-
Værinformasjon
      |
 |
Svalbard guideboka |  |
Home →
Års-Arkiv: 2021 − Nyheter og Reiseblogg
Torskekrigen i Barentshavet: Norge og EU trapper opp
Det har i flere år vært uenigheter mellom Norge og EU om rettigheter til å utnytte ressursene i Svalbards farvann, men nå trapper begge sider opp og tonen blir skarpere.
Stridsobjekt: fiskekvoter i Barentshavet etter brexit
I forgrunnen dreier saken seg om spørsmålet av kvoter etter Storbritannia forlot EU. Norge har trukket Storbritannias kvote av mengden som EU-fiskebåter er tillatt å ta i dag, som NRK beretter. Det vil si at EU kan ta 17.885 tonn, mens Britene har kvoter opp til 5.000 tonn. Men det vil ikke si seg enig i. EU har valgt å tildele seg selv en kvote på 28.431 tonn, noe som Norge ikke aksepterer. EU-ledere menere at den norske fremgangsmåten er vilkårlig og diskriminerende.
Begge sider har nå trappet opp og ordene blir skarpere. Det heter både i Brussel og i Oslo at man er forberedt på å ta være på sine rettigheter. Førstestatsadvokat Lars Fause sier at «norsk politi og kystvakt er godt rustet og forberedt på å håndtere eventuelle konflikter» på vanlig måte, noe som inkluderer beslageggelse av fiskefartøy og fangst.
Torsk fra Isfjorden. Men i «torskekrigen» mellom Norge og EU er det snakk om litt større mengder.
Problemet: Svalbardtraktaten
Men i kjernen ligger problemet nok litt dypere en noen tusen tonn torsk: det handler om tolkningen av Svabardtraktaten. Her heter det i Art. 2: «Alle de høie kontraherende parters skib og undersåtter skal ha like rett til fiske og jakt innen de områder som er nevnt i artikel 1 og deres territoriale farvann.» De fleste europeiske land har signert traktaten.
Problemet er at det finnes forskjellige oppfatninger om hvordan «territoriale farvann» må defineres i Svalbard-sammenheng. I historiske tider pleide stater å gjøre krav på farvannet til og med 3 mil utenfor kysten (et gammeldags kanonskudd). Det var ikke før i 1921 at regjeringer begynte å gjøre krav på farvannet opp til 12 mil ut. Globalt sett er det faktisk fortsatt mindre klart enn man kanskje forventer, men uansatt er alle enige i dette: Svalbardtraktaten gjelder i Svalbards territorialfarvann som inkluderer alt som ligger innenfor 12 mil ut fra kysten. Her sikrer traktaten alle land like rett til fiske osv.
Men saken blir vanskeligere når det handler om den «økonomiske sonen», som strekker seg så langt ut som 200 mil fra kysten. Folkerettslig sett ble den økonomiske sonen ikke definert før i 1982 med De forente nasjoners havrettskonvensjon. Basert på art. 1 i Svalbardtraktaten gjør Norge krav på den økonomiske sonen rundt Svalbard, men står fast ved at art. 2, som gir andre traktatland like rettigheter, ikke gjelder. Dette er ikke alle andre land enige i.
Kystvakten håndhever norsk suverenitet i Svalbards farvann. Nå er det opplagt til uhyggelige møter mellom kystvakten og europeiske fiskebåter.
Svalbardtraktaten og den økonomiske sonen
Uavhengig av om man mener at Svalbardtraktatens artikkel 2 gjelder i den økonomiske sonen eller ikke er det egentlig ingen tvil på at fiskebåter fra EU eller tredjeland må akseptere norsk rett i dette farvannet. Men spørsmålet er hvordan Norge balanserer rettighetene som EU og andre land får mot norske kvoter: etter likebehandlingsprinsippet (hvis Svalbardtraktatens artikkel 2 gjelder) eller eksklusivt.
Et kompleks spørsmål. Det som åpenbart mangler er en institusjon som tolker Svalbardtraktaten hvis det er behov og som er akseptert av alle parter. Regjeringen i Oslo står fast ved at ansvaret for å tolke traktaten ligger utelukkende i Norge. Men det er Brussel ikke enig i.
Mens slike politiske og rettslige spørsmål ligger åpne – i hvert fall for noen av de berørte partene – trapper begge sider opp og gjør seg klar til konflikt. Tilskueren følger med og er forbauset.
Voldutsatte kvinner på Svalbard kan være i en mye vanskeligere posisjon enn på fastlandet
Krisesenteret Tromsø er bekymkret, som NRK skriver: voldutsatte kvinner kan være i en mye vanskeligere posisjon enn på fastlandet.
Bakgrunn: Svalbardtraktaten
Dette har i bakgrunnen med Svalbardtraktaten å gjøre. Siden den har trådt i kraft i 1925, har den regulert adgangen til Svalbard for utenlandske statsborgere i utgangspunkt uten begrensninger. Ingen trenger visum eller oppholdstillatelse for å bo og jobbe på Svalbard (men tredjelandsborgere trenger eventuelt et Schengen-visum for å komme seg dit eller hjem igjen).
Ifølge dette gjelder utlendingsloven heller ikke på Svalbard. Og denne loven regulerer adgang av utenlandske voldsofre til støtte fra krisesenter, advokat osv. Blant annet gir denne loven adgang til at de kan søke om oppholdstillatelse uavhengig av den norske partneren.
Men denne loven gjelder ikke på Svalbard og dermed er det heller ikke adgang til denne typen støtte lengst i nord. Dette betyr at utenlandske kvinner som er blitt utsatt for vold i nære relasjoner er i en veldig avhengig situasjon. Er de ikke i stand til å klare seg selv finansielt, kan det bety at de blir nødt til å forlate Svalbard og reise til hjemlandet. Men det er gjerne fattige land med mindre stabilitet i samfunnet. Det er rimelig å anta at en kvinne som har valgt å flytte eksempelvis fra Filippinene til Svalbard har hatt sine grunner for å gjøre det og ikke ønsker å flytte tilbake. Hvis hun har barn som ikke har noe forhold til hjemlandet blir saken enda vanskeligere. Resultatet kan være at voldutsatte kvinner ser seg nødt til å forbli i et voldelig parforhold lengre en de kanskje hadde akseptert den samme situasjonen på fastlandet.
Longyearbyen er, for det fleste, et godt og tryggd sted å bo. Men ikke for alle, og livet kan være enda vanskeligere for noen enn andre steder.
En advokat som jobber med berørte kvinner kommenterer dette på denne måten: «Det virker også som om Svalbard er norsk når det passer oss at det er norsk, og så er det plutselig ikke norsk når det ikke passer.»
To tilfeller av familievold kjent til politiet siden januar 2020
To tilfeller av familievold er blitt kjent til politiet siden januar 2020. Sysselmann Kjerstin Askholt påpeker at de blir følgt opp av politiet bestmulig og på samme måte som på fastlandet. Utover dette sier hun seg uenig i den politiske dimensjonen av saken: «Jeg tror det også vil være sånn for nordmenn som kommer til andre land. Hvis man ikke har et avklart forhold til lengre oppholdstillatelse i det landet, vil man måtte håndtere slike saker på en annen måte enn de som er faste innbyggere. Sånn er det også her.»
Lokalstyreleder Arild Olsen sier at han ikke er overrasket av at problemet eksisterer og at man må undersøke det politisk.
Hanne Steenvaag, leder ved krisesenteret i Tromsø, er redd for at det finnes «ganske store mørketall» i Longyearbyen.
Deler av Nybyen evakuert på grunn av skredfare
I tråd med store deler av Norge har været på Svalbard ikke vist seg fra sin vennlig side i det siste. Etter påskehelga måtte en gruppe skigåere evakueres med helikopter fra Isbukta sør på Spitsbergen. Gruppen hadde planlagt å gå Spitsbergen på langs, en krevende langtur fra Sørkapp til Verlegenhuken på nordkysten, men måtte gi opp etter noen få dager.
Gruvefjellet ovenfor Nybyen (husene som skimtes tilhører Nybyen).
For tiden regner man med enda mer vind og snø i Longyearbyen og store deler av Svalbard ifølge yr.no, og dermed følger økt skredfare. varsom.no oppgir skredfaren i Nordenskiöld Land med rødt nivå (4 ut av 5).
Store skavler har allerede byggd seg på Gruvefjellet rett ved siden av Nybyen i Longyearbyen. Skavlene kan falle til enhver tid og potensielt sette hus i fare. Sysselmannen har konkludert at den eneste måten å holde folk trygg er å evakuere deler av Nybyen med ferdselsforbud i og rundt byggningsmassen samt deler av Gruvefjellet. Alle må forlate området frem til kl 1800 i dag (fredag) og inntil videre. Det er ikke kjent hvor lenge ferdselsforbudet opprettholdes.
Området med ferdselsforbud i og ved Nybyen.
Kart © Norsk Polarinstitutt / Sysselmannen på Svalbard.
Skredfare: deler av Longyearbyen evakuert
Yr.no varsler om mye vind fra sørøst, noe som minner om værsituasjonen rett før og under den tragiske skredulykken i desember 2015. To mennesker døde den gangen i sine hus.
Sysselmannen har nedlagt ferdselsforbud i den røde sonen i Lia ved Sukkertoppen fra lørdag kl. 8. Husene på kartet i det røde området ble ødelagt av skredet i 2015.
Kart © Norsk Polarinstitutt / Sysselmannen på Svalbard.
Sysselmannen har reagert og nedlagt ferdselsforbud for 2 områder som man mener kan stå i fare. Dette inkluderer husrekka på østsiden av veien i Nybyen som ligger under Gruvefjellet og deler av Lia som ligger rett ved Sukkertoppen. Det var her at flere hus ble ødelagt av skredet noen dager før jul i 2015.
De som ikke har anledning til å organisere privat innkvartering kan henvende seg til Lokalstyret.
Sone med ferdselsforbud i Nybyen.
Kart © Norsk Polarinstitutt / Sysselmannen på Svalbard.
Sysselmannen gjør oppmerksom på den høye skredfaren i terrenget generelt. Varsom.no oppgir faregrad 3 («betydelig») for Nordenskiöld Land, hvor Longyearbyen og Barentsburg ligger.
Svalbard vaksineres
Regjeringen har besluttet å prioritere Svalbard foran fastlandet med hensyn til vaksinering mot korona/Covid-19. Bakgrunnen er belastningen av beredskapstjenestene som et lokalt utbrudd ville føre med seg. I et sånt tilfelle ville Covid-19 pasienter måtte flys til Tromsø.
Longyearbyen skal vaksineres så snart som mulig.
I første omgang skal befolkningen som er 45 eller eldre vaksineres. Så langt ble bare eldre mennesker vaksinert i tråd med det nasjonale vaksineringsprogrammet.
Den arktiske onsdagen: foredragsserien fortsetter
For dere som forstår litt tysk: Birgit Lutz og jeg vil fortsette med online Arktis-foredragsserien «den arktiske onsdagen» fra og med 17. mars.
Den arktiske onsdagen: 6 online foredrag om Arktis.
Vennligst besøk den tyske versjonen av denne artikkelen ved å trykke her eller ved å bytte språk øverst på siden for flere detaljer 🙂
Solfest: sola er kommet tilbake til Longyearbyen
8. mars feires tradisjonelt solfest i Longyearbyen. På denne dagen vender sola tilbake til byen etter flere måneder med polarnatt og mørketid. Er man heldig med været, kan man se sola i en liten stund midt på dagen ved den gamle sykehustrappa i nærheten av kirken. Vanligvis feires solfesten med en hel serie av kulturelle begivenheter, den såkalte solfestuken, men det ble det lite av i år på grunn av koronakrisen.
Solfest 2021 i Longyearbyen. Foto © Max Schweiger.
Max Schweiger er i Longyearbyen har tatt noen bilder under dagens solfest.
Faktisk kan man se sola allerede flere dager tidligere fra den nedre bydelen i nærheten av Adventfjorden, men denne delen av Longyearbyen eksisterte ikke når man begynte med solfesttradisjonen.
Hvert år får solfesten et nytt emblem basert på vinneren i en konkurranse i byens barnehager. Årets vinner illustrasjoner situasjonen på en flått måte.
Årets emblem for solfestuka. Foto © Max Schweiger.
Dermed er det slutt med polarnatt og mørketid for denne vinteren. Lyset vender tilbake etter en lang og mørk periode. Vi får bare håpe at hele verden får snart feire solfest etter den mørke korona-tiden.
Mann skadet og isbjørn skutt i Mohnbukta
Tidlig i dag ble en mann skadet under et isbjørnangrep i Mohnbukta på Spitsbergens østkyst. Bjørnen ble skutt og drept, som Sysselmannen meddeler.
De to mennene var med to snømobiler på isen i Mohnbukta for å måle istjukkelsen. Begge to er ansatte i det lokale filmselskapet Jason Roberts Productions. Bjørnen skal ha nærmet seg ubemerket og gikk bakfra til angrep. Mannen som ble angrepet ble skadet. Den andre mannen skjøt isbjørnen.
Isbjørn på isen i Mohnbukta (arkivbilde).
Sysselmannen var raskt ute med helikopteret og på plass med politi- og redningsstyrker. Den skadete mannen ble straks fraktet til sykehuset i Longyearbyen. Skadene skal være lette.
Begge to som var involvert i hendelsen skal være lokalfolk med mye felterfaring. Sysselmannen har rutinemessig opprettet sak. Isbjørn er totalfredet på Svalbard.
Store Norske forventer å avslutte med kulldrift i gruve 7 i 2028
Kull er ingen energikilde med stor fremtid. Dette er også tilfellet på Svalbard, selv om kull er fortsatt i bruk som hovedenergikilde i de fleste av bosetningene som fortsatt finnes i dag. Det jobbes med en ny energiløsning i Longyearbyen. Det er fortsatt ikke helt klart hvilken energikilde eller hva slags kombinasjon av energikilder som man vil bruke, men en ny løsning skal være på plass innen 5 år.
Kull forventes ikke å spille en stor rolle i den nye løsningen, og derfor har ledelsen i Store Norske Spitsbergen Kulkompani ifølge Svalbardposten besluttet å avvikle kulldriften i gruve 7, Norges siste kullgruve som fortsatt er i drift, nå dagens energiverk er nedlagt. Det betyr at man kan forvente at norsk kulldrift på Svalbard vil bli historie fra og med 2028. Store Norske regner med en to års oppryddingsperiode etter nedleggelsen av gruve 7.
Gruve 7 ved Longyearbyen: norsk kullgruvedrift på Svalbard forventes nedlagt for godt i 2028.
Samtidig satser selskapet på vekst og nye jobber innen nye energiløsning i Longyearbyen og andre steder i nord, samt logistikk og eiendom i Longyearbyen.
Store Norske er allerede kommet langt med oppryddingen i Sveagruva, som i mange år har vært Norges største gruvebosetning på Svalbard. Dermed er det godt mulig at Russerne i Barentsburg vil i en periode ble de eneste som driver med kull. Flere ganger ble slutten av den russisk gruvedriften allerede forutsagt med forskjellige slags dato som nå allerede er historie. Men det er rimelig å anta at kullproduksjonen vil heller ikke i Barentsburg fortsette mye utover 2030, om det blir så langt i det hele tatt.
40 millioner til reiselivet på Svalbard, 65 % tap i omsetning
Lokale turoperatører sliter med en halvering av gjestetall og omsetningstap av 65 % i gjennomsnitt, et tall som kan være enda større i noen tilfeller. Noen bedrifter ville glede seg over igjenværende omsetninger av 35 % sammenlignet med året før. Det er for tiden bare turister fra fastlandet som kommer til Longyearbyen, men også her er strømmen svært begrenset.
Vintersesong på Svalbard:
vil stort sett ikke skje i år heller.
Men lokale reiselivsbedrifter kan i det minste se frem til tilskudd på 40 millioner kroner fra Oslo, noe man håper vil bidra til at bedriftene overlever slik at kompetanse og utstyr kan tas i bruk igjen snarestmulig når Svalbard, Norge og verden legger korona-mørketiden bak seg.
Den «arktiske onsdagen» fortsetter med et foredrag om Mosaic-ekspedisjonen
Foredragsserien «den arktisk onsdagen» med 6 online presentasjoner av Birgit Lutz og Rolf Stange er nu gått av stabelen – men det var ikke det hele! Arrangementet har vist seg å fungere veldig bra og det har skapt mye glede både hos publikum og hos oss, og derfor er det ikke aktuelt bare å slutte her nå nå.
Mosaic-ekspedisjonen med isbryteren Polarstern blir temaet av det neste foredraget, 3. mars, i serien «den arktiske onsdagen».
Birgit og jeg er da ikke de eneste som har noe å fortelle om Arktis. Udo Zöphel kommer med et bidrag og snakker om sine opplevelser og eventyr under Mosaic-ekspedisjonen med isbryteren Polarstern som i fjor vinter drev med isen over Polhavet. Klikk her for flere opplysninger om dette foredraget. Foredraget blir på tysk.
Etter en liten pause vil Birgit og jeg fortsette med serien senere i mars.
Longyearbyen skimaraton avlyst
Longyearbyen skimaraton som var planlagt den 17. april ble nå avlyst den andre gangen på råd. Svalbard Turn så ikke noe annet valg med tanke på koronasituasjonen. I tillegg til skuffelsen kommer mye administrasjon og finansielle tap for Svalbard Turn. Longyearbyen taper et arrangement som er blitt stort og viktig i de siste årene, med mange hundre deltakere fra Norge og mange andre land som den lokale reiselivsbransjen kunne regne med til og med 2019, den siste maratonen som hittil faktisk gikk av stabelen.
Svalbard skimaraton i Longyearbyen ble nå avlyst andre gang på råd på grunn av korona.
Svalbard Turn satser nå på konvensjonell maraton som er planlagt den 5. juni. Påmeldte til årets skimaraton kan omboke til neste skimaraton, 23. april 2022. Det inkluderer mange som skulle ha vært med i fjor, i 2020.
Regjeringen forlenger strenge krav for cruiseskip
Regjeringen meddeler at de strenge kravene for skipsbasert turisme forblir i kraft til og med slutten av april.
De fleste turoperatører som driver med flerdagskystcruise på Svalbard måtte kansellere hele sesongen i 2020. Det var bare noen få skip inkludert Cape Race, Origo og Le Boreal som gjennomførte noen cruise med strikte hygieneregler og uten problemer med korona (SarsCov-2, Covid19). Men utbruddet på Hurtigrutenskipet Roald Amundsen viser klart at det er vanskelig å stenge et virus ut.
Blant restriksjonene er en reduksjon av passasjerkapasiteten med 50 %, noe som gjør det umulig for mange skipseiere å drive økonomisk virksomhet. Cruise med skip som har kapasitet til mer enn 200 passasjerer er generelt ikke tillatt. Det vil, som en kunne forvente, gjelde utover våren. Besøk Lovdata.no for mer informasjon om gjeldende regelverk.
MS Origo: et av få skip som gjennomførte flerdags-kystcruise på Svalbard i 2020.
Regjeringen vil uttale seg til og med 1. mai om en eventuell forlengelse eller tilpasning av kravene.
Testkrav for reisende, reiseliv i vanskelig farvann
Testkrav for reisende: vanskelig i praksis
Krav om koronatesting som gjelder alle reisende til Svalbard ser ut til å være litt av en spontan idé: i praksissen skaper den en god del vanskeligheter. Kravet ble innført siste fredag. Nå må alle som reiser til Longyearbyen ha negativ koronatest som må ikke være eldre enn 24 timer. Varsel om kravet ble gitt ikke før torsdag ettermiddag, bare noen timer før den trådte i kraft. Hverken Sysselmenner eller Longyearbyen Lokalstyre ble informert på forkant.
Det er så vidt mulig å få tak i hurtigtest på flyplassen i Tromsø, men teststasjonen skal snart nedlegges ifølge Svalbardposten. Dermed er det bare adgang til PCR-test, men da tar det gjerne opp til 3 dager til man får resultat, noe som åpenbart ikke holder mål i denne sammenhengen.
Koronatest kreves på reisen opp til Svalbard.
Fra offisiell side heter det at alle reisende at selv ansvarlig for å få testresultat på plass tidlig nok før avreise, noe som vil i praksis bety at man må planlegge reise med overnatting, uten garanti at det holder med det. Da spiller det neppe en rolle at man må selv betale for å bli testet.
Turoperatører i Longyearbyen varsler om permittering
Det finnes nesten ingen internasjonal trafikk til Longyearbyen. Reisende til Svalbard er bare fastboende og turister fra fastlandet, og sistnevnte kommer i tall som kan anses som homeopatisk sammenlignet med det bransjen var vant til til og med 2019. Store lokale turoperatører har nå varslet om permittering. Hurtigruten Svalbard snakker om å sende omtrent 40 av 100 delvis eller 100 % hjem, mens Svalbard Adventures permitterer 20 av 70 ansatte med 50 %. Det er usikkert nå disse kan begynne å jobbe igjen fullt. Vanligvis er februar starten av den viktige vinter-hovedsesongen.
Støtteordningene ikke realistisk
John Einar Lockert, leder i Svalbard Adventures, føler seg «holdt for narr», som han sier til Svalbardposten. Bedrifter taper adgang til offentlige penger ved å holde hoteller etc. åpent, mens det finnes tilbud om støtte til omstillinger, noe de fleste bedriftene for tiden ikke har økonomi til uansett. Spontane krav om koronatesting for reisende som siste uke opplever Lockert heller ikke som hjelpsom.
Reiselivet er i vanskelig farvann, og det er lite i sikte om gjør ting bedre.
Mange selvstendige guider står ute i storm og regn
Mange guider er ikke ansatte, men jobber på oppdrag, sesonbasert og gjerne for forskjellige oppdragsgivere. Det er disse som blir gjerne glemt når det er snakk om støtteordninger. Som andre selvstendige tjenesteytere opplever mange guider vanskelige tider. Mange prøver å finne løsninger i andre næringer, eller er avhengige av partner, familie og venner.
Strengere regler for innreise; korona test kreves før reise til Svalbard
Som mange andre land har også Norge innført restriksjoner på innreise spesielt for reisende fra land med høye smittetall med nye varianter av korona-viruset, ifølge en pressemelding fra regjeringen.
Gjelder hele Svalbard: korona-karantene.
Nå er det også plikt for å teste seg på korona for tilreisende før reise til Svalbard (fotomontasje).
Siden i dag (fredag, 28.1.) er reisende til Svalbard også forpliktet til å teste seg innen 24 før avreise. Dette må skje på fastlandet. Det må altså skje på fastlandet.
Ifølge Knut Selmer, smittevernlege ved Longyearbyen sykehus som snakket med Svalbardposten, holder det også med en hurtigtest.
Nyhetene er i fra 19.04.2024 klokken 21:28:37 (GMT+1)
-
Bøker, kalender, postkort og mer
-
