Havelle

Det er ingen som vet hvor man­ge havel­ler det fin­nes på Sval­bard. Men de er i alle fall mind­re van­lig enn ærfug­len, som er litt stør­re.

Havel­le. Han­nen til venst­re, hun­nen til høy­re.

Bes­kri­vel­se: Det­te er rela­tivt små ender med utpre­get for­skjell mel­lom han­nen og hun­nen: Han­ne­ne blir 50-55 cm lan­ge, tak­ket være to ster­kt for­len­ge­de midt­re hal­ef­jær. Hun­nene blir 40 cm lan­ge (vekt for beg­ge kjønn er 650-900 g). Beg­ge, hann og hunn, har en kon­trast­rik fjærd­rakt, mest påfal­len­de er den hvi­te rin­gen rundt hal­sen til hun­nen og den hvi­te ekken på siden av hodet til han­nen.

Havel­ler har tre ulike drak­ter gjen­nom året. I alle drak­te­ne er fug­len bro­ket i hvitt, brunt og svart, og med hel­mør­ke vin­g­er. Drak­ten byt­tes både i hek­ket­iden, til høs­ten og til vin­te­ren.

Utbredelse/Migrasjon: Havel­len er sir­kum­po­lar og fin­nes fra sub- til Høy-Ark­tis. Den opp­hol­der seg både i fjel­le­ne og på flat tun­dra, på Sval­bard hovedsa­ke­lig ved små inns­jøer ved ves­t­kys­ten. Fug­le­ne fra Nord-Euro­pa migre­rer sent, i okto­ber eller til og med novem­ber, og til­brin­ger vin­te­ren i Nord-Nor­ge og det nord­li­ge Østers­jøom­rå­det.

Det er ikke uvan­lig å se havel­len ved dam­mene i Ny-Åle­sund.

Bio­lo­gi: Havel­len spi­ser også plan­ter, men foretrek­ker hovedsa­ke­lig mus­lin­ger, kreps­dyr og lar­ver som næring. Den hek­ker ved vann­kan­ten på tør­re tun­draom­rå­der. Han­ne­ne kom­mer til­ba­ke til hek­ke­om­rå­det hvert år og hol­der litt avstand til and­re arts­f­ren­der. Så fort snøen smel­ter, som oftest mot slut­ten av juni, leg­ges det mel­lom fem og ni egg som ruges i re uker. I den­ne tiden sam­ler han­ne­ne seg til byt­ting av fjærd­rak­ten. Mød­re­ne blir ved inns­jøen med unge­ne og sene­re på kys­ten, til unge­ne etter fem til seks uker er fly­ge­dy­k­ti­ge og blir uav­hen­gi­ge.

Annet: Havel­len er gans­ke flink til å fly og opp­når en fart på opp­til 100 km/t når den flyr lavt.

←Til­ba­ke