spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Kalender 2025: Svalbard & Grønland pfeil
Marker
Home → januar, 2023

Måneds-Arkiv: januar 2023 − Nyheter og Reiseblogg


Fle­re unn­tak for fører­kort

Fører­kortsa­ken har skapt van­skel­i­ghe­ter for man­ge i Lon­gye­ar­by­en siden det ble opp­daget at ser­ti­fi­ka­ter fra en rek­ke land ikke gjel­der på Sval­bard. Bak­grun­nen lig­ger i juri­disk small print: for å være gyl­dig på Sval­bard må fører­kort tils­va­re Wien­kon­vens­jo­nen om vei­t­ra­fikk fra 1968. Den­ne trak­ta­ten ble rati­fi­sert av 85 land – men det er man­ge som ikke er med, og blant dem er store land som USA, Kana­da, Filip­pi­ne­ne og man­ge fle­re.

Det er gans­ke man­ger stats­bor­ge­re fra dis­se lan­de­ne som bor i Lon­gye­ar­by­en, og man­ge av dem er avhen­gig av å kun­ne kjø­re bil både i jobbsam­men­h­eng og pri­vat. Det heter at det fin­nes folk som aller­e­de har tapt jobb og lei­li­ghet på grunn av fører­kortspørs­må­let.

I desem­ber sa Sys­sel­mes­te­ren at det vil gjø­res unn­tak for en del fører­kort. Det var nok en lettel­se for noen, men ikke for alle.

Bil og førerkort, Longyearbyen

Det er gans­ke mye tra­fikk og gans­ke man­ge biler i Lon­gye­ar­by­en.
Blant dem er noen bemer­kel­ses­ver­di­ge eks­em­pla­rer.

Myn­di­ghe­te­ne har nå gått ett skritt vide­re som man kan lese på Sys­sel­mes­ter­ens hjem­mesi­de per i dag: nå skal også fører­kort gjel­de som ble utstilt i land som er med i Genè­ve-kon­vens­jo­nen av 1949 om vegtra­fikk. Det vi inklu­de­re fle­re land som ikke er med i Wien­kon­vens­jo­nen, som Cana­da og USA. Det vil hjel­pe fle­re fast­bo­en­de såvel som turis­ter som øns­ker å leie bil eller kjø­re snøs­ku­ter på Sval­bard.

Den­ne ord­nin­gen er mid­lert­idig og skal gjel­de til og med 31.12.2023. I løpet av året vil myn­di­ghe­te­ne ta fatt i saken for å fin­ne en per­ma­nent løs­ning.

Nytt regel­verk et trinn vide­re

Pro­ses­sen med et nytt og strengt regel­verk har vært under­veis i fle­re år nå. Reg­le­ne vil ikke bare, men først og fremst gjel­de turis­me på Sval­bard. Fors­la­get var ute på høring tid­lig i 2022. Antall utta­lel­ser lå på 92 og var der­med usedv­an­lig høyt. Også uto­ver hørin­gen har fors­la­get vært omdis­ku­dert i offent­li­ghe­ten. Det ble til og med fak­kel­tog i Lon­gye­ar­by­en i novem­ber 2021 mot det nye lov­ver­ket, spe­sielt frem­gangs­må­ten hvor man lokalt i Lon­gye­ar­by­en føl­te seg utes­tengt.

Nå har pro­ses­sen tatt et vik­tig steg i at Mil­jø­di­rek­to­ra­tet send­te det nye regel­ver­ket vide­re til reg­je­ri­n­gen. Direk­to­ra­ted har gått gjen­nom pak­ken i lys av hørings­ut­ta­lel­se­ne, noe som har tatt mer enn at halvt år. Lik­e­vel ble fors­la­get nå sendt til reg­je­ri­n­gen nes­ten uten end­rin­ger, som NRK skri­ver.

End­rin­ge­ne skal inklu­de­re:

  • Ilands­tign­in­ger i ver­neom­rå­de­ne skal bare skje i 43 utvalg­te loka­li­te­ter. Res­ten av dis­se store områ­de­ne vil da i praks­is bli stengt for offent­li­ghe­ten. Områ­der uten­for ver­neom­rå­de­ne vil fort­satt være tilg­jen­ge­li­ge, og det sam­me skal gjel­de nas­jo­nal­par­kene i Isfjor­den.
  • Pas­sa­ger­skip på ves­t­kys­ten skal limi­t­e­res til 200 pas­sas­je­rer maks, noe som aller­e­de gjel­der i natur­re­ser­va­te­ne som omfat­ter hele øst­siden av Sval­bard. Det vil i praks­is set­te en stop­per for de store, internas­jo­na­le crui­seski­pene som hit­til har hatt Sval­bard som mål, med fokus nes­ten ute­luk­ken­de på Isfjor­den og Lon­gye­ar­by­en på grunn av tungol­je­for­bu­det som ble inn­ført for omt­rent 10 år siden.
  • Et gener­elt krav om en mini­mum­sav­stand av 500 m fra isbjørn. Det skal også bli avstan­der fra hval­ross: 300 m fra «lig­ge­plas­ser» på sjøen og 150 m på land.
  • Fle­re regu­le­ringer og for­bud skal inklu­de­res i pak­ken, som et for­bud mot bry­ting av fas­tis (noe som aller­e­de fin­nes), et for­bud mot moto­ri­sert tra­fikk (snøs­ku­ter) på fjor­dis (hel­ler ikke noe nytt) og et for­bud å bru­ke dro­ner i ver­neom­rå­de­ne (aller­e­de regu­lert, men så langt ikke for­budt).
Nye regler for turisme på Svalbard: fottur på Nordaustland - ulovlig i fremtiden

Fot­tur i et avsi­des­lig­gen­de områ­de på Nord­aus­t­lan­det:
skal være for­budt i fremt­iden.

Alt det betyr at det opp­rin­ne­li­ge lov­fors­la­get sen­des til reg­je­ri­n­gen uten end­rin­ger av betyd­ning. I hørin­gen kom man­ge med fors­lag om å begren­se kvan­ti­te­ten, spe­sielt antal­let av skip på Sval­bard, hel­ler enn områ­de­ne hvor dis­se kun­ne ope­re­re. Også det­te fors­la­get ble dess­ve­re ikke behand­let. Fra mil­jø­di­rek­to­ra­tets side heter det fak­tisk at «Vi har sett at det­te er gjort i ver­neom­rå­der i and­re land, gjen­nom kon­ses­jo­ner, så det er fle­re måter å løse det­te på», som man kan lese i Sval­bard­pos­ten. Men «Utred­ning av slike ord­nin­ger var imid­lert­id ikke en del av oppd­ra­get fra Kli­ma- og mil­jø­de­par­te­mentet.»

Nå sen­des pak­ken alt­så til depar­te­mentet. Her kan man vel nep­pe for­ven­te seg store foran­drin­ger til den sen­des vide­re til Stort­in­get.

Den opp­rin­ne­li­ge pla­nen var at den nye loven skul­le tre i kraft 1. janu­ar 2023, noe som åpen­bart ikke har skjedd. Det er folk i Lon­gye­ar­by­en som mener å kun­ne være rime­lig sik­ker på at de nye reg­le­ne ikke vil kom­me før 2024, men her er det ingen garan­ti.

Kom­men­tar

Det var jo godt å lese: det er også and­re – bed­re! – muli­ghe­ter å løse det som i utgangs­punk­tet er pro­b­le­met. Men, dess­ver­re, det var jo ikke en del av job­ben slik den ble bestillt av reg­je­ri­n­gen. Så synd. Godt å vite at de vet det i mil­jø­di­rek­to­ra­tet. Det skul­le ha vært enda bed­re om de bare had­de gjort noe med det. Den­ne anled­nin­gen gikk nå ubrukt, i hvert fall med tan­ke på mil­jø­di­rek­to­ra­tets rol­le i saken. Mil­jø­di­rek­to­rat spil­ler i en lave­re liga i den legis­la­ti­ve pro­ses­sen, men det er uten tvil lik­e­vel en nøk­kels­pil­ler. Man må kan­skje si at det var naivt å for­ven­te noe annet, også med tan­ke på hvor­dan nor­ske myn­di­ghe­ter hånd­ter­te legis­la­ti­ve pro­ses­ser de sis­te åre­ne, med val­grett­sa­ken som et fremt­re­den­de eks­em­pel. Noe som mil­jø­di­rek­to­ra­tet ikke had­de noe a gjø­re med, men lik­e­vel ser vi at frem­gangs­må­ten i Oslo er av impon­e­ren­de kon­sis­tens spe­sielt med tan­ke på hvor­dan man hånd­te­rer hørings­ut­ta­lel­ser mm.

De fles­te vil nok si seg eni­ge i at det er alt­for man­ge skip på Sval­bard. Tal­let var opp til 80 i 2022 og det vil nep­pe bli mind­re hvis ikke noe gjø­res med det. Fokus av veks­ten som vi har sett og som vil kom­me til å fort­set­te er på skip med kapa­si­tet mel­lom 100 og 200 pas­sas­je­rer: lite nok for å kun­ne sei­le innen­for begrens­nin­gen med 200 pas­sas­je­rer men stor nok for å set­te spor i natu­ren, spe­sielt med tan­ke på eros­jon i vege­tas­jons­ri­ke områ­der på ves­t­kys­ten. Det er åpen­bart ikke en del av den offi­si­el­le tan­ke­gan­gen at mind­re skip, ofte med 12-30 pas­sas­je­rer, spil­ler en helt anner­le­des rol­le med tan­ke på det­te.

Man kun­ne da spør­re: hvis antal­let av skip et pro­b­le­met, hvor­for gjør man da ikke noe med net­top det, med antal­let av skip? En kon­ses­jons­ord­ning kun­ne ha bidratt stort til det­te, og det vet man åpen­bart også i mil­jø­di­rek­to­ra­tet. Men det var alt­så ikke en del av job­ben. Dess­ver­re. Bekla­ger.

Så kom­mer klima­en­drin­ge­ne på top­pen av alt, og som man vet er det i Ark­tis at de slår verst til. Det er fan­tas­tisk å lese at det er noe reg­je­ri­n­gen bekym­rer seg over. Men her spør man seg hvor­for man ikke vel­ger effek­ti­ve skritt mot klima­en­drin­ge­ne. Joda, det er man­ge land i Euro­pa og and­re steder som tren­ger olje og gass. Men som en stor lever­an­dør som har tjent mye på ener­gi har Nor­ge vel and­re og bed­re muli­ghe­ter å set­te effek­ti­ve til­tak i gang enn menings­lø­se begrens­nin­ger for en brans­je som lokalt har stor betyd­ning for man­ge, men åpen­bart ikke vur­de­res som rele­vant på nas­jo­n­alt nivå.

Nyt­tår­saf­ten og polar­nat­ten

Året kun­ne ikke ha begynnt på en tris­te­re måte på den­ne hjem­mesi­den. Også årets and­re bid­rag er viet til mør­ke saker, men av en helt annen karak­ter som inne­bæ­rer polar­nat­tens helt egen este­tikk. Her er noen inn­trykk av polar­nat­ten i «Nor­ge nær­mest nord­po­len», hvor mør­ket­iden er noe gans­ke annet enn lengst nord på fast­lan­det. Nyt­tår­saf­ten fei­res der­imot på den sam­me måten som de fles­te stede­ne i ver­den.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Arjen Drost, 1976-2023

Arjen Drost var kjent til man­ge fra utalli­ge rei­ser til Ark­tis og Ant­ark­tis over man­ge år. For bare noen få uker siden var han i Ant­ark­tis, sam­men med dyre­li­vet og alt annet som han els­ket så mye.

På ons­dag (04. janu­ar 2023) tap­te Arjen i en kamp som han had­de kjem­pet i åre­vis. En kamp som var nok umu­lig å vin­ne.

Arjen Drost (1976-2023), med keiserpinguin i Rosshavet

Arjen Drost, som han lev­de og els­ket livet, i Ross­ha­vet (2017).

Arjen var en kol­le­ga som ble respek­tert av man­ge.

Arjen var en venn som jeg vil sav­ne.

Arjen var et men­nes­ke som ble els­ket av man­ge.

Nå dan­ser Arjen med nord­ly­set.

Arjen Drost (1976-2023), Vernadsky

Arjen Drost, the «lar­ger than life man», i Ant­ark­tis.
Gode tider for man­ge år siden (Ver­nad­sky Base, 2005).

Tilbake

Nyhetene er i fra 08.11.2024 klokken 02:46:57 (GMT+1)
css.php