… er over. I hvert fall hvis man regner polarnattens slutt som den dagen da alminnelig tussmørke setter inn igjen midt på dagen, det vil si at solen står 6 grader eller høyere under horisonten. Dette var tilfellet i går (30. januar) like etter kl. 12 for første gang siden 11. november.
Skumring: sivil, nautisk, astronomisk
Når solen står lavere enn -6 grader (dvs. 6 grader eller lavere under horisonten) døgnet rundt, kalles dette altså polarnatt i strengeste forstand. Før og etter dette er det flere uker der solen ikke går opp, men står lavt under horisonten midt på dagen (mellom 0 og 6 grader), slik at det er et tydelig tussmørke. Dette kalles «allminnelig tussmørke», her kan man faktisk lese avisen ute, i hvert fall når bokstavene er store nok. Det finnes også nautisk tussmørke (solen er 6-12 grader under horisonten, navigatører til sjøs kan fortsatt skimte horisonten) og astronomisk tussmørke (solen er 12-18 grader under horisonten, noe som fortsatt er synlig for astronomer med et trent øye), og først deretter, når solen er lavere enn 18 grader under horisonten, snakker vi offisielt om mørke.
Slutten på polarnatten: utsikt over Hiorthfjellet 30. januar, krydret med en dose rødt lys (Rayleigh-scattering).
I Longyearbyen er det for øvrig ikke noe tidspunkt i hele året hvor solen står lavere enn 18 grader under horisonten i et helt døgn. Selv på det mørkeste tiden rundt 21. desember står solen fortsatt mellom 11 og 12 grader under horisonten midt på «dagen», slik at man kan se en antydning til skumring mot sør når det er klar himmel. Så strengt tatt er det aldri helt mørkt døgnet rundt i Longyearbyen.
Noen inntrykk fra torsdag (30. januar) midt på dagen, selv om jeg allerede var litt for sent ute for å få det lyseste tidspunktet med. Det var faktisk et godt snev av det fantastiske røde lyset i luften igjen, selv om det ikke var like intenst som for en uke siden.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Det røde lyset light
Jeg må komme tilbake til det forbløffende fenomenet med det røde lyset igjen. For det første glemte jeg i forrige ukes innlegg («Rød himmel») å nevne navnet på det fenomenet som til syvende og sist er ansvarlig for dette røde lyset. Det kalles Rayleigh-spredning. Det bør legges til.
Og jeg fanget også det røde lyset i et komplett 360 graders panorama i forrige uke, det måtte bare bearbeides først. Her er et eksempel fra Jernsenga Adventdalen (det er faktisk en seng som står i landskapet. Men det er en annen historie). På Innerhytta-siden finner du et annet rødt lys-pano, tatt på en pingo litt lenger inn i Adventdalen.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.