Den­ne kan­sel­las­jo­nen betyr tøf­fe nyhe­ter: den lan­ge, store turen Sval­bard rundt med SV Anti­gua f.o.m. 23. juni t.o.m. 11. juli 2021 er avlyst. Del­ta­ker­ne vil nå bli kon­tak­tet av Geo­gra­phi­schen Rei­se­ge­sell­schaft.

Vi var på det­te tids­punk­tet nødt til å ta en avgø­rel­se sam­men med skipseie­ren, neder­lands­ke Tall­ship Com­pa­ny. Den nåvæ­ren­de utvi­k­lin­gen av koro­na­si­tuas­jo­nen samt rela­ter­te rei­se­re­striks­jo­ner gjør det umu­lig å gå ut ifra at den­ne turen kan gjen­nom­fø­res.

Sval­bard med Anti­gua, 23. juni – 11. juli: avlyst pga koro­na.

Nå gjel­der det å krys­se fin­gre­ne at vi kan kjø­re turene sene­re den­ne som­me­ren, i august og sep­tem­ber. Her er det fort­satt håp, men selv­føl­ge­lig er ingen­ting gitt på nåvæ­ren­de tids­punkt.

Det sier seg selv at alle som øns­ker å rei­se, spe­sielt internas­jo­n­alt, bør ta den førs­te anled­nin­gen å få vak­sinen mot koro­na. Ingen­ting er gitt, men er ikke uri­me­lig å anta at Nor­ge i førs­te omgang åpner for inn­rei­se og muli­gens del­ta­kel­se i kyst­crui­se for dem som er vak­sinert.

Det fin­nes gle­de­li­ge offent­li­ge arran­ge­men­ter som fak­tisk fin­ner sted også under koro­na­ti­der! En kan da jo også nep­pe ten­ke seg bed­re ven­ti­las­jon og avstand enn under et løp med hun­de­sle­de.

Det er Lon­gye­ar­by­en Hun­de­klubb som har i man­ge år stått bak den­ne loka­le tra­dis­jo­nen. Trap­pers Trail er et løp for lokal­be­fol­knin­gen, hvor fast­bo­en­de med­lem­mer i klub­ben del­tar. Det er et løp, men uto­ver det også en sosi­al begi­ven­het.

Star­ten til Trap­pers Trail: det tra­dis­jo­nel­le hun­de­sle­delø­pet arran­ge­res av hun­de­klub­ben i Lon­gye­ar­by­en for med­lem­mer i lokal­be­fol­knin­gen.

Løpet går tra­dis­jo­nelt over to dager, og ruten kre­ver gans­ke mye fra del­ta­ker­ne både på fire og på to bein. På dag en går den 40 kilo­me­ter lan­ge turen fra Lon­gye­ar­by­en via Toda­len og Bøda­len til Coles­buk­ta, hvor hun­de­klub­ben har en egen hyt­te. Her over­nat­ter del­ta­ker­ne og ven­ner på telt og så går turen til­ba­ke til byen på dag to via Fard­a­len og Lon­gye­ar­breen. Med 30 km er til­ba­ke­tu­ren litt kort­e­re, men Fard­als­bak­ken fra Fard­a­len opp til Lon­gye­ar­breen er gans­ke bratt og kre­ver alt fra hun­der og men­nes­ker, før det går sak­te nedo­ver på Lon­gye­ar­breen og til­ba­ke til byen.

Trap­pers Trail: den førs­te etap­pen tar del­ta­ker­ne til Coles­buk­ta, hvor Lon­gye­ar­by­en Hun­de­klubb har hyt­ta Bikkje­bu. Her over­nat­ter del­ta­ker­ne på telt
(arkiv­bil­de).

Løpet er årets høy­de­punkt for man­ge med­lem­mer i Lon­gye­ar­by­en Hun­de­klubb og man­ge loka­le tils­kue­re. Hele arran­ge­mentet fore­går uten­dørs og der­med lot det seg gjø­re også under koro­nabe­ting­el­ser.

Trap­pers Trail: bil­de­gal­le­ri

Max Schwei­ger var tils­tede og tok en del bil­der. Tusen takk, Max!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det begyn­te med noen enkel­te fored­rag i novem­ber og desem­ber, og i janu­ar begyn­te Bir­git Lutz og jeg å sam­ar­bei­de ved å orga­nis­e­re en serie med online-fored­rag, den så-kal­te «ark­tis­ke ons­da­gen». Nes­te ons­dag, 28. april, kom­mer den forelø­pig sis­ten kvel­den i den aktu­el­le seri­en med den sveits­is­ke polar-even­ty­re­ren Tho­mas Ulrich som tar oss med på tur opp til sel­ves­te nord­po­len. «Arc­tic Solo» er his­to­ri­en til en ekspe­dis­jon som tok Tho­mas til hans egne gren­ser. Det er også his­to­ri­en om hvor­dan man kan fort­set­te fra en til­syn­e­la­ten­de utsikts­løs situas­jon – med enda mer ster­ke enn før.

Tho­mas Ulrich: «Arc­tic Solo». Et dra­ma­tisk even­tyr som høy­de­punkt i den ark­tis­ke online-fored­rags­se­ri­en «Den Ark­tisk Ons­da­gen».

Bir­git og jeg gikk inn i for­skjel­li­ge geo­gra­fis­ke og his­to­ris­ke områ­der, med bid­rag av ven­ner som Udo Zoe­ph­el (MOSAiC-expe­dis­jo­nen), San­dra Wal­ser (Hans Beat Wieland/Wilhelm Bade) og Hen­ry Páll Wulff (Island), med fokus på informas­jon og bak­grunn. Den­ne gan­gen blir det mer even­tyr­lig når vi drar på nord­pol-ekspe­dis­jon med Tho­mas Ulrich. Vi ser frem til en spen­nen­de kveld og håper at det er man­ge som blir med!

Fored­ra­get hol­des på tysk. Trykk her for bil­let­ter.

I fored­ra­get «Arc­tic Solo» blir det mye is, kul­de og helt sik­kert en eller annen isbjørn.

Pros­jek­tet «Den Ark­tis­ke Ons­da­gen» har gått med mye dyna­mikk i en tid som ellers har vært og fort­satt er en van­skel­ig peri­ode for oss i rei­se­li­vet. En hjer­te­lig takk til alle som har vært med! Fored­ra­get på ons­dag (28.4.) blir forelø­pig det sis­te, og så tar vi en lengre pau­se uto­ver som­me­ren for­di både Bir­git og jeg har and­re pros­jekter å hen­ge fin­gre­ne i. Og så håper vi fort­satt at vi kan kjø­re noen turer sene­re i seson­gen.

Tho­mas Ulrich: Arc­tic Solo (online fored­rag)

Noen inn­trykk fra Tho­mas Ulrichs artktis­ke even­tyr. Bli med på ons­dag!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Det har i fle­re år vært ueni­ghe­ter mel­lom Nor­ge og EU om ret­ti­ghe­ter til å utnyt­te res­sur­sene i Sval­bards far­vann, men nå trap­per beg­ge sider opp og tonen blir skar­pe­re.

Strids­ob­jekt: fis­kek­vo­ter i Barents­ha­vet etter brexit

I for­grun­nen drei­er saken seg om spørs­må­let av kvo­ter etter Stor­bri­tan­nia for­lot EU. Nor­ge har truk­ket Stor­bri­tan­ni­as kvo­te av meng­den som EU-fis­ke­bå­ter er til­latt å ta i dag, som NRK beret­ter. Det vil si at EU kan ta 17.885 tonn, mens Bri­te­ne har kvo­ter opp til 5.000 tonn. Men det vil ikke si seg enig i. EU har valgt å til­d­e­le seg selv en kvo­te på 28.431 tonn, noe som Nor­ge ikke aksep­te­rer. EU-lede­re mene­re at den nor­ske frem­gangs­må­ten er vil­kår­lig og dis­kri­mi­ne­ren­de.

Beg­ge sider har nå trap­pet opp og orde­ne blir skar­pe­re. Det heter både i Brussel og i Oslo at man er for­be­redt på å ta være på sine ret­ti­ghe­ter. Førs­tes­tats­ad­vo­kat Lars Fau­se sier at «norsk poli­ti og kyst­vakt er godt rus­tet og for­be­redt på å hånd­te­re even­tu­el­le kon­flikter» på van­lig måte, noe som inklu­de­rer besla­geg­gel­se av fis­kef­ar­tøy og fangst.

Torsk fra Isfjor­den. Men i «tor­ske­kri­gen» mel­lom Nor­ge og EU er det snakk om litt stør­re meng­d­er.

Pro­b­le­met: Sval­bard­trak­ta­ten

Men i kjer­nen lig­ger pro­b­le­met nok litt dypere en noen tusen tonn torsk: det hand­ler om tol­knin­gen av Sva­bard­trak­ta­ten. Her heter det i Art. 2: «Alle de høie kon­tra­he­ren­de par­ters skib og under­såt­ter skal ha like rett til fis­ke og jakt innen de områ­der som er nevnt i arti­kel 1 og deres ter­ri­to­ria­le far­vann.» De fles­te europei­s­ke land har signert trak­ta­ten.

Pro­b­le­met er at det fin­nes for­skjel­li­ge opp­f­at­nin­ger om hvor­dan «ter­ri­to­ria­le far­vann» må defi­ne­res i Sval­bard-sam­men­h­eng. I his­to­ris­ke tider plei­de stater å gjø­re krav på far­van­net til og med 3 mil uten­for kys­ten (et gam­mel­dags kanons­kudd). Det var ikke før i 1921 at reg­je­ri­n­ger begyn­te å gjø­re krav på far­van­net opp til 12 mil ut. Glo­balt sett er det fak­tisk fort­satt mind­re klart enn man kan­skje for­ven­ter, men uan­satt er alle eni­ge i det­te: Sval­bard­trak­ta­ten gjel­der i Sval­bards ter­ri­to­ri­al­far­vann som inklu­de­rer alt som lig­ger innen­for 12 mil ut fra kys­ten. Her sik­rer trak­ta­ten alle land like rett til fis­ke osv.

Men saken blir van­skel­i­ge­re når det hand­ler om den «øko­no­mis­ke sonen», som strek­ker seg så langt ut som 200 mil fra kys­ten. Fol­ke­rett­slig sett ble den øko­no­mis­ke sonen ikke defi­nert før i 1982 med De foren­te nas­jo­ners hav­rettskon­vens­jon. Basert på art. 1 i Sval­bard­trak­ta­ten gjør Nor­ge krav på den øko­no­mis­ke sonen rundt Sval­bard, men står fast ved at art. 2, som gir and­re trak­t­at­land like ret­ti­ghe­ter, ikke gjel­der. Det­te er ikke alle and­re land eni­ge i.

Kyst­vak­ten hånd­he­ver norsk suver­eni­tet i Sval­bards far­vann. Nå er det opp­lagt til uhyg­ge­li­ge møter mel­lom kyst­vak­ten og europei­s­ke fis­ke­bå­ter.

Sval­bard­trak­ta­ten og den øko­no­mis­ke sonen

Uav­hen­gig av om man mener at Sval­bard­trak­ta­tens artik­kel 2 gjel­der i den øko­no­mis­ke sonen eller ikke er det egent­lig ingen tvil på at fis­ke­bå­ter fra EU eller tred­je­land må aksep­te­re norsk rett i det­te far­van­net. Men spørs­må­let er hvor­dan Nor­ge bal­an­se­rer ret­ti­ghe­te­ne som EU og and­re land får mot nor­ske kvo­ter: etter lik­e­be­hand­lings­prin­sip­pet (hvis Sval­bard­trak­ta­tens artik­kel 2 gjel­der) eller eks­klu­sivt.

Et kom­pl­eks spørs­mål. Det som åpen­bart mang­ler er en insti­tus­jon som tol­ker Sval­bard­trak­ta­ten hvis det er behov og som er aksep­tert av alle par­ter. Reg­je­ri­n­gen i Oslo står fast ved at ans­va­ret for å tol­ke trak­ta­ten lig­ger ute­luk­ken­de i Nor­ge. Men det er Brussel ikke enig i.

Mens slike poli­tis­ke og rett­sli­ge spørs­mål lig­ger åpne – i hvert fall for noen av de berør­te par­te­ne – trap­per beg­ge sider opp og gjør seg klar til kon­flikt. Tils­kue­ren føl­ger med og er for­bau­set.

Kri­se­sen­ter­et Trom­sø er bekym­kret, som NRK skri­ver: vol­dut­sat­te kvin­ner kan være i en mye van­skel­i­ge­re posis­jon enn på fast­lan­det.

Bak­grunn: Sval­bard­trak­ta­ten

Det­te har i bak­grun­nen med Sval­bard­trak­ta­ten å gjø­re. Siden den har trådt i kraft i 1925, har den regu­lert adgan­gen til Sval­bard for uten­lands­ke stats­bor­ge­re i utgangs­punkt uten begrens­nin­ger. Ingen tren­ger visum eller opp­hold­stil­l­atel­se for å bo og job­be på Sval­bard (men tred­je­lands­bor­ge­re tren­ger even­tuelt et Schen­gen-visum for å kom­me seg dit eller hjem igjen).

Iføl­ge det­te gjel­der utlen­dingsloven hel­ler ikke på Sval­bard. Og den­ne loven regu­le­rer adgang av uten­lands­ke vold­so­f­re til støt­te fra kri­se­sen­ter, advo­kat osv. Blant annet gir den­ne loven adgang til at de kan søke om opp­hold­stil­l­atel­se uav­hen­gig av den nor­ske part­ne­ren.

Men den­ne loven gjel­der ikke på Sval­bard og der­med er det hel­ler ikke adgang til den­ne typen støt­te lengst i nord. Det­te betyr at uten­lands­ke kvin­ner som er blitt utsatt for vold i nære relas­jo­ner er i en vel­dig avhen­gig situas­jon. Er de ikke i stand til å kla­re seg selv fin­an­sielt, kan det bety at de blir nødt til å for­la­te Sval­bard og rei­se til hjem­lan­det. Men det er gjer­ne fat­ti­ge land med mind­re sta­bi­li­tet i sam­fun­net. Det er rime­lig å anta at en kvin­ne som har valgt å flyt­te eks­em­pel­vis fra Filip­pi­ne­ne til Sval­bard har hatt sine grun­ner for å gjø­re det og ikke øns­ker å flyt­te til­ba­ke. Hvis hun har barn som ikke har noe for­hold til hjem­lan­det blir saken enda van­skel­i­ge­re. Resul­ta­tet kan være at vol­dut­sat­te kvin­ner ser seg nødt til å for­b­li i et vol­de­lig par­for­hold lengre en de kan­skje had­de aksep­tert den sam­me situas­jo­nen på fast­lan­det.

Lon­gye­ar­by­en er, for det fles­te, et godt og tryggd sted å bo. Men ikke for alle, og livet kan være enda van­skel­i­ge­re for noen enn and­re steder.

En advo­kat som job­ber med berør­te kvin­ner kom­men­te­rer det­te på den­ne måten: «Det vir­ker også som om Sval­bard er norsk når det pas­ser oss at det er norsk, og så er det plut­se­lig ikke norsk når det ikke pas­ser.»

To til­fel­ler av fami­lie­vold kjent til poli­tiet siden janu­ar 2020

To til­fel­ler av fami­lie­vold er blitt kjent til poli­tiet siden janu­ar 2020. Sys­sel­mann Kjers­tin Askholt påpe­ker at de blir følgt opp av poli­tiet best­mu­lig og på sam­me måte som på fast­lan­det. Uto­ver det­te sier hun seg uenig i den poli­tis­ke dimens­jo­nen av saken: «Jeg tror det også vil være sånn for nord­menn som kom­mer til and­re land. Hvis man ikke har et avklart for­hold til lengre opp­hold­stil­l­atel­se i det lan­det, vil man måt­te hånd­te­re slike saker på en annen måte enn de som er fas­te inn­byg­ge­re. Sånn er det også her.»

Lokals­ty­re­le­der Arild Olsen sier at han ikke er over­ras­ket av at pro­b­le­met eksis­te­rer og at man må under­søke det poli­tisk.

Han­ne Steen­vaag, leder ved kri­se­sen­ter­et i Trom­sø, er redd for at det fin­nes «gans­ke store mør­ke­tall» i Lon­gye­ar­by­en.

I tråd med store deler av Nor­ge har været på Sval­bard ikke vist seg fra sin venn­lig side i det sis­te. Etter pås­ke­hel­ga måt­te en grup­pe ski­gåe­re eva­kue­res med heli­ko­pter fra Isbuk­ta sør på Spits­ber­gen. Grup­pen had­de plan­lagt å gå Spits­ber­gen på langs, en kre­ven­de lang­tur fra Sør­kapp til Ver­le­gen­hu­ken på nord­kys­ten, men måt­te gi opp etter noen få dager.

Gru­vef­jel­let oven­for Nyby­en (hus­e­ne som skim­tes til­hø­rer Nyby­en).

For tiden reg­ner man med enda mer vind og snø i Lon­gye­ar­by­en og store deler av Sval­bard iføl­ge yr.no, og der­med føl­ger økt skred­fa­re. varsom.no opp­gir skred­fa­ren i Nor­dens­ki­öld Land med rødt nivå (4 ut av 5).

Store skav­ler har aller­e­de byggd seg på Gru­vef­jel­let rett ved siden av Nyby­en i Lon­gye­ar­by­en. Skav­le­ne kan fal­le til enhver tid og poten­sielt set­te hus i fare. Sys­sel­man­nen har kon­klu­dert at den enes­te måten å hol­de folk trygg er å eva­kue­re deler av Nyby­en med ferd­sels­for­bud i og rundt bygg­nings­mas­sen samt deler av Gru­vef­jel­let. Alle må for­la­te områ­det frem til kl 1800 i dag (fre­d­ag) og inn­til vide­re. Det er ikke kjent hvor len­ge ferd­sels­for­bu­det opprett­hol­des.

Områ­det med ferd­sels­for­bud i og ved Nyby­en.
Kart © Norsk Polar­in­sti­tutt / Sys­sel­man­nen på Sval­bard.