Kri­tisk isbjørn­jakt i viten­ska­pens navn

Et bil­de og en repor­tas­je har gått sin sei­ers­gang på sosia­le medier i fle­re dager: Joshua Hol­ko fra Aus­tra­lia, eier av Wild Natu­re Pho­to Tra­vel, var sam­men med en grup­pe foto­grafer på den lil­le MS Freya (12 pas­sas­je­rer) i Van Mijenfjor­den da de obser­ver­te et heli­ko­pter fra forsk­nings­ski­pet Kron­prins Haa­kon som jaget en isbjørn på rundt tre kilo­me­ters avstand. Det­te er en van­lig pro­se­dy­re som bru­kes av for­ske­re for å kom­me innen­for skud­dhold for å bedø­ve, under­søke og mer­ke isbjørn.

Hol­ko bes­kri­ver pro­ses­sen slik (den engels­ke ori­gi­nal­teks­ten fra 20. april fin­nes på Hol­kos Face­book-pro­fil) «Jeg doku­men­ter­te den­ne mot­by­de­li­ge sce­nen med såkal­te ‘for­ske­re’ som tra­kas­ser­te og jaget en isbjørn med heli­ko­pter­et sitt. Den­ne bjør­nen had­de vi obser­vert på mer enn 3 km avstand, der den hvil­te fre­de­lig og gikk på isen. Da heli­ko­pter­et kom, fikk bjør­nen panikk. Deret­ter jaget de den uopp­hør­lig i lav høy­de i mer enn tret­ti minut­ter før de lyk­tes med å sky­te den nå helt utmat­te­de bjør­nen. Bjør­nen var vetts­kremt og løp for livet.»

Isbjørn og heli­ko­pter, foto­graf­ert av Joshua Hol­ko under den bes­krev­ne hen­dels­en i Van Mijenfjor­den fra en avstand på rundt tre kilo­me­ter.

Fle­re kom­men­ta­rer føl­ger i den opp­rin­ne­li­ge artik­kelen.

Praks­isen med å jage og bedø­ve isbjørn med heli­ko­pter i viten­ska­pe­lig øye­med har blitt kri­ti­sert man­ge gan­ger opp gjen­nom åre­ne, men så langt uten at det har fått kon­sek­ven­ser. Den aktu­el­le saken får nå stor medieopp­merksom­het, også i redaks­jo­nel­le medier som NRK og selv­sagt Sval­bard­pos­ten.

Slike hen­del­ser blir sjel­den offent­liggjort for­di de fin­ner sted i svært avsi­des­lig­gen­de strøk og der­for sjel­den blir obser­vert av tils­kue­re. Hol­kos bes­kri­vel­se og bil­de ville sik­kert ha vakt stor opp­merksom­het aller­e­de for noen år siden. Men hen­dels­en frems­tår nå som des­to mer­ke­li­ge­re etter­som de svært stren­ge avstands­reg­le­ne som ellers gjel­der for alle (500 meter fra febru­ar til juni, ellers 300 meter) ble inn­ført på Sval­bard i år. Hol­ko selv for­klar­te i et sene­re bid­rag at hans mål ikke var å bru­ke ett kla­ge­punkt til å hev­de ret­ten til et annet kla­ge­punkt, men at målet all­tid må være å sik­re bes­kyt­tel­se av og respekt for isbjør­nen, og at de nye reg­le­ne ikke ville vært nød­ven­dige i til­fel­le turis­tob­ser­vas­jon. Men man kan abso­lutt stil­le kri­tis­ke spørs­mål til viten­ska­pe­lig praks­is. Forfat­te­ren av den­ne artik­kelen er enig i det­te.

Hol­ko for­mu­ler­te det­te på føl­gen­de måte i en annen artik­kel fra 24. april: «Natur­fo­to­graf­e­ring av isbjørn tren­ger ikke vid­vin­kel­ob­jek­tiv for å være kraft­fullt, følel­ses­la­det og dra­ma­tisk. Det som kre­ves, er fors­tåel­se og respekt for dyre­li­vet. Dyre­li­vet FØRST. Foto­graf­e­ring kom­mer i and­re rek­ke. Det­te er ikke en sam­men­lig­ning mel­lom viten­skap og turis­me. Det er ikke hen­sik­ten. Det­te er en sam­men­lig­ning mel­lom meto­der. Hvor­dan isbjør­ner kan engas­je­res med respekt, eller som i til­fel­let med den nyli­ge heli­ko­pter­hen­dels­en av for­ske­re, uten respekt som unø­dig stres­ser dyret. Jeg er ikke imot viten­ska­pen om isbjørn. Jeg er imot inva­si­ve, stres­sen­de meto­der som å jage bjør­ner fra heli­ko­pter.»

Avstands­reg­le­ne gjel­der for alle, og det er lite sann­syn­lig at det­te vil end­re seg med det førs­te, og en mer etisk basert tilnær­ming til forsk­ning er hel­ler ikke i sik­te. Men debat­ten om det­te er igjen i ver­den, og alle som øns­ker å bidra til å gjø­re den effek­tiv, kan nå til og med signe­re et opprop på Change.org som ble star­tet etter den aktu­el­le saken.

Er du enig i at spitsbergen-svalbard.no er et fan­tas­tisk nett­sted for Sval­bard-enthu­si­as­ter?

Alt er fritt tilg­jen­ge­lig, ingen pay­wall, ingen regis­tre­ring, ingen betalt rekla­me osv. Hjelp oss å hol­de det slik ved å støt­te oss gjen­nom Ste­ady!