Kri­se­sen­ter­et Trom­sø er bekym­kret, som NRK skri­ver: vol­dut­sat­te kvin­ner kan være i en mye van­skel­i­ge­re posis­jon enn på fast­lan­det.

Bak­grunn: Sval­bard­trak­ta­ten

Det­te har i bak­grun­nen med Sval­bard­trak­ta­ten å gjø­re. Siden den har trådt i kraft i 1925, har den regu­lert adgan­gen til Sval­bard for uten­lands­ke stats­bor­ge­re i utgangs­punkt uten begrens­nin­ger. Ingen tren­ger visum eller opp­hold­stil­l­atel­se for å bo og job­be på Sval­bard (men tred­je­lands­bor­ge­re tren­ger even­tuelt et Schen­gen-visum for å kom­me seg dit eller hjem igjen).

Iføl­ge det­te gjel­der utlen­dingsloven hel­ler ikke på Sval­bard. Og den­ne loven regu­le­rer adgang av uten­lands­ke vold­so­f­re til støt­te fra kri­se­sen­ter, advo­kat osv. Blant annet gir den­ne loven adgang til at de kan søke om opp­hold­stil­l­atel­se uav­hen­gig av den nor­ske part­ne­ren.

Men den­ne loven gjel­der ikke på Sval­bard og der­med er det hel­ler ikke adgang til den­ne typen støt­te lengst i nord. Det­te betyr at uten­lands­ke kvin­ner som er blitt utsatt for vold i nære relas­jo­ner er i en vel­dig avhen­gig situas­jon. Er de ikke i stand til å kla­re seg selv fin­an­sielt, kan det bety at de blir nødt til å for­la­te Sval­bard og rei­se til hjem­lan­det. Men det er gjer­ne fat­ti­ge land med mind­re sta­bi­li­tet i sam­fun­net. Det er rime­lig å anta at en kvin­ne som har valgt å flyt­te eks­em­pel­vis fra Filip­pi­ne­ne til Sval­bard har hatt sine grun­ner for å gjø­re det og ikke øns­ker å flyt­te til­ba­ke. Hvis hun har barn som ikke har noe for­hold til hjem­lan­det blir saken enda van­skel­i­ge­re. Resul­ta­tet kan være at vol­dut­sat­te kvin­ner ser seg nødt til å for­b­li i et vol­de­lig par­for­hold lengre en de kan­skje had­de aksep­tert den sam­me situas­jo­nen på fast­lan­det.

Lon­gye­ar­by­en er, for det fles­te, et godt og tryggd sted å bo. Men ikke for alle, og livet kan være enda van­skel­i­ge­re for noen enn and­re steder.

En advo­kat som job­ber med berør­te kvin­ner kom­men­te­rer det­te på den­ne måten: «Det vir­ker også som om Sval­bard er norsk når det pas­ser oss at det er norsk, og så er det plut­se­lig ikke norsk når det ikke pas­ser.»

To til­fel­ler av fami­lie­vold kjent til poli­tiet siden janu­ar 2020

To til­fel­ler av fami­lie­vold er blitt kjent til poli­tiet siden janu­ar 2020. Sys­sel­mann Kjers­tin Askholt påpe­ker at de blir følgt opp av poli­tiet best­mu­lig og på sam­me måte som på fast­lan­det. Uto­ver det­te sier hun seg uenig i den poli­tis­ke dimens­jo­nen av saken: «Jeg tror det også vil være sånn for nord­menn som kom­mer til and­re land. Hvis man ikke har et avklart for­hold til lengre opp­hold­stil­l­atel­se i det lan­det, vil man måt­te hånd­te­re slike saker på en annen måte enn de som er fas­te inn­byg­ge­re. Sånn er det også her.»

Lokals­ty­re­le­der Arild Olsen sier at han ikke er over­ras­ket av at pro­b­le­met eksis­te­rer og at man må under­søke det poli­tisk.

Han­ne Steen­vaag, leder ved kri­se­sen­ter­et i Trom­sø, er redd for at det fin­nes «gans­ke store mør­ke­tall» i Lon­gye­ar­by­en.