Dis­se spørs­må­le­ne har vært dis­ku­tert i man­ge år, og nå har reg­je­ri­n­gen ende­lig fat­tet ved­tak og, iføl­ge en offi­si­ell pres­se­mel­ding, vars­let både nye for­skrift­er om feltsik­ker­het, dvs. for all ferd­sel uten­for boset­tin­ge­ne på Sval­bard, og for ser­ti­fi­se­ring av gui­der.

Beg­ge deler har vært dis­ku­tert len­ge, sær­lig en ser­ti­fi­se­rings­ord­ning for gui­der. Hit­til har den­ne beteg­nel­sen vært ubes­kyt­tet på Sval­bard, og bort­sett fra våpen­til­l­atel­se kre­ves det ingen for­melt veri­fi­ser­te kva­li­fik­as­jo­ner for å job­be som gui­de på Sval­bard. Det­te er i ferd med å end­re seg: Fra 2027 vil det bli krav om ser­ti­fi­se­ring.

Alt mulig kan fal­le inn under over­s­krif­ten «feltsik­ker­het», fra spørs­må­let om hvor­dan man sik­rer leir mot isbjørn­be­søk til hvor­vidt man bør ha våpen i bilen, for eks­em­pel på vei­en i Advent­da­len (det var i hvert fall en del av dis­kus­jo­nen). En stor del av de aktu­el­le for­skrif­te­ne vil imid­lert­id tro­lig bare gjel­de uten­for for­valt­nings­om­rå­de 10. Det­te områ­det omfat­ter et stort lan­dom­rå­de rundt Lon­gye­ar­by­en (Nor­dens­ki­öld Land) og Pyra­mi­den (Dick­son Land) samt et mind­re områ­de rundt Ny-Åle­sund. Lokal­be­fol­knin­gen og turis­ter skal fort­satt kun­ne beve­ge seg rela­tivt enkelt innen­for dis­se områ­de­ne.

Gui­de på jobb (som isbjørn­vakt): fra 2027 med ser­ti­fi­kat.

Nøyak­tig hvor­dan det­te kom­mer til å se ut, hva som kre­ves for å få den­ne ser­ti­fi­se­rin­gen, om alle gui­der må ha den eller bare de leden­de gui­de­ne i tea­m­et, og nøyak­tig hva feltsik­ker­he­ts­for­skrif­te­ne vil kre­ve, kan jeg ikke si noe om ennå. Pres­se­mel­din­gen er fra i går (6. juni), jeg er på tur med SV Mean­der og dage­ne er lan­ge og ful­le, så det er ikke mulig å lese de ved­lag­te doku­men­tene i sin hel­het, og om alle dis­se «detal­je­ne» fak­tisk er fer­dig­be­hand­let, er ennå ikke klart. Jeg kom­mer til­ba­ke til saken her så snart jeg har tid og den rele­van­te informas­jo­nen er tilg­jen­ge­lig.

Akku­rat nå, når nyinn­før­te nye reg­ler ska­per mye for­vir­ring, kut­ter Sys­sel­mes­te­ren ned på felt­in­spek­tø­rer. Det er nok spe­sielt i år mye å kon­trol­lere og sik­kert en del «par­ke­rings­bø­ter» å dele ut.

Nor­malt har Sys­sel­mes­te­ren tre team i fel­ten i hoveds­e­son­gen, hvert beståen­de av en poli­ti­bet­jent og en for­sker, for eks­em­pel en bio­log. Dis­se team­ene er stas­jo­nert i Isfjor­den (Trygg­ham­na), Kongsfjor­den og nord­vest på Spits­ber­gen (Mag­da­le­nefjor­den-Wood­fjor­den) og er der for å hol­de et øye med turis­ter, doku­men­te­re kul­tur­min­ner, tel­le fug­ler og lignen­de.

Man måt­te være felt­in­spek­tør hos Sys­sel­mes­te­ren! Slik blir du innk­v­ar­tert i Mag­da­le­nefjor­den før du flyt­ter til Mus­ham­na i Wood­fjor­den.

I år blir det imid­lert­id bare det nord­li­ge laget, som i førs­te omgang blir stas­jo­nert i Mag­da­le­nefjor­den og sene­re flyt­ter til Mus­ham­na i Wood­fjor­den. Lagene i Kongsfjor­den og Isfjor­den er avlyst av buds­jet­t­mes­si­ge årsa­ker, som Sval­bard­pos­ten skri­ver.

I dag er det nøyak­tig 100 år siden Roald Amund­sen tok av med to fly­bå­ter (sjøfly) fra Ny-Åle­sund i Kongsfjor­den. Det var hans førs­te for­søk på å fly til Nord­po­len. For­søket var ikke vel­lykket: Like før 88 gra­der nord måt­te beg­ge fly­ene lan­de i isen, og det var bare etter ubes­kri­veli­ge van­skel­i­ghe­ter at de klar­te å ta av igjen etter 25 dager. Det ene av de to fly­ene måt­te etter­la­tes, men de seks ekspe­dis­jons­med­lem­me­ne nåd­de Nord­aus­t­lan­det i det and­re fly­et, der de ble red­det av en norsk ishavss­ku­te som til­fel­dig­vis befant seg i nær­he­ten.

De berøm­te ekspe­dis­jo­nene med Nobi­le og luft­ski­pene Nor­ge (1926) og Ita­lia (1928) fulg­te i åre­ne som fulg­te. Ita­lia for­lis­te som kjent, og en del av manns­ka­pet fors­vant spor­løst. Nobi­le og det gjen­væ­ren­de manns­ka­pet ble red­det. Amund­sen had­de begitt seg ut på leting etter Nobi­le, men døde under­veis. Hans nøyak­ti­ge skjeb­ne er fort­satt ukjent.

Roald Amund­sen i Ny-Åle­sund.

De to Dor­nier-Wal-fly­ene N24 og N25 ble sendt av går­de 21. mai 1925 – for 100 år siden i dag – og mar­ker­te star­ten på det­te sis­te, berøm­te og dra­ma­tis­ke kapit­te­let i Amund­sens liv som opp­dagel­ses­rei­sen­de, pre­get av fly­ek­spe­dis­jo­ner til Nord­po­len.

Framm­u­seet i Oslo har viet en ny utstil­ling til den­ne ekspe­dis­jo­nen. Sval­bard­pos­ten skrev en spen­nen­de artik­kel om his­to­ri­en.

Den var len­ge utsolgt, men nå er den til­ba­ke i revi­dert utga­ve 🙂 Sval­bardhyt­ter-pla­ka­ten illus­tre­rer på en vak­ker måte mang­fol­det av Sval­bards man­ge hyt­ter. 60 små mani­festas­jo­ner av gam­le ark­tis­ke even­tyr i vegg­for­mat (70×100 cm)!

Pos­ter Sval­bardhyt­ter, for­bedret utga­ve.

Skrift­far­gen er for­bedret i for­hold til den førs­te utga­ven, slik at skrif­ten er let­te­re å lese.

Den nye skrift­far­gen for­bedrer les­bar­he­ten.

Den lil­le boka Sval­bardhyt­ter gir informas­jo­nen som gjør bil­de­ne til små, spen­nen­de Spoitz­ber­gen-his­to­ri­er.

Gjør pak­ken full­sten­dig: hef­tet Sval­bardhyt­ter.

Det er påvist rabies­vi­rus i en fjell­rev, mel­der Sys­sel­mes­te­ren. Reven ble avli­vet for­ri­ge man­dag (5. mai) i Pyra­mi­den etter at den had­de vakt opp­sikt på grunn av unor­mal atferd.

Fjell­rev.

Rabies fore­kom­mer på Sval­bard fra tid til annen med fle­re års mel­lom­rom, senest i 2018. Virus­et kom­mer tro­lig til Sval­bard med smit­tede fjell­re­ver som vand­rer lan­ge stre­knin­ger over isen, uten å kun­ne eta­ble­re seg per­ma­nent. Sykdom­men er døde­lig også for men­nes­ker, så det til­rå­des for­sik­ti­ghet med dyre­ka­da­ver og også med leven­de dyr. Beg­ge bør rett og slett ikke berø­res – nok en god grunn til ikke å bli bitt av isbjørn.

Reven i Pyra­mi­den er så langt det enes­te til­fel­let av rabies­vi­rus som er påvist i nye­re tid.