Tors­dag var den lengs­te dagen på nord­halv­ku­len. Denn gan­gen falt den­ne astro­no­mis­ke situas­jo­nen på den 20. juni for­di 2024 er et skud­dår. Vang­lig­vis er det den 21. juni som er den­ne store dagen (eller den 22. eller til og med den 23., det kan varie­re litt fra år til år)

Ærfugl på rei­ret ved hun­de­går­den i Advent­da­len.

Nå er som­me­ren kom­met til Sval­bard. Ærfug­le­ne og gjess hol­der på med å ruge og det er mye liv i kolo­niene. Her og der kan man aller­e­de se de førs­te kyl­lin­ge­ne som begyn­ner å opp­dage den store ver­den uten­for rei­ret.

Det er som­mer når stet­ten er gått

Det er «offi­sielt» snakk om som­mer i Lon­gye­ar­by­en når stet­ten til sjam­pa­gne­glas­set er gått. «Sjam­pa­gne­glas­set» er et snø­felt på ves­t­siden av Ope­raf­jel­let i Advent­da­len. Det er 8 km øst for Lon­gye­ar­by­en men godt syn­lig fra byen.

Sjam­pa­gne­glas­set, et snø­felt på Ope­raf­jel­let, på Søn­dag (16.6.) …

Når snøs­mel­tin­ga går framo­ver løs­ner stet­ten seg fra kal­ken og så snart det har skjedd er det snakk om som­mer på Sval­bard. Det er populært å ved­de på datoen til den­ne vik­ti­ge begi­ven­he­ten. I år gikk stet­ten på tirs­dag, det vil si gans­ke tid­lig; ellers skjer det gjer­ne sene­re i juli, helt avhen­gig av vær or snø­mel­tin­gens fram­gang.

… og på fre­d­ag (21.6.).

Vår­bu­det i år mind­re tall­rik: snø­spur­vens til­ba­ke­gang

Man­ge i Lon­gye­ar­by­en har i år fått inn­trykket at det er mind­re snø­spurv enn det ellers plei­er å være. Snø­spur­ven er Sval­bards enes­te sang­fugl og så snart den ankom­mer etter vårtrek­ken i mid­ten av april brin­ger han­nens san­gen gle­de til men­nes­kene som net­to­pp har opp­levd en vel­dig lang vin­ter.

Nå ble inn­trykket at tal­le­ne er mind­re bekref­tet av for­ske­re i NINA (Norsk Insti­tutt for Natur­forsk­ning), som Sval­bard­pos­ten skri­ver. For­sker­ne har en lang data­se­rie som nå dek­ker hele 27 år. Pros­jek­tet omfat­ter 100 fugl­kas­ser. Dis­se inne­hol­der van­lig­vis mel­lom 40 og 60 reir, men i år var det fak­tisk vare 9.

Snø­spurv i Advent­da­len i begyn­nel­sen av juni: i år er det mind­re av dem.

Grun­ne for den­ne tris­te utvi­k­lin­gen er van­skel­ig å fast­slå, men for avveks­lings skyld kan den, iføl­ge NINAs eks­per­te­ne, ikke skyl­des på kli­ma­ein­drin­ge­ne. En muli­ghet er at en del av popu­las­jo­nen buk­ket under for ekstrem­vær under høst­trek­ken i fjor. Det var kraft­i­ge stor­mer rundt omkring Nova­ya Zem­lya i okto­ber 2023, noe som pas­ser med tan­ke på sted og tid. Fug­lein­fluen­sa og uvan­lig kraft­ig kul­de i gren­seom­rå­det mel­lom Russ­land og Kasakh­stan er and­re fak­to­rer som kan være med.

Hvis det er snakk om en for­bi­gåen­de hen­del­se er det jo kan­skje håp at popu­las­jo­nen tar seg opp igjen snart.

En kveld­stur i Advent­da­len i juni kan være et besøk i para­di­set, spe­sielt om man er inter­es­sert i fug­ler. Det er bare å sit­te stil­le en stund i nær­he­ten av ærfu­gl­ko­lo­nien ved hun­de­går­den helt i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en. Dit kan man gå til fots uten våpen og uten stor fare å bli spist av stør­re dyr, i hvert fall på den­ne års­ti­den når fug­le­ne hek­ker.

Et stykke vide­re inno­ver Advent­da­len står saken litt anner­le­des til. Det er bare et inn­trykk, men det ser ut til å være fær­re gjess en det plei­de å være tid­li­ge­re i ned­re Advent­da­len.

Et bil­de fra juli 2022

Gjess i Advent­da­len, 2022.

… og et bil­de fra sis­te man­dag (10. juni 2024).

Gjess (eller ikke) i Advent­da­len, juni 2024.

Fug­lein­fluen­sa?

Bil­de­ne ble ikke helt nøyak­tig tatt på sam­me sted, det lig­ger noen få kilo­me­ter mel­lom beg­ge to (men beg­ge steder plei­de å ha man­ge gjess tid­li­ge­re). Juni er ikke juli og 2024 og 2022 er to for­skjel­li­ge år. Det er helt klart ikke snakk om data eller viten­skap, det er bare et inn­trykk. Men inn­trykket er lik­e­vel at det er fær­re gjess enn i tid­li­ge­re år. Kan­skje de dro direk­te vide­re til hek­ke­om­rå­de­ne? Det var lite snø i mai i år, så det kan jo hen­de at det har å gjø­re med det. Eller er det fug­lein­fluen­saen som står bak det? Det er jo også en muli­ghet, når man ten­ke på at virus­et skal ha drept ikke mind­re enn en tred­je­del av hvitkinn­gå­sens Sval­bard­po­pu­las­jon, i abso­lu­te tall 13.200 fug­ler, som Scotland’s Natu­re Agen­cy skrev i okto­ber 2023.

Man­ge arter av mind­re fug­ler

Men lik­e­vel er det liv over­alt i tun­draen, spe­sielt med tan­ke på mind­re fuglarter, som den­ne lil­le bil­de­sam­lin­gen kan­skje viser.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Øverst, fra venst­re: hvit hvitkinn­gås. Det er ikke man­ge av dem, men de blir sett hvert år i Lon­gye­ar­by­en-områ­det. I mid­ten: myrs­ni­pe. Til høy­re: små­lom.
Nederst, fra venst­re: krik­kand. I mid­ten: svøm­mes­ni­pe. Til høy­re: snø­spurv.

Det var også noen prak­tær­fugl i områ­det, men den­ne gan­gen fikk jeg ikke tatt bil­det av dem.

Spe­sielt krik­kand og svøm­mes­ni­pe er blant arte­ne som man ikke får se hver dag eller over­alt på Sval­bard. Ned­re Advent­da­len har helt klart et impon­e­ren­de spek­ter av fug­le­ar­ter, og en tur dit tid­lig på som­me­ren løn­ner seg nok altid for folk inter­es­sert i fug­ler eller natur ellers.