Det fan­tes fle­re steds­navn på Edgeøya som san­ne­lig kun­ne få en til å lure litt – eller føre til stør­re for­ar­gel­se. I fle­re år ble nav­ne­ne Neger­pyn­ten, Negerf­jel­let og Negerd­a­len dis­ku­tert. Iføl­ge stan­dard­kil­den «The Pla­cen­a­mes of Sval­bard» var det i 1616 at nav­ne­ne opp­rin­ne­lig ble satt på engels­ke kart. De refe­rerer til det mør­ke lands­kaps­bil­det som igjen er knyt­tet til geo­lo­gien.

Kapp og fjell, i fire århund­re kjent som Neger­pyn­ten og Negerf­jel­let,
heter nå offi­sielt Svar­t­hu­ken og Svar­t­huk­fjel­let.

Over 400 år sene­re har nav­ne­ko­mi­teen i Norsk Polar­in­sti­tutt reagert. De gam­le nav­ne­ne fin­nes ikke len­ger på kar­tet og blir erstat­tet med Svar­t­hu­ken, Svar­t­huk­fjel­let og Svar­t­huk­da­len.

De gam­le nav­ne­ne på det offi­si­el­le kar­tet (Topos­val­bard). © Norsk Polar­in­sti­tutt.

Isbjørn II, et lite pas­sas­jer­skip med plass til 12 pas­sas­je­rer, gikk på grunn i Bore­buk­ta på nordsi­den av Isfjor­den på man­dag. Etter en stund valg­te kapt­ei­nen å til­kal­le hjelp. Snart ble alle per­soner – 11 pas­sas­je­rer og beset­nin­gen på 4 – hen­tet med heli­ko­pter. Alle er i god behold.

Isbørn II (arkiv­bil­de, 2018).

Sel­ve ski­pet ble tau­et til Lon­gye­ar­by­en på tirs­dag. Skro­gen ser ut til å være uska­det. En liten meng­de die­sel (eller en lignen­de væs­ke) ble obser­vert i Bore­buk­ta, men iføl­ge Sys­sel­mes­te­ren er det snakk om en ube­ty­de­lig meng­de. Det er uklart hvor­dan die­selen kun­ne lek­ke ut, men det kan ha skjedd mens ski­pet sto på skrå ved lav­vann.

Det aktu­el­le områ­det i Bore­buk­ta. Den nøyak­ti­ge posis­jo­nen ble ikke offent­liggjort.
Skjerm­dump av elek­tro­nisk sjø­kart, bear­bei­ded.

Det er fle­re grun­ner for at hen­dels­en er litt for­bau­sen­de. Først og fremst skal sånt ikke skje i det hele tatt. Og uto­ver det var det fak­tisk ikke førs­te gang at det skjed­de Isbjørn II i net­to­pp den­ne posis­jo­nen – det sam­me had­de fak­tisk skjedd før for bare noen få år siden. Og i til­legg fin­nes det mot­si­gen­de utta­lel­ser angåen­de den nøyak­ti­ge posis­jo­nen. Områ­det ser ut til å være godt kart­lagt. Men noen sier at grunn­s­tø­tin­gen skjed­de i en posis­jon hvor det skal være en dypb­de av 11 m iføl­ge sjø­kar­tet (høy­re side av den røde ova­len). Hvis det stem­mer, er det en alvor­lig feil i et til­syn­e­la­ten­de modernt og godt opp­datert kart som står sen­tralt i hen­dels­en. Men basert på offent­lig tilg­jen­ge­lig informas­jon kan det hel­ler ikke ute­luk­kes at Isbjørn II gikk på grunn helt i nær­he­ten av den lil­le øya (venst­re side av den røde ova­len). I det­te til­fel­le vir­ker det mer sann­syn­lig at det er snakk om navi­gas­jons­feil.

Det er ikke bare Isbjørn II som har gått på grunn på det­te stedet. Det er fle­re båter og lil­le skip som har kys­set hav­bun­nen i den­ne posis­jo­nen. I minst én til­fel­le sa en invol­vert per­son at han infor­mer­te kart­ver­ket om feil i skjø­kar­tet.

Uten nøyak­tig informas­jon om posis­jo­nen er det ikke mulig å si hvor­dan saken fak­tisk lig­ger an, om det er snakk om feil i sjø­kar­tet eller ikke. Det er godt kjent at det er store områ­der på Sval­bard som er dår­lig kart­lagt, men sjø­kart inne­hol­der informas­jon om datak­va­li­tet og hvis den er opp­lyst som god og i tråd med dagens krav så bør man kun­ne stå­le på det.

I april var ver­neom­bu­det på befa­ring i Lon­gye­ar­by­en og fant fle­re til­fel­ler av svart arbeid og annet i grå­so­nen eller enda ver­re. Det var ren­holds­brans­jen som stod i fokus den­ne gan­gen, og ver­neom­bu­det fikk for­talt en rek­ke his­to­ri­er om lav lønn, svart arbeit, dår­li­ge kon­trakts­for­hold og uak­sep­ta­ble bofor­hold. Iføl­ge Sval­bard­pos­ten er det eks­em­pel­vis snakk om timelønn på 50 kro­ner i mot­set­ning til 205 kro­ner tariflønn. Det drei­er seg hovedsa­ke­lig om uten­lands­ke arbei­dsta­ke­re.

Ver­neom­bu­det kan ikke selv gri­pe inn direk­te, men de kan bidra til en offent­lig dis­kus­jon og de kan mel­de fra til ans­var­li­ge myn­di­ghe­ter som poli­ti og skat­te­kon­to­ret. På grunn av Sval­bard­trak­ta­ten gjel­der ikke alle nor­ske lover direk­te på Sval­bard, og der­for er vik­ti­ge lover som all­menngjøringsloven så langt ikke gyl­di­ge på øygrup­pen.

Det fin­nes selv­sagt bedrift­er som dri­ver etisk og ans­var­lig, og fra dem kom­mer nå kri­tikk mot brans­jens sor­te får og mot reg­je­ri­n­gen som så langt ikke har tatt fatt i saken. Gus­tav Hals­vik, dag­lig leder i ISS, snak­ker til og med om stat­lig rasis­me med tan­ke på at det nep­pe er nor­ske stats­bor­ge­re som blir ram­met av den slags dår­li­ge arbei­ds­for­hold.

Det er ingen hem­me­li­ghet at det fin­nes svart arbeid i Lon­gye­ar­by­en ikke bare i ren­holds­brans­jen men også eks­em­pel­vis i gas­tro­no­mien. Kok­ken som vi ser i bil­det fikk nep­pe betalt tarifflønn.

Lignen­de pro­blemer fin­nes også i and­re brans­jer inklu­dert byg­ging, trans­port og gas­tro­no­mi.

Nor­ges sta­tis­tisk sen­tral­by­rå SSB har offent­liggjort nye tall om Sval­bards befol­k­ning. Per 1. janu­ar 2023 var det 2897 men­nes­ker som bod­de i Spits­ber­gens boset­nin­ger, inklu­dert den pol­ske forsk­nings­s­tas­jo­nen i Horn­sund hvor 10 per­soner hol­der til.

Men langt de fles­te bor i Lon­gye­ar­by­en og Ny-Åle­sund. Sta­tis­tik­ken skil­ler ikke mel­lom dis­se to stede­ne, men reg­ner befol­knin­gen som én, som ved det sis­te årskif­tet lå på 2530 men­nes­ker. Det­te tal­let had­de økt i det and­re hal­vå­ret i 2022: 234 per­soner flyt­tet bort fra Lon­gye­ar­by­en/­Ny-Åle­sund (i praks­is spil­ler Lon­gye­ar­by­en sik­kert den klart størs­te rol­len) men det­te tal­let ble over­kom­pen­sert av 352 men­nes­ker som flyt­tet inn.

Samt­idig blir det klart fra dis­se tal­le­ne at det fort­satt er høy fluk­tuas­jon, med nes­ten 10 % av popu­las­jo­nen som flyt­ter inn og ut i løpet av bare 6 måne­der. Men det har vært slik i Lon­gye­ar­by­en i alle tider: folk kom­mer på kon­trakt og drar igjen når job­ben er gjort, på et byg­ge­plass eller etter avs­lut­tet sesong.

Lon­gye­ar­by­ens befol­king 1. janu­ar 2023:
noen dro på slutt, men fle­re flyt­tet inn.

Uto­ver det sier tal­le­ne at antal­let kvin­ner har økt litt til 47,1 %. Samt­idig kom fle­re nor­ske stats­bor­ge­re opp enn flyt­tet ut, men på lang sikt lig­ger andel nord­menn i Lon­gye­ar­by­en/­Ny-Åle­sund sta­bilt på nes­ten 65 %. Blant de ikke-nor­ske stats­bor­ge­re utgjør de med pass fra europei­s­ke land uten­for Nor­den en øken­de andel.

Andel barn og ung­dom gikk litt til­ba­ke. Spe­sielt når man ser på barn i førs­ko­le­ald­e­ren har andelen blitt mind­re til og med i abso­lut­te tall: fra 170 i 2013 til bare 109 i 2023. Alders­grup­pen som opp­lev­de den størs­te veks­ten er den mel­lom 20 og 44 år, som gikk opp fra 49 % til 54 %.

Barents­burg og Pyra­mi­den

De rus­sis­ke boset­nin­ge­ne Barents­burg og Pyra­mi­den er også med i SSB-sta­tis­tik­ken. Også her blir beg­ge to boset­nin­ger sett på som en demo­gra­fisk enhet. Fak­tisk kan man med tan­ke på Pyra­mi­den i dag nep­pe snak­ke om en lokal­be­fol­king, her er det bare en liten grup­pe på plass som hol­der plas­sen gåen­de i kort­e­re peri­o­der.

Sta­tis­tik­ken viser at det er rekord i Barentsburg/Pyramiden – men rekor­den er en nega­tiv en: befol­kin­gen lig­ger på 357 men­nes­ker, og aldri før har det vært så få i sta­tis­tik­ken. Som tid­li­ge­re dag­lig leder i Trust Ark­ti­ku­gols rei­se­liv­sav­de­ling Timo­fey Rogoz­hin for­tal­te til The Barents Obser­ver flyt­tet de fles­te Ukrai­ner­ne bort fra Barents­burg siden Russ­land begyn­te kri­gen i 2022. Tid­li­ge­re had­de det vært et bety­de­lig antall Ukrai­ne­re blant gru­ve­ar­bei­de­re og i and­re stil­lin­ger.

Sei­ers­da­gen ble firet på tirs­dag ikke bare i Mosk­va og and­re steder i Russ­land, men også i Barents­burg. Det har vært en tra­dis­jon å fei­re den­ne dagen i man­ge år også der, men tid­li­ge­re had­de begi­ven­he­ten vært av sivil og kul­tu­rell karak­ter.

Men den­ne gan­gen ble det anner­le­des. I år ble en stor para­de arran­gert i Barents­burg med et stort antall for­skjel­li­ge far­tøy, fra biler til snøs­ku­te­re og til og med det rus­sis­ke heli­ko­pter­et. Man­ge flagg og and­re rus­sis­ke sym­bo­ler ble vist, inklu­dert sym­bo­ler som bærer et mili­tært preg.

«Sei­ers­da­gen» 2023 i Barents­burg var sterk pre­get av rus­sis­ke nas­jo­na­le sym­bo­ler
(foto fra Trust Ark­ti­ku­gols sosia­le media­si­der).

For bare noen få uker siden had­de NRK avs­lørt for­bin­del­ser mel­lom gene­ral­kon­su­len i Barents­burg og den mili­tæ­re rus­sis­ke etter­ret­ningst­je­nes­ten GRU.

Fle­re firm­aer i Lon­gye­ar­by­en inklu­dert Hur­tig­ru­ten Sval­bard og Visit Sval­bard frarå­der sine ansat­te pri­va­te besøk i Barents­burg. I til­legg oppford­rer Telen­or å vise for­sik­ti­ghet ved bruk av loka­le wifi nett­verk og rus­sisk mobil­for­bin­del­se. Det er både norsk og rus­sisk mobil­nett i Barents­burg og byens omgi­vel­se­ne, men det er mulig at mobi­len selv vel­ger å koble seg til rus­sisk mobil­nett hvis Telen­or eller Telia ikke er tilg­jen­ge­lig lokalt.

Van­lig­vis foretrek­ker vi å hol­de oss mel­lom Sen­ja og fast­lan­det på turen søro­ver, men på en dag som i dag med vind­stil­le og hav­blikk er det fint å ta turen på uts­iden, for­di da kan besøke vak­re lil­le hav­ner som Hamn i Sen­ja som lig­ger på fle­re skjæ­rer og hol­mer på uts­iden av Sen­ja. For et vak­kert sted!

Når vi sene­re seil­te ut igjen møt­te vi et nes­ten blikk­stil­le hav og der­med var det bare én ting å gjø­re: set­te kurs for havet uten­for Ande­nes, hvor spermhva­le­ne hol­der til. Og de var hjem­me 🙂

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.