spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
Marker
Home → februar, 2022

Måneds-Arkiv: februar 2022 − Nyheter og Reiseblogg


Svart febru­ar

Jeg had­de selvføl­ge­lig alle­re­de gått en stund med tan­ken om å skri­ve noe her. Men livet i Farm­ham­na fore­går for det mes­te off­line og det er godt.

Og nå er ver­den for­an­d­ret på en for­fer­de­lig måte. Farm­ham­nas inn­byg­ge­re (vi er for tiden 2 her) er fulls­ten­dig i sjokk over nyhe­te­ne. Det føles helt galt, rett og slett ingen plass hjem­me, å skri­ve uan­sett om natu­rens skjønn­he­ter og om det enk­le, gode livet på en fangststas­jon mens ver­den er i brann and­re steder.

Det er litt i over­kant av 40 kilo­me­ter til Bar­ents­burg. Det hen­der at vi kan se byens lys reflek­tert på lave sky­er. Det er ikke langt i det hele tatt. Bar­ents­burg er, som kjent, en rus­sisk gru­ve­by, men det er man­ge ukrai­ne­re blant de 300-400 inn­byg­ge­re. Så langt lever rus­se­re og ukrai­ne­re i fred med hve­r­and­re i den lil­le byen i Grønfjor­den, i hvert fall så langt man vet. Det gjel­der også i tiden fra og med 2014, da Russ­land okku­pert Krim-hal­vøya og skap­te en døde­lig kon­flikt i Ukrai­nas øst­li­ge regio­ner. Men hvor­dan går det i Bar­ents­burg nå? Hva ten­ker og føler men­nes­ke­ne som bor der nå, nabo­er og kol­le­ga­er fra land som nå er i åpen krig med hve­r­and­re? Det går uto­ver mine fore­stil­lings­ev­ner. Sys­sel­mes­ter Lars Fau­se er ruti­ne­mes­sig i kon­takt med Bar­ents­burg og han beret­ter om en «god og nor­mal dia­log», uten å gå inn i vide­re detal­jer.

Så jeg avs­lut­ter den­ne febru­ar­ens bid­rag på den­ne siden med det­te bil­det, som blir for tiden ofte delt i sosia­le medi­er for å gi uttrykk for for­fer­de­l­sen over situas­jo­ne, pro­test mot den rus­sis­ke kri­gen mot Ukrai­na og avs­ky mot de ansvar­li­ge.

Ukraina

Ukrai­na

Ski­tur til Eidem­buk­ta

Dage­ne blir raskt lyse­re etter sola har kom­met til­ba­ke til lan­det. Det går bare utro­lig fort. Alle­re­de nå, bare noen få dager etter sol­fes­ten her i Farm­ham­na, skin­ner sola i fle­re timer.

Og vi har en sky­fri him­mel igjen, etter mer enn en uke med stort sett bare sky­er.

Da er det på tid med en liten tur til Farm­ham­nas omgi­vel­ser. Det er ikke langt til Eidem­buk­ta, som noen kanskjen kjen­ner fra som­mer­se­son­gens seil­båt­tu­rer. Den lig­ger bare noen få kilo­me­ter nord herif­ra.

På ski til Eidembukta

På ski fra Farm­ham­na til Eidem­buk­ta. Mot sola 🙂 i det minds­te et stykke.

Å være uten­dørs er for tiden en for­fris­ken­de opp­le­vel­se, med tem­pe­ra­tu­rer omk­ring 15 minus­gra­der og en kald øst­lig bris.

Jeg plan­leg­ger turen slik at jeg får det mes­te ut av sol­skinn­ti­me­ne som vi får. Men det ble med tan­ken å se og ta bil­der av Farm­ham­na fra fast­lands­kys­ten med tel­e­lens og sol­ned­gan­gen i bak­grun­nen på grunn av en sky­ban­ke. Men uan­sett er det vak­kert i alle ret­nin­ger. Den vids­trak­te, snø­dek­te kyst­s­let­ta med myke far­ger fra rød til rosa og blå. Drivs­nøen som vin­den blå­ser over de lave hau­ge­ne. Den store stran­den i Eidem­buk­ta. Jeg føl­ger stran­den et stykke uten å fin­ne et enes­te stykke driv­ved, til min stor for­bau­sel­se. En liten can­yon skapt av Venern­breens smel­tevann­selv. Jeg føl­ger den et stykke oppo­ver mens jeg hol­der en øye på snøs­kav­le­ne som hen­ger tru­en­de over veg­gen på nordsi­den, men det er til­strek­ke­lig med plass til å hol­de seg langt nok unna hvor det trengs.

Canyon i Eidembukta

Can­yon i Eidem­buk­ta.

På til­ba­ke­tu­ren ser jeg noen ens­li­ge reins­dyr. De enes­te leven­de vese­ner jeg ser på hele turen, bort­sett fra en polar­må­ke og noen hav­hes­ter.

Jeg prø­ver å fin­ne en plass i le for vin­den, men stedet som jeg har valgt viser seg til å være den nok mest for­blås­te plas­sen i hele områ­det i dag 🙂 og der­med blir lunsj­pau­sen ikke lang. Jeg ser hel­ler frem til den var­me ovnen til­ba­ke på hyt­ta i Farm­ham­na.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Sol­fest i Farm­ham­na

I Lon­gye­ar­by­en fei­re solas til­ba­ke­komst ikke før den 8. mars, noe som har å gjø­re med fjel­le­ne rundt omk­ring byen, spe­sielt mot sør.

Her i Farm­ham­na lig­ger for­hol­de­ne til ret­te for sol­fest­da­gen alle­re­de den 16. febru­ar. Det er den førs­te solo­pp­gan­gen her siden den 25. okto­ber, noe som betyr at polarn­at­ten råder i 112 «dager». Nå har jeg bare vært her i snart 3 uker, men like­vel er det spe­sielt å få se sola igjen. For ikke å nev­ne Rico, han had­de ikke sett den i måne­der!

Farmhamna

Fri uts­ikt mot sør: ingen pro­blem i Farm­ham­na.

Der­med var det bare å gjø­re seg klar på «tele­fon­h­au­gen» bak hyt­ta, godt uts­tyrt med en kame­ra samt til­behør.

Farmhamna sun festival

Sol­fest i Farm­ham­na. Det er ikke snakk om store fol­ke­meng­der.

Vi var hel­di­ge, for­di tid­li­ge­re had­de det vært fulls­ten­dig overs­ky­et. Men net­topp i tide fikk vi en fri stri­pe mel­lom skye­ne og hor­i­son­ten i sør, og der grod­de det rød-orans­je lys­et til sel­ve sola kom frem bak hau­ge­ne ved kys­ten – for et syn, for et øye­b­likk!

Farmhamna soloppgang

Den førs­te solo­pp­gan­gen etter 112 døgn.

Sene­re i løpet av etter­mid­da­gen ble hele him­me­len overs­ky­et igjen. Snakk om flaks!

Hvis du har lyst å lese litt mer om mid­natt­sol og polarn­att er det bare å trykke her.

Og til syven­de og sist noen ekstra­bil­der fra den­ne vak­re dagen på Spits­ber­gens ves­t­kyst.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne forstør­ret versjon av et spe­sielt bil­de.

Farm­ham­na

Nå har jeg jo alle­re­de vært her i Farm­ham­na på Spits­ber­gens ves­t­kyst i en stund og noen begy­n­ner å lure på hvor­dan det er å være her og hva som vi hol­der på med. Og det er jo fak­ti­sk sånt at når jeg far­ter rund i det­te områ­det under seil om som­me­ren så kom­mer mine inn­legg i rei­se­b­log­gen med litt høye­re frek­vens. Men dage­ne er både vak­re og fullt med alt mulig og det er jo ikke men­in­gen med livet på et sånt sted å bru­ke hele tiden på data­en, ikke sant? 🙂

Farmhamna

Farm­ham­na: fangststas­jon på Spits­ber­gens ves­t­kyst.

Jeg vil nok mer eller mind­re snart skri­ve litt mer også her, men til å begy­n­ne det had­de jeg tenkt å pre­sen­te­re sel­ve stedet, Farm­ham­na. Og til det­te for­må­let har jeg satt opp en egen side om Farm­ham­na (trykk her for å åpne den). Der fin­nes det ikke bare 360 gra­der pan­ora­ma­bil­der i sti­len du har muli­gens alle­re­de sett på and­re sider i det­te nabo­la­get av den­ne hjem­mesi­den her, men også 2 gal­le­rier med en hel del bil­der fra stedet, både som­me­ren og vin­te­ren. Sist­nevn­te gir alle­re­de noen inn­trykk av hva som vi dri­ver med her. Og en god del for­skjel­lig informas­jon føl­ger selvføl­ge­lig også med.

Men­nes­ker er ansvar­lig for brudd på sjø­ka­be­len

For noen uker ble det plut­se­lig brudd på en av de to sjø­ka­ble­ne som for­bin­der Sval­bard med fast­lan­det. Saken har tiltrek­ket mye opp­merksom­het også uten­for Nor­ges gren­ser (klikk her for å lese mer om saken). Saken er fort­satt på ingen måte opp­klart, men i mel­lomtiden har Space Nor­way som dri­ver kabe­len vært i områ­det sam­men med Troms polit­i­di­strikt. Med hjelp av et fje­rns­tyrt under­vanns­f­ar­tøy kun­ne man sam­le førs­te data.

Iføl­ge NRK har poli­tiet med­delt at informas­jo­nen som fore­lig­ger tyder på at det er men­nes­ke­lig akti­vi­tet som står bak brud­det. Natur­li­ge årsa­ker ser ikke ut til å spil­le en sen­tral rol­le.

Telekommunikasjion Svalbard

Det å bru­ke tele­fo­nen på Sval­bard er litt mind­re tung­vint i dag enn det­te bil­det illus­tre­rer.
Og det er mye mer enn bare å pra­te som er mulig i dag.
Men nes­ten ingen­ting går uten sjø­ka­be­len til fast­lan­det.

Ingen detal­jer angåen­de sel­ve ska­den eller hvem som kan være ansvar­lig ble offent­lig­jort uto­ver det at det fin­nes så langt ingen mis­tenkte. Det er hel­ler ikke offent­lig i hvilken dyp­de ska­den skjed­de. Seks­jo­nen det er snakk om er omt­rent 100 km lang og inklu­de­rer både den rela­tivt grun­ne sok­ke­len på Spits­ber­gens ves­t­kyst og dypha­vet.

Det er fak­ti­sk ikke den 2 cm tykke hove­d­ka­be­len som er ska­det men strøm­for­sy­n­in­gen.

Det er pan­lagt å få kabelen/strømforsyningen repar­ert i løpet av våren eller som­me­ren.

Farm­ham­na

Da er jeg på plass i Farm­ham­na!

Farm­ham­na er en fangststas­jon på ves­t­kys­ten av Spits­ber­gen, rett nord for Isfjor­den. Lands­ka­pet her er en uts­trakt kyst­s­let­te. Farm­ham­na lig­ger litt vær­hardt til på den­ne eks­po­ner­te kyst­stri­pen, og det blå­ser gje­r­ne en del her.

Det fin­nes man­ge buk­ter på den­ne kys­ten, noen av dem mer kjent, and­re mind­re så. De lig­ger mer eller mind­re avskje­r­met bak hol­mer, stein og hal­vøy­er. Det er noe vi gje­r­ne drar nyt­te av når vi besø­ker det­te områ­det under seil­båt­ture­ne om som­me­ren. Også på den­ne tiden nå, i polarn­at­ten, er det godt å ha litt ly og le. Det er ikke lett å kom­me hit på den­ne tiden av året, og det som fin­nes av trans­port går van­lig­vis for seg med båt. Områ­det er ganske utilg­jen­ge­lig over land.

Farmhamna

Farm­ham­na.

Det­te bil­det gir et inn­trykk hvor­dan Farm­ham­na ser ut på den­ne tiden, mot slut­ten av januar/begynnelsen av febru­ar. Midt på dagen, med alt av dags­lys som den­ne årst­iden gir oss her.

Nor­dens lys!

Farmhamna

Farm­ham­na midt på dagen.

Og her ser vi den ytre kys­ten av Farm­ham­na. Blik­ket går mot sør, og igjen er det midt på dagen. Det er skum­ring, det er to uker igjen til vi får se sola igjen for førs­te gang etter polarn­at­ten. Avhen­gig av været kan det godt bli noen dager sene­re. Eller til og med litt tid­li­ge­re. Vi får se.

Uan­sett er det fort­satt omt­rent to uker til vi kom­mer så langt. Men like­vel har vi alle­re­de fle­re timers skum­ring, når sola rei­ser bare noen få gra­der under hor­i­son­ten og gir oss de vak­res­te vari­an­ter av gul, oran­ge og rød som en kan bare ten­ke seg på him­me­len i sør og likeså man­ge og vak­re sor­ter blå i nord.

Og sene­re på dagen har vi en helt annen type lys, som du kan ten­ke deg. Mye sva­ke­re en sola, men uen­de­lig vak­kert.

Nor­dens lys!

Nordlys, Farmhamna

Nord­lys over Farm­ham­na.
Litt svak, men en vak­ker vis­ning alle­re­de den førs­te kvel­den jeg er her!

Kan godt hen­de det blir noen fle­re nord­lys­bil­der her i løpet av de nes­te uke­ne … 🙂

Tilbake

Nyhetene er i fra 27.05.2022 klokken 00:05:36 (GMT+1)
css.php