Svalbardtraktaten ble signert i Versailles i 1920 og trådte i kraft i 1925. Den besegler norsk suverenitet over «øygruppen Spitsbergen», som det heter i traktaten (navnet «Svalbard» finnes ikke i originalteksten) mens den samtidig garanterer fri adgang og likebehandling for medlemsstatenes borgere.
Fredrik Wedel Jarlsberg, den norske sendemannen i Paris,
signerte traktaten den 09. februar 1920 i Versailles.
Siden 1925 sluttet flere land seg til traktaten. I flere år hadde Nordkorea og Latvia vært traktatens nyeste medlemmer. Begge signerte traktaten i 2016.
Men i april 2014 ble Tyrkia den siste medlemsstaten når Ankara ratifiserte underskriftet under traktaten.
Det vil i første omgang ikke endre mye i praksis: så langt har regjering og forvaltning valgt å ikke gjøre en forskjell mellom borgere fra traktatsland og tredjeland. Det bor eksempelvis over 200 mennesker fra Thailand og Filippinene i Longyearbyen, to land som ikke er med i Svalbardtraktaten.
Det kan se ut som om Tyrkia likevel har interesser på Svalbard, som Barents Observer skriver: for bare noen få dager besøkte en tyrkisk delegasjon Pyramiden, en tidligere kullgruveby som fortsatt eies av Russland. Russerne har planer å utvikle Pyramiden som et alternativ til Ny-Ålesund, hvor flere land driver forskning under norsk ledelse.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.