Mange av Svalbards isbreer har «i alle tider» hatt mange bresprekker, mens andre ble tenkt om som godt turterreng. Dette er – var? – tilfellet spesielt ved mange av Spitsbergen’s mindre isbreer som ender på land, i motsetning til store breer som kalver i sjøen. Mindre breer som ender på land beveger seg ofte mindre raskt, noe som gjør at isen har mindre mekanisk belastning og dermed færre og mindre bresprekker.
Flere bresprekker på hyppig brukte «turbreer»
Men det har åpenbart forandret seg i hvert fall ved en del av Spitsbergens isbreer, som en luftinspeksjon av Sysselmannen viste i oktober 2020. Noen av isbreene hadde da langt flere bresprekker enn før.
Mange av Spitsbergens isbreer gjaldt som godt turterren med bare få bresprekker …
Snø er en annen faktor som er av stor betydning for sikkerhet under ferdsel på isbreer. Den kan danne snøbroer som kan være godt for å krysse bresprekker, men tynne snølag kan også gjemme bresprekker, noe som gjør dem absolutt livsfarlig med mindre man bruker egnet sikkerhetsutstyr og god relevant erfaring. Sommeren i 2020 var delvis veldig varm, noe som gjorde av mye snø smeltet også på isbreenes høytliggende deler. Mange snøbroer må bygge seg helt opp igjen.
Sikkerhet og ansvar
I pressemeldingen gjør Sysselmannen det klart at alle som ferdes på isbreer (og ellers i arktisk natur) er sev ansvarlig for egen sikkerhet. Det har vært sånt i alle tider, men det ser ut til å være enda viktigere å være klar på det nå.
… men det har nok forandret seg i hvert fall i noen tilfeller. Bresprekker som her er livsfarlig, spesielt hvis de er gjemt under et tynt snølag.
Det er et åpent spørsmål hva som årsaken til disse forandringene er. Det er naturlig å tenke at hastigheten til minkende isbreer avtar. Man kan spekulere at den store mengden av smeltevann etter de varme dagene i 2020 har levert ekstra smøremiddel som reduserer isbreenes intern friksjon, slik at de kan bevege seg raskere, noe som vil føre til dannelsen av flere bresprekker.