spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home

Års-Arkiv: 2021 − Nyheter og Reiseblogg


Den ark­ti­s­ke ons­da­gen: fore­drags­se­ri­en fort­set­ter

For dere som forstår litt tysk: Bir­git Lutz og jeg vil fort­set­te med online Ark­tis-fore­drags­se­ri­en «den ark­ti­s­ke ons­da­gen» fra og med 17. mars.

Der arktische Mittwoch: 6 arktische Themenvorträge mit Rolf Stange und Birgit Lutz

Den ark­ti­s­ke ons­da­gen: 6 online fore­drag om Ark­tis.

Venn­ligst besøk den tyske versjo­nen av den­ne artikke­len ved å trykke her eller ved å byt­te språk øverst på siden for fle­re detal­jer 🙂

Sol­fest: sola er kom­met til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en

8. mars fei­res tra­dis­jo­nelt sol­fest i Lon­gye­ar­by­en. På den­ne dagen ven­der sola til­ba­ke til byen etter fle­re måne­der med polarn­att og mør­ketid. Er man hel­dig med været, kan man se sola i en liten stund midt på dagen ved den gam­le syke­hu­s­trap­pa i nær­he­ten av kir­ken. Van­lig­vis fei­res sol­fes­ten med en hel serie av kul­tu­rel­le begi­ven­he­ter, den såkal­te sol­fest­u­ken, men det ble det lite av i år på grunn av koro­na­kri­sen.

Solfest 2021, Longyearbyen

Sol­fest 2021 i Lon­gye­ar­by­en. Foto © Max Schwei­ger.

Max Schwei­ger er i Lon­gye­ar­by­en har tatt noen bil­der under dagens sol­fest.

Fak­ti­sk kan man se sola alle­re­de fle­re dager tid­li­ge­re fra den ned­re byde­len i nær­he­ten av Advent­fjor­den, men den­ne delen av Lon­gye­ar­by­en eksis­ter­te ikke når man begy­n­te med sol­fest­tra­dis­jo­nen.

Hvert år får sol­fes­ten et nytt emblem basert på vin­ne­ren i en kon­kurran­se i byens bar­ne­ha­ger. Årets vin­ner illu­s­tras­jo­ner situas­jo­nen på en flått måte.

Solfest 2021 Longyearbyen, emblem

Årets emblem for sol­fest­u­ka. Foto © Max Schwei­ger.

Der­med er det slutt med polarn­att og mør­ketid for den­ne vin­te­ren. Lys­et ven­der til­ba­ke etter en lang og mørk peri­ode. Vi får bare håpe at hele ver­den får snart fei­re sol­fest etter den mør­ke koro­na-tiden.

Mann ska­det og isbjørn skutt i Mohn­buk­ta

Tid­lig i dag ble en mann ska­det under et isbjørn­an­grep i Mohn­buk­ta på Spits­ber­gens øst­kyst. Bjør­nen ble skutt og drept, som Sys­sel­man­nen med­de­ler.

De to men­ne­ne var med to snø­mo­bi­ler på isen i Mohn­buk­ta for å måle ist­juk­kel­sen. Beg­ge to er ansat­te i det loka­le film­sels­ka­pet Jason Roberts Pro­duc­tions. Bjør­nen skal ha nær­met seg ubemer­ket og gikk bak­f­ra til angrep. Man­nen som ble ang­re­pet ble ska­det. Den and­re man­nen skjøt isbjør­nen.

Isbjørn skutt i Mohnbukta på Svalbard

Isbjørn på isen i Mohn­buk­ta (arkiv­bil­de).

Sys­sel­man­nen var raskt ute med heli­ko­pte­ret og på plass med poli­ti- og red­nings­styr­ker. Den ska­de­te man­nen ble straks frak­tet til syke­hu­set i Lon­gye­ar­by­en. Ska­de­ne skal være let­te.

Beg­ge to som var invol­vert i hen­delsen skal være lokal­folk med mye felter­fa­ring. Sys­sel­man­nen har ruti­ne­mes­sig opp­ret­tet sak. Isbjørn er total­fre­det på Sval­bard.

Store Nor­ske for­ven­ter å avs­lut­te med kull­drift i gruve 7 i 2028

Kull er ingen ener­gi­kil­de med stor frem­tid. Det­te er også til­fel­let på Sval­bard, selv om kull er fort­satt i bruk som hove­d­ener­gi­kil­de i de fles­te av boset­nin­ge­ne som fort­satt fin­nes i dag. Det job­bes med en ny ener­giløs­ning i Lon­gye­ar­by­en. Det er fort­satt ikke helt klart hvilken ener­gi­kil­de eller hva slags kom­bi­nasjon av ener­gi­kil­der som man vil bru­ke, men en ny løs­ning skal være på plass innen 5 år.

Kull for­ven­tes ikke å spil­le en stor rol­le i den nye løs­nin­gen, og der­for har ledel­sen i Store Nor­ske Spits­ber­gen Kul­kom­pa­ni iføl­ge Sval­bard­pos­ten bes­lut­tet å avvik­le kull­drif­ten i gruve 7, Nor­ges sis­te kull­gruve som fort­satt er i drift, nå dagens ener­gi­verk er ned­lagt. Det betyr at man kan for­ven­te at nor­sk kull­drift på Sval­bard vil bli his­to­rie fra og med 2028. Store Nor­ske reg­ner med en to års opp­ryd­dings­pe­ri­ode etter ned­leg­gel­sen av gruve 7.

Gruve 7: norsk kullgruvedrift på Svalbard nedlegges i 2028

Gruve 7 ved Lon­gye­ar­by­en: nor­sk kull­gru­ve­drift på Sval­bard for­ven­tes ned­lagt for godt i 2028.

Samt­idig sat­ser sels­ka­pet på vekst og nye job­ber innen nye ener­giløs­ning i Lon­gye­ar­by­en og and­re steder i nord, samt logis­tikk og eien­dom i Lon­gye­ar­by­en.

Store Nor­ske er alle­re­de kom­met langt med opp­ryd­din­gen i Sveagru­va, som i man­ge år har vært Nor­ges størs­te gru­ve­bo­set­ning på Sval­bard. Der­med er det godt mulig at Rus­ser­ne i Bar­ents­burg vil i en peri­ode ble de enes­te som dri­ver med kull. Fle­re gan­ger ble slut­ten av den rus­sisk gru­ve­drif­ten alle­re­de forut­sagt med for­skjel­li­ge slags dato som nå alle­re­de er his­to­rie. Men det er rime­lig å anta at kull­pro­duks­jo­nen vil hel­ler ikke i Bar­ents­burg fort­set­te mye uto­ver 2030, om det blir så langt i det hele tatt.

40 mil­lio­ner til rei­se­li­vet på Sval­bard, 65 % tap i omset­ning

Loka­le tur­ope­ra­tø­rer sli­ter med en hal­vering av gjeste­tall og omset­ningstap av 65 % i gjen­noms­nitt, et tall som kan være enda stør­re i noen til­fel­ler. Noen bedrif­ter vil­le gle­de seg over igjen­væ­ren­de omset­nin­ger av 35 % sam­men­li­gnet med året før. Det er for tiden bare turis­ter fra fast­lan­det som kom­mer til Lon­gye­ar­by­en, men også her er strøm­men svært begren­set.

Longyearbyen reiseliv korona

Vin­ter­se­song på Sval­bard:
vil stort sett ikke skje i år hel­ler.

Men loka­le rei­se­livs­be­drif­ter kan i det mins­te se frem til tils­kudd på 40 mil­lio­ner kro­ner fra Oslo, noe man håper vil bidra til at bedrif­te­ne over­le­ver slik at kom­pe­t­an­se og uts­tyr kan tas i bruk igjen sna­rest­mu­lig når Sval­bard, Nor­ge og ver­den leg­ger koro­na-mør­ket­iden bak seg.

Den «ark­ti­s­ke ons­da­gen» fort­set­ter med et fore­drag om Mosaic-eks­pe­dis­jo­nen

Fore­drags­se­ri­en «den ark­ti­sk ons­da­gen» med 6 online pre­sen­tas­jo­ner av Bir­git Lutz og Rolf Stan­ge er nu gått av sta­be­len – men det var ikke det hele! Arran­ge­men­tet har vist seg å fun­ge­re vel­dig bra og det har skapt mye gle­de både hos publi­kum og hos oss, og der­for er det ikke aktu­elt bare å slut­te her nå nå.

Mosaic-ekspedisjonen med isbryteren Polarstern er temaet for det neste foredraget

Mosaic-eks­pe­dis­jo­nen med isbry­te­ren Polar­stern blir tema­et av det nes­te fore­dra­get, 3. mars, i seri­en «den ark­ti­s­ke ons­da­gen».

Bir­git og jeg er da ikke de enes­te som har noe å for­tel­le om Ark­tis. Udo Zöphel kom­mer med et bid­rag og snak­ker om sine opp­le­vel­ser og even­tyr under Mosaic-eks­pe­dis­jo­nen med isbry­te­ren Polar­stern som i fjor vin­ter drev med isen over Pol­ha­vet. Klikk her for fle­re opp­lys­nin­ger om det­te fore­dra­get. Fore­dra­get blir på tysk.

Etter en liten pau­se vil Bir­git og jeg fort­set­te med seri­en sene­re i mars.

Lon­gye­ar­by­en ski­ma­ra­ton avlyst

Lon­gye­ar­by­en ski­ma­ra­ton som var plan­lagt den 17. april ble nå avlyst den and­re gan­gen på råd. Sval­bard Turn så ikke noe annet valg med tan­ke på koro­na­si­tuas­jo­nen. I til­legg til skuf­fel­sen kom­mer mye admi­ni­s­tras­jon og fin­an­si­el­le tap for Sval­bard Turn. Lon­gye­ar­by­en taper et arran­ge­ment som er blitt stort og vik­tig i de sis­te åre­ne, med man­ge hund­re del­ta­ke­re fra Nor­ge og man­ge and­re land som den loka­le rei­se­livs­brans­jen kun­ne reg­ne med til og med 2019, den sis­te mara­to­nen som hit­til fak­ti­sk gikk av sta­be­len.

Longyearbyen skimaraton: avlyst på grunn av korona

Sval­bard ski­ma­ra­ton i Lon­gye­ar­by­en ble nå avlyst and­re gang på råd på grunn av koro­na.

Sval­bard Turn sat­ser nå på kon­vens­jo­nell mara­ton som er plan­lagt den 5. juni. Påmel­d­te til årets ski­ma­ra­ton kan ombo­ke til nes­te ski­ma­ra­ton, 23. april 2022. Det inklu­de­rer man­ge som skul­le ha vært med i fjor, i 2020.

Reg­je­rin­gen for­len­ger stren­ge krav for crui­se­skip

Reg­je­rin­gen med­de­ler at de stren­ge kra­ve­ne for skips­ba­sert turisme for­blir i kraft til og med slut­ten av april.

De fles­te tur­ope­ra­tø­rer som dri­ver med fler­dags­kyst­crui­se på Sval­bard måt­te kan­sel­le­re hele seson­gen i 2020. Det var bare noen få skip inklu­dert Cape Race, Ori­go og Le Bore­al som gjen­nom­før­te noen crui­se med strik­te hygie­ne­reg­ler og uten pro­ble­mer med koro­na (Sars­Cov-2, Covid19). Men utbrud­det på Hur­tig­ru­tenski­pet Roald Amund­sen viser klart at det er van­ske­lig å sten­ge et virus ut.

Blant restriksjo­nene er en reduks­jon av pas­sas­je­r­ka­pa­si­te­ten med 50 %, noe som gjør det umu­lig for man­ge skipseie­re å dri­ve øko­no­misk virksom­het. Crui­se med skip som har kapa­si­tet til mer enn 200 pas­sas­je­rer er gener­elt ikke til­latt. Det vil, som en kun­ne for­ven­te, gjel­de uto­ver våren. Besøk Lovdata.no for mer informas­jon om gjel­den­de regel­verk.

Origo, Svalbard

MS Ori­go: et av få skip som gjen­nom­før­te fler­dags-kyst­crui­se på Sval­bard i 2020.

Reg­je­rin­gen vil utta­le seg til og med 1. mai om en even­tu­ell for­len­gel­se eller til­pas­ning av kra­ve­ne.

Test­krav for rei­sen­de, rei­se­liv i van­ske­lig far­vann

Test­krav for rei­sen­de: van­ske­lig i praks­is

Krav om koro­na­tes­ting som gjel­der alle rei­sen­de til Sval­bard ser ut til å være litt av en spon­tan idé: i praks­is­sen ska­per den en god del van­ske­li­ghe­ter. Kra­vet ble inn­ført sis­te fre­dag. Nå må alle som rei­ser til Lon­gye­ar­by­en ha nega­tiv koro­na­test som må ikke være eld­re enn 24 timer. Var­sel om kra­vet ble gitt ikke før tors­dag etter­mid­dag, bare noen timer før den tråd­te i kraft. Hver­ken Sys­sel­men­ner eller Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­re ble infor­mert på for­kant.

Det er så vidt mulig å få tak i hur­tig­test på fly­plas­sen i Trom­sø, men teststas­jo­nen skal snart ned­leg­ges iføl­ge Sval­bard­pos­ten. Der­med er det bare adgang til PCR-test, men da tar det gje­r­ne opp til 3 dager til man får resul­tat, noe som åpen­bart ikke hol­der mål i den­ne sam­men­hen­gen.

Koronatest, Svalbard

Koro­na­test kre­ves på rei­sen opp til Sval­bard.

Fra offi­si­ell side heter det at alle rei­sen­de at selv ansvar­lig for å få test­re­sul­tat på plass tid­lig nok før avrei­se, noe som vil i praks­is bety at man må plan­leg­ge rei­se med overn­at­ting, uten garan­ti at det hol­der med det. Da spil­ler det nep­pe en rol­le at man må selv beta­le for å bli tes­tet.

Tur­ope­ra­tø­rer i Lon­gye­ar­by­en vars­ler om per­mit­te­ring

Det fin­nes nes­ten ingen inter­nas­jo­nal tra­fikk til Lon­gye­ar­by­en. Rei­sen­de til Sval­bard er bare fast­bo­en­de og turis­ter fra fast­lan­det, og sist­nevn­te kom­mer i tall som kan anses som home­o­pa­ti­sk sam­men­li­gnet med det brans­jen var vant til til og med 2019. Store loka­le tur­ope­ra­tø­rer har nå vars­let om per­mit­te­ring. Hur­tig­ru­ten Sval­bard snak­ker om å sen­de omt­rent 40 av 100 del­vis eller 100 % hjem, mens Sval­bard Adven­tures per­mit­te­rer 20 av 70 ansat­te med 50 %. Det er usik­kert nå dis­se kan begy­n­ne å job­be igjen fullt. Van­lig­vis er febru­ar star­ten av den vik­ti­ge vin­ter-hove­ds­e­son­gen.

Støtte­ord­nin­ge­ne ikke rea­lis­ti­sk

John Einar Lockert, leder i Sval­bard Adven­tures, føler seg «holdt for narr», som han sier til Sval­bard­pos­ten. Bedrif­ter taper adgang til offent­li­ge pen­ger ved å hol­de hotel­ler etc. åpent, mens det fin­nes til­bud om støt­te til omstil­lin­ger, noe de fles­te bedrif­te­ne for tiden ikke har øko­no­mi til uan­sett. Spon­ta­ne krav om koro­na­tes­ting for rei­sen­de som sis­te uke opp­le­ver Lockert hel­ler ikke som hjel­psom.

Turisme i vanskelig farvann

Rei­se­li­vet er i van­ske­lig far­vann, og det er lite i sik­te om gjør ting bed­re.

Man­ge selvs­ten­di­ge gui­der står ute i storm og regn

Man­ge gui­der er ikke ansat­te, men job­ber på opp­drag, seson­ba­sert og gje­r­ne for for­skjel­li­ge opp­drags­gi­ve­re. Det er dis­se som blir gje­r­ne glemt når det er snakk om støtte­ord­nin­ger. Som and­re selvs­ten­di­ge tje­nes­tey­te­re opp­le­ver man­ge gui­der van­ske­li­ge tider. Man­ge prø­ver å fin­ne løs­nin­ger i and­re nærin­ger, eller er avhen­gi­ge av part­ner, fami­lie og ven­ner.

Stren­ge­re reg­ler for inn­rei­se; koro­na test kre­ves før rei­se til Sval­bard

Som man­ge and­re land har også Nor­ge inn­ført restriksjo­ner på inn­rei­se spe­sielt for rei­sen­de fra land med høye smit­te­tall med nye vari­an­ter av koro­na-virus­et, iføl­ge en pres­se­mel­ding fra reg­je­rin­gen.

Corona-karantene, Svalbard

Gjel­der hele Sval­bard: koro­na-karan­te­ne.
Nå er det også plikt for å tes­te seg på koro­na for til­rei­sen­de før rei­se til Sval­bard (foto­mon­tas­je).

Siden i dag (fre­dag, 28.1.) er rei­sen­de til Sval­bard også for­plik­tet til å tes­te seg innen 24 før avrei­se. Det­te må skje på fast­lan­det. Det må alt­så skje på fast­lan­det.

Iføl­ge Knut Sel­mer, smit­te­vern­le­ge ved Lon­gye­ar­by­en syke­hus som snak­ket med Sval­bard­pos­ten, hol­der det også med en hur­tig­test.

Nye reg­ler for dro­ner

Det er nye reg­ler for bruk av dro­ner i Nor­ge inklu­dert Sval­bard siden 1. janu­ar 2021. Nå kre­ves regis­tre­ring og nett­ba­sert kurs samt eksa­men for dro­ner som vei­er mer enn 250 g eller som har kame­ra. Se Luftf­art­stil­syn­sets hjem­mesi­der for mer informas­jon.

Drohnen auf Spitzbergen: Regeln und Flugverbotszone

Fly­for­bud rundt om Lon­gye­ar­by­en og de vik­tigs­te reg­le­ne for dro­ner på Sval­bard (Sys­sel­man­nen. Trykk på lin­ken for å få en fil med stør­re opp­løs­ning).

Sys­sel­man­nens hjem­mesi­der fin­ner du en sam­men­f­at­ning av de vik­tigs­te reg­le­ne. Dis­se inklu­de­rer blant annet:

  • Regis­tre­ring, kurs og eksa­men.
  • Fly­for­bud innen 5 km rundt fly­plas­se­ne i Lon­gye­ar­by­en og Sveagru­va. Det­te inklu­de­rer nes­ten hele Lon­gye­ar­by­en!
  • Fly­for­bud innen 20 km rundt Ny-Åle­sund (det­te er hove­dsaklig for å unn­gå forstyr­rel­se av vitenska­pe­li­ge instru­men­ter). Det­te betyr i praks­is at det er ikke lov å bru­ke dro­ne i hele Kongsfjor­den.
  • Det er for­budt å forstyr­re dyr eller men­nes­ker. Det fin­nes reg­ler om foto­grafe­ring og filming av men­nes­ker (bl.a. mini­mum avstand på 150 meter fra men­nes­ker, bygn­in­ger, båter etc).
  • Mak­si­mal til­latt fly­høy­de over baken er 120 m.
  • Du må kun­ne se dro­nen hele tiden under flyv­nin­gen.
  • Det er ikke lov å fly i mør­ket.
Nye regler for bruk av droner på Svalbard

Siden 1. janu­ar gjel­der nye reg­ler for bruk av dro­ner på Sval­bard.

Utvi­delse av Nor­dens­kiöld Land nas­jo­nal­park

Nor­dens­kiöld Land nas­jo­nal­park lig­ger sør i Nor­dens­kiöld Land og omf­at­ter deler av ves­t­kys­ten og kys­ten på nordsi­den av Van Mijen­fjor­den. Myn­di­ghe­te­ne plan­leg­ger å utvi­de den­ne nas­jon­a­par­ken søro­ver slik at den omf­at­ter nes­ten hele Van Mijen­fjor­den og deler av Van Keu­len­fjor­den. Sør­si­den av sist­nevn­te lig­ger alle­re­de innen­for Sør Spits­ber­gen nas­jo­nal­park. Det vil­le i praks­is bety at hele sør­li­ge Spits­ber­gen fra Van Mijen­fjor­den til Sør­kap­pøya vil ha ver­ne­sta­tus som nas­jo­nal­park.

Nordenskiöld Land Nationalpark: geplante Ausweitung

Blå: den plan­lag­te utvi­del­sen av Nor­dens­kiöld Land nas­jo­nal­park.
Kart © Sys­sel­man­nen på Sval­bard.

Offent­lig høring

Pla­nen er for tiden under offent­lig høring. Berør­te par­ter er invi­tert til å sen­de inns­pill til Sys­sel­man­nen.

Inns­kren­k­nin­ger for snøs­ku­ter, nye fug­le­re­ser­va­ter

I sam­men­heng med den­ne utvi­del­sen for­ven­tes fle­re inns­kren­k­nin­ger for offent­lig tra­fikk i områ­det: moto­ri­sert tra­fikk – det vil si snøs­ku­ter – vil inns­kren­kes på isen i Van Mijen­fjor­den, sær­lig i Rin­ders­buk­ta og ved Akseløya. I til­legg inklu­de­rer pla­nen 3 nye fug­le­re­ser­va­ter. Som ellers ved fug­le­re­ser­va­ter må man her reg­ne med ferd­sels­for­bud i hek­ke­se­son­gen (15.5.-15.8.) inklu­dert far­van­net 300 ut fra kys­ten. Det vil etter pla­nen gjel­de Maria­hol­men sør for Akseløya, Ehol­men ved Fors­b­la­dod­den og Mid­ter­huks­let­ta.

Nordenskiöld Land nasjonal park: fuglereservat Midterhukssletta

Den utvi­de­de­te Nor­dens­kiöld Land nas­jo­nal­parken skal etter pla­nen inklu­de­re 3 nye fug­le­re­ser­va­ter, som her på Mid­ter­huks­s­let­ta.

Det er store kon­sen­tras­jo­ner av fug­ler, blant annet Ærfugl, hvit­kinn­gås og kort­nebb­gås, i dis­se områ­de­ne.

Deler av Sveagru­va skal unn­tas av den nye nas­jo­nal­parken. Store deler av den­ne tid­li­ge­re gru­ve­by­en ryd­des for tiden bort.

Ver­dens gang i nord

Ingen nyhe­ter på den­ne siden i en ukes tid eller kanskje mer – er det ingen­ting som skjer på Sval­bard? Kanskje ingen­ting som for­and­rer ver­dens gang, men selvføl­ge­lig er det all­tid noe som skjer. Ikke bare koro­na. Det er en lang side! 😉

Koro­na, koro­na, koro­na

Koro­na er selvføl­ge­lig den store saken, det gjel­der også Sval­bard. Selv om det har hit­til ikke vært påvis­te infeks­jo­ner i Lon­gye­ar­by­en eller and­re steder, bort­sett fra Hur­tig­ru­tens MS Roald Amund­sen i fjor som­mer. Men det ble for sikk­her­he­ts skyld hel­dig­vis ingen kon­takt mel­lom ski­pet og boset­nin­ge­ne den­ne gan­gen, så virus­et reis­te til­ba­ke til fast­lan­det uten å bli satt i land.

Korona, Svalbard

Gjel­der forstatt Sval­bard og hele ver­den: Koro­na har oss under kon­troll.

Det er fort­satt litt turisme i Lon­gye­ar­by­en. Noen rei­sen­de kom­mer fra fast­lan­det. Som kjent gjel­der stren­ge hygie­ne­reg­ler. Men også fast­bo­en­de som retur­ne­rer fra fast­lan­det kan gi skyss til virus­et. Det var alle­re­de et til­fel­le hvor det vis­te seg at noen som kom hjem had­de hatt kon­takt med en smit­ted per­son, men så langt ser det ut som om alt har gått bra. Og det fin­nes alle­re­de noen få eld­re folk i Lon­gye­ar­by­en som har fått den førs­te dosen av vaksi­nen. Så også her vil lys­et ven­de til­ba­ke etter en lang og mørk polarn­att.

Det er klart at stren­ge reg­ler gjel­der fort­satt for inter­nas­jo­na­le rei­sen­de, med karan­te­n­e­plikt, krav til tes­ting osv., noe som gjør inter­nas­jo­nal turisme fak­ti­sk umu­lig for tiden.

Koro­na: bedrif­te­ne sli­ter

Kon­sek­vense­ne for loka­le bedrif­ter er dra­ma­ti­s­ke. Det gjel­der først og fremst turisme, men sels­ka­per sli­ter også i and­re brans­jer. Og det kom­mer i til­legg at offent­lig støt­te har vært en van­ske­lig sak i man­ge til­fel­ler, også for­di Sval­bard er under­lagt Sval­bard­trak­ta­ten og det er ikke alle lover og reg­ler som gjel­der auto­ma­ti­sk her. Men mye er blitt gjort de sis­te uke­ne. Like­vel er det man­ge som får bare håpe at situas­jo­nen blir bed­re om ikke alt­for len­ge, før koro­na tar knek­ken på job­ber og bedrif­ter. Vin­ter­se­son­gen som er så vik­tig for man­ge bedrif­ter kan nep­pe for­ven­tes å kjø­res som van­lig.

Korona, Svalbard: turisme

Sku­ter­grup­pe på øst­kys­ten: ingen vet når det vil bli mulig igjen. Det er man­ge som ven­ter.

Kull og strøm

Spørsmå­let om ener­gi­for­sy­n­in­gen i Lon­gye­ar­by­en har vært dis­ku­tert i man­ge år. Saken er fort­satt sånt som beret­tet i desem­ber. Kort sagt: det er klart at dagens ener­gi­verk sli­ter med å for­sy­ne den vok­sen­de stor­by­en med strøm og var­me. En ny løs­ning skal på plass, og det er nep­pe sann­syn­lig at den vil ute­luk­ken­de bli basert på kull. Nå blir det etter hvert klart at det vil få kon­sek­ven­ser for drif­ten i gruve 7, den enes­te nor­ske kull­gru­ven som fort­satt er i drift på Sval­bard. Det er klart at Lon­gye­ar­by­en har sin his­to­rie som gru­ve­by stort sett bak seg. Så langt har man reg­net med å kun­ne fort­set­te å dri­ve kull i gruve 7 til omt­rent 2030, men det kan hen­de at det blir enda tid­li­ge­re.

Gruve 7 ved Longyearbyen

Gruve 7 ved Lon­gye­ar­by­en: har fort­satt noen år for­an seg, men slut­ten nær­me­rer seg.

(Mini)banken

Det er ikke bare kull­drif­ten som avvik­les på Sval­bard. Også fin­ans­brans­jen er i van­ske­lig far­vann. Sval­bards enes­te bank ble stengt i desem­ber, noe som man ser svært kri­ti­sk i Lon­gye­ar­by­en. Og mini­ban­ken had­de alle­re­de vart ute av drift i en god stund. Noe er det et åpent spørsmål hvor­dan man kla­rer å for­sy­ne Lon­gye­ar­by­en med kon­t­an­ter. Pro­ble­me­ne rundt det­te spørsmå­let for­ven­tes å øke når inter­nas­jo­na­le besø­ken­de ven­der til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en, som er mer vant til å bru­ker kon­t­an­ter enn man­ge nord­menn i dag. Det er snakk om en løs­ning i samar­bei­de med Coop Sval­bard (Sval­bard­bu­tik­ken).

I egen sak (I): «Den ark­ti­s­ke ons­da­gen» er i gang

Online-fore­drags­se­ri­en «Den ark­ti­s­ke ons­da­gen» har begy­nt sis­te ons­dag med en vak­ker og spen­nen­de pre­sen­tas­jon om Jan May­en og Bjørnøya. Tea­met fikk man­ge gode til­bake­mel­din­ger. Bir­git Lutz og jeg vil fort­set­te med den­ne seri­en i fle­re uker framo­ver og det er fort­satt mulig å kjø­pe bil­let­ter til fore­dra­ge­ne som fort­satt står i kalen­de­ren – klikk her for mer info. Fore­dra­ge­ne er på tysk.

Den arktiske onsdagen

Fore­drags­se­ri­en «Den ark­ti­s­ke ons­da­gen» med Bir­git Lutz og Rolf Stan­ge er i gang.

I egen sak (II): Bok og pos­ter «Sval­bardhyt­ter»

Det er fle­re pros­jek­ter som jeg hol­der på med, men en av dem er nes­ten fer­dig: pros­jek­tet «Sval­bardhyt­ter» var opprin­ne­lig tenkt å bli et pos­ter, men det er nå blitt til en kom­bi­nasjon av et pos­ter og en bok. Det er en pre­sen­tas­jon av 60 vak­re hyt­ter på Sval­bard. Boka inne­hol­der litt bak­grunn om hver av de på tysk, engelsk og nor­sk.

Svalbardhytter: Hammerfesthuset

Ham­mer­fest­hu­set på Bjørnøya ble byg­get i 1822. Det gjør det til det elds­te huset på Sval­bard som fort­satt står. Det er en av 60 hyt­ter som blir pre­sen­tert i boka og pos­te­r­et «Sval­bardhyt­ter».

Snart vil «Sval­bardhyt­ter» være tilg­jen­ge­lig i web­bu­tik­ken knyt­tet til den­ne hjem­mesi­den.

Den Ark­ti­s­ke Ons­da­gen: polar-fore­drag på net­tet begy­n­ner nes­te uke

Nes­te uke set­ter vi, Bir­git Lutz og Rolf Stan­ge, i gang med den «Ark­ti­s­ke Ons­da­gen»: 6 fore­drag hvor vi tar opp for­skjel­li­ge pola­re emner. På ons­dag, 13. janu­ar, rei­ser vi til Bjørnøya og Jan May­en. Og sene­re har Bir­git og jeg en del spen­nen­de emner fra even­tyr og rei­se til his­to­rie og mil­jø, og vi håper at dere kom­mer til å like dem.

Den Arktiske Onsdagen: polar-foredrag

Den Ark­ti­s­ke Ons­da­gen: polar-fore­drag på net­tet med Bir­git Lutz andog Rolf Stan­ge.

Fore­dra­ge­ne vil bli på tysk. Det er folk som besø­ker den­ne nor­ske siden som snak­ker, eller i det minds­te forstår, tysk, og der­for har jeg valgt å nev­ne det her. For vide­re opp­lys­nin­ger, venn­ligst besøk den tyske versjo­nen av det­te inn­leg­get ved å byt­te språk (trykk på sym­bo­let øverst på siden).

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Fle­re bre­sprek­ker på Sval­bards isbre­er

Først og fremst: godt nytt år!

Man­ge av Sval­bards isbre­er har «i alle tider» hatt man­ge bre­sprek­ker, mens and­re ble tenkt om som godt tur­terreng. Det­te er – var? – til­fel­let spe­sielt ved man­ge av Spitsbergen’s mind­re isbre­er som ender på land, i mot­set­ning til store bre­er som kal­ver i sjøen. Mind­re bre­er som ender på land beve­ger seg ofte mind­re raskt, noe som gjør at isen har mind­re meka­nisk belast­ning og der­med fær­re og mind­re bre­sprek­ker.

Fle­re bre­sprek­ker på hyp­pig bruk­te «tur­bre­er»

Men det har åpen­bart for­an­d­ret seg i hvert fall ved en del av Spits­ber­gens isbre­er, som en luft­in­speks­jon av Sys­sel­man­nen vis­te i okto­ber 2020. Noen av isbree­ne had­de da langt fle­re bre­sprek­ker enn før.

Bretur

Man­ge av Spits­ber­gens isbre­er gja­ldt som godt tur­terren med bare få bre­sprek­ker …

Snø er en annen fak­tor som er av stor betyd­ning for sik­ker­het under ferd­sel på isbre­er. Den kan dan­ne snø­bro­er som kan være godt for å krys­se bre­sprek­ker, men tyn­ne snølag kan også gjem­me bre­sprek­ker, noe som gjør dem abso­lutt livs­far­lig med mind­re man bru­ker egnet sik­ker­he­ts­uts­tyr og god rele­vant erfa­ring. Som­me­ren i 2020 var del­vis vel­dig varm, noe som gjor­de av mye snø smel­tet også på isbree­nes høyt­lig­gen­de deler. Man­ge snø­bro­er må byg­ge seg helt opp igjen.

Sik­ker­het og ansvar

I pres­se­mel­din­gen gjør Sys­sel­man­nen det klart at alle som fer­des på isbre­er (og ellers i ark­ti­sk natur) er sev ansvar­lig for egen sik­ker­het. Det har vært sånt i alle tider, men det ser ut til å være enda vik­ti­ge­re å være klar på det nå.

Bresprekker

… men det har nok for­an­d­ret seg i hvert fall i noen til­fel­ler. Bre­sprek­ker som her er livs­far­lig, spe­sielt hvis de er gjemt under et tynt snølag.

Sys­sel­man­nen har lagt ut en pdf-fil med bil­der og kart med noen rele­van­te breom­rå­der.

Det er et åpent spørsmål hva som årsa­ken til dis­se for­an­drin­ge­ne er. Det er natur­lig å ten­ke at has­ti­ghe­ten til min­ken­de isbre­er avtar. Man kan spe­ku­le­re at den store meng­den av smel­tevann etter de var­me dage­ne i 2020 har levert eks­tra smøre­m­id­del som redu­se­rer isbree­nes intern fri­ksjon, slik at de kan beve­ge seg ras­ke­re, noe som vil føre til dan­nel­sen av fle­re bre­sprek­ker.

Tilbake

Nyhetene er i fra 08.12.2021 klokken 01:17:54 (GMT+1)
css.php