spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home → oktober, 2020

Måneds-Arkiv: oktober 2020 − Nyheter og Reiseblogg


Sval­bard-gui­de­bo­ka nå tilg­jen­ge­lig på neder­landsk

Sval­bard-Gui­de­bo­ka fin­nes nå også på neder­landsk!

I kor­te ord: her er den nye boka (ved å trykke på lin­ke vil du åpne web­bu­tik­ken min).

Guidebok Spitsbergen-Svalbard nederlandsk

Den nye neder­lands­ke gui­de­bo­ka Spits­ber­gen-Sval­bard.

His­to­ri­en bak boka

Det var for fle­re år siden i Trom­sø – vi var nes­ten klar til å set­te seil og kurs for Bjørnøya og Sval­bard – at Jon­ne­ke van Eijs­den sa at det skul­le være fint å ha en neder­landsk over­set­tel­se av boka.

Initia­tiv og hove­do­ver­set­ter: Jon­ne­ke van Eijs­den

Jonneke van Eijsden

Initia­tiv og hove­do­ver­set­ter: Jon­ne­ke van Eijs­den.

Det kun­ne jeg selvføl­ge­lig uten van­ske­li­ghe­ter si meg enig i. Men på den­ne tiden var den nor­ske over­set­tel­sen av den sam­me boka en pågåen­de pro­sess som krev­de mye tid og res­sur­ser, og der­med var jeg ikke inn­stilt på å åpne enda et stort pros­jekt til. Sva­ret ble der­for litt til­ba­ke­hol­den: «hvis du vil, så får du bare set­te i gang», eller noe sånt ble det vel.

Og Jon­ne­ke sat­te i gang med saken og gjor­de det hele. Hele boka, fra perm til perm.

Utro­lig, ikke sant?

Uunn­vær­lig hjelp av ven­ner og kol­le­ga­er

Men like­vel vil det ald­ri være mulig for en per­son ale­ne å fer­digstil­le et sånt pros­jekt. Vi treng­te fle­re folk, neder­lands­ke mor­språks­bru­ke­re med bak­grunn i for­skjel­li­ge rele­van­te fag og helst Sval­bar­der­fa­ring. Blant dem som sa seg vil­li­ge å stil­le opp er folk som Mari­on den Bak­ker, Arjen Drost, Sarah Gerats, Regi­na Mei­jn­dert, Annet­te Scheeps­tra, Ronald van Bel­zen, Tom van Hoof og Ronald Vis­ser.

I til­legg hjelp eks­per­ter som Hans Bee­len, Lou­is Bey­ens og Maar­ten Loo­nen med råd når det treng­tes, med tan­ke på ter­mi­no­lo­gi eller annet.

Og Rinie van Meurs, min mas­ter fra gam­le dager, var venn­lig og skrev et fore­ord til boka! 🙂

En stor takk går til alle som jeg har nevnt her (og noen fle­re). Den nye, neder­lands­ke Sval­bard-gui­de­bo­ka vil­le ikke vært mulig uten dere!

Co-forf­at­ter: Michel­le van Dijk

Neder­land har hatt et nært og aktivt for­hold til Spits­ber­gen gjen­nom fle­re hund­re år, helt fra øyas opp­dagel­se i 1596 under Wil­lem Bar­entsz’ tred­je rei­se (tenk på nav­net!). Der­for fin­nes det et neder­landsk per­spek­tiv på Spits­ber­gen, som man foretrek­ker å kal­le Sval­bard i Neder­land. Det­te neder­lands­ke syn­s­punk­tet er best forstått og for­klart fra en insider’s per­spek­tiv.

Michelle van Dijk

Co-forf­at­ter: Michel­le van Dijk (på Foynøya). Bil­de © Bir­git Lutz.

Og der­med er den­ne neder­lands­ke utga­ven nå den førs­te versjo­nen av den­ne boka som har to forf­at­te­re: Michel­le van Dijk skrev fle­re kapitt­ler med spe­si­ell betyd­ning for det neder­lands­ke per­spek­ti­vet, eks­em­pel­vis om Wil­lem Bar­entsz, hval­fangs­ten på 1600-tal­let, den hele his­to­ri­en om Bar­ents­burg, Rijps­burg og NeSpi­co, Sjef van Don­gen, steds­re­la­tert informas­jon om Smee­ren­burg mm … alt sam­men emner og steder som neder­lands­ke polar­fa­re­re har hatt et spe­sielt for­hold til (og som ble selvføl­ge­lig ikke igno­rert i tid­li­ge­re utga­ver av boka, men Michel­le har utdy­pet dem her). Og selvføl­ge­lig måt­te Michel­le, som er vel­dig oppt­att av plan­ter, bare skri­ve ett nytt kapit­tel om plan­ter.

Den nye, neder­lands­ke boka er, med and­re ord, ikke bare en over­set­tel­se av de alle­re­de eksis­ter­en­de versjo­nene på tysk, engelsk eller nor­sk, men den er i en viss grad en ny bok med nye inn­hold som de and­re bøke­ne ikke har i den­ne for­men. Det vil der­for hel­ler ikke over­ras­ke at den neder­lands­ke boka er den tjuk­kes­te i hele fami­li­en, med impo­ne­ren­de 656 sider.

Rolf Stange

Rolf Stan­ge er og for­blir hove­d­forf­at­te­ren.

Så, hvis du snak­ker neder­landsk (eller du er inter­es­sert uan­sett) er det bare å besø­ke web­bu­tik­ken ved å trykke her!

spitsbergengids.nl

Michel­le har lagt en ny hjem­mesi­de på neder­landsk som drei­er seg om den neder­lands­ke boka. Der vil du også fin­ne Michelle’s bok Sjef van Don­gen, Neder­land­se Poolhelt.

Eks­klu­siv gave til de førs­te 100 som kjø­per boka

Og i til­legg får de førs­te 100 som bestil­ler den neder­lands­ke boka på web­bu­tik­ken min eller gjen­nom Michel­les ny side en flott nøk­kel­ring som ble laget i Lon­gye­ar­by­en spe­sielt i den­ne sam­men­hen­gen. Mate­ria­le­ne som ble brukt er eik fra gruve 7 og ekte Sval­bard driv­ved!

Spitsbergen guidebok nederlandsk nøkkelring

De førs­te 100 kjø­pe­re får den­ne vak­re og eks­klu­si­ve nøk­kel­rin­gen i til­legg til boka 🙂

Ny side: Grønfjor­den – mer enn Bar­ents­burg

En ny side som lese­stoff til hel­gen! De fles­te vil kjen­ne Grønfjor­den som Bar­ents­burgs belig­gen­het, men uto­ver den rus­sis­ke boset­nin­gen er det en vak­ker fjord med flott natur og spen­nen­de tur­mu­li­ghe­ter både om som­me­ren og om vin­te­ren. Du vil fin­ne mye bak­grunn og man­ge nye bil­der på siden om Grønfjor­den som har net­topp fått en fulls­ten­dig over­ha­ling – det er bare å stik­ke innom! 🙂

Utsikt fraGrønfjordfjellet

Uts­ikt over den ind­re Grønfjor­den fra Grønfjor­dfjel­let sør for Bar­ents­burg.
Et ag man­ge nye bil­der på siden om Grønfjor­den.

Sval­bard-smånytt, og spitsbergen-svalbard.no utvik­ler seg vide­re

Sval­bard-smånytt ..?

Det skjer all­tid noe vik­tig, men det har nå ikke skjedd mye på Sval­bard som fører til inter­nas­jo­na­le avi­sover­skrif­ter, og det er jo kanskje bra. Lokal­be­fol­k­nin­gen og bedrif­ter i Lon­gye­ar­by­en kan fort­satt nyeg gle­den av å bo og å arbei­de på en øy uten koro­na-til­fel­ler. Vi får bare håpe at det får bli sånt i all evi­ghet! Hur­tig­ru­ten Sval­bard vude­rer å sel­ge sine loka­le eien­dom­mer til en «seriøs inves­tor», uten å ute­luk­ke at det kan være snakk om en uten­landsk aktør. For så a lang­tids­lei­de hotel­le­ne og annet til­ba­ke, for­di Hur­tig­ru­ten skal jo i alle fall forst­set­te med Sval­bard-sats­in­gen. Man må kanskje ha stu­dert noe annet enn geo­gra­fi for å skjøn­ne sån­ne opplegg. Og hos Sys­sel­man­nen byt­tes 18 ansat­te innen utgan­gen av det­te året, uten at vedrø­ren­de eller Sys­sel­man­nen nød­ven­dig­vis øns­ker det, for­di de må til­ba­ke i deres lang­tids­stil­lin­ger på fast­lan­det. Det er selvføl­ge­lig en uøns­ket situas­jon som Sys­sel­man­nen vil ta opp med reg­je­rin­gen.

Og men­nes­ker og isbjørn har nå i en stund grei­dd å hol­de til­strek­ke­lig avstand fra hve­r­and­re. Det er sånt det skal være.

Det er saker som dis­se som skjer for tiden på Sval­bard, mens mør­ket­iden nær­me­rer seg med store skritt. Alt det­te er selvføl­ge­lig vik­tig for noen, men kanskje ingen­ting som får ver­den til å skjel­ve.

Nye bøker

Koro­na-året har ført til mer arbei­de ved skrive­bor­det enn i fel­tet, noe som i utgangs­punk­tet er uøns­ket men man kan jo dra nyt­te av nes­ten alt. En ny bok som er på vei og den har alle­re­de fle­re enn 300 sider, og en annen ny bok har også økt litt i omfang. Selvføl­ge­lig er det i beg­ge til­fel­ler snakk om polar lese­stoff. Like­vel må man­ge fle­re sider skri­ves før det blir aktu­elt å offent­lig­jø­re noe nytt. Og jeg håper abso­lutt at det blir mind­re tid med data­mas­ki­nen nes­te år, og litt mer frisk, kald luft.

Nye sider på spitsbergen-svalbard.no

Utsikt fra Yggdrasilkampen mot Munindalen

Lands­kap i sen­tra­le deler av Dick­son Land: uts­ikt fra Ygg­dra­sil­kam­pen
Et av man­ge nye bil­der på de nye/fornyede side­ne.

>

Det fin­nes en del nye eller for­ny­ede sider på den­ne hjem­mesi­den. Det som var godt for 10 år siden tren­ger kanskje en over­ha­ling nå, og det er en fort­lø­pen­de pro­sess. I løpet av de sis­te måne­de­ne har jeg job­bet med en del gam­le sider som ble opp­datert med nye bil­der, kart og med ny tekst hvor nød­ven­dig. Blant dis­se side­ne er sider om vak­re fjor­der og steder som man­ge lese­re vil kanskje kjen­ne, men også om steder om ikke man­ge har anled­ning til å opp­sø­ke. Så hvis du har lyst til å dra på tur – vær­så­god, god fornøyelse! Her er det mye lese­stoff for mør­ke høst­da­ger og lan­ge vin­ter­net­ter:

  • Siden og Dick­son Land-Bill­efjor­den områ­det ble opp­datert. Den gam­le siden var jo nes­ten blitt litt pin­lig.
  • Det sam­me gjel­der Isfjord-kys­ten fra Kapp Lin­né til Fest­nin­gen.
  • Siden om Kongsfjor­den har fått en over­ha­ling …
  • … og siden om Krossfjor­den er enda bed­re! Helt fan­tas­ti­sk! 🙂
  • Selvføl­ge­lig fin­nes det også noen nye «pan­ora­ma-sider». Dis­se har ikke bare nye bil­der, både i form av 360-gra­der-pan­ora­ma­er og van­li­ge bil­der, men også mye tekst med bak­grunn-informas­jon og spen­nen­de his­to­rie. Blant dem er siden om Svens­ke­hu­set på Kapp Thord­sen, det elds­te huset på Spits­ber­gen med mye dra­ma­tikk som lig­ger i his­to­ri­en.
  • Bruce­by­en fikk et digi­tal min­nes­mer­ke. Det er et vak­kert sted som jeg har man­ge gode min­ner fra. Den nye siden drei­er seg selvføl­ge­lig ikke om mine egne opp­le­vel­ser, men om his­to­ri­en om skot­ten Wil­liam S. Bruce og hans Scot­tish Spits­ber­gen Syn­di­ca­te.
  • Og ellers? Yess­ss: Col­l­ins­od­den ved inn­gan­gen til Krossfjor­den. Også et sted som man ikke får besø­ke hver dag. Her er anled­nin­gen for en liten tur dit, med vak­kert lands­kap – kanskje ikke av den typen man først ten­ker på når man ten­ker Sval­bard – og litt his­to­rie.
  • Wig­dehl­pyn­ten i Woodfjor­den. Så vak­re far­ger … det er Chris­tia­ne Rit­ter sin «ørken­sand» (fra boka «Kvin­ne i polarn­at­ten»).

… fort­set­tes.

Men det bør i førs­te omgang være nok lese­stoff til en Sval­bard-kveld eller to. For­res­ten helt uten rekla­me som går en på ner­vene og som man eller stø­ter på nes­ten over­alt på net­tet. Det er det som and­re webs­i­der tje­ner pen­ger med. Men jeg liker side­ne på spitsbergen-svalbard.no slik som de er, uten rekla­me, med mye informas­jon, god gam­mel­dags geo­gra­fi og his­to­rie og man­ge bil­der som gjør steder tilg­jen­ge­lig for man­ge som man ellers kanskje ikke kom­mer seg til uten vide­re. Ta en titt, jeg tørr å si at det løn­ner seg og jeg blir glad om jeg får besøk på hjem­mesi­den (helt uten å tje­ne pen­ger på det!).

Spits­ber­gen-Sval­bard: gui­de­bo­ka – på neder­landsk

Sval­bard-gui­de­bo­ka Sval­bard – Nor­ge nær­mest Nord­po­len fin­nes nå også på neder­landsk. Det har vært et stort pros­jekt som jeg med and­re har holdt på med i fle­re år og det er nå nes­ten avs­lut­tet – forelø­pig. Snart mer om det.

Der Spitz­ber­gen-Rei­se­füh­rer ist auf nie­der­län­disch über­setzt und gedruckt, bald geht er in den Ver­kauf 🙂 damit fin­det nun wie­der ein gro­ßes Pro­jekt sei­nen vor­läu­fi­gen Abschluss. Mehr dar­über dem­nächst.

Og ellers ..?

… er jeg en av man­ge som blir glad når koro­na-kri­sen er his­to­rie … det vil nok ta tid, og vi får bare håpe at vi, kanskje en fin dag nes­te år, får gjø­re som vi vil igjen. Og hvis du spør meg så en det vel­dig langt oppe på ønske­lis­ten å fer­des igjen på Sval­bard med seil­bå­ter. Det er noe av det vak­res­te som jeg vet.

I mel­lomtiden får vi bare gjø­re vårt bes­te for å hol­de ut. Det er ikke all­tid lett for folk som lever både av å rei­se og for å rei­se. Øko­no­misk sett … ikke bra. Så det er kanskje lov å fram­hol­de at spitsbergen-svalbard.no web­bu­tik­ken er all­tid åpent og det fin­nes spen­nen­de bøker og and­re vak­re ting der for Sval­bar­den­tu­si­as­ter og folk inter­es­sert i polarom­rå­der ellers som kan gi seg selv eller and­re i gave. Så da ble det like­vel litt rekla­me her, men helt uten å lag­re data og den slags dje­vels­kap 🙂

Stats­buds­jet­tet 2021: fle­re hund­re mil­lio­ner til Sval­bard

Reg­je­rin­gens pla­ner for stats­buds­jet­tet 2021 inklu­de­rer fle­re hund­re mil­lio­ner til Sval­bard:

  • Arbeitstil­syn­et skal styr­kes med 1 mil­li­on kro­ner.
  • Gruve­sels­ka­pet Store Nor­ske skal få 40 mil­lio­ner for å kun­ne kom­pen­se­re det for­ven­te­de under­s­kud­det i gruve 7, som sli­ter blant annet med kon­sek­vense­ne av smel­tevann som flom­met deler av gruve 7 etter varm­væ­ret i juli. Reg­je­rin­gen øns­ker å sik­re at det loka­le kraft­ver­ket adgang til lokalt pro­du­sert kull.
  • 61,1 mil­lio­ner fores­lås til skredsik­ring i Lon­gye­ar­by­en.
  • Opp­ryd­dings­pros­jek­tet i Sveagru­va samt gru­ve­ne i Lunck­ef­jel­let og Svea Nord tren­ger 412,8 mil­lio­ner i 2021.
  • Sval­bard Muse­um skal bevil­ges 1,5 mil­lio­ner eks­tra «for å styr­ke museet og sti­mu­le­re til økt akti­vi­tet», også på bak­grunn av koro­na­kri­sen.
  • Sys­sel­man­nen vil få mer pen­ger, blant annet for å opp­ret­te en stil­ling for en påta­le­ju­rist.
Kullkraftverk, Longyearbyen

Lon­gye­ar­by­en har man­ge vik­ti­ge frem­tids­pros­jek­ter å ta fatt i, og en del av dem er tatt opp i stats­buds­jet­tet 2021. En ny ener­giløs­ning er bare et av fle­re pro­ble­mer som man job­ber med.

Visit Sval­bard skal få en økning på bare 100.000 kro­ner, noe som dag­lig leder Ron­ny Brun­voll sier seg selvføl­ge­lig ikke fornøyd med.

Men eller er man stort sett fornøyd i Lon­gye­ar­by­en. Blant annet skal lokals­ty­ret også få anled­ning til å søke om mid­ler fra Kli­ma­sa­ts, i lik­het med kom­mu­ner på fast­lan­det. Ener­gi­for­sy­n­in­gen i Lon­gye­ar­by­en er baser på kull og det gam­le kraft­ver­ket er ver­ken bil­lig eller mil­jø­venn­lig. Man­ge alter­na­ti­ver er blitt dis­ku­tert, men for tiden frems­tår en ener­gi­ba­sert løs­ning med hydro­gen fra Finn­mark som en muli­ghet. En slik løs­ning skal ha poten­si­al­et til å redu­se­re både CO2-utslip­pet og strøm­pri­se­ne i Lon­gye­ar­by­en bety­de­lig.

Isfjor­den er blitt til en høy-ark­ti­sk fjord igjen. I en stund.

Mind­re og tyn­ne­re is i Isfjor­dens ind­re for­gre­n­in­ger som Tem­pel­fjor­den og Bill­efjor­den, og tan­ken på fas­tis på sel­ve Isfjor­den en fje­rn drøm – det er sånt det har stått til med Sval­bards størs­te fjord i sene­re år. Sel­ve nav­net, «Isfjor­den», min­ner bare om gam­le tider. Isfjor­dens høy-ark­ti­sk karak­ter er stort sett gått tapt.

Blåhval, Isfjord

Isfjor­den er stort sett blitt til en sub­ark­ti­sk fjord, noe som har blant annet ført til at fle­re hval har kom­met til områ­det. (Blåh­val i Isfjor­den, sep­tem­ber 2018).

Men det kan nå ha for­an­d­ret seg – ikke i all tid, men i en stund. Det er resul­ta­tet av data som en grup­pe av UNIS-forske­re har sam­let under årets oseano­gra­fisk tokt i Isfjor­den. Frank Nil­sen, pro­fes­sor i oseano­gra­fi hos UNIS og med­forf­at­te­re har opp­sum­mert resul­ta­ten i en artikkel i Sval­bard­pos­ten.

Datae­ne viser at det er for tiden mye mind­re varmt, salt­holdig Atlan­ter­havs­vann i Isfjor­den enn i åre­ne før, og det som er igjen av den­ne typen vann er i store dyp­der på mer enn 150 m. Ellers had­de varmt Atlan­ter­havs­vann som kom­mer opp til ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen med gul­f­strøm­men og dens nord­ligs­te for­gre­ning, som er kjent som Vest­spits­ber­gen­strøm­men, trengt inn i fjor­de­ne der. Dis­se har der­for tapt mye av sitt høy-ark­ti­sk karak­ter med tan­ke på oseano­gra­fi og bio­di­ver­si­tet, og ligner mer på sub­ark­ti­s­ke fjor­der. Vann­tem­pe­ra­tur, saltinn­hold og dyre­plank­tons sam­men­set­ning er blant de vik­tigs­te indi­ka­to­re­ne for den­ne utvik­lin­gen.

Petuniabukta

I sine ind­re for­gre­n­in­ger som Petu­nia­buk­ta (her i bil­det) har Isfjor­den så langt fort­satt bevart sitt høy-ark­ti­sk preg.

Det er kli­ma­en­drin­gen som står bak det hele. Pro­ses­sen er kom­pleks, men inklu­de­rer lav­trykk på avvei­er. Dis­se plei­de å dra østo­ver i Bar­ents­ha­vet, men har nå en ster­ke­re ten­dens til å vand­re nordover gjen­nom Fram­st­re­det, noe som pres­ser varmt vann nordover og inn i fjor­de­ne på Sval­bards vest­side. Den­ne effek­ten kan være i fle­re år selv om lav­trykke­ne drar vide­re eller fors­vin­ner etter noen få dager.

Men i år har det regio­na­le vær­møns­te­ret vært mer som man kjen­te det fra gam­le tider, med en ster­ke­re inn­fly­tel­se fra nord­li­ge ret­nin­ger. Noe som før­te blant annet til mer sta­bilt og kal­dt vær i den sis­te vin­te­ren, i mot­set­ning til vin­tre­ne i åre­ne før som var ofte pre­get av peri­oder med mild­vær. Et annet resul­tat er en bety­de­lig redu­sert inn­fly­tel­se av Atlan­ter­havs­vann i Isfjor­den. En annen grunn til det­te kan lig­ge i det ekstremt var­me været som man opp­lev­de på Sval­bard i juli: bree­ne tap­te vel­dig mye is, som gikk inn i fjor­de­ne som mye kal­dt fer­s­kvann som kan bidra til å sper­re over­fla­ten for vann­mas­sene som lig­ger dype­re.

Alt det­te har også bid­ratt til en arts­sam­men­set­ning av dyre­plank­ton som ligner mer på et høy-ark­ti­sk øko­sys­tem enn det man har nå blitt vant til. Ark­ti­sk dyre­plank­ton er domi­nert av hop­pe­kreps, men det fin­nes fle­re for­skjel­li­ge arter. I de sis­te åre­ne had­de det vært den atlan­ti­sk-sub­ark­ti­s­ke rau­då­ta (Cala­nus fin­mar­chi­cus) som domi­ner­te bio­di­ver­si­te­ten i Isfjor­den, men nå er den høy-ark­ti­s­ke ishavså­ta (Cala­nus gla­cia­lis) til­ba­ke i den­ne posis­jo­nen, og det­te gjel­der ikke bare Isfjor­dens inners­te for­gre­n­in­ger, men også i dens sen­tra­le strøk.

Sentral Isfjord

For tiden har også Isfjor­den mid­dels­te deler igjen fått et høy-ark­ti­sk oseano­gra­fisk og bio­lo­gisk preg. Uts­ikt fra Nord­hal­let, med Alk­hor­net i bak­grun­nen.

Hvis den­ne utvik­lin­gen ikke forstyr­res av kraf­ti­ge lav­trykk og sterk vind fra «feil» ret­ning, kan man håpe for en god isvin­ter med en solid isdek­ke i det minds­te i Tem­pel­fjor­den, Bill­efjor­den og and­re side­buk­ter. Og kans­ke mind­re tor­sk og hval i Isfjor­den nes­te år.

Men i til­fel­le det var noen som tror nå at kli­ma­en­drin­gen i Ark­tis er avlyst – det­te er dess­ver­re ikke til­fel­let. Som Nil­sen skri­ver det i Sval­bard­pos­ten: «Men en sta­bil situas­jon er det ikke, det er mer som en lokal kram­petre­kning i et Ark­tis under opp­v­ar­ming».

Rekord­li­te is rundt Sval­bard

Det er van­lig med lite is i ark­tis i sep­tem­ber: som­me­ren har ført til mel­ting av mye sjøis, og vin­te­rens kul­de er enda ikke kom­met.

Men hvis man ser på utvik­lin­gen over en leng­re peri­ode blir det raskt klart at det fin­nes en tyde­lig trend mot mind­re og mind­re is. Helt siden 1979 fin­nes det regel­mes­si­ge målin­ger av sjøi­sen i ark­tis, men det har ald­ri vært så lite is som i sep­tem­ber i år. En måned som fulg­te på en som­mer med en ny tem­pe­ra­tur­re­kord i Lon­gye­ar­by­en og lan­ge var­me­pe­ri­oder man­ge and­re steder i ark­tis.

Iskart Svalbard, 1. oktober 2020

Iskart med far­van­net på nordsi­den av Sval­bard, 1. okto­ber:
den «kal­de kys­ten» er fulls­ten­dig isfri.
© Nor­sk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt.

I en pres­se­mel­ding med­de­ler det nor­ske meteo­ro­lo­gis­ke insti­tuttet at gjen­noms­nitts­tem­pe­ra­tu­ren i sep­tem­ber i hele ark­tis har lig­get hele 2,9 gra­der over nor­ma­len. Refer­an­se­ver­di­en er peri­oden fra 1961 til 1990. I 2021 inn­fø­res tidsrom­met fra 1991 til 2020 som ny refer­an­se­pe­ri­ode, og da blir tem­pe­ra­tu­rav­vik til­syn­ela­ten­de mind­re dra­ma­ti­sk, men det vil skje bare i sta­tis­tik­ken men ikke i rea­li­te­ten.

Sjøisutbredelse Svalbard 1979-2020

Sjøi­s­utb­redelse rundt Sval­bard fra 1979 til 2020.
Det har ald­ri vært så lite is som i sep­tem­ber 2020.
Kil­de Nor­sk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt.

Signe Aaboe, forsker ved Nor­sk Meteo­ro­lo­gisk Insti­tutt, tvi­ler ikke på at rekord­ver­die­ne av både tem­pe­ra­tur og is i ark­tis skyl­des kli­ma­en­drin­ger.

Tilbake

Nyhetene er i fra 21.09.2021 klokken 04:58:36 (GMT+1)
css.php