spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil
Marker
Home → oktober, 2022

Måneds-Arkiv: oktober 2022 − Nyheter og Reiseblogg


Nor­ge og Russ­land blir eni­ge om fis­kek­vo­ter

Kon­tak­te­ne mel­lom Russ­land og de fles­te lan­de­ne i ves­ten er redu­sert til et mini­mum, men det fin­nes fort­satt noen kana­ler som er åpne og det er fort­satt mulig å opp­nå resul­tater som kan over­ras­ke. Nor­ge og Russ­land er blitt eni­ge om fis­ke­rik­vo­ter for Barents­ha­vet og Nor­ske­ha­vet, som Barents­ob­ser­ver skri­ver.

Russisk fiskeriskip, Barentshav

Rus­sisk fis­ke­riskip i Barents­ha­vet.

«Nor­we­gi­an-Rus­si­an Joint Fishery Com­mis­si­on» har vært i bruk siden 1976. Kom­mis­jo­nen bestem­mer om kvo­ter for vik­ti­ge arter som torsk, lod­de, kvei­te og hyse samt kvo­te­nes for­de­ling på de to fis­ke­flå­te­ne, hvor hver flå­te van­lig­vis får noe i nær­he­ten av 50 % av den tota­le kvo­ten.

Kvo­ten på torsk ble igjen redu­sert ved 20 % som aller­de året før, basert på viten­ska­pe­li­ge anbe­fa­lin­ger.

Nor­ge og Russ­land ble også eni­ge om å fort­set­te sam­ar­bei­det i den viten­ska­pe­li­ge over­vå­knin­gen av fis­ke­be­stan­de­ne og deres for­val­ting.

Som kon­sek­vens av den rus­sis­ke angreps­kri­gen mot Ukrai­na har Nor­ge stengt de fles­te hav­ne­ne til rus­sis­ke skip, som nå kan bare anlø­pe Trom­sø, Båts­fjord og Kir­kenes. Russ­land har vars­let om å trek­ke seg fra sam­ar­bei­det hvis Nor­ge kom­mer med ytter­li­ge inns­kren­knin­ger. Nor­ske fis­ke­re igjen kla­ger over hyp­pi­ge steng­n­in­ger av store områ­der i den rus­sis­ke delen av far­van­net på grunn av mili­tæ­re øvel­ser som gjer­ne kom­mer på kort var­sel.

Rus­sisk spio­na­ge og dron­e­flyv­nin­ger i Nor­ge inklu­dert Sval­bard

Putins hybrid krig mot ves­ten føles i Nor­ge samt lan­dets øyer lengst mot nord, Sval­bard. Fle­re gan­ger ble ukjen­te dro­ner obser­vert i nær­he­ten av vik­tig infra­struk­tur som anlegg rela­tert til olje- og gass­in­dus­tri, fly­plas­ser mm. I dag (tirs­dag, 25. okto­ber) ble en mann arres­tert i Trom­sø. Han skal under falsk iden­ti­tet ha job­bet for en rus­sisk etter­ret­ningst­je­nes­te, iføl­ge NRK.

Drone Svalbard

Dro­ner kan bli brukt for et bredt spekt­re av for­mål: alt fra ama­tør­fo­to­gra­fi, viten­ska­pe­li­ge under­søkel­ser, SAR og piliti­ar­bei­de og til og med spi­on­as­je, mili­tæ­re operas­jo­ner og bom­beter­ror. Bil­det viser en demon­s­tras­jon av dro­ner brukt av Sys­sel­mes­te­ren på Sval­bard.

En annen man ble arres­tert for­di han er mis­tenkt for ille­ga­le dron­e­flyv­nin­ger på Sval­bard. Iføl­ge Barents­ob­ser­ver skal han ha for­bin­del­ser til Putins kretser. Det fin­nes fle­re områ­der med dron­e­for­bud på Sval­bard. Blant dem er sik­ker­he­ts­soner rundt omkring alle fly­plas­ser. I til­legg har Nor­ge lagt ned et omfat­ten­de for­bud mot dron­e­fly­vin­g­er for rus­sis­ke stats­bor­ge­re som kon­sek­vens av den rus­sis­ke angreps­kri­gen mot Ukrai­na. En advo­kat skal ha kunngjort på vegne av den mis­tenk­te at et slikt for­bud er i strid med Sval­bard­trak­ta­tens lik­e­be­hand­lings­prin­sipp, men det er tvil­somt at en dom­stol ville aksep­te­re det­te kra­vet.

Man ant­ar at rus­sis­ke akti­vi­te­ter av den­ne typen skal spre frukt og en følel­se av utryg­ghet blant befol­knin­gen.

Kull­drift i gruve 7 plan­lagt til og med 2025

Norsk kull­pro­duks­jon på Sval­bard er nå plan­lagt til og med 2025. Gru­ve­sels­ka­pet Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni (SNSK) med­de­ler at gruve 7 vil dri­ves i lengre tid fre­mo­ver enn tid­li­ge­re plan­lagt.

Bak­grun­nen lig­ger i den poli­tis­ke utvi­k­lin­gen og dens ring­vir­knin­ger på pri­sene for kull på ver­dens­mark­edet.

Gruve 7

Gruve 7 lig­ger på et fjell i Advent­da­len uten­for Lon­gye­ar­by­en.

Så langt had­de man plan­lagt å avs­lut­te gru­ve­drif­ten i 2023, etter Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re (LL) had­de valgt å ikke forl­en­ge kon­trak­ten med SNSK for leve­ring av kull til det loka­le ener­gi­ver­ket. LL sik­ter på en ny ener­giløs­ning.

Men etter­spør­se­len etter kull på ver­dens­mark­edet er høy og der­med også pri­sene, og SNSK kun­ne sik­re seg gode salgs­kon­trak­ter med kje­mikons­er­net Cla­ri­ant i Tysk­land som gjel­der til og med 2025. Cla­ri­ant har i man­ge år vært den vik­tigs­te internas­jo­na­le kun­den for norsk kull fra Sval­bard.

I 2021 – før den rus­sis­ke kri­gen i Ukrai­na begyn­te – kun­ne SNSK aller­e­de gle­de seg over en omset­ning på 93 mil­lio­ner kro­ner, sam­men­li­gnet med 48 mil­lio­ner i 2020 – uten å øke kull­pro­duks­jo­nen.

Det er for tiden mel­lom 40 og 45 ansat­te om job­ber i gruve 7. SNSK plan­leg­ger å øke manns­ka­pet til 52 for å sik­re en års­pro­duks­jon av 125000 tonn kull.

Trust Arc­ti­cu­gol utes­tengt fra Sval­bard Rei­se­livs­råd

Sty­ret i Sval­bard Rei­se­livs­råd har i dag (ons­dag, 12. okto­ber) bes­lut­tet å avs­lut­te med­lems­ka­pet til Trust Arc­ti­cu­gol.

Trust Arc­ti­cu­gol er et stats­eid rus­sisk sels­kap som eier Barents­burg og Pyra­mi­den og dri­ver alt av akti­vi­te­ter der, inklu­dert turis­me.

Trust Arcticugol

Trust Arc­ti­cu­gol: eks­lu­dert fra Sval­bard Rei­se­livs­råd og Visit Sval­bard.

En av kon­sek­vens­e­ne er akti­vi­te­ter til­budt av Garc­ti­ca, Trus­tens dat­ter­sels­kap i turis­me, er ikke len­ger tilg­jen­ge­li­ge på Visit Sval­bard, som er en vik­tig platt­form hvor loka­le tur­ope­ra­tø­rer til­byr sine pro­dukter.

Grun­nen til dagens avgjø­rel­se er den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na. Sty­re­le­der Ron­ny Strøm­nes sier at «Russ­lands invas­jon av Ukrai­na ikke er noe vi pas­sivt kan sit­te og se på. Vi for­døm­mer brudd på internas­jo­nal fol­ke­rett og men­nes­ke­ret­ti­ghe­ter, og eks­klus­jo­nen er et direk­te resul­tat av krig­førin­gen som blir begått av den rus­sis­ke sta­ten». Strøm­nes påpe­ker at til­ta­ket er ret­tet mot den rus­sis­ke reg­je­ri­n­gen og ikke mot men­nes­kene i Barents­burg eller Pyra­mi­den. Uto­ver det sier han at «vi håper situas­jo­nen en gang i fremt­iden vil nor­ma­li­se­re seg slik at sam­ar­bei­det kan gje­nopp­tas».

Goarc­ti­ca publi­ser­te en video på sosia­le medier som hvi­ser hvor­dan lys­ene slås av på for­skjel­li­ge rom og loka­li­te­ter som bru­kes under sine akti­vi­te­ter i Barents­burg.

Russ­land, Sval­bard, Nor­ge, Sval­bard­trak­ta­ten og sjø­ka­bler

Man kun­ne nes­ten opp­f­at­te hele his­to­ri­en som komisk hvis det bare var mind­re alvor­lig og far­lig, til og med åpen krig i bak­grun­nen: på den ene siden er det et gans­ke lite land som regel­mes­sig sen­der kyst­vaktskip til noen gans­ke avsi­des­lig­gen­de strøk av far­van­net sitt for å vise flagg og utø­ve kon­troll.

Og på den and­re siden ser vi et stort land i nabos­ka­pet som pro­vo­se­rer den hele regio­nen og man­ge land uto­ver det med man­ge for­skjel­li­ge res­ka­per for poli­tisk tor­tur, blant annet net­trol­ling, cyber­an­g­rep og sabo­tas­je av vik­tig infra­struk­tur.

Leder­ne i det store lan­det mener åpen­bart at de har all ver­dens rett til å gjø­re som de vil, ellers erklæ­rer de seg bare uskyl­di­ge, helt etter behov eller smak.

Samt­idig hev­der det sam­me store lan­det at tils­tede­væ­rel­sen av kyst­vak­tens far­tøy­er eller i noen til­fel­ler stør­re far­tøy opp­le­ves som en uak­sep­ta­bel pro­vo­kas­jon og et brudd på grunnl­eg­gen­de trak­tater

Det­te er selv­føl­ge­lig en vel­dig foren­klet og i en viss grad pole­misk fremstil­ling av hen­dels­e­ne. Men bare det at det er rime­lig å anta at leser­ne vil aller­e­de ha skjønt hvil­ke land det er snakk om sier jo gans­ke mye.

Kystvaktskip, Svalbard

Norsk Kyst­vaktskip på Sval­bard.

Så, hva har nå egent­lig skjedd? Nylig har igjen Mosk­va bes­kyldt Nor­ge for å ha brudd Sval­bard­trak­ta­ten gjen­nom mili­tær tils­tede­væ­rel­se på Sval­bard. Det er kyst­vak­tas regel­mes­si­ge tok­ter og en norsk fre­gatt hist og her som Russ­land føler seg irri­tert av. På den­ne bak­grun­nen kun­ne man nå hen­te Sval­bard­trak­ta­ten frem og lese hva som står skre­vet der, men Russ­er­ne bryr seg åpen­bart nep­pe sær­lig om internas­jo­na­le kon­trak­ter. Men uan­sett, det er jo fort­satt oss i ver­den som gjør net­to­pp det, for­hol­de seg til reg­ler og kon­trak­ter. Så her er Sval­bard­trak­ta­tens artik­kel 9: » … forp­likter Nor­ge sig til ikke å opret­te eller til­la­te opret­tet nogen flå­te­ba­sis i de egner som er nevnt i artik­kel 1 eller anl­eg­ge nogen befest­ning i de nevn­te egner som aldri må nyt­tes i krigs­øie­med.»

Kort og enkelt. Og det er ikke van­skel­ig å skjøn­ne at Nor­ge fullt ut for­hol­der seg til trak­ta­ten, noe som man også i Mosk­va kun­ne skjøn­ne om man bare ville. Alt uto­ver det­te er bare pro­vo­kas­jon.

Så er det en his­to­rie til, knyt­tet til kab­ler på hav­bun­nen. I først omgang kun­ne man kan­skje ten­ke at dis­se to sakene ikke er knyt­tet til hver­and­re, men de er natur­lig to deler av en stør­re, over­ord­net his­to­rie i dagens for­hold mel­lom Russ­land på den ene siden og Nor­ge og and­re land på den and­re siden. Sjø­ka­bler er vel­dig vik­ti­ge deler av den moder­ne infra­struk­tu­ren innen kom­mu­ni­kas­jon og ener­gi. Det fin­nes kab­ler mel­lom Sval­bard og fast­lan­det som leve­rer sam­ban­det mel­lom øyene i nord og res­ten av ver­den, med alt fra dag­lig­dags bruk av inter­nett og tele­fon og til og med kom­mu­ni­kas­jon mel­lom orga­ni­sas­jo­ner som ESA og NASA og deres satel­li­ter, som del­vis går via anten­ner som står i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en.

I janu­ar ble det brudd en av to kab­ler som lig­ger på hav­bun­nen vest for Spits­ber­gen (trykk her for å lese mer om det). Snart ble det klart at det var men­nes­kel­ig akti­vi­tet som sto bak kabel­brud­det, i mot­set­ning til even­tu­el­le natur­li­ge pro­ses­ser.

Nor­ske medier som NRK har nylig beret­tet om beve­gel­se­ne til en rus­sisk fisk­trå­ler. Det er Mel­kart-5 som krys­set van­no­ver­fla­ten over kab­lene i områ­det hvor kabelen ble skadd mer enn 100 gan­ger i løpet av noen dager som lig­ger i et rele­vant tids­rom. Uto­ver det fin­nes det en impon­e­ren­de lis­te av spen­nen­de beve­gel­ser av net­to­pp det­te ski­pet og en rela­tert lett­båt i nær­he­ten av nor­ske gass- og oljeplatt­for­mer og rela­ter­te rør­led­nin­ger samt en bro i nær­he­ten av Kir­kenes – ikke langt fra den rus­sis­ke gren­sen – som bru­kes regel­mes­sig under mili­tæ­re øvel­ser. I til­legg fin­nes det peri­o­der hvor ski­pet ser ut til ikke å ha sendt posis­jo­ner i det hele tatt.

Russiske fiskeriskip, Svalbard

Rus­sis­ke fis­ke­riskip på Sval­bard.

Det er det som for tiden fin­nes av offent­lig informas­jon. Alt uto­ver det­tes er på nåvæ­ren­de tids­punkt spe­ku­las­jon.

Nor­ske myn­di­ghe­ter, blant and­re Sys­sel­mes­te­ren på Sval­bard, har fast­slatt at rele­van­te lover som er ment å bes­kyt­te infra­struk­tu­ren på hav­bun­nen er langt utda­tert og over­ho­det ikke til­strek­ke­lig til å gi myn­di­ghe­te­ne verktøyene de nå har behov for.

Frost: dron­ning uten land eller kri­mi­nell isbjørn?

Som om en isbjørn kun­ne være kri­mi­nell. Men det er nok dem som syn­es at det er net­to­pp det Frost er.

Iføl­ge Jon Aars, isbjørn­for­sker ved Norsk Polar­in­sti­tutt, er det snakk om en nes­ten 17 år gam­mel hunnbjørn som ble bedø­vet og mer­ket for førs­te gang i 2009 i Wij­defjor­den. For­ske­re kjen­ner Frost som N23992. Hun fikk tvil­lin­ger i 2011, 2012 og 2013 – den ras­ke føl­gen anty­der at unge­ne døde snart – og igjen i 2015 og 2017, og enkel­te unger i 2020 og i 2022. Frost ble fan­get og mer­ket gjen­tat­te gan­ger, som gjør at hun er en kjent skikkel­se for forsknin­gen.

Isbjørn og hytte i Adventfjorden

Isbjørn og hyt­te i Advent­fjor­den.
Det er ukjent om det er Frost.

Dess­ver­re har Frost og hen­nes unger man­ge gan­ger vært i nær­kon­takt med boset­nin­ger, hyt­ter og folk, og noen gan­ger med tra­gisk utfall. I 2014 døde en av hen­nes unger i Bil­lefjor­den under omsten­di­ghe­ter som ikke ble full­sten­dig kart­lagt (eller offent­lig­fjort) men i tett tids­mes­sig sam­men­h­eng med en viten­ska­pe­lig bedø­vel­se. Den and­re av unge­ne ble skutt i 2015 etter at den had­de vært inne i en teltleir i Tem­pel­fjor­den; en per­son fikk let­te ska­der i den­ne hen­dels­en. Men det tris­te kli­mak­set av den­ne tra­gis­ke seri­en skjed­de den 28. august 2020 når en av Frosts unger drep­te Johan Jaco­bus „Job“ Koot­te på cam­ping­plas­sen i Lon­gye­ar­by­en. Bjør­nen ble skudd.

Frost fikk det populæ­re nav­net sitt i fil­men «Dron­ning uten land» av Asge­ir Hel­ge­stad, som fulg­te hen­ne gjen­nom fle­re år.

Isbjørnfamilie, Billefjorden

Isbjørn­fa­mi­lie i Bil­lefjor­den, sep­tem­ber 2021.
Det er lite sann­syn­lig at det er Frost for­di hun had­de fått én unge i 2020.

Frost hol­der for det mes­te til i Isfjor­den, med en eller annen avs­tik­ker til Wij­defjor­den iblant. Man­ge gan­ger har hun vært i nær­he­ten av boset­nin­ge­ne Lon­gye­ar­by­en og Pyra­mi­den, noen gan­ger til og med nok inne i dis­se «byene». Og det ser ut som om hun ble vant til å rai­de hyt­ter som hun øde­leg­ger mens hun leter etter noe spi­se­lig, slik som det skjed­de for bare noen uker siden med hyt­ta til Gre­en­dog, en lokal tur­ope­ra­tør i Advent­da­len spe­sia­li­siert på polar­hun­der. Sys­sel­mes­te­ren prø­ver van­lig­vis å skrem­me bjør­ner bort ved hjelp av knalls­kudd, heli­ko­pter eller snøs­ku­ter. Hjel­per det ikke så kan det bli aktuelt med bedø­vel­se og en heli­ko­pter­tur til Sval­bards mer avsi­des­lig­gen­de strøk. Men det ser ut som om myn­di­ghe­te­ne så langt har valgt å ikke ta i bruk robus­te men ikke døde­li­ge virk­emid­ler som gum­mi­ku­ler, pep­per­spray eller et «isbjørn­feng­sel» slik som man bru­ket i Chur­chill i Kana­da, hvor man hol­der «pro­blembjørn» i fan­gen­s­kap i en god stund uten mat slik at bjør­nene lærer at det ikke er noe godt som kom­mer ut av nær­kon­takt med men­nes­ker, hyt­ter eller boset­nin­ger.

Noe som betyr at et døde­lig rif­les­kudd kan bli den sis­te «løs­nin­gen» selv om man kun­ne i det minds­te ha prøvd med and­re virk­emid­ler. Lokals­ty­re­le­der Arild Olsen gikk nylig inn for å avli­ve Frost. Han mener at hun har utvi­klet en atferd som gjør at hun er blitt til en fare for men­nes­kene. Men det er ikke Lokals­ty­ret som tar en sånn bes­lut­ning, det er bare Sys­sel­mes­te­ren som kan gjø­re det. Sys­sel­mes­ter Lars Fau­se sier at loven ikke åpner for pre­ven­tiv sky­ting at isbjørn og at det bare er til­latt for å bes­kyt­te liv og hel­se i en mer akutt fare­si­tuas­jon, i enkel­te til­fel­ler muli­gens også for å bes­kyt­te bety­de­li­ge mate­ri­el­le ver­dier.

Men Fau­se sa også at han har aller­e­de bestemt seg hva som måt­te gjø­res i til­fel­le en isbjørn duk­ker opp eks­em­pel­vis i nær­he­ten av sko­le­vei­en.

Tilbake

Nyhetene er i fra 19.04.2024 klokken 09:28:30 (GMT+1)
css.php