man
23. sep
2024
Turens siste dag, og dermed den siste dagen «Svalbard under seil» i 2024. Det var Ekmanfjorden og Dicksonfjorden som sto på programmet. Vi begynte med en tur på Flintholmen, en ekte arktisk naturperle.
Så var det Dicksonfjorden. Jeg hadde en sånn følelse. Det var jo fortsatt isbjørn som sto på ønskelisten. Og … yes, vi fikk se isbjørner, tre av dem! For en flaks! Det var mange ombord som ble veldig glade. De var ganske langt borte, så det ble nok ingen bilder av verdensrang, men det er jo selve opplevelsen som er viktig, det å ha sett isbjørnen i sitt rike. Distansen var for øvrig ganske nøyaktig 500 m, med andre ord det som kreves fra og med 2025 om våren (den lovlige distansen fra og med juli er 300 meter).
Noen timer senere var vi tilbake i Longyearbyen og dermed var denne vakre turen over. Nå var det bare å si takk for turen og farvel. Det var litt trist på flere måter. Det var den allersiste turen for meg på gode gamle Antigua på Svalbard, etter flere enn 30 turer siden 2010. Det ble mange mil vi reiste sammen, men nå er det slutt med denne reisen i Svalbards farvann. Men vi sees nok snart, om bare noen uker, på fastlandet 🙂
Og det var den siste seilturen på Svalbard under dagens regelverk. Mye vil bli annerledes neste år (trykk her for å lese mer om det). Utover avstandskrav til isbjørn blir det drastiske innskrenkninger på hvor det vil fortsatt være lov å gå i land. Det vil fortsatt bli fine turer, men mye vil være annerledes. Kanskje til og med bedre, på en måte. Mindre press på å seile til områder langt borte. Mindre avstander, mindre sjømil. Mer tid for opplevelser. Det er jo i seg selv ikke verst. Men vi skulle gjerne selv ha bestemt hvordan vi skal kjøre våre turer, i motsetning til noen idioter langt borte (beklager, men det ligger rett og slett svært lite kompetanse i de nye reglene, de ble helt klart skrevet av kontorfolk og ikke fra folk med lokal kompetanse og felterfaring).
Det er derfor et stort stykke Svalbard som vil gå tapt for de allerfleste fra og med 2025, spesielt for dem som har ferdet rundt om øyriket i mange år og kjenner stedet godt. Vi har gjort ganske mye på denne siste turen nå, vi var på steder om Fjerdebreen på vestkysten, Idunneset i Wahlenbergfjorden, Zeipelodden i Palanderbukta og Moffen. De vil, i likhet med veldig mange ilandstigningsplasser spredt over veldig store områder på Svalbard, gå tapt for det allerfleste – med mindre du er på privat tur. Og det er jo nesten en spøk i seg selv. Hvem kommer til slike stedene på privat tur? Jo, det finnes vel noen få.
Jeg er veldig takknemlig for å ha seilt rundt Svalbard i mange år og for å ha vært på mange steder i de aktuelle områdene.
Tusen takk Antigua! Tusen takk for a ha vært en stor og viktig del av denne lange, gledefulle reisen! Skipet og menneskene som gjorde alt dette mulig, alle som har vært en del av reisen og som har gjort sitt for å gjøre den til den fine opplevelsen som den var. Ha det bra, på gjensyn!
Bildegalleri Isfjorden: Ekmanfjorden & Dicksonfjorden – 22. september 2024
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.