spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Kalender 2025: Svalbard & Grønland pfeil
Marker
Home → juli, 2024

Måneds-Arkiv: juli 2024 − Nyheter og Reiseblogg


Ingen Bar­neo-fly via Lon­gye­ar­by­en

Den rus­sis­ke lei­ren Bar­neo var en årlig operas­jon i dri­vi­sen i nær­he­ten av nord­po­len i en rek­ke år fra 2002. Bar­neo bru­kes offi­sielt hovedsa­ke­lig til viten­ska­pe­li­ge for­mål, men i til­legg fikk turis­ter besøke lei­ren og den ble ogsa brukt til mili­tæ­re for­mål. I 2016, eks­em­pel­vis, ble tsjet­j­sens­ke spe­si­als­tyr­ker i rus­sisk oppd­rag sett på fly­plas­sen ved Lon­gye­ar­by­en på gjen­nom­rei­se til Bar­neo.

Men det kan se ut som om Bar­neo ble først og fremst brukt til turis­me. For pri­ser fra 200.000 kro­ner kun­ne turis­ter fly dit fra Lon­gye­ar­by­en. Det var van­lig med en tur til nord­po­len fra Bar­neo, med heli­ko­pter eller ski.

Turis­tene plei­de å ta fly til Bar­neo fra Lon­gye­ar­by­en, men det er noe sels­ka­pet ikke har fått lov til siden 2018. Det har ført til for­hand­lin­ger mel­lom sels­ka­pet bak Bar­neo, som offi­sielt er basert i Sveits, og nor­ske myn­di­ghe­ter.

Longyearbyen lufthavn: ingen fly til Barneo

Sval­bard luft­havn Lon­gyear i April, dvs. Bar­neo-seson­gen: ingen flyv­nin­ger til nord­po­len.

Samferd­sels­de­par­te­mentet har bekref­tet avs­la­get. Iføl­ge dem ope­re­rer fly­plas­sen ved Lon­gye­ar­by­en peri­ode­vis aller­e­de på kapa­si­tets­gren­sen, og det sam­me gjel­der bereds­kap­st­je­nes­te­ne. Det kom­mer i til­legg at den­ne typen fly­tra­fikk ikke kom­mer lokal­sam­fun­net til gode, for­di det var van­lig praks­is at nord­pol­tur­is­tene reis­te direk­te vide­re til Bar­neo uten over­nat­tin­ger i Lon­gye­ar­by­en. Det er noen av samferd­sels­de­par­te­mentets hove­dar­gu­men­ter iføl­ge Sval­bard­pos­ten.

Det sveits­is­ke Bar­neo sels­ka­pet vur­de­rer rett­sli­ge skritt.

Tyr­kia er med i Sval­bard­trak­ta­ten

Sval­bard­trak­ta­ten ble signert i Ver­sailles i 1920 og tråd­te i kraft i 1925. Den beseg­ler norsk suver­eni­tet over «øygrup­pen Spits­ber­gen», som det heter i trak­ta­ten (nav­net «Sval­bard» fin­nes ikke i ori­gi­nal­teks­ten) mens den samt­idig garan­te­rer fri adgang og lik­e­be­hand­ling for med­lems­sta­te­nes bor­ge­re.

Spitzbergenvertrag: Wedel Jarlsberg, Paris 1920

Fre­d­rik Wedel Jarls­berg, den nor­ske sen­de­man­nen i Paris,
signer­te trak­ta­ten den 09. febru­ar 1920 i Ver­sailles.

Siden 1925 slut­tet fle­re land seg til trak­ta­ten. I fle­re år had­de Nord­ko­rea og Lat­via vært trak­ta­tens nyes­te med­lem­mer. Beg­ge signer­te trak­ta­ten i 2016.

Men i april 2014 ble Tyr­kia den sis­te med­lems­sta­ten når Anka­ra rati­fi­ser­te under­skrif­tet under trak­ta­ten.

Det vil i førs­te omgang ikke end­re mye i praks­is: så langt har reg­je­ri­ng og for­valt­ning valgt å ikke gjø­re en for­skjell mel­lom bor­ge­re fra trak­tats­land og tred­je­land. Det bor eks­em­pel­vis over 200 men­nes­ker fra Thai­land og Filip­pi­ne­ne i Lon­gye­ar­by­en, to land som ikke er med i Sval­bard­trak­ta­ten.

Det kan se ut som om Tyr­kia lik­e­vel har inter­es­ser på Sval­bard, som Barents Obser­ver skri­ver: for bare noen få dager besøk­te en tyr­kisk dele­gas­jon Pyra­mi­den, en tid­li­ge­re kull­gru­ve­by som fort­satt eies av Russ­land. Russ­er­ne har pla­ner å utvik­le Pyra­mi­den som et alter­na­tiv til Ny-Åle­sund, hvor fle­re land dri­ver forsk­ning under norsk ledel­se.

Ukens side: Sjuøya­ne

Siden om Sjuøya­ne er ukens side. Den er dedi­kert til den delen av Sval­bard som lig­ger lengst mot nord. Siden har eksis­tert i fle­re år, men jeg har nå opp­gradert den bety­de­lig med fle­re og bed­re bil­der. Teks­ten ble også for­bedret fle­re steder.

Landskap Phippsøya

Phippsøya, den størs­te øya i Sjuøya­ne, sett fra sør mot nord.

Når jeg hol­der på og skri­ver og lager sider i sam­men­h­eng med rei­se­blog­gen og rei­se­dag­bøker leg­ger jeg man­ge len­ker inn i teks­ten slik at det blir lett å fin­ne rele­van­te sider. Hvis det er tid tar jeg i den­ne sam­men­hen­gen gjer­ne anled­ning til å opp­grade­re en side eller to som er blitt litt gam­mel, med tan­ke bil­der, kart og tekst 🤓

Det er ikke lett å kom­me seg til Sjuøya­ne, og for man­ge vil det i rea­li­te­ten nok i alle tider for­b­li en drøm. Men nå er en vir­tu­ell tur diet ikke lengre bort enn en klikk med data­mu­sen 🤗 god tur!

Isfjor­den: Erd­mann­flya & Bore­breen

Ende­lig fint vær med sol­skinn og vind­stil­le ☀️😃 det var godt spe­sielt på turens sis­te full dag!

Strengt tatt var det til å begyn­ne med jo fort­satt overs­ky­et, men det var varmt og godt. Noe som ikke bare men­nes­ker­ne lik­te men også mygg som hol­der til fle­re steder i Isfjor­den. En dyreopp­le­vel­se av den mer sjeld­ne sor­ten på Sval­bard, men ikke full­sten­dig ukjent.

Men fisk set­ter jo stor pris på mygg, og til vår stor over­ras­kel­se fant vi fisk i et lite tjørn i en more­ne på Tun­draod­den. I Sval­bards store inns­jøer fin­nes det selv­føl­ge­lig fisk, hovedsa­ke­lig sjørøye, men i et lite tjørn i en more­ne som kan­skje er 200 år gam­mel? Rart. Men natu­ren er jo full av over­ras­kel­ser.

Turens sis­te avs­tik­ker gikk til Bore­breen som for tiden hol­der på med et kraft­ig frams­tøt, en så-kalt sur­ge. En gans­ke dra­ma­tisk utvi­k­ling! Sis­te gang vi var der var i sep­tem­ber 2023, for 10 måne­der siden (klikk her for å se blog­gen fra den­ne turen, spe­sielt det sis­te bil­det i sam­lin­gen). Den­ne gan­gen gikk vi i land på en liten øy som nå lig­ger 500-600 meter bak bre­fron­ten! 😲

Så var det å set­te kurs mot Lon­gye­ar­by­en, hvor vi nåd­de frem etter noen timers seil­as. Den sis­te kvel­den ombord gikk for­bi i god stem­ning.

Bil­de­gal­le­ri – Isfjor­den: Erd­mann­flya & Bore­breen – 17. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Fri­dt­jov­ham­na-Inge­borg­fjel­let

Også den­ne dagen begyn­te med grå­vær men sene­re ble det bed­re og vi kun­ne nyte en lang vand­ring i Bell­sun­det, fra Fri­dt­jov­ham­na til Inge­borg­fjel­let i vest. Det er et vel­dig natur­skjønt områ­de med store hek­ke­ko­lo­nier av alke­kon­ger og et stort slettel­and med Sval­bar­d­rein, fjell­rev og gjess. Et vel­dig vak­kert sted!

Hver­ken været eller isbjørn lå hin­drin­ger i vei­en for oss og der­med kun­ne vi være ute hele dagen, noe som ble møtt med stor gle­de 🙂

Og der­med var tiden kom­met å set­te kurs mot Isfjor­den.

Bil­de­gal­le­ri: Fri­dt­jov­ham­na-Inge­borg­fjel­let – 16. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Horn­sund & Bell­sund

Nå had­de vi lagt det beryk­te­de Sør­kap­pet bak oss. Det had­de ikke vært så ille i det hele tatt.

Dagen etter var vi i Horn­sun­det. Van­lig­vis en av Sval­bards vak­res­te fjor­der, lå lands­ka­pet stort sett bak tåkeben­ker og regn­by­ger. Men vi var hel­di­ge igjen. Gås­ham­na vis­te seg å være det bes­te stedet i hele områ­det og vi fikk gå en tur med bruk­bar sikt uten å bli våt. Mer var det ikke å få gjort den dagen. Men det er jo ikke det vers­te å kose seg litt ombord og lyt­te til fored­rag om Sval­bards natur og his­to­rie.

Så ble det tid å sei­le nord­o­ver. Det var gans­ke kraft­i­ge døn­ni­ger på ves­t­kys­ten, så det var bare å hol­de seg unna Hyt­te­vi­ka og set­te kurs direk­te mot Bell­sund. Det var godt med en liten kveld­stur på Akseløya, og så ble det bra stem­ning ombord 🙂

Bil­de­gal­le­ri – Horn­sund & Bell­sund – 14./15. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Mil­jø­gif­ter ved Sval­bard luft­havn må fjer­nes

Jor­den på det gam­le bran­nø­vingsfel­tet ved Sval­bard luft­havn Lon­gyear inner­hol­der høye kon­sen­tras­jo­ner av mil­jø­gif­ter. Det er snakk om «per- og poly­flu­or­al­kyl­for­bin­del­ser», kort PFAS, som er både hel­se- og mil­jøs­ka­de­lig. PFAS fin­nes blant annet i branns­kum som ble brukt på bran­nø­vingsfel­tet i store meng­d­er til det ble ned­lagt for 24 år siden. Lik­e­vel er det mye igjen i jor­den for­di PFAS brytes ikke ned i natu­ren. PFAS til­hø­rer en grup­pe far­li­ge stoff­er som der­for er kjent om evi­ghe­tskje­mi­ka­lier.

En del kon­ta­mi­ner­te løs­mas­ser i heste­går­dens umid­del­ba­re omgi­vel­ser ikke langt fra fly­plas­sen ble fjer­net i 2023, men det er mye som er igjen. Oppryd­din­gen av ytter­li­ge mas­ser var i fle­re år omstridt. Avi­nor kla­get mot pålegg å ryd­de områ­det for­di de men­te at pros­jek­tet ville bli alt­for dyrt. Men nå har kli­ma- og mil­jø­mi­nis­te­riet bestemt at kon­ta­mi­ner­te løs­mas­ser skal fjer­nes uan­sett. Mil­jø­kra­ve­ne er stren­ge­re på Sval­ba­re enn på fast­lan­det, og der­for falt bes­lut­nin­gen anner­le­des ut enn i lignen­de til­fel­ler i Nor­ge ellers.

miljøgifter, Svalbard lufthavn Longyear

En del kon­ta­mi­ner­te løs­mas­ser ved heste­går­den ikke langt fra fly­plas­sen ble fjer­net i august 2023.

Avi­nor reg­ner med at pros­jek­tet vil kos­te 25 mil­li­on kro­ner. Iføl­ge Sval­bard­pos­ten vil man set­te i gang i august.

Jørn Dyb­dahl, den tid­li­ge­re eie­ren av heste­går­den som lig­ger i det aktu­el­le områ­det, døde i 2023 av kreft. Han self trod­de at syd­kom­men kom­mer fra belast­nin­gen av områ­det med PFAS.

Storfjor­den & Isbuk­ta

Seil­a­sen søro­ver i Storfjor­den var ikke helt fri for beve­gel­ser tak­ket døn­nin­ger fra øst. Men til gjeng­jeld fikk vi se en del knølh­val i løpet av fore­mid­da­gen.

I Isbuk­ta fant vi litt ly og le og fikk til og med gå i land og ta en tur. Man fikk vel­ge mel­lom en liten bre­tur og en vand­ring i et måne­ar­tig more­ne­lands­kap. Spen­nen­de på beg­ge sider.

Bil­de­gal­le­ri – Storfjor­den & Isbuk­ta – 13. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Barent­søya & Edgeøya

Etter en natts seil­as nåd­de vi frem til Free­man­sun­det mel­lom Barent­søya og Edgeøya, sørøst på Sval­bard. Et vel­dig vak­kert områ­de og et høyark­tisk øko­sys­tem, vel­dig for­skjel­lig fra Nord­aus­t­lan­dets polarør­ken­lands­kap len­ger nord.

Her er det isbjør­nen som her­sker og som gjer­ne kre­ver pla­nen­drin­ger, også den dagen vi var der. Lands­ka­pet er vel­dig karak­te­ris­tisk med vids­trak­te, mør­ke pla­tåf­jell og hek­ke­ko­lo­nier av krykkjer. Fjell­rev vand­rer rundt på tun­draen, som er grønn og vel­dig vak­ker. Selv på en litt grå dag som den­ne gan­gen.

Bil­de­gal­le­ri­er – Barent­søya & Edgeøya – 12. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Hin­lo­pens­tre­tet (2)

Hin­lo­pens­tre­tet … haddde vi ikke vært der aller­e­de i går? Jo, det stem­mer, men det er et vel­dig stort områ­de og man kun­ne godt bru­ke en uke der eller to uten å ha sett og gjort alt man kun­ne øns­ke å se og å gjø­re der.

Da var det bare å ta noen gode valg. På seil­a­sen søro­ver had­de vi aller­e­de pass­ert en del hval­ros­ser. Så begyn­te dagen i dag med en tur på Von Otterøya, en litt stei­ne­te per­le av høyark­tisk lands­kap. Det skul­le vise seg at øya var aller­e­de opptatt av en isbjørn, så det var bare å trek­ke seg litt tid­li­ge­re enn plan­lagt, men vi fikk jo i hvert fall litt mer tid i land en i går i Wahl­enberg­fjor­den.

Så var det Brås­vell­breen. Det er jo et av natu­rens store mira­kler på Sval­bard, og det ville vi ikke gå glipp av!

Bil­de­gal­le­ri – Hin­lo­pens­tre­tet (2) – 11. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Hin­lo­pens­tre­tet

Etter fle­re del­vis litt vær­har­de dager skul­le det bli vår dag i dag i Hin­lo­pens­tre­tet. Det begyn­te jo med at vi måt­te kan­sel­le­re en fot­tur på en liten øy in Wahl­enberg­fjor­den for­di vi så isbjør­ner på den enda mind­re naboøya. Men vi fikk en dyreopp­le­vel­se av den sjeld­ne sor­ten mens vi kun­ne obser­ve­re ei bin­ne med en årsun­ge som spa­ser­te over den­ne ves­le øya.

Sene­re fikk vi enda en spe­si­ell dyreopp­le­vel­se, den­ne gan­gen ved Alkef­jel­let, den store kolo­nien av polar­lom­vier. Utro­lig!

Bil­de­gal­le­ri – Hin­lo­pens­tre­tet – 10. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sjuøya­ne

Det had­de vært en vel­dig våt etter­mid­dag og natt i Murch­ison­fjor­den, og så kom vin­den. Det blås­te som bare fa’en og her var det bare å trek­ke seg. Vi prøv­de på nordsi­den av Nord­aus­t­lan­det. Selv­føl­ge­lig blås­te det der også, det gjor­de det nok over hele plas­sen. Det ble ikke lett å fin­ne en bruk­bar ank­rings­plass, for ikke å snak­ke om en muli­ghet å kom­me i land et sted.

Men etter hvert fant vi en bra plass på Sjuøya­ne, lengst nord på Sval­bard, og vi fikk en utro­lig flott liten tur på Phippsøya. Vak­kert!

Øst for Sjuøya­ne had­de vin­den vel ford­re­vet isen, her var det bare tåke.

Bil­de­gal­le­ri – Sjuøya­ne – 08./09. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nord­aus­t­land: Kinn­vi­ka

Vi had­de bes­te for­hold for å krys­se nord­re Hin­lo­pen østo­ver mot Nord­aus­t­land og nåd­de frem til Kinn­vi­ka i Murch­ison­fjor­den tid­lig på søn­dag. Der­med had­de vi god tid til å utfor­ske den gam­le svensk-fins­ke forsk­nings­s­tas­jo­nen samt omgi­vel­ser. Her er det skikke­lig polarør­ken, en sterk kon­trast sam­men­li­gnet med vege­tas­jo­nen de sis­te dagen!

Sene­re var det bare å hol­de seg om bord. Det var mye vind, regn og snø. Godt inne­vær. Det var gans­ke våt også i Lon­gye­ar­by­en, hvor man måt­te sten­ge fle­re vei­er på grunn av fare for overs­vøm­mel­ser og ras.

Bil­de­gal­le­ri – Nord­aus­t­land: Kinn­vi­ka – 07. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Sørd­als­flya & Gråhu­ken

Sørd­als­flya er en del av Reins­dyr­flya, det­te store slettel­an­det på nordsi­den av Lief­defjor­den. Det var her den tyske krigs­ma­ri­nen had­de værst­as­jo­nen «Kreuz­rit­ter» i 1943-44. Ellers er Reins­dyr­flya et vel­dig fre­de­lig sted. Det er natu­ren som her­sker her.

Det sam­me gje­le­der Gråhu­ken helt nord i Wood­fjor­den. Det fin­nes ingen fang­st­folk som over­vin­trer og dri­ver med fangst der i dag, men det var man­ge som over­vin­tret der på 1900-tal­let, inklu­dert fle­re vel kjen­te som Hil­mar Nøis som byg­get hyt­ta i sin tid til Chris­tia­ne Rit­ter som vin­tret der i 1934-35 sam­men med man­nen sin og den nor­ske fang­st­man­nen Karl Niko­lai­sen. Chris­tia­ne Rit­ter skrev boka «Kvin­ne i polar­nat­ten» om den­ne over­vint­rin­gen. Det var fle­re her ombord som øns­ket å se den berøm­te hyt­ta. Flott at vi fikk det gjort.

Det fin­nes for­res­ten en side her på den­ne hjem­mesi­den om hyt­ta på Gråhu­ken, inklu­dert en vir­tu­ell tur.

Bil­de­gal­le­ri – Sørd­als­flya & Gråhu­ken – 06. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Nord­vest Spits­ber­gen: Dan­s­køya & Smee­ren­burg­fjor­den

Været på nord­ves­th­jør­net av Spits­ber­gen var nøyak­tig slik det gjer­ne plei­er å være, med tem­pe­ra­tur­er ikke langt fra null, en del vind og snø. Det var bra med moder­ne klær bereg­net for fri­luft­sliv i vind og vær, og lik­e­vel var det godt å kom­me til­ba­ke etter noen få timer til et skip som har sen­tralv­ar­me og en kokk som til­be­re­der gode mål­t­i­der tre gan­ger dag om dag. Det helt umu­lig å fore­stil­le seg hva slags for­hold hval­fan­ger­ne måt­te tåle for 400 år siden.

På Dan­s­køya kun­ne vi dra på tur og strek­ke litt på bei­na. Ved Smee­ren­burg­fjor­den had­de vi flaks med været og fikk fan­tas­tis­ke inn­trykk av den­ne ver­den av is og fjell. Og i Vir­go­ham­na fikk vi se på stedet hvor både Salo­mon August Andrée og Wal­ter Well­man i sin tid had­de tatt av for å dra til nord­po­len, hvor ingen av dem nåd­de frem. Well­man kom til­ba­ke, Andrée ble igjen i isen.

Bil­de­gal­le­ri – nord­vest Spits­ber­gen: Dan­s­køya & Smee­ren­burg­fjor­den – 05. juli 2024

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Tilbake

Nyhetene er i fra 08.11.2024 klokken 01:35:38 (GMT+1)
css.php