spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Fotobok: Spitsbergen - kald skjønnhet pfeil
Marker
Home* Nyheter og reiseblogg → Polar­nat­ten

Polar­nat­ten

… er over. I hvert fall hvis man reg­ner polar­nat­tens slutt som den dagen da almin­ne­lig tuss­mør­ke set­ter inn igjen midt på dagen, det vil si at solen står 6 gra­der eller høye­re under hori­son­ten. Det­te var til­fel­let i går (30. janu­ar) like etter kl. 12 for førs­te gang siden 11. novem­ber.

Skum­ring: sivil, nau­tisk, astro­no­misk

Når solen står lave­re enn -6 gra­der (dvs. 6 gra­der eller lave­re under hori­son­ten) døg­net rundt, kal­les det­te alt­så polar­natt i stren­ges­te forstand. Før og etter det­te er det fle­re uker der solen ikke går opp, men står lavt under hori­son­ten midt på dagen (mel­lom 0 og 6 gra­der), slik at det er et tyde­lig tuss­mør­ke. Det­te kal­les «all­min­ne­lig tuss­mør­ke», her kan man fak­tisk lese avi­sen ute, i hvert fall når boksta­ve­ne er store nok. Det fin­nes også nau­tisk tuss­mør­ke (solen er 6-12 gra­der under hori­son­ten, navi­ga­tø­rer til sjøs kan fort­satt skim­te hori­son­ten) og astro­no­misk tuss­mør­ke (solen er 12-18 gra­der under hori­son­ten, noe som fort­satt er syn­lig for astro­no­mer med et trent øye), og først deret­ter, når solen er lave­re enn 18 gra­der under hori­son­ten, snak­ker vi offi­sielt om mør­ke.

Polarnatten ved Longyearbyen, rødt lys

Slut­ten på polar­nat­ten: utsikt over Hiorth­fjel­let 30. janu­ar, kryd­ret med en dose rødt lys (Ray­leigh-scat­te­ring).

I Lon­gye­ar­by­en er det for øvrig ikke noe tids­punkt i hele året hvor solen står lave­re enn 18 gra­der under hori­son­ten i et helt døgn. Selv på det mør­kes­te tiden rundt 21. desem­ber står solen fort­satt mel­lom 11 og 12 gra­der under hori­son­ten midt på «dagen», slik at man kan se en antyd­ning til skum­ring mot sør når det er klar him­mel. Så strengt tatt er det aldri helt mørkt døg­net rundt i Lon­gye­ar­by­en.

Du kan lese mer om det­te temaet på den tils­va­ren­de siden mid­natt­s­sol og mør­ket­id.

Bil­der fra slut­ten av polar­nat­ten

Noen inn­trykk fra tors­dag (30. janu­ar) midt på dagen, selv om jeg aller­e­de var litt for sent ute for å få det lys­es­te tids­punk­tet med. Det var fak­tisk et godt snev av det fan­tas­tis­ke røde lys­et i luf­ten igjen, selv om det ikke var like intenst som for en uke siden.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det røde lys­et light

Jeg må kom­me til­ba­ke til det for­bløf­fen­de fen­ome­net med det røde lys­et igjen. For det førs­te glem­te jeg i for­ri­ge ukes inn­legg («Rød him­mel») å nev­ne nav­net på det fen­ome­net som til syven­de og sist er ans­var­lig for det­te røde lys­et. Det kal­les Ray­leigh-spred­ning. Det bør leg­ges til.

Og jeg fan­get også det røde lys­et i et kom­plett 360 gra­d­ers pan­ora­ma i for­ri­ge uke, det måt­te bare bear­bei­des først. Her er et eks­em­pel fra Jern­sen­ga Advent­da­len (det er fak­tisk en seng som står i lands­ka­pet. Men det er en annen his­to­rie). På Inne­rhyt­ta-siden fin­ner du et annet rødt lys-pano, tatt på en pin­go litt len­ger inn i Advent­da­len.

Tilbake

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 31.01.2025 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php