Norsk die­sel for rus­sis­ke skip? Det som man­ge vil opp­f­at­te som irri­ter­en­de er noe som var gans­ke van­lig til og med okto­ber i år. De rus­sis­ke ski­pene kom ikke til nor­ske hav­ner som Lon­gye­ar­by­en for å bunk­re, men nor­ske tank­skip seil­te ut og møt­te kun­de­ne sine på havet, både i nor­ske og rus­sis­ke far­vann, som offent­lig tilg­jen­ge­li­ge beve­gel­ses­da­ta av rele­van­te far­tøy viser.

Da det ble kjent i novem­ber opp­s­tod raskt en offent­lig dis­kus­jon hvor man­ge uttal­te seg ufors­tåen­de oven­for en slik praks­is i lys­et av den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na. Store nor­ske lever­an­dø­rer var raskt ute med å distan­se­re seg og sa at de ikke solg­te driv­stoff til rus­sis­ke båter, men kun­ne ikke garan­te­re det sam­me for under­ord­ne­de lever­an­dø­rer.

Fis­ke­bå­ter plei­er å få for­syn­in­ger i nær­he­ten av fis­ke­om­rå­de­ne. Her lig­ger to rus­sis­ke skip ved siden av hver­and­re i Bell­sun­det på Sval­bard og utveks­ler fisk og gods.

Det var nok en del for­vir­ring om den juri­dis­ke situas­jo­nen og uten­riks­mi­nis­te­riet skrev til Sval­bard­pos­ten at det er for­budt for nor­ske skip å leve­re driv­stoff til rus­sis­ke båter. Det inklu­de­rer rus­sisk far­vann og det gjel­der omfat­ten­de siden mars 2023. Under vis­se omsten­di­ghe­ter var det mulig å leve­re til og med begyn­nel­sen av mars for å oppf­yl­le eld­re kon­trak­ter. Siden kan rus­sis­ke skip bare kjø­pe die­sel til eget bruk i Lon­gye­ar­by­en, Båts­fjord, Kir­kenes eller Trom­sø, men ikke på havet.

Alle leve­rin­ger av die­sel av nor­ske til rus­sis­ke skip sene­re enn mars 2023 var der­med ulo­v­li­ge. Lever­an­dø­re­ne var vel ikke kla­re over den juri­dis­ke situas­jo­nen.

Hvis man har besøkt Ny-Åle­sund i de sis­te åre­ne har man på en måte møtt et teknisk-kul­tur­elt-para­doks: en på fle­re måter vel­dig modern boset­ning uten mobil­de­k­ning. Det het­te at den­ne typen elek­tro­ma­gne­tisk strå­ling fors­tyr­rer vik­ti­ge viten­ska­pe­li­ge målein­stru­men­ter.

Ny-Åle­sund: en luft­skips­mast, men ingen anten­ne som gir mobil­de­k­ning.
Det er nå anner­le­des og nå kan du bru­ke mobi­len der som van­lig.

Men frek­vens­e­ne som ska­per van­skel­i­ghe­ter for viten­ska­pe­li­ge målin­ger lig­ger and­re steder i frek­vens­ban­det enn der hvor mobil­tra­fik­ken hol­der til. Tråd­lø­se tje­nes­ter som wifi/WLAN og blue­tooth for­blir for­budt i Ny-Åle­sund, men nå er det mobil­de­k­ning og du kan bru­ke mobil­te­le­fo­nen der som van­lig.

Kul­tur­elt med­fø­rer det en stor forand­ring for den lil­le byen, og man vur­de­rer mobil­frie områ­der der hvor folk møtes sosi­alt, e.g. i mes­sa.

Men både de som bor og arbei­der der og besøken­de kan nå bru­ke mobi­len i tråd med den moder­ne tidens vaner, noe som man­ge gle­der seg over. I til­legg kom­mer at videns­ka­pen skal også pro­fit­te­re: det blir let­te­re nå målein­stru­men­ter som står et eller annet sted i ter­ren­get kan sen­de data via mobil­net­tet enn å måt­te dra dit regel­mes­sig for å hen­te dem inn.

Som sagt, for­blir wifi/WLAN og blue­tooth for­budt.

Det hand­ler om en sak som kan red­de eller kos­te liv av både men­nes­ker og isbjørn. Der­for er det fle­re ting som bør være kla­re ute­nom enhver tvil: pep­per­spray (eller bjør­nespray) er så langt i sam­men­h­eng med isbjørn­sik­ker­het ikke anbe­falt av nor­ske myn­di­ghe­ter og det ikke lov å ha det i Nor­ge hel­ler.

Og det er ikke snakk om even­tuelt å byt­te egnet våpen mot pep­per­spray for å fors­va­re men­nes­kel­ig liv mot en aggres­siv isbjørn. Å prø­ve det ville vært livs­far­lig.

Når det er sagt: det fin­nes en pågåen­de debatt om even­tu­ell bruk av pep­per­spray til fors­var mot isbjørn på Sval­bard. Så langt er det bare en dis­kus­jon og det ser ikke ut som om nor­ske myn­di­ghe­ter står med stor begeist­ring bak saken. Men hen­del­ser som isbjør­nen som ble skutt i august mens han prøv­de å bry­te inn i en hyt­te i Kross­fjor­den bidrar til inter­es­sen i dis­kus­jo­nen. Bjør­nen ble da skutt av folk som var inne i hyt­ta.

«Hei, noen hjem­me?» Pep­per­spray kan red­de et isbjørn­liv i slike situas­jo­nen. Den­ne gan­gen gikk det hel­dig­vis bra.

Det drei­er seg ute­luk­ken­de om situas­jo­ner hvor folk kan hand­le ut fra en rela­tiv sik­ker posis­jon, for det mes­te i en hyt­te, kan­skje inne i et far­tøy.

Sa hva er saken nå? Fred Skan­cke Han­sen har vært HMS-ans­var­lig og der­med job­bet med feltsik­ker­het hos UNIS i man­ge år. Som han sa til Sval­bard­pos­ten er han åpen til debat­ten om bjør­nespray og i utgangs­punk­tet posi­tiv til tan­ken om å ha et nytt verktøy i til­legg til døde­li­ge sky­te­vå­pen i verktøy­kas­sen. Noe som kan bru­kes i spe­si­el­le situas­jo­ner hvor man er nær ved bjør­nen men i en rela­tiv sik­ker posis­jon slik at man fort­satt har anled­ning til å bru­ke pep­per­spray uten å set­te seg selv i fare. Også Han­sen set­ter pris på at det ikke hand­ler om å byt­te rif­le mot bjør­nespray.

Poen­get met spray­en er at den kan red­de isbjør­nen fra å bli skutt, og enda mer: bjør­nen vil samt­idig lære at det er best å hol­de seg unna hyt­ter og men­nes­ker.

Det fin­nes en publi­kas­jon som kom ut i desem­ber 2022 i Wild­life Socie­ty Bul­le­tin med data fra Nord­ame­ri­ka som bekref­ter at pep­per­spray plei­er å vir­ke bra mot bjørn.

Sys­sel­mes­te­ren viser til at even­tuelt bruk av slik spray på Sval­bard vil for­ut­set­te en lovend­ring.

For­hol­det mel­lom Russ­land og Nor­ge har blitt gans­ke van­skel­ig, men man sam­ar­bei­der fort­satt her og der. Det gjel­der i hvert fall den norsk-rus­sis­ke fis­ke­ri­kom­mis­jo­nen som ble oppret­tet i 1975. I okto­ber ble man eni­ge om nye fis­ke­rik­vo­ter i Barents­ha­vet og Nor­ske­ha­vet. Det er ikke bare bemer­kel­ses­ver­dig i seg selv at man fort­satt sam­ar­bei­der og opp­når resul­tater, men uto­ver det ser det til og med ut som om man har hørt på det som for­sker­ne sier. Tor­skek­vo­ten ble redu­sert med 20 % for tred­je gang på råd. Kvo­ten for 2024 lig­ger på 453.427 tonn (Norsk andel: 212.124 tonn). Kvei­tek­vo­ten ble også satt ned, mens lod­dek­vo­ten ble økt gans­ke kraft­ig.

Som man nes­ten kun­ne for­ven­te nøl­te Russ­land ikke med en trus­sel om å kan­sel­le­re avta­len og sam­ar­bei­det i til­fel­let Nor­ge tar skritt som Russ­land even­tuelt vur­de­rer som uvenn­lig. Siden den rus­sis­ke full­ska­la invas­jo­nen i Ukrai­na begyn­te i 2022 er det bare tre nor­ske havn som er tilg­jen­ge­li­ge for rus­sis­ke skip (Trom­sø, Båts­fjord, Kir­kenes). Men eks­per­ter tror det er lite sann­syn­lig at Russ­land fak­tisk trek­ker seg fra avta­len. De bes­te fis­ke­om­rå­de­ne lig­ger på den nor­ske siden av den mari­ti­me gren­sen, og rus­sis­ke fis­ke­re tje­ner godt på å leve­re risk til nor­ske bedrift­er.

Rus­sisk fis­ke­riskip i Bell­sund.

Men ellers er det stort sett van­skel­ig. I Barents­burg og Pyra­mi­den har rus­sisk pro­pa­gan­da i aggres­siv og mili­tær stil blitt syn­lig på et nivå ikke kjent fra tid­li­ge­re år, eks­em­pel­vis på sei­ers­da­gen i mai og dagen av flå­ten i juli.

For tiden har Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re og Sys­sel­mes­te­ren å gjø­re med fle­re rus­sis­ke byg­ge­pros­jekter som egent­lig for­ut­set­ter bevil­ling av nor­ske myn­di­ghe­ter. Men det kan se ut som om russ­er­ne har valgt å vise at de ikke bryr seg om nor­ske til­l­atel­ser før de set­ter i gang med byg­ge­ak­ti­vi­tet. Del­vis drei­er det seg til­syn­e­la­ten­de om småt­te­ri som lys­re­kla­me på „russ­kiy dom“, huset som den rus­sis­ke turist­virksom­he­ten bru­ker i Lon­gye­ar­by­en. Men man kan anta at det drei­er seg om å være syn­lig ikke bare som tur­ope­ra­tør.

Et annet til­fel­le er det store rus­sisk-orto­dok­se kor­set som ble satt opp i nær­he­ten av hav­na i Pyra­mi­den. Nor­ske eks­per­ter sier at Russ­land øns­ker å demons­tre­re at Sval­bard har en til­knyt­ning til Russ­land som går langt til­ba­ke i his­to­ri­en, også på kul­tur­elt nivå – en praks­is som kan min­ne om rus­sis­ke for­ber­edel­ser til ann­ek­s­jo­nen av den hal­vøya Krim som egent­lig til­hø­rer Ukrai­na.

Kan­skje mind­re direk­te opp­la­det på poli­tisk og sym­bol­sk nivå men lik­e­vel en sak for Sys­sel­mes­te­ren er en del con­tai­ner­hy­b­ler som ble satt opp i Pyra­mi­den for byg­ge­ar­bei­de­re. Også mid­lert­idi­ge bygg som con­tai­ner­hy­b­ler for­ut­set­ter til­l­atel­se, noe ikke forelå da con­tai­ne­re var et fak­tum i Pyra­mi­den. Norsk lov og suver­eni­tet gjel­der på hele Sval­bard inklu­dert de rus­sis­ke boset­nin­ge­ne. Men i alle til­fel­le­ne her ser det ut som om Russ­er­ne har valgt å gå frem uten å søke om nød­ven­dige til­l­atel­ser på for­hånd, det tror de vel kan ven­te til sene­re. Slik det ser ut vel­ger Sys­sel­mes­te­ren så langt å ta seg av sakene på saks­ni­vå.

For tiden er det ikke bare polar­nat­ten som leg­ger mør­ke over Barents­burg.

Hel­ler ikke turis­men har tatt opp det tid­li­ge­re gode for­hol­det igjen. Sval­bard Rei­se­livs­råd fort­satt frarå­der sine med­lem­mer fra turer til Barents­burg og Pyra­mi­den. Lik­e­vel er det opp til den enkel­te bedrif­ten å vel­ge selv om de vil til­by turer dit. Rei­se­livs­rådssjef Ron­ny Brun­voll har også bete­g­net det som „umu­si­kalsk“ å dra til Barents­burg og Pyra­mi­den pri­vat. Han sier at det er fare for data­ty­veri hvis man bru­ker rus­sisk mobil­nett eller wifi. I til­legg må man reg­ne med å bli foto­graf­ert og at bil­de­ne kan duk­ke opp i pro­pa­gan­da­sam­men­h­eng.

«Fører­kortsa­ken» har skapt bety­de­lig usik­ker­het blant noen av Lon­gye­ar­by­ens uten­lands­ke fast­bo­en­de. Ved en til­fel­de ble myn­di­ghe­te­ne opp­merksom på at vis­se uten­lands­ke fører­kort av ren for­ma­le grun­ner ikke er godkjent i Nor­ge. Det gjel­der eks­em­pel­vis fører­kort fra Thai­land og USA. Uan­sett gjel­der det både fast­bo­en­de og turis­ter som øns­ker å kjø­re bil eller snøs­ku­ter på Sval­bard.

Kjø­re bil i Lon­gye­ar­by­en: noen må ta plass på bak­setet.

Sys­sel­mes­te­ren infor­me­rer nå om at den mid­lert­idi­ge godkjen­nel­sen av uten­lands­ke fører­kort er no for­len­get til og med 31. mars 2024. Myn­di­ghe­te­ne job­ber med å få en per­ma­nent løs­ning på plass.

Stats­bygg har vars­let å kjø­pe fle­re lei­li­ghe­ter i Lon­gye­ar­by­en. 173 mil­lio­ner kro­ner er avsatt for det­te pros­jek­tet, som Sval­bard­pos­ten skre­ver i val­gu­ka. Man kan vel se på beg­ge pros­jekter – boligkjøp og lokals­ty­r­e­valg uten uten­lands­ke valg­ber­et­ti­ge­de – som muli­ghe­ter å øke lokal norsk kon­troll på Sval­bard.

Bolig­mark­edet er van­skel­ig i Lon­gye­ar­by­en. Enkelt­per­soner uten god øko­no­mi sli­ter med å fin­ne bolig, og i mot­set­ning til and­re steder flest er det ikke mulig å flyt­te ut av byen og pend­le til job­ben. Store arbei­ds­gi­ve­re eier lei­li­ghe­ter og lei­er dem ut til sine ansat­te.

Bolig­byg­ging i sen­tral belig­gen­het: Elves­let­ta, Lon­gye­ar­by­en.

Man­ge av Lon­gye­ar­by­ens store arbei­ds­gi­ve­re er stats­eid, direk­te eller indi­rek­te: det gjel­der Sys­sel­mes­te­ren, Lokals­ty­ret (med sko­le, bar­ne­ha­ger, syke­hus osv), Store Nor­ske, UNIS mm. Alle dis­se eier boli­ger i Lon­gye­ar­by­en, og samt­idig lei­er de lei­li­ghe­ter fra Stats­bygg etter behov. Stats­bygg eier aller­e­de et stort antall lei­li­ghe­ter i Lon­gye­ar­by­en, men det skal bli fle­re: den stats­li­ge bedrif­ten har nå mel­dt å kjø­pe bolig­bl­ok­ker Elves­let­ta 2 og 3 som er under oppføring i sen­tral belig­gen­het i Lon­gye­ar­by­en. Det er snakk om 27 lei­li­ghe­ter totalt.

Til gjeng­jeld vil Stats­bygg fri­gi 27 boli­ger som de lei­er hos Store Nor­ske. Store Nor­ske kan da i mot­set­ning til Stats­bygg leie dem ut også til pri­vat­be­drift­er og enkelt­per­soner. Men også Store Nor­ske er eid av sta­ten, som der­med har god kon­troll over hvem som skal få bo i Lon­gye­ar­by­en, og hvem som ikke får bolig.

I Lon­gye­ar­by­en er det lett å få inn­trykk av en vold­som vekst når man ser de store byg­ge­plas­se­ne, men tapet av lei­li­ghe­ter etter det kata­stro­fa­le skre­det i 2015 er mind­re iøy­ne­fal­len­de.

Den nye kalen­de­r­en «Sval­bard & Nordn­or­ge 2024» er på plass! 24 vak­re bil­der for det nye året – kalen­de­r­en er en dob­bel­ka­len­der. Det betyr at beg­ge sider av hver side er brukt for vak­re bil­der av lands­kap, dyre­liv og blom­s­ter på Sval­bard og i Nordn­or­ge. 24 moti­ver som gir avveks­ling og gle­de året rundt 😃

Den nye dob­bel­ka­len­de­r­en «Sval­bard & Nordn­or­ge 2024».

Kalen­de­r­en fin­nes i to stør­rel­ser, stor (A3) og liten (A5). Og hvis du kjø­per fle­re enn en, er det gode pen­ger å spa­re for da blir pri­sen per stykk bil­li­ge­re. Det er ikke langt igjen til jul – kalen­de­r­en er den per­fek­te pres­an­gen for alle ark­tis­ke entus­i­as­ter! 🎄🎅🎁 så len­ge lage­ret rek­ker!

Trykk her for mer informas­jon inklu­dert bil­der av alle sider og for muli­ghet til bestil­ling.

Det var et stør­re utbrudd av fug­lein­fluen­sa på Hopen, sørøst på Sval­bard, i år, som Hall­vard Strom sa til NRK. Strøm er bio­log og seks­jons­le­der for forsk­nings­av­de­lin­gen i Norsk Polar­in­sti­tutt. Det er snakk om fle­re tusen fug­ler som døde iføl­ge sykdom­men, og det skal først og fremst dreie seg om krykkjer.

Klip­per med fugle­ko­lo­nier på Hopen.

Den førs­te gan­gen at sykdom­men ble påvist på Sval­bard var i fjor. Utbrud­det på Hopen er den størs­te så langt på øygrup­pen.

Resul­ta­tet av man­dags lokals­ty­r­e­valg er nå offi­sielt kunngjort på Lokals­ty­rets sider. Lokals­ty­ret ble eta­blert i 2002 og har 15 med­lem­mer. Venst­re får 7 repre­sen­tan­ter og er der­med det størs­te par­tiet i det nye Lokals­ty­ret.

Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re ble valgt på man­dag
– for førs­te gang var uten­lands­ke vel­ge­re utes­tengt.

Det er den førs­te gan­gen at lokals­ty­re­de­ren ikke er med­lem av Arbei­der­par­tiet. Det er mest sann­syn­lig at Venst­re-poli­tik­ke­ren Ter­je Aune­vik vil bli den nes­te lokals­ty­re­le­de­ren. Arbei­der­par­tiet vil ha 3 repre­sen­tan­ter, Sosia­lis­tisk Venst­re­par­ti vil også ha 3 og Høy­re 2.

Det var 1420 valg­ber­et­ti­ge­de og av dis­se gjor­de 808 bruk av stem­me­ret­ten, noe som tils­va­rer en valg­del­ta­kel­se på 56,9 %. Under det sis­te val­get var det så man­ge som 1823 valg­ber­et­ti­ge­de, men fle­re hundre fast­bo­en­de mis­tet stem­me­ret­ten på grunn av den nye for­skrif­ten for­di de ikke har norsk pass og ikke har bodd i en fast­lands­kom­mu­ne minst 3 år før de flyt­tet til Lon­gye­ar­by­en (noen som fak­tisk bod­de på fast­lan­det i mer enn 3 år mis­tet stem­me­ret­ten lik­e­vel for­di de bod­de i utlan­det eller Ny-Åle­sund (!) mel­lom fast­lands­pe­ri­oden og Lon­gye­ar­by­en). Det var en gru­pe nor­ske vel­ge­re som vars­let å ikke vel­ge eller å leve­re ugyl­di­ge stem­mer i pro­test mot den nye ord­nin­gen. Det var 54 ugyl­di­ge stem­mer.