Alt begynte med et veiskilt som forsvant. Alle kjenner til skiltene som står ved siden av veien flere steder hvor man lar den arktiske metropolen Longyearbyen bak seg og begir seg ut i den arktiske villmarken (mer eller mindre) og dermed i områder med økt fare for å møte isbjørn.
Isbjørnskilt i Adventdalen ved Longyearbyen.
Isbjørnskiltet i Adventdalen forsvant en natt i midten av mai. Et sånt tyveri i midnattsolperioden, rett ved siden av en vei hvor det går overraskende mye trafikk mer eller mindre døgnet rundt, krever nok litt dristighet. Hvem kan ha gjort sånt? Hvem in Longyearbyen ville være så dum å henge et skilt på stueveggen som alle i byen kjenner til?
Nidingen kunne klart ikke være en av de fastboende. Svalbardposten tok saken opp. Man fant en bussjåfor som ikke hadde noe informasjon om saken, men han kjører turister nesten daglig, så han måtte jo bare vite hva han sa da han uttalte seg overfor lokalavisen: «Det er jo turistene som stjeler sånt, sier han.» Det er slående: ikke bare at journalisten eller redaksjonen var ikke inne på tanken at det er et utsagn som fortjener noen kritiske spørsmål, spesielt på bakgrunn at det er basert på ingenting, rett og slett. Men nei, i trykkutgaven ble setningen til og med til overskriften. Jada, selvfølgelig, de slemme og dumme turistene igjen, hvem ellers?
Artikkel i Svalbardpostens trykkutgave, 19. mai: «Det er jo turistene som stjeler sånt».
Online-utgaven til denne artikkelen fikk i mellomtiden en ny overskrift: «Hvem har stjålet isbjørnskiltet?». Da har det vel slått noen at den opprinnelige overskriften kanskje ikke var verdens smarteste måte å starte saken i avisen.
Men til syvende og sist fikk selve saken i hvert fall en morsom oppløsning. Skiltet ble funnet – i bilen til Lars Fause, selve Sysselmesteren! Bilen stå parkert ved flyplassen.
Fause hadde vært på fastlandet når skiltet hadde forsvunnet og dermed slapp han status som mistenkt. Oppløsningen er rett og slett at det er russen som hadde gjort et puss. Og det var et godt puss, det er vel de fleste enige i, Sysselmester Fause inkludert.
Så til slutt kunne man i teorien smile litt over bussjåførens refleks å skylde på turistene for alt det onde i verden og Svalbardpostens mangel av instinkt og kritisk gjennomgang. Det er en ting å si noe sånt etter flere øl på pubben, men det er en helt annen sak å skrive det samme i avisen, til og med som overskrift. Men i tider når politiske diskusjoner som skal innskrenke bevegelsesfriheten på nesten hele Svalbard helt drastisk går høyt og basert på den samme refleksen og forutinntatte tenkemåten, er det faktisk veldig trist.
Man bør kanskje tenke seg litt om neste gang når man sier eller skriver at det må jo være turister som står bak ugjerningen.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.