Ringsel

Bes­kri­vel­se: Ringselen, som også kal­les for snadd, er med en leng­de på 1,1-1,6 m (vekt 50-100 kg, mini­mum i mai/juni og mak­si­mum om høs­ten) tyde­lig mind­re enn stor­kob­ben. Han­nen og hun­nen skil­ler seg knapt fra hver­and­re. Under­si­den på dyret er sølv­grå og side­ne og ryg­gen tyde­lig mør­ke­re med et møns­ter av rin­ger, noe som har gitt arten nav­net sitt.

Utbredelse/vandringsmønster: Ringselen er utbredt over hele Ark­tis helt opp til de nord­ligs­te regio­ner. Den er den enes­te selen som i Ark­tis, ved hjelp av klør­ne på de frem­re fin­nene, er i stand til å hol­de et puste­hull i isen åpent, slik at den også kan opp­hol­de seg i områ­der med tykk fas­tis i fjor­de­ne. I far­vann i nær­he­ten av kys­ten kan man se ringselen hele året, men om som­me­ren er den oftest ved dri­vis­kan­ten. Den­ne sel­ar­ten til­brin­ger hele livet i nær­he­ten av pak­kis og fjor­dis. Så len­ge det er is i fjor­de­ne og buk­te­ne om våren og tid­lig på som­me­ren opp­hol­der den seg her i store antall. På isen byg­ger de seg små hul­er i snøen, ofte i nær­he­ten av små isfjell eller skruis. Etter at de har felt fel­len i juni/juli, søker de åpne­re far­vann i nær­he­ten av gren­sen til dri­vi­sen eller pak­ki­sen.

Det er det sjel­dent at man kan kom­me så nær inn­på ringselen som ved stor­kob­ben.

Bio­lo­gisk: Ringselen kan dykke ere hundre meter dypt og kan være opp­til 45 minut­ter under vann for å fan­ge små fis­ke­ar­ter og kreps­dyr.

Små snøhul­er på fjor­di­sen gir bes­kyt­tel­se under fødse­len. Hvis det ikke er nok snø for å byg­ge en liten hule, har rings­elun­gen små sjan­ser for å overle­ve. Ved fødse­len i april er rings­elun­gen hvit, 60 cm lang og vei­er 4,5 kg. Etter fødse­len er den seks uker sam­men med moren. Under den­ne tiden, hvor halv­par­ten av tiden til­brin­ges til vanns, når den en vekt på 20 kg.

Når tiden for selvs­ten­di­ghe­ten til den unge ringselen nær­mer seg, parer moren seg på ny. I mid­lert­id tar det fle­re måne­der før det befruk­te­de egget begyn­ner å utvik­le seg. På grunn av den­ne utset­tel­ses­stra­te­gien, som også er kjent fra and­re pat­te­dyr, opp­når selen at den nye fødse­len skjer i en guns­tig års­tid.

Riing­sel (snadd) på fjor­di­sen.

Annet: Ring­sel er den mest utbred­te sel­ar­ten i Ark­tis og den tota­le bestan­den blir antatt til å være på fle­re mil­lio­ner dyr. Ringselen er ynd­lings­ma­ten til isbjør­nene, men også håk­jer­ring og enkel­te hval­ross kan være far­li­ge for den. Hvis det ikke er nok snø til å gjem­me seg under etter fødse­len, kan også fjell­re­ven og polar­måken være far­li­ge for små unger. Men­nes­ker har i årtuse­ner jak­tet på ringselen og jak­ter fort­satt på den. På Sval­bard er jakt på ring­sel uten­for natur­re­ser­va­te­ne og uten­for ruget­iden til­latt, men den reel­le jak­ten er ikke omfat­ten­de. Jak­ten på ring­sel på Grøn­land er vesent­lig stør­re. Kjøt­tet går stort sett til hun­de­fôr, noe går til men­nes­kel­ig føde og av og til blir pel­sen bear­bei­det. Ringselen kan bli opp­til 45 år gam­mel.

Man­gel på fjor­dis på grunn av klima­en­drin­ger kan bli en vesent­lig trus­sel.

←Til­ba­ke