Et bilde og en reportasje har gått sin seiersgang på sosiale medier i flere dager: Joshua Holko fra Australia, eier av Wild Nature Photo Travel, var sammen med en gruppe fotografer på den lille MS Freya (12 passasjerer) i Van Mijenfjorden da de observerte et helikopter fra forskningsskipet Kronprins Haakon som jaget en isbjørn på rundt tre kilometers avstand. Dette er en vanlig prosedyre som brukes av forskere for å komme innenfor skuddhold for å bedøve, undersøke og merke isbjørn.
Holko beskriver prosessen slik (den engelske originalteksten fra 20. april finnes på Holkos Facebook-profil) «Jeg dokumenterte denne motbydelige scenen med såkalte ‘forskere’ som trakasserte og jaget en isbjørn med helikopteret sitt. Denne bjørnen hadde vi observert på mer enn 3 km avstand, der den hvilte fredelig og gikk på isen. Da helikopteret kom, fikk bjørnen panikk. Deretter jaget de den uopphørlig i lav høyde i mer enn tretti minutter før de lyktes med å skyte den nå helt utmattede bjørnen. Bjørnen var vettskremt og løp for livet.»
Isbjørn og helikopter, fotografert av Joshua Holko under den beskrevne hendelsen i Van Mijenfjorden fra en avstand på rundt tre kilometer.
Flere kommentarer følger i den opprinnelige artikkelen.
Praksisen med å jage og bedøve isbjørn med helikopter i vitenskapelig øyemed har blitt kritisert mange ganger opp gjennom årene, men så langt uten at det har fått konsekvenser. Den aktuelle saken får nå stor medieoppmerksomhet, også i redaksjonelle medier som NRK og selvsagt Svalbardposten.
Slike hendelser blir sjelden offentliggjort fordi de finner sted i svært avsidesliggende strøk og derfor sjelden blir observert av tilskuere. Holkos beskrivelse og bilde ville sikkert ha vakt stor oppmerksomhet allerede for noen år siden. Men hendelsen fremstår nå som desto merkeligere ettersom de svært strenge avstandsreglene som ellers gjelder for alle (500 meter fra februar til juni, ellers 300 meter) ble innført på Svalbard i år. Holko selv forklarte i et senere bidrag at hans mål ikke var å bruke ett klagepunkt til å hevde retten til et annet klagepunkt, men at målet alltid må være å sikre beskyttelse av og respekt for isbjørnen, og at de nye reglene ikke ville vært nødvendige i tilfelle turistobservasjon. Men man kan absolutt stille kritiske spørsmål til vitenskapelig praksis. Forfatteren av denne artikkelen er enig i dette.
Holko formulerte dette på følgende måte i en annen artikkel fra 24. april: «Naturfotografering av isbjørn trenger ikke vidvinkelobjektiv for å være kraftfullt, følelsesladet og dramatisk. Det som kreves, er forståelse og respekt for dyrelivet. Dyrelivet FØRST. Fotografering kommer i andre rekke. Dette er ikke en sammenligning mellom vitenskap og turisme. Det er ikke hensikten. Dette er en sammenligning mellom metoder. Hvordan isbjørner kan engasjeres med respekt, eller som i tilfellet med den nylige helikopterhendelsen av forskere, uten respekt som unødig stresser dyret. Jeg er ikke imot vitenskapen om isbjørn. Jeg er imot invasive, stressende metoder som å jage bjørner fra helikopter.»
Avstandsreglene gjelder for alle, og det er lite sannsynlig at dette vil endre seg med det første, og en mer etisk basert tilnærming til forskning er heller ikke i sikte. Men debatten om dette er igjen i verden, og alle som ønsker å bidra til å gjøre den effektiv, kan nå til og med signere et opprop på Change.org som ble startet etter den aktuelle saken.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.