Isbjør­nen som døde under trans­por­ten i heli­ko­pter­et i slut­ten av janu­ar vei­de bare 62 kg. Det­te er et av de førs­te resul­ta­te­ne etter obduks­jo­nen. Det betyr at det må ha vært enten et ung­dyr eller en vel­dig mager og utsul­tet bjørn.

Til og med en toå­rig ungbjørn skul­le ha vært bety­de­lig tyng­re enn 62 kg og sam­men med mora. En enå­rig bjørn uten mora har nep­pe en sjan­se til å overle­ve ale­ne.

Også en vok­sen bjørn på 62 kg kan antas å ha dår­li­ge over­le­vel­sess­jan­ser.

Men det­te er for tiden spe­ku­la­tiv. For­skjel­li­ge vev­sprø­ver skal nå ana­ly­se­res for fin­ne ut hvor­dan bjør­nen døde, men det vil ta fle­re uker til resul­ta­te­ne fore­lig­ger.

Ung isbjørn sam­men med mora. Den lil­le bjør­nen var omt­rent 20 måne­der gam­mel og vei­de sik­kert godt over 60 kg da bil­det ble tatt.

Det fin­nes også nye opp­ly­s­nin­ger om bjør­nene som besøk­te Lon­gye­ar­by­en til slut­ten av desem­ber: DNA-ana­ly­ser av for­skjel­li­ge prø­ver vis­te at det var fak­tisk minst to for­skjel­li­ge indi­vi­duer som besøk­te byen i rom­ju­la.

Sval­bard­trak­ta­ten ble signert i Ver­sailles for 100 år siden, den 09. febru­ar 1920. Trak­ta­ten sik­rer Nor­ge suver­eni­te­ten over «Spits­ber­gen øygrup­pen», men defi­ne­rer også noen begrens­nin­ger. Les mer om sel­ve trak­ta­ten her på spitsbergen-svalbard.no.

Den nor­ske ambassa­dø­ren i Paris, Fre­d­rik Wedel Jarls­berg,
signe­rer Sval­bard­trak­ta­ten 09. febru­ar 1920 i Ver­sailles.

Trak­ta­ten ble drøf­tet i for­hand­lin­ger over fle­re måne­der i Ver­sailles i 1919. Fre­d­rik Wedel Jarls­berg ledet den­ne pro­ses­sen på vegne av Nor­ge; men trak­ta­ten var et resul­tat av man­ge års poli­tisk arbeid som ble gjort av man­ge per­soner inklu­dert Fri­dt­jof Nan­sen.

Den ori­gi­na­le teks­ten bru­ker ordet «Sval­bard» ikke i det hele tatt, så det er kan­skje mer his­to­risk kor­rekt å kal­le trak­ta­ten for Spits­berg­entrak­ta­ten.

Før trak­ta­ten kun­ne tre i kraft måt­te man­ge og del­vis over­lap­pen­de krav på store områ­der av gru­ve­drifts­be­drift­er fra for­skjel­li­ge land sort­e­r­es. Det var ikke før 1925 at trak­ta­ten kun­ne over­fø­res til nas­jo­nal lov som tråd­te i kraft den 14. august. På den­ne dagen kun­ne alt­så det nor­ske flag­get hei­ses på Skjæringa i Lon­gye­ar­by­en og det er den­ne datoen som man­ge i dag ser på som Sval­bards nas­jo­nal­d­ag.

Trak­ta­ten gjel­der fort­satt uten end­rin­ger. Det er ueni­ghet angåen­de mari­ti­me øko­no­mis­ke ret­ti­ghe­ter innen­for den øko­no­mis­ke sonen (200 mil), men uten­for ter­ri­to­ri­al­far­van­net (12 mil sonen). Den­ne sone­rin­gen ble inn­ført mye sene­re enn 1920 og den ble der­for ikke behand­let i trak­ta­ten. Nor­ges syn på saken er at Nor­ge har eks­klu­si­ve ret­ti­ghe­ter i det­te områ­det, noe som and­re reg­je­ri­n­ger sier seg uenig i. Det­te inklu­de­rer Lat­via, som til­tråd­te trak­ta­ten som det sis­te lan­det i juni 2016 (noen måne­der etter Nord-Korea) og Russ­land. Den rus­sis­ke uten­riks­mi­nis­te­ren Lavrov har nylig uttalt mis­nøye med det han opp­fat­ter som ure­tt­fer­di­ge begrens­nin­ger av rus­sis­ke akti­vi­te­ter på Spits­ber­gen med tan­ke på fis­ker­i­ret­ti­ghe­ter, bruk av heli­ko­pter og utvi­del­ser av ver­neom­rå­der. Den rus­sis­ke reg­je­ri­n­gen for­ven­ter bila­te­ra­le for­hand­lin­ger i dis­se sakene. Den Nor­ske reg­je­ri­n­gen ser der­imot ingen behov for for­hand­lin­ger.

Med­lems­land i Sval­bard­trak­ta­ten.

100-års­ju­bi­leet fei­res i dag i Lon­gye­ar­by­en, for­skjel­li­ge steder i Nor­ge og i and­re land gjen­nom fored­rag og arran­ge­men­ter.