spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Svalbard guideboka pfeil

Diesetsletta

360 grader panoramabilde

Die­sets­let­ta er en vidts­trakt kyst­s­let­te på Spits­ber­gens ves­t­kyst, vest for Kross­fjor­den. Den­ne typen lands­kap fin­nes man­ge steder på Sval­bard, spe­sielt på ves­t­kys­ten, hvor Die­sets­let­ta er den kyst­s­let­ten som lig­ger lengst mot nord på ytter­kys­ten. Hele ves­t­kys­ten søro­ver til Sør­kapp og til og med Sør­kap­pøya er pre­get av slike kyst­s­let­ter, kun avbrutt av de store fjor­de­ne.

Den geo­lo­gis­ke utvi­k­lin­gen til den­ne lands­kap­s­ty­pen er ikke helt klar. Det fin­nes slike kyst­s­let­ter man­ge steder rundt Nord-Atlan­te­ren, også på fast­lan­det og på Grøn­land – regio­ner som var dek­ket av store inland­sis­er under den kvar­tæ­re isti­den. Man kan trygt si at det drei­er seg om mari­ne eros­jons­platt­for­mer dan­net av stor­ha­vets bøl­ger. Den­ne pro­ses­sen ble åpen­bart hjul­pet på vei av isti­dens ismas­ser. Det kan være en mulig for­kla­ring at ismas­se­ne hjalp til etter­som lan­det hevet og sen­ket seg i takt med havet: når store vann­mas­ser var bun­det i de store bree­ne var havn­in­vået glo­balt mer enn 100 meter lave­re. Men i områ­der som under slike peri­o­der var dek­ket av store ismas­ser ble lan­det samt­idig pres­set ned. Resul­ta­tet ble at både havet og lan­det had­de omt­rent det sam­me rela­ti­ve høy­de­ni­vået over lan­ge peri­o­der hvor havet ellers steg og falt rela­tivt mot lan­det. Der­med kun­ne bøl­ge­ne angri­pe rundt det sam­me høy­de­ni­vået over lan­ge peri­o­der.

Så klart! 😉

Det er i hvert fall klart at slettel­ands­ka­pet fort­set­ter et godt stykke under vann etter en titt på sjø­kar­tet.

Pano 1 – Die­sets­let­ta: kys­ten

Kys­ten er pre­get av stein som blir angre­pet av bøl­ge­ne nes­ten hele tiden. Den lig­ger vel­dig eks­po­nert til. Stren­der fin­nes det bare her og der i bes­kyt­te­de små­bukter. Hvis man har litt tid til å lete etter slike stren­der så kan man fin­ne noen vel­dig vak­re plas­ser av typen «skjul­te skat­ter»! Men bare på en sjel­den god­værs­dag som den­ne fre­da­gen i august 2018. På havet var det blikk­stil­le og da var det bare å bru­ke den sjeld­ne anled­nin­gen til å hop­pe i land på den­ne utsat­te kyst­stri­pen, som ikke er hyp­pig besøkt. Vel, det fin­nes fak­tisk en hyt­te litt sør for vår posis­jon. Den blir brukt av folk fra Ny-Åle­sund som drar hit for å fis­ke røye, men de kom­mer med båt og da skal været også være med på det.

Pano 2 – Die­sets­let­ta: tun­draen

Så snart man går noen få meter bort fra kys­ten har man et vel­dig vids­trakt tun­dra­lands­kap med spar­som vege­tas­jon rundt seg. Her kan man dra på tur i man­ge dager! Hvis det bare ikke var så van­skel­ig å kom­me seg dit …

Die­sets­let­ta fikk for­res­ten nav­net sitt etter Han­na Res­voll-Holm­sen (1873-1943, født Res­voll) en norsk bota­ni­ker og tid­lig mil­jøak­ti­vist som tok nav­net Die­set da hun gif­tet seg for førs­te gang.
Hun var den førs­te kvin­nen som kom til Spits­ber­gen i viten­ska­pens navn som del­ta­ker av fle­re ekspe­sis­jo­ner mel­lom 1907 og 1910. Sene­re gif­tet hun seg med Gun­nar Holm­sen, en norsk geo­log og en annen kjent per­son fra norsk Sval­bard-forsk­ning under den­ne tid­li­ge peri­oden.

Til­ba­ke

BØKER, KALENDER, POSTKORT OG MER

Dette og mye mer får du i Spitsbergen-Svalbard nettbutikken.

Siste modifikasjon: 05.12.2019 · Opphavsrett: Rolf Stange
css.php