Tilbake til Spitsbergens vakre sider, som syner enda mer avsidesliggende i år enn ellers. Det tok flere anløp til vi kom oss til Pyramiden denne gangen. Været skal passe hvis båten er på denne størrelsen. Sjøveien til Pyramiden er mer enn 50 kilometer. Men den rette dagen kom og etter en kort lunsjpause i Skansbukta var vi allerede i Billefjorden.
Pyramiden
I Pyramiden kunne vi nyte litt luksus i Hotel Tulipan, som har fått en betydelig oppussing de siste årene: baren er større nå men fortsatt veldig fin og maten er veldig bra. Bare litt synd at de gamle rommene – «Sovjet style» – finnes ikke mer. Men det er vel tidens gang. Og de holder på og pusser her og der i den gamle byen. Litt liv er kommet tilbake til kulturhuset, hvor de har allerede hatt filmfestivaler. Vi får være spent hvordan det blir i fremtiden.
Mye gjøres i Pyramiden. Her får den gamle kantinen en oppussing.
Skogen fra devontiden i Munindalen
Men det var naturen som fristet. Vi ville gjøre en skogstur. Det er noe som du faktisk kan gjøre i Pyramidens omgivelser! I Munindalen, rettere sagt. Du kan ikke gå inne i skogen, men du kan gå til skogen og se den. Denne skogen grodde i devontiden, for mer enn 350 millioner år siden! Da var landskapet nok en elveslette (litt som i dag!). En flom begravet trærne med sand og leire og så ble de til stein i ettertiden. Og sånt står de fortsatt i dag, lodrett som denne gangen («in situ», som geologene sier). En av verdens eldste skoger.
Avtrykk av et tre fra devontiden i Munindalen.
Det fantes ingen trær før devontiden. Og i tilfelle du har sett lignende fossiler i Pyramiden: de stammer fra karbontiden (som kullet der), noe som betyr at de er mye yngre enn den forstenete skogen i Munindalen. Da lønner det seg å få våte og veldig kalde føtter (eller ta gummistøvler med, men det hadde vi dessverre glemt) fordi du kan see den fossile skogen i en liten fjellvegg rett ved siden av elva.
Til og med reinsdyrene var større i Pyramidens omgivelser enn andre steder 😉
Seriøst: de hadde hester.
Og så kom tåka og skjæret Longyearbyen av fra omverden i flere døgn uten flytrafikk, og GPS’en ble trukket frem under tilbaketuren til Longyearbyen.
I tilfelle du har lyst på en online tur til Pyramiden: det er masse stoff på Pyramiden-panorama-siden her på denne hjemmesiden.
Galleri: Pyramiden og Munindalen
Noen inntrykk fra turen til Pyramiden og Munindalen.
Etter så mange dårlige og til og med forferdelige nyheter i de siste ukene kunne man nesten glemme at Svalbard fortsatt er et veldig vakkert sted, og det vil det jo alltid være. Det er kanskje på tid med noen fine bilder.
Det var nå allerede for flere uker siden, men det gjør jo kanskje ingenting. Det var blikkstille på Isfjorden så det var bare å ta anledningen for en tur med gummibåten fra Longyearbyen til Svenskehuset på Kapp Thordsen.
Klikk på miniatyrbildet for å åpne forstørret versjon av et spesielt bilde.
Det er ikke noe vits i å gjengi hele historien til Svenskehuset her en gang til. Jeg har en side spesielt tilegnet Svenskehuset (så langt bare på engelsk, men snart også på norsk) og der står hele historien (sammen med en del panoramabilder slik at du kan ta en tur gjennom hele huset). Jeg kan bare anbefale å ta en titt på denne siden. Blant grunnene å ta denne turen nettopp til Kapp Thordsen var at jeg ønsket å samle bildematerialet til denne siden. Så nå fikk jeg det endelig gjort.
Men utover dette er det jo bare en flott opplevelse å være ute på et vakkert sted, med utsikt over store deler av Isfjorden og mange fine inntrykk og opplevelser.
Vi brukte også litt tid på å ta bilder av blomstrene. Jeg har ofte opplevd det som litt skuffende fordi på grunn av den begrensete dybdeskarpheten er det jo bare en liten del av blomsten som er fokussert. Men her kunne vi nå gå et stykke videre takket dagens teknologi. Nøkkelordet heter «focus stacking». Det krever litt utstyr, innsats i feltet og behandling av bildene på dataen senere, men jeg synes at det lønner seg:
Kantlyng ved Svenskehuset.
Focus stacking gjør det mulig å få nesten hele blomst i fokus.