spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home → desember, 2022

Måneds-Arkiv: desember 2022 − Nyheter og Reiseblogg


Giæ­ver­vil­la på Snat­cher­pyn­ten, Recher­chefjor­den: ny vir­tu­ell tur

Kan godt hen­de at du har vært på Sval­bard og kan­skje til og med på Snat­cher­pyn­ten i Recher­chefjor­den i Bell­sun­det, sør for Isfjor­den. Det­te områ­det er vel­dig natur­skjønt og her fin­nes det man­ge spen­nen­de kul­tur­min­ner.

Giævervilla på Snatcherpynten: Panorama

Det fin­nes en ny side om Giæ­ver­vil­laen på Snat­cher­pyn­ten i Recher­chefjor­den.

Giæ­ver­vil­la på Snat­cher­pyn­ten er et gam­melt hus med en littn spe­si­ell his­to­rie bak seg. Hvis du har vært der – fan­tas­tisk! Men hvis ikke er det ikke len­ger et pro­blem (skjønt det kan til og med ikke ute­luk­kes at du har aldri opp­f­at­tet det som et pro­blem) for­di det nå fin­nes en spe­si­ell side med en vir­tu­ell tur dedi­kert til Giæ­ver­vil­laen. På den­ne siden fin­nes det pan­ora­ma­bil­der, et gal­le­ri med van­li­ge bil­der og selv­føl­ge­lig fortel­ler siden his­to­ri­en om stedet. God fornøyel­se!

Giævervilla på Snatcherpynten: Panorama

Skjerm­bil­de av den vir­tu­el­le turen av Giæ­ver­vil­laen på Snat­cher­pyn­ten.

Nytt ren­se­an­legg for klo­akk i Lon­gye­ar­by­en sam­ler 50 kg søp­pel

Det pas­ser kan­skje ikke helt per­fekt inn i jules­tem­nin­gen, men uan­sett .. det inklu­de­rer noen gode nyhe­ter, et glad­buds­kap, og det pas­ser jo lik­e­vel på en måte 🙂

Det er et van­lig spørs­mål som turis­ter gjer­ne spør når de besøker Lon­gye­ar­by­en for førs­te gang: hva skjer med klo­ak­ken? Og det ska­per gjer­ne litt forund­ring når sva­ret er: det går rett i havet, uten noen for for rensing i det hele tatt. Og sånt had­de det vært i over hundre år, til og med novem­ber 2022.

Men nå skri­ver vi desem­ber 2022, og ting har forand­ret seg. De er fak­tisk blitt bed­re.

Longyearbyen renseanlegg for kloakk, Adventfjorden

Advent­fjord rett ved siden av Lon­gye­ar­by­en:
her er det steder hvor jeg defi­ni­tivt ikke ville anbe­fa­le å ta en svøm­me­tur.

Et meka­nisk ren­se­an­legg ble tatt i bruk 1. desem­ber. Resul­ta­tet er impon­e­ren­de: bare i løpet av den førs­te uken ble ikke mind­re enn 50 kg søp­pel hen­tet ut av koakk­van­net før det gikk vide­re i fjor­den, som Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re med­de­ler. Det er snakk om en blanding av for­skjel­li­ge hygie­ne­ar­tik­ler, den typen ting som «alle» vet helst ikke bør hav­ne i toalet­tet, men som lik­e­vel åpen­bart ofte kas­tes net­to­pp der. Noe som i seg selv er et fen­omen som jeg har van­skel­i­ghe­ter med å skjøn­ne, men det er en annen sak.

Men nå er det i hvert fall blitt litt bed­re, og mye av den­ne drit­ten (unn­skyld) vil fra nå av ikke hav­ne i fjor­den, og det er uten tvil en bra sak.

700 vel­ge­re mis­ter stem­me­ret­ten, MDG trek­ker seg

Tid­li­ge­re i år tok reg­je­ri­n­gen den avs­lut­ten­de bes­lut­nin­gen at uten­lands­ke fast­bo­en­de i Lon­gye­ar­by­en skul­le fra­tas val­gret­ten til lokals­ty­ret. Den­ne kon­tro­ver­si­el­le bes­lut­nin­gen ble omtalt tid­li­ge­re på den­ne hjem­mesi­den, trykk her for å lese mer om bak­grun­nen og his­to­ri­en. Nes­te lokals­ty­r­e­valg er plan­lagt til høs­ten 2023. Da skal man ha norsk pass eller minst 3 års botid i en kom­mu­ne på fast­lan­det for å ha val­grett.

Men aller­e­de nå begyn­ner kon­sek­vens­e­ne av den­ne loven­drin­gen å bli mer kla­re. Det er ikke mind­re enn omt­rent 700 fast­bo­en­de som vil mis­te val­gret­ten, iføl­ge NRK. Det­te bekym­rer både vel­ge­re og kan­di­da­ter, blant dem Oli­via Eric­son fra Sveri­ge som ikke vil kun­ne stil­le opp igjen i 2023.

Longyearbyen Lokalstyre

Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re: mind­re demo­kra­tisk legi­ti­mas­jon fra 2023.

Inn­byg­gertal­let lig­ger i nær­he­ten av 2500, inklu­dert min­d­reå­ri­ge og folk om har mind­re enn 3 års botid bak seg og der­med ikke får vel­ge uan­sett. Det betyr at hvis 700 mis­ter stem­me­ret­ten vil Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­ret mis­te omt­rent en tred­je­del av den demo­kra­tis­ke legi­ti­mas­jo­nen sin. Det er man­ge som aller­e­de nå føler seg om and­re­klas­se inn­byg­ge­re og det er man­ge som fryk­ter at dis­se vil trek­ke seg fra sam­funn­s­li­vet. Frus­tras­jo­nen er i hvert fall stor hos man­ge.

I til­legg vil fle­re par­tier får pro­blemer med å fin­ne nok kan­di­da­ter. Minst sju kan­di­da­ter kre­ves for å kun­ne stil­le opp som par­ti, og mind­re par­tier har all­tid hatt pro­blemer med å fin­ne nok folk i en liten by som Lon­gye­ar­by­en. MDG har aller­e­de bes­lut­tet seg å trek­ke seg i 2023. Ved sis­te valg i 2019 had­de MDG 3 uten­lands­ke kan­di­da­ter på lis­ten, inku­dert svens­ke Oli­via Eric­son. Det er fle­re par­tier som kan få det sam­me pro­b­le­met, anta­ge­lig­vis med FrP som den nes­te på den­ne tris­te lis­ten.

Også blant de nåvæ­ren­de lokals­ty­re­med­lem­me­ne med norsk nas­jo­na­li­tet er det fle­re som har bes­lut­tet å ikke stil­le opp igjen i 2023. Blant dis­se er lokals­ty­re­le­der Arild Olsen, som sa til NRK at den nye val­gret­ten er en vik­tig grunn bak den­ne bes­lut­nin­gen.

Mid­lert­idig løs­ning for fører­kort på plass

Fører­kortsa­ken har som tid­li­ge­re omtalt på den­ne hjem­mesi­den skapt en del utryg­ghet blant Thai­be­fol­knin­gen i Lon­gye­ar­by­en. Mer eller mind­re til­fel­dig­vis had­de man fun­net ut at noen uten­lands­ke fører­kort ikke møter alle for­mel­le krav og der­med satt en del folk plut­se­lig igjen uten gyl­dig fører­kort. Det er man­ge av dem som tren­ger fører­kor­tet også i jobbsam­men­h­eng

Veitrafikk på Svalbard

Vei­t­ra­fikk på Sval­bard.

Nå har nor­ske myn­di­ghe­ter Sys­sel­mes­te­ren fått en mid­lert­idig løs­ning på plass som skal gjel­de til og med slut­ten av desem­ber 2023. Under vis­se beting­el­ser skal fører­kort fra land som er med i Wien­kon­vens­jo­nen om vei­t­ra­fikk fra 1968 være godkjent i Nor­ge til den­ne datoen. Det­te skal gi de invol­ver­te tid til å fin­ne en per­ma­nent løs­ning.

Pels­skif­te hos fjell­re­ven er kon­trol­lert av tem­pe­ra­tur og snø­dek­ke

Fjell­re­ven skif­ter pel­sen to gan­ger i året, om våren og om høs­ten. Beg­ge vari­an­ter gjør det, både hvit­re­ven hvor pels­skif­tet invol­verer en mar­kant vek­sel fra hvit vin­ter­pels til brun som­mer­pels og blå­re­ven som er brun året rundt.

Ved siden av iso­le­ring er kam­uf­las­je en vik­tig fak­tor for pels­skif­te etter års­ti­de­ne, i hvert fall for vis­se arter og popu­las­jo­ner. Men det for­ut­set­ter at pels­skif­te og snø­dek­ke går syn­kron.

fjellrev: blårev

Fjell­rev, vers­jon 1: blå­rev.

Så langt har for­ske­re antatt at pels­skif­tet er kon­trol­lert av dags­ly­sets leng­de. Men det kan være pro­ble­ma­tisk om den tra­dis­jo­nel­le kob­lin­gen mel­lom dags­lys og snø­dek­ke forand­rer seg som føl­ge av klima­en­drin­ger. Det­te kun­ne eks­em­pel­vis resul­te­re i at fjell­re­ven løper rundt på grønn­brun tun­dra i hvit vin­terdrakt, noe som kan inne­bæ­re et stør­re risi­ko å bli offer for pre­das­jon, eller kan­skje redu­sert suk­sess når reven selv går på jakt.

Fjellrev: hvitrev i sommerpels

Fjell­rev, vers­jon 2: hvit­rev i som­mer­pels.

Men nå har for­ske­re sam­let data som tyder på at vær­for­lø­pet, spe­sielt tem­pe­ra­tur og snø­dek­ke, er vik­ti­ge­re for pels­skif­tet enn dags­leng­de, som bio­log Lucie Lapor­te-Devyl­der og and­re auto­rer fra NINA skri­ver i en fag­pu­bli­kas­jon Lapor­te-Devyl­der har sett på bild­e­se­ri­er fra vilt­ka­me­ra­er tatt over fle­re år i for­bin­del­se med meteo­ro­lo­gis­ke data. Resul­ta­tet tyder på at både tem­pe­ra­tu­ren og snø­dek­ken er vik­ti­ge fak­to­rer som avgjør når fjell­re­ven skif­ter pels. Det kan bety at fjell­re­ven er bed­re i stand å til­pas­se seg klima­en­drin­ger enn tid­li­ge­re antatt.

Fjellrev: hvitrev i vinterpels

Fjell­rev, vers­jon 3: hvit­rev i vin­ter­pels.

Datae­ne kom­mer fra Snøhet­ta-områ­det på fast­lan­det. Det er ikke nød­ven­dig­vis sånt at kon­klus­jo­nene gjel­der like godt på Sval­bard. Der fin­nes det ingen havørn og der­med ingen risi­ko for pre­das­jon for voks­ne fjell­rev, i mot­set­ning til fast­lan­det.

Men på Sval­bard sli­ter fjell­re­ven for tiden med helt and­re pro­blemer med pel­sen: lus blir mer og mer utbredt på Sval­bard. Så langt er det ingen som kan med sik­ker­het si hvor lusen kom­mer fra eller hvil­ken kon­sek­ven­ser dens utbr­e­del­se kan få for reve­be­stan­den på Sval­bard.

Tilbake

Nyhetene er i fra 03.02.2023 klokken 20:35:28 (GMT+1)
css.php