Det var ikke nok tid til å seile hele veien rundt om Spitsbergen, det ville ha gått utover tiden vi skulle ha til forskjellige opplevelser, så vi snudde i Hinlopenstretet og satte kursen mot vest og sør igjen. Men det er jo på ingen måte bare tilbaketuren, det er tvert imot reisen videre, bare i motsatt retning. Og det er jo helt greit. Det er så mange fjorder og bukter hvor man ellers bare seiler forbi …
Det er en rutinesak å plukke plastsøppel på strendene når anledningen er til stede, og det er jo ganske ofte tilfellet. Det var spesielt i Woodfjorden at vi fikk «god fangst». Dermed er det nå flere kubikmetre plastsøppel mindre på Svalbard sine strender etter denne turen, og slik går det tur etter tur, på mange skip … bra sak.
Som jeg pleier å si: Svalbard er så mye mer enn «bare» isbjørn, og mine turer er på ingen måte redusert til en ren isbjørnsafari. Men selvfølgelig blir jo alle glad når man får en fin opplevelse med en isbjørn (fin = uten fare eller forstyrrelse, bare i tilfelle noen skulle lure). Vi fikk en sånn opplevelse på vestkysten, mot slutten av turen.
Posteren "Svalbardhytter" (70 x 100 cm) viser mangfoldet av Svalbards hytter i forskjellige landskap. Posteren nytes best sammen med boka "Svalbardhytter".
Boka supplerer posteren Svalbardhytter. Den forteller historiene bak hyttene på tre språk mens posteren visualiserer de mange variasjonene av hyttene i Svalbards forskjellige landskap.
Denne boka er ikke bare den mest omfattende Svalbard-guidebok med informasjon angående alle relevante fagområder, men den er samtidig en fotobok med mange bilder som illustrerer Svalbard sitt landskapelig mangfold, sammen med dyre- og plantelivet sitt i sin helhet.