tor
5. sep
2019

Vi fikk en tid­lig start i dag. Vel, det had­de jo fak­tisk vært enda tid­li­ge­re enn det. Nat­tens nord­lys. Og så gikk alar­men bare noen få timer sene­re. Vi har man­ge sjø­mil mel­lom oss og Itto­q­qor­toor­mi­it. Snart vi er på vei igjen. Og får en fan­tas­tisk solo­pp­gang bak de brat­te Bjør­neøer­ne. Og en like så stem­ningsfull mor­gen­tåke.

Pla­nen var å sei­le til Itto­q­qor­toor­mi­it (boset­nin­gen Score­s­by­sund) i dag, men vi ombe­stem­mer oss etter å ha sett den sis­te vær­mel­din­gen. Snart blir det storm mel­lom den­ne delen av Grøn­land og Island, så det er bare å set­te kurs for Island før stor­men set­ter inn i det­te områ­de. Slik som saken står til nå bør vi rek­ke å nå Akurey­ri før det blir for ille. Fin­ger­ne krys­set.

Gal­le­ri – Hall Bred­ning – 05. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Pas­sas­jen gjen­nom Hall Bred­ning, som den mel­lom­s­te, vidåp­ne delen av Score­s­by­sund heter, er en drøm. Hav­blikk, sol, blå him­mel og mas­se isfjell. Vi set­ter gum­mi­bå­ten på van­net en gang til for å ta en tur til et spe­sielt vak­kert isfjell. En flott måte å by far­vel til Grøn­land. For den­ne gan­gen.

Det er fort­satt rolig og stil­le, en flott seil­as. Kan hen­de det blir litt anner­le­des i mor­gen. Vi får se.

ons
4. sep
2019

Øfjor­den er for­bin­dels­en mel­lom fjor­de­ne som lig­ger lengst inne i Score­s­by­sun­det og Hall Bred­ning som er dens uts­trak­te mid­ters­te del. Den­ne 90 kilo­me­ter lan­ge fjor­den er, av de tre fjor­de­ne som strek­ker seg rundt Mil­ne Land, den størs­te. Det er 5 til 7 kilo­me­ter fra kyst til kyst og van­net er mer enn 1000 meter dypt man­ge steder. Fjel­le­ne står opp til mer enn 2000 meter høyt rett over fjor­den. Ett lodd­rett tårn ved siden av det and­re, utalli­ge spis­ser og top­per. Et kjem­pe­drøm­me­land. Det er den dypt­lig­gen­de roten av en fjellkje­de som ble ero­dert for len­ge siden og som etter land­he­ving nå dan­ner en ny og mek­tig fjellkje­de igjen.

Gal­le­ri – Øfjor­den – Bjør­neøer­ne – 04. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Etter man­ge timer seil­as fin­ner vi en flott havn i Jyt­tes Havn i Bjør­neøer­ne. Snart er vi på tur og nyter den fan­tas­tis­ke utsik­ten fra en liten fjell­topp i nær­he­ten.

Nat­ten blir ikke så ufors­tyr­ret som vi had­de håpet på. Men alle hop­per ut av sen­ga når de plut­se­lig hører ordet „nord­lys“.

tir
3. sep
2019

Som sagt, gode ank­rings­plas­ser kan være få og langt imel­lom på Grøn­land, men det fin­nes en sånn her i Harefjor­den, en av Score­s­by­sun­dets inners­te for­gre­nin­ger, slik at vi fikk en beha­ge­lig natt.

Det var ikke langt til inn­land­sisen, så vi ville benyt­te anled­nin­gen til å kom­me litt nær­me­re inn på den. Vi had­de jo ikke plan­lagt å krys­se den – man kan uan­sett spør­re seg om det er vir­ke­lig noe en skul­le øns­ke seg, per­son­lig tri­ves jeg jo godt med de vak­re og varier­te lands­ka­pe­ne en fin­ner rundt fjor­den. Som her i Harefjor­den. Mos­ku­sok­ser bei­ter på den far­ge­ri­ke tun­draen her og der. Og vi sit­ter på en more­nerygg og ser ned på sprek­ker i en isb­re som kom­mer rett fra inn­land­sisen. Utro­lig utsikt over et utro­lig lands­kap.

Gal­le­ri – Harefjor­den – 03. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det fin­nes man­ge vak­re hau­ger og fjell her, så du kan vand­re og klat­re så langt og så høyt som du vil, kan og har tid til. Tiden som vi har er dess­ver­re ikke ube­gren­set, men det var nok til en tur som gav oss utro­lig flot­te utsik­ter over Harefjor­den og dens omgi­vel­ser.

man
2. sep
2019

Forank­rings­plas­sen i den inners­te delen av Fønfjor­den var ikke akku­rat ver­dens bes­te. Grun­nen stup­te bratt mot fjor­den så det var ingen stor over­ras­kel­se at anke­ret gled ut i dypt vann. Ikke uvan­lig i Grøn­land, og det betyd­de slut­ten på nat­tesøv­nen for oss..

Det vis­te seg å være en bra ting. Dagen begyn­te med en fan­tas­tisk solo­pp­gang som de fles­te av oss ellers ville ha gått glipp av. En utro­lig vak­ker begyn­nel­se på en utro­lig vak­ker sen­som­mer­d­ag i Grøn­land! Og på den­ne måten fikk vi jo også noen eks­tra timer, som vi tok i god bruk. Vi gjor­de den førs­te turen på tun­draen i Rødefjor­den med sine eks­tra kraft­i­ge gule og røde far­ger aller­e­de før fro­kost.

Isfjel­le­ne som lig­ger på grunn ved Røde Ø er av ver­dens­klas­se. Lands­kaps­mes­sig spil­ler Grøn­land i en vel­dig ensom klas­se, det er ingen­ting som kan sam­men­li­gnes med det. Ingen­ting.

Gal­le­ri – Rødefjor­den – 02. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Vi fort­sat­te nord­o­ver i Rødefjor­den som har nav­net etter flot­te, kraft­ig røde far­ger på ves­t­siden. På den and­re siden lig­ger brat­te øyer som Sor­te Ø og Store Ø. Store isfjell dri­ver sak­te over­alt, van­net lig­ger flatt som en speil. Utro­lig vak­kert. Vi sit­ter ute på dekk og beund­rer det­te ark­tis­ke mira­ke­let, helt språkløst.

Sene­re når vi frem til en liten bukt i Harefjor­den og snart er anke­ret og to tau fes­tet til svæ­re stein ute i fjæra. Så det­te bør bli en rolig natt uten fors­tyr­rel­ser – bare i til­fel­le vi får nord­lys tar vi gjer­ne litt «action» midt på nat­ten og så nyter vi kveldsly­set ute på en liten fjellhaug over­for ank­rings­plas­sen og så tar vi kvel­den rolig med god sam­vit­ti­ghet.

søn
1. sep
2019

Vi ankom Hek­la Havn i går kveld, en vak­ker natur­havn på Dan­mark Ø hvor vi sik­ret Anne-Mar­ga­re­tha med et avan­sert sys­tem av tau mel­lom båten og store stein på kys­ten slik at vi ikke en gang behøv­de å hol­de anker­vakt nat­ten igjen­nom. Bare det å sove en hel natt er jo ingen dår­lig sak hel­ler.

I mor­ges dro vi ut på tur. På en ter­ras­se på sør­si­den av Dan­mark Ø fant vi tuf­ter etter inu­itt-boplas­ser. En hel rek­ke av vin­ter­hus, en gans­ke stor boset­ning for før-Dans­ke Grøn­land stan­dard. Nes­ten en stor­by, med fan­tas­tisk utsikt over fjor­den.

Rundt omkring Hek­la Havn kan man fin­ne noen av de vak­res­te stei­ne­ne i Score­s­by­sun­det. Utro­lig flott og spen­nen­de geo­lo­gi. Godt å ha litt kunn­s­kap om saken. Far­ger og struk­turer ingen kunst­ner kun­ne opp­fin­ne, det er bare natu­ren som kan ska­pe slikt.

Gal­le­ri – Dan­mark Ø – 01. sep­tem­ber 2019

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det er ikke mye igjen som tyder på at det var her Ryders ekspe­dis­jon had­de vin­ter­hu­set sitt i 1891-92. Det var den førs­te ekspe­dis­jo­nen som opp­daget og kart­lag­de Score­s­by­sun­dets inners­te gre­ner. Uten Ryder ville vi kan­skje ikke vite noe om noen av ver­dens vak­res­te fjor­der som Fønfjord, Rødefjord, Øfjord og så vide­re …

Så vi had­de en vel­dig fin grøn­landsk mor­gen på Dan­mark Ø og nå hol­der vi på med å dam­pe inno­ver Fønfjor­den, til Score­s­by­sun­dets inners­te for­gre­nin­ger.