Mye av snøen i og rundt omkring Longyearbyen er nå forsvunnet. Varmedagene mot slutten av mai, med rekordhøye 12,9 varmegrader, har bidratt til dette. Man må gå så langt tilbake som 1976 for å finne verdier på det samme nivået.
Det at snøen i og rundt omkring Longyearbyen går tidligere enn andre steder på Svalbard er noe ganske vanlig. Det er gjerne en utfordring å komme seg med skuteren til bensinstasjonen eller ut i Adventdalen mens det ellers fortsatt er knallføre ute i terrenget.
De som kjenner terrenget rundt den lille byen kjenner også godt til Nofretete og sjampagneglasset. Når snøen går blir en del snøfelt igjen i en god stund utover sommeren, og noen av disse har en påfallende form. De mest prominente av disse er nok Nofretete og sjampagneglasset. La oss begynne med Nofretete:
Snøfeltet «Nofretete» på nordsiden av Adventfjorden. Nofretete er ikke synlig fra selve byen, men formen av snøfeltet ligner veldig på den berømte egyptiske dronningen slik vi kjenner den fra bysten som i dag står i et museum i Berlin. Her ser Nofretete faktisk litt gretten ut (synes jeg), men det er vi vel alle en gang iblant, ikke sant?
Sjampagneglasset er enda mer berømt enn Nofretete. Det at man kan se det direkte fra byen bidrar sikkert til dette. Det er et snøfelt i form av – overraskelse! – et sjampagneglass og man kan se det på Operafjellet, øst for Longyearbyen i Adventdalen.
Snøfeltet sjampagneglasset på Operafjellet i Adventdalen,
øst for Longyearbyen, i slutten av mai 2022.
Det er en liten historie eller kanskje heller lokal tradisjon knyttet til sjampagneglasset, som tiltrekker oppmerksomhet hvert år når sommeren nærmerer seg. Når snøen forsvinner kommer sjampagneglasset frem med nesten perfekt form – kanskje ligner selve kalken litt på et vinglass – men senere går stetten i stykker. Og den eksakte datoen når dette skjer er den siste i en liten rekke av begivenheter i naturens gang når vinteren drar sin vei og sommeren tar dens plass. Snøspurvens tilbakekomst i april er vel den første av disse begivenhetene.
Men tilbake til snøfeltet på Operafjellet. Stetten går vanligvis i juli, gjerne mot slutten av måneden, eller i begynnelsen av august. Man kan prøve å spå den eksakte datoen og sende prognosen sin inn til Svalbardposten. Vinneren sikrer seg ære og heder.
I år er det Sarah Gerats som har vunnet konkurransen. Hun var ikke den eneste som gjettet riktig dato (eller kanskje brukte mer avanserte metoder, noe med datamaskiner eller krystallkuler). Men hun var den som var tidligst ute med prognosen.
Sjampagneglasset på den dagen da stetten gikk i år, 6. juni.
I år gikk stetten på den 6. juni, noe som er blant de tidligste datoene for denne bevigenheten.
Sarah Gerats som vant årets konkurranse om sjampagneglasset og stetten.
Her sammen med Mario Czok, denne gangen kaptain på SV Antigua, ved Bjørnøya (2018).
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.