Fug­lein­fluen­sa er blitt påvist på Sval­bard nå i juni. Det er den førs­te gan­gen at virus­et er fun­net i Ark­tis.

Fun­net kom lik­e­vel ikke som en over­ras­kel­se, iføl­ge eks­per­ter, på grunn av et stort utbrudd blant hvitkinn­gås i Eng­land og Skot­land tid­li­ge­re i år. Det er fug­ler fra net­to­pp den­ne popu­las­jo­nen som trek­ker opp til Sval­bard for å hek­ke der.

Hvitkinn­gås, her i Ny-Åle­sund, kan spre fug­lein­fluen­sa.

Fug­lein­fluen­sa­vi­rus­et ble nå påvist i en død polar­måke som en tur­gåer fant i fjæra i Lon­gye­ar­by­en, som NRK skri­ver.

Fug­lein­fluen­sa er vel­dig smit­tefar­lig for fug­ler, med en høy risi­ko for alvor­lig sykdom og død. Eks­per­ter fryk­ter at kon­sek­vens­e­ne kan poten­sielt være dra­ma­tis­ke for de store fugle­ko­lo­niene på Sval­bard hvis sykdom­men begyn­ner å spre seg der. Risi­koen for at det­te kan skje ser ut til å være reell.

Gi beskjed til Sys­sel­mes­te­ren hvis du fin­ner døde fug­ler eller fug­ler med uvan­lig adferd, men du bør ikke hånd­te­re døde fug­ler selv eller berø­re fug­leav­førin­ger. Men risi­koen for at men­nes­ker blir smit­tet med fug­lein­fluen­sa bes­kri­ves som lav.

Det har vært en lang og kon­tro­ver­si­ell sak som reg­je­ri­n­gen i Oslo nå har avgjort: ikke-nor­ske stats­bor­ge­re som bor i Lon­gye­ar­by­en taper den loka­le val­gret­ten (både den akti­ve og den pas­si­ve). Unn­tatt er bare de noen få som har bodd mindst 3 år i en kom­mu­ne på fast­lan­det.

Det er omt­rent 700 fast­bo­en­de som er berørt av den­ne ord­nin­gen, iføl­ge NRK.

Saken har vært tema i fle­re bidra på den­ne siden tid­li­ge­re. Trykk her for et eld­re bid­rag for litt mer bak­grunn og his­to­rie i saken.

Blant Lon­gye­ar­by­ens inn­byg­ge­re som ikke har norsk pass er det de fær­res­te om har bodd på fast­lan­det i 3 år. Det er man­ge som har bodd i Lon­gye­ar­by­en i man­ge år som ikke får lov å avgi sin stem­me under nes­te lokals­ty­r­e­valg i 2023. Man­ge berør­te er sint og opp­gitt føler seg som and­re­klas­ses inn­byg­ge­re, iføl­ge Sval­bard­pos­ten.

Jus­tis- og bereds­kaps­mi­nis­ter Emi­lie Enger Mehl sa: «Til­knyt­ning til fast­lan­det bidrar til at de som til enhver tid for­val­ter det­te sam­fun­net har god kjenns­kap og fors­tåel­se av sval­bard­po­li­tik­ken og de ram­mene som gjel­der for Sval­bard.» Uto­ver det heter det i reg­je­ri­n­gens pres­se­med­de­lin­gen at «Lon­gye­ar­by­en lokals­ty­re har hel­ler ingen egen bes­kat­nings­myn­di­ghet, og skat­te­ni­vået ellers er lavt. Det over­fø­res der­for bety­de­li­ge mid­ler fra fast­land­sø­ko­no­mien til drif­ten av tje­ne­ste­til­bud og infra­struk­tur. Inn­byg­ge­re med fast­land­stil­knyt­ning vil der­med ofte ha bidratt til den­ne fin­an­sier­in­gen. Kra­vet om fast­land­stil­knyt­ning må også ses i lys av det­te.»

Lon­gye­ar­by­en er en norsk by og skal være et norsk sam­funn. Nå blir byen et godt stykke nor­ske­re ved å ute­luk­ke uten­lands­ke stats­bor­ge­re fra sen­tra­le poli­tis­ke pro­ses­ser.

Kom­men­tar

Så vidt så klart: de som (anta­ge­lig­vis) har betalt skal få bestem­me, de som beta­ler mind­re på grunn av det lave skat­te­ni­vået i Lon­gye­ar­by­en og ikke har rett pass ute­luk­kes fra sen­tra­le poli­tis­ke pro­ses­ser.

Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re er et kom­mu­nes­ty­re og ikke noe annet. Her debat­te­rer man loka­le tra­fikk­vei­er, bar­ne­ha­ge, sko­le og annet innen lokal infra­struk­tur, kul­tur osv. – det som eth­vert kom­mu­nes­ty­re gjør. Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re har ikke noen inn­fly­tel­se på den nas­jo­na­le Sval­bard­po­li­tik­ken uto­ver å si sin mening (som net­to­pp igjen ble igno­rert i Oslo, ellers ville reg­je­ri­n­gen ikke ha tatt den aktu­el­le avgjø­rel­sen). Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re tar ingen avgjø­rel­ser av betyd­ning uten­for pla­nom­rå­det.

Det får en å lure på hvil­ket pro­blem reg­je­ri­n­gen i Oslo mener å få løs­net. Eller, i and­re ord: hva er reg­je­ri­n­gen redd for? Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re er i nor­ske hen­der, og det er lite som tyder på at det vil forand­re seg. I den nåvæ­ren­de valg­pe­ri­oden er det bare et med­lem i Lokals­ty­ret som ikke er norsk, og det er svens­ke Oli­via Eric­son. Hvem er redd for Oli­via? Og selv om, en dag i fremt­iden, Dans­ke­re og Svens­ke­re, Tyske­re og Thai­len­de­re vil ta en stør­re del av man­da­tene i Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re – så hva? Det er snakk om folk som bor i Lon­gye­ar­by­en. Deres barn går på bar­ne­ha­ge og sko­le, de beta­ler avgif­ter ov vei­ge­byr etter nor­ske lover, som de respek­te­rer og ikke har noen inn­fly­tel­se på. Så hva er pro­b­le­met med litt mer internas­jo­na­li­tet i Lokals­ty­ret, som ville reflek­te­re den reel­le befol­k­nings­struk­tu­ren?

I fjor sa et lokals­ty­re­med­lem fra Høy­re i en debatt i den­ne saken noe som det­te: «Det hand­ler om sik­ker­het. Her kan vi ikke inn­gå kom­pro­misser.»

Jeg lurer på på hvil­ken måte poli­tik­ke­re fra det­te lokals­ty­re­med­le­met til jus­tis­mi­nis­ter Mehl ser norsk sik­ker­het truet.

La oss anta at de kun­ne gi et til­feds­stil­len­de svar på det­te spørs­må­let (noe som jeg tvi­ler sterk på): den aktu­el­le avgjø­rel­sen er lik­e­vel bare pre­ven­tiv. Som sagt, er det for tiden bare et med­lem i Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re som ikke er norsk, og det er ingen­ting som tyder på at det vil forand­re seg. Og reg­je­ri­n­gen er vil­lig til å beta­le en høy pris for det­te pre­ven­ti­ve til­ta­ket. Eller, ret­te­re sagt, til å la and­re beta­le en høy pris for det. Den­ne pri­sen er å være ute­luk­ket fra den demo­kra­tis­ke pro­ses­sen der hvor den er vik­tigst. Den mest sen­tra­le delen av demo­kra­tiet: val­gret­ten. Det er man­ge som føler nå at de bare er and­re­klas­ses inn­byg­ge­re.

Nor­ske poli­tik­ke­re utelar van­lig­vis ingen anled­ning til å si at Sval­bard og Lon­gye­ar­by­en er norsk (og det er ingen som tvi­ler på det­te, muli­gens med unn­tak av noen sovjetiske/russiske poli­tik­ke­re, men det er en helt annen sak som ikke har noen rele­vans i den­ne loka­le kon­teks­ten). Men plut­se­lig skal Lon­gye­ar­by­en ikke være norsk nok for at man kun­ne lære nok om norsk Sval­bard­po­li­tikk ved å bo her i fle­re år?

Jus­tis­mi­nis­ter Mehl sa at «Det er ingen som er utes­tengt fra de demo­kra­tis­ke pro­ses­se­ne, men du må bo tre år på fast­lan­det for å sit­te i lokals­ty­ret.» (Sval­bard­pos­ten).

Det er van­skel­ig å si hva er mer uro­vek­ken­de. Det at reg­je­ri­n­gen vel­ger å igno­re­re så man­ge inns­pill fra hørings­pro­ses­sen. Eller at Mehl hev­der at «ingen blir utes­tengt fra de demo­kra­tis­ke pro­ses­se­ne» mens det er akku­rat det som skjer – det er enten en uro­vek­ken­de man­gel på fors­tåel­se av rea­li­te­ten eller en lodd­rett usann­het. Det er bare vel­dig få ikke-nor­ske fast­bo­en­de som har minst 3 års botid på fast­lan­det bak seg. Og øns­ket å opp­nå det­te er vel ikke blitt stør­re blant dem som net­to­pp fikk vist lang­fin­ge­ren fra reg­je­ri­n­gen. Det kan hen­de at det er kraft­i­ge ord for situas­jo­nen og avgjø­rel­sen, men det er nok net­to­pp det som man­ge berør­te føler.

Hvil­ket and­re moder­ne, demo­kra­tis­ke land i Euro­pa har i nye­re his­to­rie valgt å fra­ta den loka­le val­gret­ten fra sine uten­lands­ke bor­ge­re som had­de aller­e­de hatt den­ne ret­ten, noen av dem i man­ge år? Den­ne avgjø­rel­sen frems­tår som poli­tisk uap­pe­tit­lig, nas­jo­na­lis­tisk og xen­o­fob. Med den­ne avgjø­rel­sen har den nor­ske reg­je­ri­n­gen valgt å bli med­lem i en liten klubb av øst­eu­ropei­s­ke reg­je­ri­n­ger hvor de nep­pe øns­ker å se seg selv som med­lem.

MS Vir­go, som grunn­s­tøt­te i Fuglefjor­den, er til­ba­ke i Lon­gye­ar­by­en. Ski­pet gjor­de pas­sas­jen på egen mas­kin, men ble eskor­tert av kyst­vak­ta.

I Fuglefjor­den had­de dykke­re prøvd å tet­te hul­let i skro­get, men uten å lykkes. Polar­sys­sel, Sys­sel­mes­ter­ens tje­nes­teskip, tok over die­sel fra tan­ken som ble ska­det på Vir­go.

MS Vir­go i Lon­gye­ar­by­en i dag (tors­dag).

Uto­ver det­te er det lite av informas­jon som er offent­lig tig­jen­ge­lig. Ingen­ting er kjent med tan­ke på meng­de av die­sel som muli­gens gikk tapt i Fuglefjor­den og hvor­dan hava­riet kun­ne skje.

Det kan være en mare­ritt-sce­na­rio: et crui­seskip grunn­s­tøt­ter slik at far­tøy­et og til og med driv­stoff­tan­ken blir skadd

Det er, i skri­ven­de stund, ikke offent­lig kjent hva nøyak­tig skjed­de i går (tirs­dag, 14.6.) i løpet av fore­mid­da­gen og hva kon­sek­vens­e­ne vil bli. Men vi vet at det lil­le svens­ke ekspe­dis­jons­f­ar­tøy­et MS Vir­go grunn­s­tøt­te ca. kl. 10.

Det syner sann­syn­lig at far­tøy­et grunn­s­tøt­te under pas­sas­jen inn i Fuglefjor­den fra nord. Her pas­se­rer man Fug­le­hol­ma­ne, et områ­de med man­ge småøy­er og grun­ner.

Pas­sas­jen tas rutine­mes­sig av mind­re far­tøy under gode for­hold (is, vær) og kre­ver for­sik­tig navi­gas­jon, men van­lig­vis er det ikke noe pro­blem å pas­se­re. Forfat­te­ren har gjort det man­ge gan­ger på for­skjel­li­ge skip uten van­skel­i­ghe­ter. Far­van­net er godt kart­lagt og det fin­nes fle­re muli­ge ruter, avhen­gig av skips­stør­rel­se. Sel­ve Fuglefjor­den er gans­ke stor og dyp (unn­tatt en 7,5 m grun­ne i inn­gan­gen, men til og med den er ikke far­lig for små far­tøy som Vir­go). Den inners­te delen av fjor­den, ved breen, er ikke kart­lagt.

Pas­sa­ge mel­lom Fug­le­hol­ma­ne ved seil­a­sen inn i Fuglefjor­den.

Men så langt har Sys­sel­mes­te­ren ikke offent­liggjort hva som egent­lig skjed­de i Fuglefjor­den og hvor­for ski­pet grunn­s­tøt­te.

Men det er kjent at skro­get ble skadd, inklu­dert minst en driv­stoff­tank, og der­med er det fare for die­selsøl. MS Polar­sys­sel, Sys­sel­mes­ter­ens tje­nes­teskip som har olje­ver­nuts­tyr ombord, var på plass innen noen timer og sat­te straks i gang med til­tak for a hind­re søl.

Ingen men­nes­ker ble skadd. Det var 13 pas­sas­je­rer og et manns­kap på 7 ombord.

I nas­jo­nal­par­kene og natur­re­ser­va­te­ne er det ikke lov å ha tungol­je ombord. Fuglefjor­den lig­ger innen­for Nord­vest Spits­ber­gen Nas­jo­nal­par­ken. Som alle mind­re far­tøy, bru­ker MS Vir­go marin die­sel. Det­te er en stor for­del i slike situas­jo­ner for­di kata­stro­fa­le og lang­va­ri­ge oljesøl invol­verer tungol­je, mens marin die­sel fors­vin­ner gans­ke raskt i mil­jøet, til og med i kald vann. Men lik­e­vel er det fare for die­selsøl i kort­e­re peri­o­der – dager eller til og med uker – og det kan ha kata­stro­fa­le øko­lo­gis­ke kon­sek­ven­ser. Områ­det har fle­re store fugle­ko­lo­nier, først og fremst med alke­kon­ger på fle­re øyer i nær­he­ten som Fug­le­son­gen og Nor­skøya­ne.

Mye av snøen i og rundt omkring Lon­gye­ar­by­en er nå fors­vun­net. Var­me­d­a­ge­ne mot slut­ten av mai, med rekord­høye 12,9 varm­egra­der, har bidratt til det­te. Man må gå så langt til­ba­ke som 1976 for å fin­ne ver­dier på det sam­me nivået.

Det at snøen i og rundt omkring Lon­gye­ar­by­en går tid­li­ge­re enn and­re steder på Sval­bard er noe gans­ke van­lig. Det er gjer­ne en utford­ring å kom­me seg med sku­te­ren til bens­ins­tas­jo­nen eller ut i Advent­da­len mens det ellers fort­satt er knall­fø­re ute i ter­ren­get.

De som kjen­ner ter­ren­get rundt den lil­le byen kjen­ner også godt til Nofre­te­te og sjam­pa­gne­glas­set. Når snøen går blir en del snø­felt igjen i en god stund uto­ver som­me­ren, og noen av dis­se har en påfal­len­de form. De mest pro­mi­nen­te av dis­se er nok Nofre­te­te og sjam­pa­gne­glas­set. La oss begyn­ne med Nofre­te­te:

Snø­fel­tet «Nofre­te­te» på nordsi­den av Advent­fjor­den. Nofre­te­te er ikke syn­lig fra sel­ve byen, men for­men av snø­fel­tet ligner vel­dig på den berøm­te egyp­tis­ke dron­nin­gen slik vi kjen­ner den fra bys­ten som i dag står i et muse­um i Ber­lin. Her ser Nofre­te­te fak­tisk litt gret­ten ut (syn­es jeg), men det er vi vel alle en gang iblant, ikke sant?

Sjam­pa­gne­glas­set er enda mer berømt enn Nofre­te­te. Det at man kan se det direk­te fra byen bidrar sik­kert til det­te. Det er et snø­felt i form av – over­ras­kel­se! – et sjam­pa­gne­glass og man kan se det på Ope­raf­jel­let, øst for Lon­gye­ar­by­en i Advent­da­len.

Snø­fel­tet sjam­pa­gne­glas­set på Ope­raf­jel­let i Advent­da­len,
øst for Lon­gye­ar­by­en, i slut­ten av mai 2022.

Det er en liten his­to­rie eller kan­skje hel­ler lokal tra­dis­jon knyt­tet til sjam­pa­gne­glas­set, som tiltrek­ker opp­merksom­het hvert år når som­me­ren nær­me­rer seg. Når snøen fors­vin­ner kom­mer sjam­pa­gne­glas­set frem med nes­ten per­fekt form – kan­skje ligner sel­ve kal­ken litt på et vin­g­lass – men sene­re går stet­ten i stykker. Og den eks­ak­te datoen når det­te skjer er den sis­te i en liten rek­ke av begi­ven­he­ter i natu­rens gang når vin­te­ren drar sin vei og som­me­ren tar dens plass. Snø­spur­vens til­ba­ke­komst i april er vel den førs­te av dis­se begi­ven­he­te­ne.

Men til­ba­ke til snø­fel­tet på Ope­raf­jel­let. Stet­ten går van­lig­vis i juli, gjer­ne mot slut­ten av måne­den, eller i begyn­nel­sen av august. Man kan prø­ve å spå den eks­ak­te datoen og sen­de pro­gno­sen sin inn til Sval­bard­pos­ten. Vin­ne­ren sik­rer seg ære og heder.

I år er det Sarah Gerats som har vun­net kon­kurran­sen. Hun var ikke den enes­te som gjet­tet rik­tig dato (eller kan­skje bruk­te mer avan­ser­te meto­der, noe med data­mas­ki­ner eller krystall­ku­ler). Men hun var den som var tid­ligst ute med pro­gno­sen.

Sjam­pa­gne­glas­set på den dagen da stet­ten gikk i år, 6. juni.

I år gikk stet­ten på den 6. juni, noe som er blant de tid­ligs­te datoe­ne for den­ne bevi­gen­he­ten.

Sarah Gerats som vant årets kon­kurran­se om sjam­pa­gne­glas­set og stet­ten.
Her sam­men med Mario Czok, den­ne gan­gen kap­tain på SV Anti­gua, ved Bjørnøya (2018).

Gra­tu­le­rer, Sarah!