Jeg had­de selv­føl­ge­lig aller­e­de gått en stund med tan­ken om å skri­ve noe her. Men livet i Farm­ham­na fore­går for det mes­te off­line og det er godt.

Og nå er ver­den forand­ret på en forf­er­de­lig måte. Farm­ham­nas inn­byg­ge­re (vi er for tiden 2 her) er full­sten­dig i sjokk over nyhe­te­ne. Det føles helt galt, rett og slett ingen plass hjem­me, å skri­ve uan­sett om natu­rens skjønn­he­ter og om det enk­le, gode livet på en fang­st­s­tas­jon mens ver­den er i brann and­re steder.

Det er litt i over­kant av 40 kilo­me­ter til Barents­burg. Det hen­der at vi kan se byens lys reflek­tert på lave sky­er. Det er ikke langt i det hele tatt. Barents­burg er, som kjent, en rus­sisk gru­ve­by, men det er man­ge ukrai­ne­re blant de 300-400 inn­byg­ge­re. Så langt lever russ­e­re og ukrai­ne­re i fred med hver­and­re i den lil­le byen i Grønfjor­den, i hvert fall så langt man vet. Det gjel­der også i tiden fra og med 2014, da Russ­land okku­pert Krim-hal­vøya og skap­te en døde­lig kon­flikt i Ukrai­nas øst­li­ge regio­ner. Men hvor­dan går det i Barents­burg nå? Hva ten­ker og føler men­nes­kene som bor der nå, naboer og kol­leg­aer fra land som nå er i åpen krig med hver­and­re? Det går uto­ver mine fore­stil­lings­ev­ner. Sys­sel­mes­ter Lars Fau­se er rutine­mes­sig i kon­takt med Barents­burg og han beret­ter om en «god og nor­mal dia­log», uten å gå inn i vide­re detal­jer.

Så jeg avs­lut­ter den­ne febru­ar­ens bid­rag på den­ne siden med det­te bil­det, som blir for tiden ofte delt i sosia­le medier for å gi uttrykk for forf­er­de­l­sen over situas­jo­ne, pro­test mot den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na og avs­ky mot de ans­var­li­ge.

Ukrai­na

For noen uker ble det plut­se­lig brudd på en av de to sjø­ka­blene som for­bin­der Sval­bard med fast­lan­det. Saken har tiltrek­ket mye opp­merksom­het også uten­for Nor­ges gren­ser (klikk her for å lese mer om saken). Saken er fort­satt på ingen måte opp­klart, men i mel­lomt­iden har Space Nor­way som dri­ver kabelen vært i områ­det sam­men med Troms polit­i­di­strikt. Med hjelp av et fjerns­tyrt under­vanns­f­ar­tøy kun­ne man sam­le førs­te data.

Iføl­ge NRK har poli­tiet med­delt at informas­jo­nen som fore­lig­ger tyder på at det er men­nes­kel­ig akti­vi­tet som står bak brud­det. Natur­li­ge årsa­ker ser ikke ut til å spil­le en sen­tral rol­le.

Det å bru­ke tele­fo­nen på Sval­bard er litt mind­re tung­vint i dag enn det­te bil­det illus­tre­rer.
Og det er mye mer enn bare å pra­te som er mulig i dag.
Men nes­ten ingen­ting går uten sjø­ka­belen til fast­lan­det.

Ingen detal­jer angåen­de sel­ve ska­den eller hvem som kan være ans­var­lig ble offent­lig­jort uto­ver det at det fin­nes så langt ingen mis­tenk­te. Det er hel­ler ikke offent­lig i hvil­ken dyp­de ska­den skjed­de. Seks­jo­nen det er snakk om er omt­rent 100 km lang og inklu­de­rer både den rela­tivt grun­ne sok­kelen på Spits­ber­gens ves­t­kyst og dypha­vet.

Det er fak­tisk ikke den 2 cm tykke hoved­ka­belen som er ska­det men strøm­for­syn­in­gen.

Det er pan­lagt å få kabelen/strømforsyningen repar­ert i løpet av våren eller som­me­ren.