Regjeringen i Oslo har forlenget reiserådet på grunn av økte smittetall i mange europeiske land ifølge en pressemelding. Regjeringen fraråder reiser til utlandet som ikke er strengt nødvendige. Reiserådet forventes til å gjelde minst til og med 1. oktober. Samtidig innfører regjeringen restriksjoner for utenlandske turister fra mange europeiske land. Fargen grønn finnes ikke mer i Folkehelseinstituttet sitt nytt kart. Den ble erstattet med gul. Ifølge statsminister Erna Solberg skjedde det for å unngå misforståelser og for å minne folk om at det finnes for tiden ingen trygge land å reise til.
Folkehelseinstitutts «korona-kart» for Norden og Europa fra den 12. august 2020
(gelder f.o.m. 15. august).
Kartet viser flere land enn før med rød farge. Det nye kartet trer i kraft på den 15. august. Da skal også turister fra land som Nederlande, Frankerike og Island være i karantene i 10 dager ett sted på fastlandet (ikke Svalbard). Også turister fra land som er vist i skalert rød farge skal være i karantene etter innreise. Her foreligger ikke nok informasjon eller den regnes som upålitelig. Kartet oppdateres minst alle 14 dager eller tidligere etter behov.
For reisende med andre bakgrunn enn turisme gjelder andre regler.
Som man kunne forvente har reiselivsnæringen på Svalbard en svært vanskelig sesong. I juni kollaberte tallene: da var antallet turister som kom til Longyearbyen 85 % lavere enn i juni 2019. I juli ble situasjonen litt bedre, med et tap av «bare» 50 % turister sammenlignet med året før. Dette er fordi antallet norske turister har økt. I totale tall kom 3448 turister til Svalbard i juli 2020 (i juli 2019 var det 8789). Overnattingsstedene hadde et belegg på 35 %, mindre enn halvparten av det man kunne jobbe med i juli 2019 hvor 77 % av kapasiteten ble solgt, som Svalbardposten beretter ifølge statistikk fra Visit Svalbard.
Ian R. Stone ble satt stor pris på som venn, kollega og polarhistoriker av mange, inkludert undertegnede. Han dro på sin siste reise den 10. juli 2020. Noen lesere vil minnes ham som en briljant historiker og enestående lektor på mindre ekspedisjonsskip, som de russiske skipene selskapet Oceanwide Expeditions brukte i tidligere år, og i senere år litt større cruiseskip, også i varmere farvann – en opplevelse han ofte kunne dele med sin kone Olga. På en rekke reiser i Arktis og Antarktis hadde jeg anledning til å bli imponert av Ians omfattende viten og erfaring, alltid fremført med humor; han nølte aldri med å dele sine mange kunnskaper med en ung kollega.
Ian R. Stone (1943-2020), her i 2005 på Orcadas-stasjonen på Sør-Orkneyøyene.
Ian var gentleman og akademiker, en lærd på en klassisk måte: den omfattende kunnskapen om polare oppdagelsesreiser (og mye annet) hadde han alltid parat som det var, uten en kjapp kikk på Wikipedia eller andre ressurser. Han kunne det bare. Men han var også klar til å håndtere en zodiac i brenningen eller en gretten isbjørn, om det trengtes.
Det var bra å vite at der var noen som kunne gi et svar på ethvert historisk (eller annet) spørsmål, noe som jeg, også som forfatter, ofte har benyttet meg av. Ian har alltid vært motivert og kompetent til å hjelpe. Jeg har mange gode minner om ham fra reisene som vi delte.