Tilbake til Spitsbergens vakre sider, som syner enda mer avsidesliggende i år enn ellers. Det tok flere anløp til vi kom oss til Pyramiden denne gangen. Været skal passe hvis båten er på denne størrelsen. Sjøveien til Pyramiden er mer enn 50 kilometer. Men den rette dagen kom og etter en kort lunsjpause i Skansbukta var vi allerede i Billefjorden.
Pyramiden
I Pyramiden kunne vi nyte litt luksus i Hotel Tulipan, som har fått en betydelig oppussing de siste årene: baren er større nå men fortsatt veldig fin og maten er veldig bra. Bare litt synd at de gamle rommene – «Sovjet style» – finnes ikke mer. Men det er vel tidens gang. Og de holder på og pusser her og der i den gamle byen. Litt liv er kommet tilbake til kulturhuset, hvor de har allerede hatt filmfestivaler. Vi får være spent hvordan det blir i fremtiden.
Mye gjøres i Pyramiden. Her får den gamle kantinen en oppussing.
Skogen fra devontiden i Munindalen
Men det var naturen som fristet. Vi ville gjøre en skogstur. Det er noe som du faktisk kan gjøre i Pyramidens omgivelser! I Munindalen, rettere sagt. Du kan ikke gå inne i skogen, men du kan gå til skogen og se den. Denne skogen grodde i devontiden, for mer enn 350 millioner år siden! Da var landskapet nok en elveslette (litt som i dag!). En flom begravet trærne med sand og leire og så ble de til stein i ettertiden. Og sånt står de fortsatt i dag, lodrett som denne gangen («in situ», som geologene sier). En av verdens eldste skoger.
Avtrykk av et tre fra devontiden i Munindalen.
Det fantes ingen trær før devontiden. Og i tilfelle du har sett lignende fossiler i Pyramiden: de stammer fra karbontiden (som kullet der), noe som betyr at de er mye yngre enn den forstenete skogen i Munindalen. Da lønner det seg å få våte og veldig kalde føtter (eller ta gummistøvler med, men det hadde vi dessverre glemt) fordi du kan see den fossile skogen i en liten fjellvegg rett ved siden av elva.
Til og med reinsdyrene var større i Pyramidens omgivelser enn andre steder 😉
Seriøst: de hadde hester.
Og så kom tåka og skjæret Longyearbyen av fra omverden i flere døgn uten flytrafikk, og GPS’en ble trukket frem under tilbaketuren til Longyearbyen.
I tilfelle du har lyst på en online tur til Pyramiden: det er masse stoff på Pyramiden-panorama-siden her på denne hjemmesiden.
Galleri: Pyramiden og Munindalen
Noen inntrykk fra turen til Pyramiden og Munindalen.
Etter så mange dårlige og til og med forferdelige nyheter i de siste ukene kunne man nesten glemme at Svalbard fortsatt er et veldig vakkert sted, og det vil det jo alltid være. Det er kanskje på tid med noen fine bilder.
Det var nå allerede for flere uker siden, men det gjør jo kanskje ingenting. Det var blikkstille på Isfjorden så det var bare å ta anledningen for en tur med gummibåten fra Longyearbyen til Svenskehuset på Kapp Thordsen.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Det er ikke noe vits i å gjengi hele historien til Svenskehuset her en gang til. Jeg har en side spesielt tilegnet Svenskehuset (så langt bare på engelsk, men snart også på norsk) og der står hele historien (sammen med en del panoramabilder slik at du kan ta en tur gjennom hele huset). Jeg kan bare anbefale å ta en titt på denne siden. Blant grunnene å ta denne turen nettopp til Kapp Thordsen var at jeg ønsket å samle bildematerialet til denne siden. Så nå fikk jeg det endelig gjort.
Men utover dette er det jo bare en flott opplevelse å være ute på et vakkert sted, med utsikt over store deler av Isfjorden og mange fine inntrykk og opplevelser.
Vi brukte også litt tid på å ta bilder av blomstrene. Jeg har ofte opplevd det som litt skuffende fordi på grunn av den begrensete dybdeskarpheten er det jo bare en liten del av blomsten som er fokussert. Men her kunne vi nå gå et stykke videre takket dagens teknologi. Nøkkelordet heter «focus stacking». Det krever litt utstyr, innsats i feltet og behandling av bildene på dataen senere, men jeg synes at det lønner seg:
Kantlyng ved Svenskehuset.
Focus stacking gjør det mulig å få nesten hele blomst i fokus.
Svalbard-sesongen 2020, slik som vi kjenner den, gikk stort sett rett i vasken. Men istedenfor å hyle og jamre er jeg heller glad for at det uansett ble noen fine Svalbard-opplevelser. Litt annerledes, men fint. Båten var litt mindre enn det som vi ellers pleier å bruke, og turene gikk ikke til Nordaustlandet og Edgeøya, men til vakre steder i Isfjorden.
Så her er den første bloggen i en liten serie fra sommerens turer. Noen ferske Svalbardbilder … vi begynner med en zodiactur innover Sassenfjorden. Vakkert landskap, stillhet, nysgjerrige Svalbardrein, blomster – inkludert noen av de mer sjeldne som østersurt og polarflokk og fossiler som muslinger og ammonitter fra juratiden. Og det hele kryddret med mye tid og finvær. Hva ellers skulle man ønske seg 🙂
Dessverre, men neppe overraskende, er vi nødt til å avlyse også den siste av årets planlagte Svalbard-turer med seilskipet Antigua (08.-18. september 2020). Det er vanskelig å oppfylle kravene som er satt for å sikre mannskap og passasjerer mot korona-smittefaren ombord et lite skip.
Med SV Antigua på Svalbard: blir ikke noe av i år pga korona-viruset.
Det samme gjelder foto- og vandreturen i og rundt Pyramiden i september. Også denne turen kanselleres og deltakerne kontaktes snarest.
Vanligvis skriver jeg på denne siden i nøkterne ord om ting som faktisk har skjedd.
I motsetning til dette er det her snakk om noe som har aldri skjedd og vil heller ikke skje, og jeg må inrømme at det er latent emosjonalt.
I går, 9. juli, skulle vi ha satt i gang med årets langtur på SV Antigua i Longyearbyen. Omtrent 30 passasjerer, spent på alt som må komme, i god humør og med mye og store håp og forventninger. Et mannskap på ti, med captain (mest sannsynlig han Robert), styrmenn, matros, kokk og service og tre guider – Alex, Kristina og jeg. Alle sammen hadde vi gledet oss til denne turen til den ble spist av koronaviruset for noen uker siden, som så mye i dette vrange året. 19 dager Svalbard – borte for godt. Ikke bare noen som helst dager. Svalbard med seilskip, det er noe helt spesielt, med masse spennende og vakre opplevelser. På hver eneste tur ser og opplever vi ting som jeg har ikke sett eller opplevd før – i snart 25 år med mange, mange turer i Svalbards farvann.
Svalbard med seilskipet Antigua: begynnte ikke i går (9. juli).
Nå er det ingen som vet hva som vi gå glipp av denne sommeren, på denne turen og andre som går tapt. Men det er lov å la tankene dra på reise og det er alltid spennende å sjekke værmeldinga og iskart:
Nautisk værmelding for Svalbard, lørdag (11 juli).
I dag (fredag) blåser det sikkert en del ute på vestkysten, men i Isfjorden er det fint og godt. Kanskje litt regn her og der, spesielt tidlig på lørdag skal det bli ganske våt. Jeg regner med at vi skulle brukt de første en eller to dagene i Isfjorden. Tempelfjorden, Billefjorden, Nordfjorden med Ekmanfjorden og Coraholmen, Bohemanflya … det finnes så mange flotte steder ikke langt fra Longyearbyen. (Og ved å trykke på linkene kan du alltid ta en tur dit, i hvert fall på nettet).
På lørdag skal vinden snu og blåse fra sør utenfor vestkysten. Da ville vi sikkert satt seil og kurs nordover, med flott seilvind! På nordkysten skal det ifølge værmeldinga bli noen stille og fine dager neste uke, og da står denne fantastiske verden åpent.
Marin værmelding for Svalbard, søndag (12 juli).
Og så iskartet. Det er noe virkelig litt spesielt. Det er fortsatt mye is i øst og nordøst på Svalbard og til og med fastis i mange fjorder, spesielt på Nordaustlandet. Slik som det ser ut nå ville denne turen nok ikke ta oss rundom Svalbard nå. Noe som er ganske uvanlig på denne årstiden i klimaendringens tid, men ikke umulig. Det skulle jo vært spennende bare å dra og se på saken selv, men slik saken står til må vi bare nøye oss med å følge med på iskartet de neste ukene.
Bare se på Liefdefjorden og Woodfjorden! Åpen drivis, som stort sett skulle la seg navigere, med noen større felt med tett drivis, som den gule prikken på vestsiden av Reinsdyrflya, og fastis (grå) innerst i Woodfjorden! Der skulle vi godt og gjerne ha brukt noen uforglemmelige dager. Og så videre mot Nordaustland og Hinlopen. Kombinasjonen av drivis, utrolig vakre landskap og dyrelivet, fra polarlomvi til hvalross, isbjørn og muligens hval, skulle vært fantastisk å oppleve.
Isfjorden
Hvem hvet hva vi ville gjort og sett i Isfjorden? Her er noen bilder fra tilsvarende turer der i de siste årene. Slikt kunne det ha blitt, eller helt annerledes …
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Woodfjorden og Liefdefjorden
Bare noen få inntrykk som en kan få i Woodfjorden og Liefdefjorden på Spitsbergens nordkyst. Og den er jo faktisk enda mye større. Det finnes jo også Raudfjorden, Wijdefjorden, Sorgfjorden, … javel.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Mye konjuktiv. Bare tanker og drømmer. Ikke opplevd, ikke sett – i år. De 40 som skulle nå seile i lag ombord Antigua i Svalbards fjorder i mer enn 2 uker vil nå aldri møte nøyaktig i denne kombinasjonen.
Da får vi bare satse på å møte senere, til neste år eller 2022, på Svalbard eller et eller annet sted mellom nordpol og sørpol.
Det er nå neppe en overraskelse men nå er det offisielt: Svalbardturen med SV Antigua i juli er avlyst på grunn av Corona-krisen og innskrenkninger som følger med. Deltakerne vil bli kontaktet snarest.
SV Antigua på Svalbard: ikke til og med juli 2020. I det minste.
Jeg må nå bare inrømme at det er også litt emosjonalt. Tanken på alt som går tapt, det hele «arctic soul food» som Peter, skipperen på Arctica II, sa det, er trist. Min første tur denne sommersesongens skulle være gående nå, i denne uken. Det er fortsatt mye is og snø så tidlig på sesongen, og det er fantastisk flott. Men i realiteten er Antigua fortsatt langt borte fra Svalbard og man får tvile på om hun kommer opp i det hele tatt i år, i likhet med mange andre skip. Vi får se hva resten av sommeren bringer.
For noen få uker siden skulle vi ha seilt opp fra fastlandet og til Svalbard. Vi skulle ha passert Bjørnøya på denne turen og kanskje sett den som aldri før i senere år, med tett drivis rundt hele øya. Det skulle vært både spennende og flott! Men nei, sånt skulle det altså ikke bli. Trist. Her tenker og skriver jeg sikkert på vegne av hele gjengen som skulle ha vært med, passasjerer og mannskap.
Utover det gode, arktiske livet i Svalbards villmark som skjer ikke i store perioder i år, har det jo også med økonomi å gjøre, og dette går så klart hardt over en liten bedrift. I denne sammenhengen er det sikkert lov til å nevne at Svalbard-nettbutikken har åpen hele tiden, med den berømte Svalbard-bibelen, den mindre berømte men like fine fotoboka med luftbilder fra mange steder på hele Svalbard, eller, med Svalbard-drivved-bilderrammene eller skjærefjølene, et ekte stykke Svalbard som du kan ha på stueveggen eller på frokostbordet, for å nevne bare noen få eksempler av mye fint som du kan kjøpe der.
Nå har altså reiselivet på Svalbard begynt å starte opp igjen, men det går langsomt. Det er heller ingen overraskelse fordi så langt er det bare folk fra det norske fastlandet som får reise til Svalbard. 15. juni vil døren åpnes for Danmark, og regjeringen har lovd å uttale seg om «nærliggende europeiske land» til og med 20. Juli. Vi får se.
Men vi kan uansett ikke forvente kystcruise over flere dager til å bli tillatt i en god stund fremover.