men vi har jo hatt mye dager der og nå er det fint å kom­me seg til mer avsi­des­lig­gen­de steder. Øst­kys­ten er vil­le­re og røf­fe­re enn ves­t­kys­ten, på man­ge måter. Kal­de­re og vel­dig ugjes­t­mild. Du får nep­pe følel­sen å være en vel­kom­men gjest i natu­ren her.

Det var en rolig sei­las rundt Sør­kap­pet, og nå er det rolig her i Storfjor­den. Vi tok anled­nin­gen å ta en nær­me­re titt på Mark­ham­breen, en av man­ge isbre­er på den­ne kan­ten som har trykket seg såpass mye til­ba­ke at en strand har dan­net seg mel­lom breen og fjor­den og en liten bukt mel­lom stran­den og breen. Ganske lik Croll­breen og Emil’janovbreen leng­re nord.

Men til vår over­ras­kel­se fant vi ut at Mark­ham­breen had­de frems­tøtt igjen slik at buk­ta ble bor­te! Nå lig­ger den vel­dig opp­sprek­ke­de breen på stran­den igjen. Hel­dig­vis var sjøen så stil­le at det lot seg godt gjø­re å gå i land på ytter­si­den av stran­den, for å få et enn­trykk av det­te fasci­ne­ren­de lands­ka­pet.

Gal­le­ri – Øst­kys­ten: Mark­ham­breen & Kval­vå­gen – 08. juli 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Noen timer sene­re var vi leng­re nord, på Bol­tod­den i Kval­vå­gen. Også her er det et fasci­ne­ren­de kyst­lands­kap, med svæ­re sand­stein­blok­ker i fjæ­ra. Og selvføl­ge­lig det geo­lo­gis­ke høy­de­punk­tet her på stedet: dino­saur-fotav­trykk!

Vi gikk fle­re turer, langs fjæ­ra, inno­ver den stil­le Kval­hovd­da­len og oppe på fjel­let. Mid­da­gen fikk bare ven­te litt.

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Opphavsrett: Rolf Stange
css.php