Isbjør­nen som ble bedø­vet for å bli frak­tet til Nord­aus­t­lan­det i janu­ar døde under trans­por­ten i heli­ko­pter­et. Sene­re ble det klart at bjør­nen, en liten bin­ne med bare 62 kg vekt, døde av sjokk som føl­ge av stress og bedø­vel­sen. Før „immo­bi­li­se­rin­gen“ had­de bin­na blitt skremt bort fra Lon­gye­ar­by­en og tvers over Advent­fjor­den i over 2 timer.

Nå har Mat­til­syn­et uttalt seg kri­tisk om hen­dels­en. Mat­til­syn­et har blant annet ans­var for bedø­vel­se av vill­dyr og er der­med invol­vert i opp­ar­bei­del­sen. En omfat­ten­de artik­kel om den­ne kri­tik­ken er tilg­jen­ge­lig på Sval­bard­pos­ten sine netts­i­der, hvor det fin­nes også et svar på kri­tik­ken fra Sys­sel­man­nen og Norsk Polar­in­sti­tutt (NP). Det er Jon Aars, isbjørn­for­sker hos NP, og Mor­ten Wede­ge, mil­jø­verns­jef hos Sys­sel­man­nen, som har skre­vet sva­ret. Aars var ikke invol­vert i hen­dels­en i janu­ar.

Mat­til­syn­et har reist fle­re kri­tikk­punk­ter og nev­ner blant annet man­gel på rele­vant kom­pe­tan­se. Det blir kri­ti­sert at „Det fore­lig­ger ikke kunn­s­kaps­ba­sert fang­st­pro­se­dy­re om isbjørn“, noe som Aars sier seg uenig i.

Det lig­ger i sakens natur at det er umu­lig å måle vek­ten på en isbjørn før bedø­vel­sen, men lik­e­vel kri­ti­se­rer Mat­til­syn­et at det ble ikke lagt til­strek­ke­lig vekt på bjør­nens fysis­ke para­me­ter før bedø­vel­sen ble gjen­nom­ført. Det er noe som kan ha bidratt til det tra­gis­ke utfal­let for­di bjør­nen vei­de bare 62 kg og der­med er det godt mulig at den fikk for mye av medi­ka­mentet. Uto­ver det ble bjør­nen ikke til­strek­ke­lig over­våket etter bedø­vel­sen, og det var ver­ken dyr­le­ge­me­dis­insk nøduts­tyr eller rela­tert kom­pe­tan­se til stede. Jon Aars sier at iføl­ge erfa­rin­gen NP har med man­ge tusen bedø­vel­ser i fle­re tiår så skul­le det­te hel­ler ikke være nød­ven­dig. Men det kan syne rime­lig å anta at bedø­vel­ser i viten­ska­pe­lig sam­men­h­eng som skjer i dags­lys, med mind­re, bed­re egne­te heli­ko­pte­re og hvor man ha et valg å la bjør­nen dra sin vei gir ingen godt grunn­lag sam­men­li­gnet med slike hen­del­ser hvor det må hand­les raskt under beting­el­ser som ikke er som man skul­le øns­ke seg.

Men det­te ble, så langt det går fram av bid­ra­get i Sval­bard­pos­ten, ikke fulgt opp vide­re fra Mat­til­syn­et. Seks­jons­sjef i Mat­til­syn­et regi­on nord, Hil­de Haug, sier at de leg­ger vekt på at slike hen­del­ser gjen­tar seg ikke. Skul­le noe slikt lik­e­vel skje igjen, vil hun hel­ler ikke ute­luk­ke bruk av virk­emid­ler som ved­tak om end­ring av ruti­ner med frist og oppføl­ging. Men det er forelø­pig ikke aktuelt.

Ung isbjørn sam­men med mora. Den lil­le bjør­nen var omt­rent 20 måne­der gam­mel og vei­de med stor sik­ker­het over 60 kg da bil­det ble tatt.

Uto­ver det­te utta­ler to vete­rinæ­rer seg om saken i Sval­bard­pos­tens artik­kel. De er de to som har skre­vet ut medi­ka­mentet til NP. Det­te har ikke skjedd i direk­te sam­men­h­eng med hen­dels­en i janu­ar. Tver­ti­mot har NP en gans­ke stor behold­ning på lage­ret i Lon­gye­ar­by­en i sam­men­h­eng med forsking­s­ar­bei­der på isbjørn hvor beho­vet er van­skel­ig å planl­eg­ge. I teo­ri­en er vete­rinæ­ren fort­satt ans­var­lig for bruk av medi­ka­mentet, men i praks­is over­la­tes bru­ken til „med­hjel­pe­re“, noe som også er lov­lig så len­ge det­te skjer ans­var­lig. I det­te til­fel­le ble ingen av de to vete­rinæ­re­ne kon­tak­tet under operas­jo­nen i janu­ar, før isbjør­nen døde. En av de to sier til og med at han ville ikke ha gitt til­l­atel­sen til å bru­ke mid­de­let i det­te til­fel­let.

Men det er fak­tisk ikke kjent hvem av dis­se to har skre­vet ut medi­ka­mentet som ble fak­tisk brukt den 30. janu­ar. Beg­ge to ant­ar og set­ter pris på at det var ikke av leve­rin­gen som de had­de hen­holds­vis skre­vet ut.

Det kom­mer i til­legg at medi­ka­mentet kan ha vært utgått på dato, noe som kan føre til ster­ke­re bivir­knin­ger. Men det er lite sann­syn­lig iføl­ge NP, og selv om det skul­le ha skjedd går man der ut ifra at det ville ikke ført til en økning av risi­koen for bjør­nen.

Man må også ta med at, fra Sys­sel­man­nens syns­punkt, ville umid­del­bar avli­ving stå frem som mest sann­syn­lig alter­na­tiv hvis bedø­vel­sen skul­le vise seg å være umu­lig.

I pres­se­mel­din­ger under og etter hen­dels­en lå Sys­sel­man­nen vekt på at „isbjørn­fag­lig kom­pe­tan­se“ fra NP var hele tiden til stede og invol­vert i hen­dels­en, uten å for­kla­re det­te nær­me­re. Men det er nok ikke van­lig å invol­vere vete­rinæ­rer direk­te, og beg­ge vete­rinæ­rer som kan ha skre­vet ut medi­ka­mentet sa at de ble ikke kon­tak­tet. Selv om det er van­skel­ig eller umu­lig å fly per­so­nell opp til Lon­gye­ar­by­en i tide under en slik operas­jon skul­le det vært mulig å få inn råd­giv­ning på tele­fon, noe som kun­ne ha bidratt til et anner­le­des for­løp.

Det står klart frem at slike operas­jo­ner fore­går under meget kom­pl­ek­se beting­el­ser, både juri­disk og prak­tisk. Bes­lut­nin­ger må tas under press og med dår­lig tid. Men lik­e­vel bør man kun­ne mene at å bedø­ve et stort dyr som en isbjørn rett etter å ha satt det ut for stort fysisk stress i over 2 timer uten å være kjent med dens vekt og uten å ha vete­rinær eller vete­rinær­me­dis­insk nøduts­tyr på plass kan ikke bes­kri­ves som fors­var­lig omgang med en strengt ver­net dyre­art.