Hvis du er på Face­book, kan du se en gans­ke dra­ma­tisk mobil­vi­deo av et nær­kon­takt med en isbjørn i Pyra­mi­den. Det er ikke kjent noen ytter­li­ge­re detal­jer, per­so­nen rakk å hop­pe på en snøs­coo­ter i sis­te øye­b­likk og kjø­re vekk. Den­ne len­ken fører til den kor­te video­en på Face­book.

Nær­kon­takt med isbjørn i Pyra­mi­den.
Skjerm­dump av en video av Rebec­ca Baack.

Etter det like dra­ma­tis­ke nær­mø­tet mel­lom en grup­pe turis­ter og en isbjørn ved Fred­heim i Tem­pel­fjor­den, er det­te det and­re møtet mel­lom men­nes­ker og isbjørn i år, som bare ved et lykke­treff slapp unna uten alvor­li­ge kon­sek­ven­ser.

For mye tekst? Hoved­buds­ka­pet: I Ny-Åle­sund kan du bru­ke mobi­len, men du kan ikke bru­ke Blue­tooth eller WLAN. Det er vik­tig at alle til­kob­lin­ger på ALLE rele­van­te enhe­ter er deak­ti­vert!

Ny-Åle­sund.

Hele saken

Ny-Åle­sund har hatt mobil­nett siden novem­ber 2023. Det ble inn­ført for­di man­ge av for­sker­ne og de ansat­te i den lil­le byen i Kongsfjor­den had­de ytret øns­ke om det, både av hen­syn til arbei­det, sik­ker­he­ten i felt og pri­vat bruk.

Pro­b­le­met

Men den enes gle­de er den and­res sorg: De føl­som­me målein­stru­men­tene på den geo­de­tis­ke stas­jo­nen til Nor­ges geo­de­tis­ke insti­tutt (Kart­ver­ket) kan bli fors­tyr­ret av elek­tro­ma­gne­tis­ke bøl­ger fra mobi­le enhe­ter. Der­for er det også for­budt å bru­ke de pro­ble­ma­tis­ke frek­vens­e­ne mel­lom 2,1 og 2,5 GHz i Ny-Åle­sund.

Den geo­de­tis­ke stas­jo­nen i Ny-Åle­sund.

5G-mobil­net­tet kan bru­ke frek­ven­ser i det­te områ­det, men må ikke. På grunn av mang­len­de teknisk kom­pe­tan­se kan jeg bare anta at sen­de­mas­ten i Ny-Åle­sund bru­ker frek­ven­ser uten­for fors­tyr­rel­se­som­rå­det.

Frek­ven­ser

Blue­tooth (2,402 GHz og 2,480 GHz) og WLAN (inklu­dert 2,412 til 2,472 GHz) er uan­sett helt innen­for det spek­ter­et som er i almin­ne­lig bruk, men som fors­tyr­rer appa­ra­ter i Ny-Åle­sund og der­for er for­budt. Det­te vet imid­lert­id ikke appa­ra­te­ne, som mobil­te­le­fo­ner, kame­ra­er, smartk­l­ok­ker, hode­te­le­fo­ner, data­mas­ki­ner, skri­ve­re osv.

Etter­som Kart­ver­ket gjen­tat­te gan­ger opp­le­ver feil i drif­ten av måleutsty­ret på den geo­de­tis­ke stas­jo­nen, er pro­b­le­met nå igjen i offent­li­ghe­tens søke­lys – og ikke for førs­te gang. I til­legg til Sval­bard­pos­ten publi­ser­te også det tyske tekno­lo­gi­nett­stedet Hei­se nylig en artik­kel om temaet.

Løs­nin­gen

Selv om mobil­net­tet i Ny-Åle­sund – vel å mer­ke – ikke ble eta­blert for turis­ter, men for byen, ser det ut til at turis­ter som besøker byen med båt står for en bety­de­lig del av pro­b­le­met. Som så ofte ellers kan løs­nin­gen fak­tisk være gans­ke enkel: Mobil­te­le­fo­ner kan bru­kes, men alle Blue­tooth- og WLAN-til­kob­lin­ger må deak­ti­ve­res. Hvis det­te ikke er mulig, for eks­em­pel med tråd­lø­se hode­te­le­fo­ner eller smartk­l­ok­ker, kan ikke enhe­te­ne bru­kes i Ny-Åle­sund. Hvis du lik­e­vel har dem med deg, for eks­em­pel på et skip, må de for­b­li om bord, så lavt nede som mulig, i håp om at metall­skro­get vil bidra til å skjer­me dem.

Det­te gjel­der for øvrig ikke bare i Ny-Åle­sund, men i en radi­us på 20 kilo­me­ter rundt byen, det vil si i hele Kongsfjor­den.

Inter­nett i Ny-Åle­sund? Det kan du – men bare via mobil­te­le­fon eller kabel,
ikke via WLAN.

Svar­te sau­er

Det er nok mulig å kom­mu­nis­e­re dis­se gans­ke enk­le til­ta­kene til for­ske­re og ansat­te som opp­hol­der seg i Ny-Åle­sund over lengre tid, men det er en annen sak for turis­ter som bare er på kort­tids­be­søk. Uof­fi­sielt er det kjent at ope­ra­tø­re­ne på de stør­re ski­pene som sei­ler regel­mes­sig i Ny-Åle­sund, til tider viser likegyl­di­ghet, igno­re­rer alle anrop og ikke engang slår av WLAN-nett­ver­kene om bord når ski­pene lig­ger i havn. Om pas­sas­je­re­ne om bord blir gjort opp­merksom på for­bu­det og til­ta­kene som er bes­kre­vet tyde­lig og i god tid, er i det mins­te tvil­somt.

På SV Anti­gua ble helt sik­kert alle bedt om å slå av Blue­tooth og WLAN.
Men hva med den store bøt­ta og de mind­re seil­bå­te­ne?

Regu­le­ring?

Og som så ofte før er ett eller to svar­te får nok til å brin­ge en hel flokk i van­ry, og ropet om «regu­le­ring» av skips­tra­fik­ken i Kongsfjor­den er aller­e­de høy­lytt. Det skal ikke mye fan­ta­si til for å se for seg at det­te fort kan utvik­le seg til en steng­ning av hele fjor­den for all­menn­he­ten – ans­var­li­ge poli­ti­ke­re i den nor­ske reg­je­ri­n­gen avvis­te tross alt umid­del­bart poli­tis­ke til­tak og oppford­ret de invol­ver­te til å fin­ne en løs­ning.

Kom­men­tar og fors­lag

Må vi gå for mak­si­mal kon­flikt og kre­ve at Ny-Åle­sund «vel­ger mel­lom mas­se­tu­ris­me og forsk­ning» og etter­ly­se stat­lig regu­le­ring, slik John­ny Wel­le, direk­tør i Kart­ver­ket, gjor­de i Sval­bard­pos­ten?

Det kun­ne vært så enkelt om alle var med på å gjen­nom­fø­re de nevn­te til­ta­kene, det er egent­lig ikke så mye å be om. De fles­te ski­pene som besøker Ny-Åle­sund viser at det­te er mulig.

Og Kings Bay, som eier og dri­ver byen og hav­nen, kun­ne leg­ge press på de ski­pene som ikke føler behov for å leke i reg­net. Det elek­tro­ma­gne­tis­ke spek­ter­et regis­tre­res, fors­tyr­rel­ser blir raskt syn­li­ge, og i tvil­stil­fel­ler kan hav­ne­fog­den akti­ve­re WLAN- og Blue­tooth-funk­s­jo­nen på mobil­te­le­fo­nen sin for å se om et tils­tede­væ­ren­de skip har satt opp tils­va­ren­de nett­verk. Og straff for den som for­tøy­er, og om nød­ven­dig et for­tøy­nings­for­bud, lig­ger innen­for hav­nes­je­fens myn­di­ghe­tsom­rå­de, uten at det er behov for lov­giv­ning. Det­te bur­de være et klart buds­kap, og de som fort­satt er gjenstri­di­ge, vil bli utes­tengt. Kings Bay, hvor­for ikke?

Et bil­de og en repor­tas­je har gått sin sei­ers­gang på sosia­le medier i fle­re dager: Joshua Hol­ko fra Aus­tra­lia, eier av Wild Natu­re Pho­to Tra­vel, var sam­men med en grup­pe foto­grafer på den lil­le MS Freya (12 pas­sas­je­rer) i Van Mijenfjor­den da de obser­ver­te et heli­ko­pter fra forsk­nings­ski­pet Kron­prins Haa­kon som jaget en isbjørn på rundt tre kilo­me­ters avstand. Det­te er en van­lig pro­se­dy­re som bru­kes av for­ske­re for å kom­me innen­for skud­dhold for å bedø­ve, under­søke og mer­ke isbjørn.

Hol­ko bes­kri­ver pro­ses­sen slik (den engels­ke ori­gi­nal­teks­ten fra 20. april fin­nes på Hol­kos Face­book-pro­fil) «Jeg doku­men­ter­te den­ne mot­by­de­li­ge sce­nen med såkal­te ‘for­ske­re’ som tra­kas­ser­te og jaget en isbjørn med heli­ko­pter­et sitt. Den­ne bjør­nen had­de vi obser­vert på mer enn 3 km avstand, der den hvil­te fre­de­lig og gikk på isen. Da heli­ko­pter­et kom, fikk bjør­nen panikk. Deret­ter jaget de den uopp­hør­lig i lav høy­de i mer enn tret­ti minut­ter før de lyk­tes med å sky­te den nå helt utmat­te­de bjør­nen. Bjør­nen var vetts­kremt og løp for livet.»

Isbjørn og heli­ko­pter, foto­graf­ert av Joshua Hol­ko under den bes­krev­ne hen­dels­en i Van Mijenfjor­den fra en avstand på rundt tre kilo­me­ter.

Fle­re kom­men­ta­rer føl­ger i den opp­rin­ne­li­ge artik­kelen.

Praks­isen med å jage og bedø­ve isbjørn med heli­ko­pter i viten­ska­pe­lig øye­med har blitt kri­ti­sert man­ge gan­ger opp gjen­nom åre­ne, men så langt uten at det har fått kon­sek­ven­ser. Den aktu­el­le saken får nå stor medieopp­merksom­het, også i redaks­jo­nel­le medier som NRK og selv­sagt Sval­bard­pos­ten.

Slike hen­del­ser blir sjel­den offent­liggjort for­di de fin­ner sted i svært avsi­des­lig­gen­de strøk og der­for sjel­den blir obser­vert av tils­kue­re. Hol­kos bes­kri­vel­se og bil­de ville sik­kert ha vakt stor opp­merksom­het aller­e­de for noen år siden. Men hen­dels­en frems­tår nå som des­to mer­ke­li­ge­re etter­som de svært stren­ge avstands­reg­le­ne som ellers gjel­der for alle (500 meter fra febru­ar til juni, ellers 300 meter) ble inn­ført på Sval­bard i år. Hol­ko selv for­klar­te i et sene­re bid­rag at hans mål ikke var å bru­ke ett kla­ge­punkt til å hev­de ret­ten til et annet kla­ge­punkt, men at målet all­tid må være å sik­re bes­kyt­tel­se av og respekt for isbjør­nen, og at de nye reg­le­ne ikke ville vært nød­ven­dige i til­fel­le turis­tob­ser­vas­jon. Men man kan abso­lutt stil­le kri­tis­ke spørs­mål til viten­ska­pe­lig praks­is. Forfat­te­ren av den­ne artik­kelen er enig i det­te.

Hol­ko for­mu­ler­te det­te på føl­gen­de måte i en annen artik­kel fra 24. april: «Natur­fo­to­graf­e­ring av isbjørn tren­ger ikke vid­vin­kel­ob­jek­tiv for å være kraft­fullt, følel­ses­la­det og dra­ma­tisk. Det som kre­ves, er fors­tåel­se og respekt for dyre­li­vet. Dyre­li­vet FØRST. Foto­graf­e­ring kom­mer i and­re rek­ke. Det­te er ikke en sam­men­lig­ning mel­lom viten­skap og turis­me. Det er ikke hen­sik­ten. Det­te er en sam­men­lig­ning mel­lom meto­der. Hvor­dan isbjør­ner kan engas­je­res med respekt, eller som i til­fel­let med den nyli­ge heli­ko­pter­hen­dels­en av for­ske­re, uten respekt som unø­dig stres­ser dyret. Jeg er ikke imot viten­ska­pen om isbjørn. Jeg er imot inva­si­ve, stres­sen­de meto­der som å jage bjør­ner fra heli­ko­pter.»

Avstands­reg­le­ne gjel­der for alle, og det er lite sann­syn­lig at det­te vil end­re seg med det førs­te, og en mer etisk basert tilnær­ming til forsk­ning er hel­ler ikke i sik­te. Men debat­ten om det­te er igjen i ver­den, og alle som øns­ker å bidra til å gjø­re den effek­tiv, kan nå til og med signe­re et opprop på Change.org som ble star­tet etter den aktu­el­le saken.

Sta­tis­tisk sen­tral­by­rå (SSB) publi­ser­te nylig nye tall for fol­ke­tal­let på Sval­bard. Iføl­ge tal­le­ne bod­de det 2556 per­soner i de nor­ske boset­nin­ge­ne på Sval­bard (Lon­gye­ar­by­en, Ny-Åle­sund) per 1. janu­ar 2025, en ned­gang på 61 per­soner sam­men­li­gnet med året før.

Reg­je­ri­n­gen vil nep­pe være fornøyd med at nord­menn er over­re­pre­sen­tert blant dem som har flyt­tet: Hele 50 av 61 (ca. 82 %) har norsk pass. I Lon­gye­ar­by­en og Ny-Åle­sund bor det iføl­ge de sis­te tal­le­ne til sam­men 2556 per­soner, blant dem 1626 nord­menn (63,6 %). Og den nor­ske andelen av befol­knin­gen vil tro­lig syn­ke ytter­li­ge­re når gruve 7, den sis­te nor­ske kull­gru­ven på Spits­ber­gen, sten­ger til som­me­ren, etter­som nord­menn også er ufor­holds­mes­sig ster­kt repre­sen­tert blant gru­ve­ar­bei­der­ne. Det­te vil ikke reg­je­ri­n­gen være fornøyd med, etter­som en høye­re andel nord­menn på Sval­bard er et poli­tisk mål.

I Lon­gye­ar­by­en og Ny-Åle­sund bod­de det offi­sielt 2556 per­soner 1. janu­ar 2025.

En inter­es­sant utvi­k­ling ser man også i den uten­lands­ke befol­knin­gen: Mens thai­len­de­re (nå 113) i man­ge år lå på and­re­plass etter nord­menn, har de nå blitt for­bi­gått av filip­pi­ne­re (127). På fjer­de­plass kom­mer tyske­re (94) og på fem­te­plass russ­e­re (67).

Stik­kord russ­e­re: I janu­ar bod­de det 297 per­soner i Barents­burg og Pyra­mi­den, det laves­te antal­let siden befol­k­nings­sta­tis­tik­ken begyn­te i 2013. Blant dis­se 297 er det også en del ukrai­ne­re.

Nyhe­ten om en fremt­id for gruve 7 som muse­um var en april­s­narr (og tyde­lig gjenk­jen­ne­lig som en slik, håper jeg, ikke sant?) – mens det­te her høres kan­skje enda mer ut som en gans­ke absurd april­s­narr, men det er det ikke: Toll­sat­se­ne som den ame­ri­kans­ke reg­je­ri­n­gen som kjent har inn­ført, ram­mer også Sval­bard og Jan May­en.

Men ikke for­di de auto­ma­tisk fal­ler inn under dem på grunn av at de er en del av Nor­ge, etter­som de er under­lagt egne toll­satser. Mens Nor­ge er under­lagt en toll på 15 %, vil eks­por­ten fra Sval­bard og Jan May­en til USA bli under­lagt en toll på 10 %, iføl­ge NRK.

Den gode nyhe­ten er at eks­por­tø­ko­no­mien i Lon­gye­ar­by­en og Olon­kin­by­en (stas­jo­nen på Jan May­en og den enes­te «boset­nin­gen» på øya) fak­tisk lik­e­vel slip­per rela­tivt lett unna sam­men­li­gnet med man­ge and­re land: Det fin­nes rett og slett ingen eks­por­tø­ko­no­mi på dis­se eller and­re steder på dis­se øyene. Sval­bards enes­te eks­port av betyd­ning hit­til har vært kull, som ikke har blitt solgt til USA i nye­re tid. Og på Jan May­en er det uan­sett ingen sivil­be­fol­k­ning, bare en stas­jon, og der­for ingen øko­no­mi i det hele tatt.

På Jan May­en er det akku­rat så mye eks­por­tø­ko­no­mi som du kan se på det­te bil­det:
ingen i det hele tatt.

Spits­ber­gen og Jan May­en er ikke de enes­te avsi­des­lig­gen­de øyene uten eks­por­tø­ko­no­mi som den ame­ri­kans­ke reg­je­ri­n­gen har inn­ført toll på. Iføl­ge den tyske nyhe­ts­si­den Spie­gel online omfat­ter det­te også de sub­ant­ark­tis­ke øyene Heard og McDo­nald samt Nor­folk Island uten­for Aus­tra­lia.

Kom­men­tar

Hvis noen har en for­kla­ring på hvor­for det­te kan gi mening (selv om man ser bort fra den grunnl­eg­gen­de for­nuf­ten eller tul­let med toll­sat­se­ne), vil jeg gjer­ne høre den. Jeg har ingen anel­se om det.

Bare noen få inn­trykk av den vak­re ark­tis­ke vin­te­ren, uten man­ge ord.

En tur til Dunérbuk­ta på øst­kys­ten. Fry­sen­de kaldt, rundt -25 gra­der. Og en liten påmin­nel­se om hvor­for du all­tid bør ha med deg en spa­de i snøen (den and­re grun­nen er selv­føl­ge­lig skred­fa­ren).

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Og en tur til det vak­re Elve­ne­set i Sas­senfjor­den. Du tren­ger ikke all­tid å vand­re i det fjer­ne …

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Den­ne siden skal bli vak­re­re

Og litt nytt fra seks­jo­nen «Den­ne siden skal bli vak­re­re»:

• Faks­evå­gen i Lom­fjor­den: den vak­re fjell­tu­ren på kan­ten av Hin­lo­pens­tre­tet.
• Hingst­s­let­ta, også den i Lom­fjor­den. Det var et isbjørn­pa­ra­dis for en tid til­ba­ke, noe bil­de­ne vil vise.
• Sig­rid­hol­men, en liten per­le i Kongsfjor­den.

Og ellers?

Og hva mer? Jo, lage­ret fyl­les opp igjen. Hele utval­get av Sval­bard skjœ­ref­jøl fra Lon­gye­ar­by­en er nå tilg­jen­ge­lig igjen.

Sval­bard-skjæ­ref­jøl fra Lon­gye­ar­by­en:
nå er alle vari­an­ter tilg­jen­ge­li­ge igjen i nett­bu­tik­ken 🙂

Så sent som i for­ri­ge uke ble ned­leg­gel­sen av gruve 7, Nor­ges sis­te kull­gruve på Sval­bard, som opp­rin­ne­lig var plan­lagt til nes­te som­mer, dis­ku­tert ikke bare i Lon­gye­ar­by­en, men også i poli­tis­ke kretser i Oslo.

Men etter at geo­lo­ger nylig opp­daget fotspo­re­ne etter en pan­t­o­don i gru­ven, reager­te myn­di­ghe­te­ne raskt på sen­sas­jo­nen: nå plan­leg­ger man å søke om å få gruve 7 på UNESCOs ver­dens­ar­v­lis­te og å gjø­re gru­ven om til muse­um, slik at det opp­sikts­vek­ken­de fun­net kan vises frem for publi­kum per­ma­nent.

Usyn­lig ved førs­te øyek­ast, men en sen­sas­jon for geo­lo­ger:
Spor av en Pan­t­o­don i gruve 7.

Pan­t­odo­nen, et pat­te­dyr fra paleo­gen (tid­lig ter­tiær), kull­ald­e­ren på det sen­tra­le Spits­ber­gen, er det elds­te bevi­set på et pat­te­dyr i den­ne delen av Ark­tis. Res­ter av tre­stamm­er, røt­ter og grei­ner kan også sees i områ­det.

Vev av gre­ner og røt­ter i gro­pen 7.

Gruve 7 har alt­så en fremt­id uto­ver den­ne som­me­ren som alle, inklu­dert de som ikke nød­ven­dig­vis støt­ter kull­gru­ve­drift, kan se frem til.

Fos­sil tre­stam­me fra ter­tiært­iden.