Isbjørnen som ble bedøvet for å bli fraktet til Nordaustlandet i januar døde under transporten i helikopteret. Senere ble det klart at bjørnen, en liten binne med bare 62 kg vekt, døde av sjokk som følge av stress og bedøvelsen. Før „immobiliseringen“ hadde binna blitt skremt bort fra Longyearbyen og tvers over Adventfjorden i over 2 timer.
Nå har Mattilsynet uttalt seg kritisk om hendelsen. Mattilsynet har blant annet ansvar for bedøvelse av villdyr og er dermed involvert i opparbeidelsen. En omfattende artikkel om denne kritikken er tilgjengelig på Svalbardposten sine nettsider, hvor det finnes også et svar på kritikken fra Sysselmannen og Norsk Polarinstitutt (NP). Det er Jon Aars, isbjørnforsker hos NP, og Morten Wedege, miljøvernsjef hos Sysselmannen, som har skrevet svaret. Aars var ikke involvert i hendelsen i januar.
Mattilsynet har reist flere kritikkpunkter og nevner blant annet mangel på relevant kompetanse. Det blir kritisert at „Det foreligger ikke kunnskapsbasert fangstprosedyre om isbjørn“, noe som Aars sier seg uenig i.
Det ligger i sakens natur at det er umulig å måle vekten på en isbjørn før bedøvelsen, men likevel kritiserer Mattilsynet at det ble ikke lagt tilstrekkelig vekt på bjørnens fysiske parameter før bedøvelsen ble gjennomført. Det er noe som kan ha bidratt til det tragiske utfallet fordi bjørnen veide bare 62 kg og dermed er det godt mulig at den fikk for mye av medikamentet. Utover det ble bjørnen ikke tilstrekkelig overvåket etter bedøvelsen, og det var verken dyrlegemedisinsk nødutstyr eller relatert kompetanse til stede. Jon Aars sier at ifølge erfaringen NP har med mange tusen bedøvelser i flere tiår så skulle dette heller ikke være nødvendig. Men det kan syne rimelig å anta at bedøvelser i vitenskapelig sammenheng som skjer i dagslys, med mindre, bedre egnete helikoptere og hvor man ha et valg å la bjørnen dra sin vei gir ingen godt grunnlag sammenlignet med slike hendelser hvor det må handles raskt under betingelser som ikke er som man skulle ønske seg.
Men dette ble, så langt det går fram av bidraget i Svalbardposten, ikke fulgt opp videre fra Mattilsynet. Seksjonssjef i Mattilsynet region nord, Hilde Haug, sier at de legger vekt på at slike hendelser gjentar seg ikke. Skulle noe slikt likevel skje igjen, vil hun heller ikke utelukke bruk av virkemidler som vedtak om endring av rutiner med frist og oppfølging. Men det er foreløpig ikke aktuelt.
Ung isbjørn sammen med mora. Den lille bjørnen var omtrent 20 måneder gammel og veide med stor sikkerhet over 60 kg da bildet ble tatt.
Utover dette uttaler to veterinærer seg om saken i Svalbardpostens artikkel. De er de to som har skrevet ut medikamentet til NP. Dette har ikke skjedd i direkte sammenheng med hendelsen i januar. Tvertimot har NP en ganske stor beholdning på lageret i Longyearbyen i sammenheng med forskingsarbeider på isbjørn hvor behovet er vanskelig å planlegge. I teorien er veterinæren fortsatt ansvarlig for bruk av medikamentet, men i praksis overlates bruken til „medhjelpere“, noe som også er lovlig så lenge dette skjer ansvarlig. I dette tilfelle ble ingen av de to veterinærene kontaktet under operasjonen i januar, før isbjørnen døde. En av de to sier til og med at han ville ikke ha gitt tillatelsen til å bruke middelet i dette tilfellet.
Men det er faktisk ikke kjent hvem av disse to har skrevet ut medikamentet som ble faktisk brukt den 30. januar. Begge to antar og setter pris på at det var ikke av leveringen som de hadde henholdsvis skrevet ut.
Det kommer i tillegg at medikamentet kan ha vært utgått på dato, noe som kan føre til sterkere bivirkninger. Men det er lite sannsynlig ifølge NP, og selv om det skulle ha skjedd går man der ut ifra at det ville ikke ført til en økning av risikoen for bjørnen.
Man må også ta med at, fra Sysselmannens synspunkt, ville umiddelbar avliving stå frem som mest sannsynlig alternativ hvis bedøvelsen skulle vise seg å være umulig.
I pressemeldinger under og etter hendelsen lå Sysselmannen vekt på at „isbjørnfaglig kompetanse“ fra NP var hele tiden til stede og involvert i hendelsen, uten å forklare dette nærmere. Men det er nok ikke vanlig å involvere veterinærer direkte, og begge veterinærer som kan ha skrevet ut medikamentet sa at de ble ikke kontaktet. Selv om det er vanskelig eller umulig å fly personell opp til Longyearbyen i tide under en slik operasjon skulle det vært mulig å få inn rådgivning på telefon, noe som kunne ha bidratt til et annerledes forløp.
Det står klart frem at slike operasjoner foregår under meget komplekse betingelser, både juridisk og praktisk. Beslutninger må tas under press og med dårlig tid. Men likevel bør man kunne mene at å bedøve et stort dyr som en isbjørn rett etter å ha satt det ut for stort fysisk stress i over 2 timer uten å være kjent med dens vekt og uten å ha veterinær eller veterinærmedisinsk nødutstyr på plass kan ikke beskrives som forsvarlig omgang med en strengt vernet dyreart.