Det fan­tes fle­re steds­navn på Edgeøya som san­ne­lig kun­ne få en til å lure litt – eller føre til stør­re for­ar­gel­se. I fle­re år ble nav­ne­ne Neger­pyn­ten, Negerf­jel­let og Negerd­a­len dis­ku­tert. Iføl­ge stan­dard­kil­den «The Pla­cen­a­mes of Sval­bard» var det i 1616 at nav­ne­ne opp­rin­ne­lig ble satt på engels­ke kart. De refe­rerer til det mør­ke lands­kaps­bil­det som igjen er knyt­tet til geo­lo­gien.

Kapp og fjell, i fire århund­re kjent som Neger­pyn­ten og Negerf­jel­let,
heter nå offi­sielt Svar­t­hu­ken og Svar­t­huk­fjel­let.

Over 400 år sene­re har nav­ne­ko­mi­teen i Norsk Polar­in­sti­tutt reagert. De gam­le nav­ne­ne fin­nes ikke len­ger på kar­tet og blir erstat­tet med Svar­t­hu­ken, Svar­t­huk­fjel­let og Svar­t­huk­da­len.

De gam­le nav­ne­ne på det offi­si­el­le kar­tet (Topos­val­bard). © Norsk Polar­in­sti­tutt.

Isbjørn II, et lite pas­sas­jer­skip med plass til 12 pas­sas­je­rer, gikk på grunn i Bore­buk­ta på nordsi­den av Isfjor­den på man­dag. Etter en stund valg­te kapt­ei­nen å til­kal­le hjelp. Snart ble alle per­soner – 11 pas­sas­je­rer og beset­nin­gen på 4 – hen­tet med heli­ko­pter. Alle er i god behold.

Isbørn II (arkiv­bil­de, 2018).

Sel­ve ski­pet ble tau­et til Lon­gye­ar­by­en på tirs­dag. Skro­gen ser ut til å være uska­det. En liten meng­de die­sel (eller en lignen­de væs­ke) ble obser­vert i Bore­buk­ta, men iføl­ge Sys­sel­mes­te­ren er det snakk om en ube­ty­de­lig meng­de. Det er uklart hvor­dan die­selen kun­ne lek­ke ut, men det kan ha skjedd mens ski­pet sto på skrå ved lav­vann.

Det aktu­el­le områ­det i Bore­buk­ta. Den nøyak­ti­ge posis­jo­nen ble ikke offent­liggjort.
Skjerm­dump av elek­tro­nisk sjø­kart, bear­bei­ded.

Det er fle­re grun­ner for at hen­dels­en er litt for­bau­sen­de. Først og fremst skal sånt ikke skje i det hele tatt. Og uto­ver det var det fak­tisk ikke førs­te gang at det skjed­de Isbjørn II i net­to­pp den­ne posis­jo­nen – det sam­me had­de fak­tisk skjedd før for bare noen få år siden. Og i til­legg fin­nes det mot­si­gen­de utta­lel­ser angåen­de den nøyak­ti­ge posis­jo­nen. Områ­det ser ut til å være godt kart­lagt. Men noen sier at grunn­s­tø­tin­gen skjed­de i en posis­jon hvor det skal være en dypb­de av 11 m iføl­ge sjø­kar­tet (høy­re side av den røde ova­len). Hvis det stem­mer, er det en alvor­lig feil i et til­syn­e­la­ten­de modernt og godt opp­datert kart som står sen­tralt i hen­dels­en. Men basert på offent­lig tilg­jen­ge­lig informas­jon kan det hel­ler ikke ute­luk­kes at Isbjørn II gikk på grunn helt i nær­he­ten av den lil­le øya (venst­re side av den røde ova­len). I det­te til­fel­le vir­ker det mer sann­syn­lig at det er snakk om navi­gas­jons­feil.

Det er ikke bare Isbjørn II som har gått på grunn på det­te stedet. Det er fle­re båter og lil­le skip som har kys­set hav­bun­nen i den­ne posis­jo­nen. I minst én til­fel­le sa en invol­vert per­son at han infor­mer­te kart­ver­ket om feil i skjø­kar­tet.

Uten nøyak­tig informas­jon om posis­jo­nen er det ikke mulig å si hvor­dan saken fak­tisk lig­ger an, om det er snakk om feil i sjø­kar­tet eller ikke. Det er godt kjent at det er store områ­der på Sval­bard som er dår­lig kart­lagt, men sjø­kart inne­hol­der informas­jon om datak­va­li­tet og hvis den er opp­lyst som god og i tråd med dagens krav så bør man kun­ne stå­le på det.