spitzbergen-3
fb  Spitsbergen Panoramabilder - 360 graders panoramabilder  de  en  nb  Spitsbergen Butikk  
pfeil Fotobok: Spitsbergen - kald skjønnhet pfeil
Marker
Home

Års-Arkiv: 2025 − Nyheter og Reiseblogg


Nye befol­k­ningstall fra SSB

Sta­tis­tisk sen­tral­by­rå (SSB) publi­ser­te nylig nye tall for fol­ke­tal­let på Sval­bard. Iføl­ge tal­le­ne bod­de det 2556 per­soner i de nor­ske boset­nin­ge­ne på Sval­bard (Lon­gye­ar­by­en, Ny-Åle­sund) per 1. janu­ar 2025, en ned­gang på 61 per­soner sam­men­li­gnet med året før.

Reg­je­ri­n­gen vil nep­pe være fornøyd med at nord­menn er over­re­pre­sen­tert blant dem som har flyt­tet: Hele 50 av 61 (ca. 82 %) har norsk pass. I Lon­gye­ar­by­en og Ny-Åle­sund bor det iføl­ge de sis­te tal­le­ne til sam­men 2556 per­soner, blant dem 1626 nord­menn (63,6 %). Og den nor­ske andelen av befol­knin­gen vil tro­lig syn­ke ytter­li­ge­re når gruve 7, den sis­te nor­ske kull­gru­ven på Spits­ber­gen, sten­ger til som­me­ren, etter­som nord­menn også er ufor­holds­mes­sig ster­kt repre­sen­tert blant gru­ve­ar­bei­der­ne. Det­te vil ikke reg­je­ri­n­gen være fornøyd med, etter­som en høye­re andel nord­menn på Sval­bard er et poli­tisk mål.

Longyearbyen befolkning

I Lon­gye­ar­by­en og Ny-Åle­sund bod­de det offi­sielt 2556 per­soner 1. janu­ar 2025.

En inter­es­sant utvi­k­ling ser man også i den uten­lands­ke befol­knin­gen: Mens thai­len­de­re (nå 113) i man­ge år lå på and­re­plass etter nord­menn, har de nå blitt for­bi­gått av filip­pi­ne­re (127). På fjer­de­plass kom­mer tyske­re (94) og på fem­te­plass russ­e­re (67).

Stik­kord russ­e­re: I janu­ar bod­de det 297 per­soner i Barents­burg og Pyra­mi­den, det laves­te antal­let siden befol­k­nings­sta­tis­tik­ken begyn­te i 2013. Blant dis­se 297 er det også en del ukrai­ne­re.

USA inn­fø­rer toll på eks­port fra Sval­bard og Jan May­en

Nyhe­ten om en fremt­id for gruve 7 som muse­um var en april­s­narr (og tyde­lig gjenk­jen­ne­lig som en slik, håper jeg, ikke sant?) – mens det­te her høres kan­skje enda mer ut som en gans­ke absurd april­s­narr, men det er det ikke: Toll­sat­se­ne som den ame­ri­kans­ke reg­je­ri­n­gen som kjent har inn­ført, ram­mer også Sval­bard og Jan May­en.

Men ikke for­di de auto­ma­tisk fal­ler inn under dem på grunn av at de er en del av Nor­ge, etter­som de er under­lagt egne toll­satser. Mens Nor­ge er under­lagt en toll på 15 %, vil eks­por­ten fra Sval­bard og Jan May­en til USA bli under­lagt en toll på 10 %, iføl­ge NRK.

Den gode nyhe­ten er at eks­por­tø­ko­no­mien i Lon­gye­ar­by­en og Olon­kin­by­en (stas­jo­nen på Jan May­en og den enes­te «boset­nin­gen» på øya) fak­tisk lik­e­vel slip­per rela­tivt lett unna sam­men­li­gnet med man­ge and­re land: Det fin­nes rett og slett ingen eks­por­tø­ko­no­mi på dis­se eller and­re steder på dis­se øyene. Sval­bards enes­te eks­port av betyd­ning hit­til har vært kull, som ikke har blitt solgt til USA i nye­re tid. Og på Jan May­en er det uan­sett ingen sivil­be­fol­k­ning, bare en stas­jon, og der­for ingen øko­no­mi i det hele tatt.

Jan Mayen

På Jan May­en er det akku­rat så mye eks­por­tø­ko­no­mi som du kan se på det­te bil­det:
ingen i det hele tatt.

Spits­ber­gen og Jan May­en er ikke de enes­te avsi­des­lig­gen­de øyene uten eks­por­tø­ko­no­mi som den ame­ri­kans­ke reg­je­ri­n­gen har inn­ført toll på. Iføl­ge den tyske nyhe­ts­si­den Spie­gel online omfat­ter det­te også de sub­ant­ark­tis­ke øyene Heard og McDo­nald samt Nor­folk Island uten­for Aus­tra­lia.

Kom­men­tar

Hvis noen har en for­kla­ring på hvor­for det­te kan gi mening (selv om man ser bort fra den grunnl­eg­gen­de for­nuf­ten eller tul­let med toll­sat­se­ne), vil jeg gjer­ne høre den. Jeg har ingen anel­se om det.

Til Dunérbuk­ta og Elve­ne­set. Og litt for­skjel­lig.

Bare noen få inn­trykk av den vak­re ark­tis­ke vin­te­ren, uten man­ge ord.

En tur til Dunérbuk­ta på øst­kys­ten. Fry­sen­de kaldt, rundt -25 gra­der. Og en liten påmin­nel­se om hvor­for du all­tid bør ha med deg en spa­de i snøen (den and­re grun­nen er selv­føl­ge­lig skred­fa­ren).

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Og en tur til det vak­re Elve­ne­set i Sas­senfjor­den. Du tren­ger ikke all­tid å vand­re i det fjer­ne …

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Den­ne siden skal bli vak­re­re

Og litt nytt fra seks­jo­nen «Den­ne siden skal bli vak­re­re»:

  • Faks­evå­gen i Lom­fjor­den: den vak­re fjell­tu­ren på kan­ten av Hin­lo­pens­tre­tet.
  • Hingst­s­let­ta, også den i Lom­fjor­den. Det var et isbjørn­pa­ra­dis for en tid til­ba­ke, noe bil­de­ne vil vise.
  • Sig­rid­hol­men, en liten per­le i Kongsfjor­den.

Og ellers?

Og hva mer? Jo, lage­ret fyl­les opp igjen. Hele utval­get av Sval­bard skjœ­ref­jøl fra Lon­gye­ar­by­en er nå tilg­jen­ge­lig igjen.

Svalbard-skjærefjøl fra Longyearbyen

Sval­bard-skjæ­ref­jøl fra Lon­gye­ar­by­en:
nå er alle vari­an­ter tilg­jen­ge­li­ge igjen i nett­bu­tik­ken 🙂

En ny fremt­id for gruve 7

Så sent som i for­ri­ge uke ble ned­leg­gel­sen av gruve 7, Nor­ges sis­te kull­gruve på Sval­bard, som opp­rin­ne­lig var plan­lagt til nes­te som­mer, dis­ku­tert ikke bare i Lon­gye­ar­by­en, men også i poli­tis­ke kretser i Oslo.

Men etter at geo­lo­ger nylig opp­daget fotspo­re­ne etter en pan­t­o­don i gru­ven, reager­te myn­di­ghe­te­ne raskt på sen­sas­jo­nen: nå plan­leg­ger man å søke om å få gruve 7 på UNESCOs ver­dens­ar­v­lis­te og å gjø­re gru­ven om til muse­um, slik at det opp­sikts­vek­ken­de fun­net kan vises frem for publi­kum per­ma­nent.

Pantodon, Gruve 7

Usyn­lig ved førs­te øyek­ast, men en sen­sas­jon for geo­lo­ger:
Spor av en Pan­t­o­don i gruve 7.

Pan­t­odo­nen, et pat­te­dyr fra paleo­gen (tid­lig ter­tiær), kull­ald­e­ren på det sen­tra­le Spits­ber­gen, er det elds­te bevi­set på et pat­te­dyr i den­ne delen av Ark­tis. Res­ter av tre­stamm­er, røt­ter og grei­ner kan også sees i områ­det.

Äste und Wurzeln, Gruve 7

Vev av gre­ner og røt­ter i gro­pen 7.

Gruve 7 har alt­så en fremt­id uto­ver den­ne som­me­ren som alle, inklu­dert de som ikke nød­ven­dig­vis støt­ter kull­gru­ve­drift, kan se frem til.

Baumfossil, Grube 7

Fos­sil tre­stam­me fra ter­tiært­iden.

Gruve 7 sten­ges. Eller kan­skje ikke?

Det brytes fort­satt kull i Gruve 7 i Advent­da­len ved Lon­gye­ar­by­en. Gruve 7 er den sis­te nor­ske kull­gru­ven på Spits­ber­gen som fort­satt er i drift.

Men ikke så len­ge til: Den skal etter pla­nen sten­ges i som­mer, og pro­duks­jo­nen skal opp­hø­re mot slut­ten av juni.

Man­ge i Lon­gye­ar­by­en er ikke begeis­t­ret for det­te, og uan­sett hva man måt­te mene om kull­gru­ve­drift gener­elt, er det ingen tvil om at tapet av fle­re titalls godt betal­te indus­tri­ar­bei­ds­plas­ser er bety­de­lig for en by med rundt 2500 inn­byg­ge­re, og at det ikke lover godt. Også ulike lever­an­dø­rer for­ven­ter tap av omset­ning.

Gruve 7, daganlegg

Dag­an­leg­get i Gruve 7.

Det­te har nå nådd frem til den poli­tis­ke are­n­aen i Oslo. Til og med Emi­lie Enger Mehl, som i egen­s­kap av jus­tis­mi­nis­ter og der­med ans­var­lig for reg­je­ri­n­gens sval­bard­po­li­tikk, spil­te en avgjø­ren­de rol­le i bes­lut­nin­gen om å sten­ge gruve 7, har nå snak­ket om even­tu­ell vide­re­føring av kull­gru­ve­drift på Sval­bard, iføl­ge Sval­bard­pos­ten. Den lil­le haken er at Mehl som kjent ikke len­ger er stats­råd. Her kom mening­sen­drin­gen kjappt med tapet av stil­lin­gen.

Men slut­ten for gruve 7 er ikke bare poli­tisk begrun­net: De tilg­jen­ge­li­ge kull­fo­re­kom­ste­ne er snart uttømt, og gru­ven vil uan­sett ikke kun­ne dri­ves sær­lig mye len­ger. Hvis Nor­ge øns­ker å fort­set­te kull­drif­ten på Sval­bard, må det utvi­k­les en helt ny gruve, noe som også vil kre­ve at vei­en utvi­des til områ­der som tid­li­ge­re har vært uberørt av infra­struk­tur. For man­ge år siden ble kull­fo­re­kom­s­ter på fjel­let Bas­sen på nordsi­den av Advent­da­len (Bas­sen er en del av Ope­raf­jel­let) under­søkt med tan­ke på å utvik­le «Gruve 8» der.

Operafjellet, Bassen: gruve 8

Bas­sen på Ope­raf­jel­let var en gang tenkt å bli «gruve 8».

Det­te ble imid­lert­id aldri noe av, og det vir­ker poli­tisk svært lite sann­syn­lig at Bas­sen kom­mer til å bli «gruve 8». Der­med vil norsk kull­drift på Spits­ber­gen tro­lig være his­to­rie i løpet av nes­te som­mer.

Været

Vind, Adventdalen

Vind i Advent­da­len.

Vind og vær er all­tid spen­nen­de. Lon­gye­ar­by­en har ofte mye av det, og de sis­te dage­ne har ikke vært noe unn­tak. Natt mel­lom tors­dag og fre­d­ag var det et kraft­ig uvær over deler av Spits­ber­gen, noe som med­før­te bety­de­li­ge ska­der på mid­lert­idi­ge instal­las­jo­ner på fel­tet.

Lør­d­ag kveld ble fly­et fra Oslo til Lon­gye­ar­by­en inn­stilt, og nat­ten var så stormfull at det var van­skel­ig eller umu­lig å beve­ge seg fra A til B selv inne i byen. Snøsk­re­dut­sat­te løy­per ble stengt av Sys­sel­mes­te­ren.

Snø, Longyearbyen

Snø på søn­dag mor­gen i Lon­gye­ar­by­en.

Da er det bed­re å job­be med nye utga­ver og and­re pros­jekter. Det er for tiden syn­li­ge resul­tater i «Den­ne siden bør bli vakrere»-seksjonen: Fle­re sider har blitt opp­gradert med kart, foto­gal­le­ri­er og del­vis også med tekst. Det er ver­dt å ta en vir­tu­ell titt på flyv­ra­ket på Kapp Bor­then (fly­et fra kri­gen), Svens­khu­set på Kapp Thord­sen («spøkel­ses­hu­set») eller den gam­le fang­sthyt­ta på Lågøya. God fornøyel­se!

En tur til Mohn­buk­ta

I det­te strå­len­de været måt­te vi bare dra, og et områ­de vi all­tid liker å besøke er øst­kys­ten av Spits­ber­gen, her Mohn­buk­ta. Knu­sen­de minus 20 gra­der, blå him­mel, blå­grønn is … vid­under­lig!

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

En annen grunn til å ta en tur er selv­føl­ge­lig når man får hyg­ge­lig besøk. I det­te til­fel­let fikk vi sels­kap av Ser­ge, som noen av dere sik­kert hus­ker godt som kapt­ein på SV Anti­gua de sis­te åre­ne. Des­to mer glad er jeg for at Ser­ge blir hos oss også uten Anti­gua: Som kapt­ein skal han også være med på fle­re av turene våre på SV Mean­der som­me­ren 2025! 😃👍

Rolf und Serge, Longyearbyen

Ser­ge (t.h.) og Rolf gle­der seg til å spi­se i Lon­gye­ar­by­en 😋
Etter 10 timer i -20 gra­der ser du ikke fullt så sprø ut som du plei­er … 😵‍💫

Nye sider

Som all­tid els­ker jeg å job­be med det­te nett­stedet, lage nye sider eller gjø­re gam­le sider bed­re. I dag har jeg fått tre nye:

Den gam­le syke­hus­trap­pa i Lon­gye­ar­by­en. Ikke langt unna, men en vik­tig del av Lon­gye­ar­by­ens årli­ge kul­tur­ka­len­der.

Langt unna og van­skel­ig tilg­jen­ge­lig er Depotod­den med Oxford­hu­set i Bren­ne­vins­fjor­den og den lil­le Jäder­in­fjor­den i Lady Fran­k­lin­fjor­den, beg­ge på Nord­aus­t­lan­det.

Depotodden, Oxfordhuset

Oxford­hu­set på Depotod­den i Bren­ne­vins­fjor­den har nå en egen, vak­ker side.

Alle tre stede­ne er ver­dt et lite digi­talt besøk. God helg!

Sol­fest

En uke i Lon­gye­ar­by­en, del 1: Sol­fes­ten

Det har gått nøyak­tig en uke … tiden flyr bare for­bi. Den 8. mars sam­les folk midt på dagen ved den gam­le syke­hus­trap­pa, like ved Sval­bard kir­ken, idet de førs­te sol­strå­le­ne når Lon­gye­ar­by­en – for førs­te gang siden begyn­nel­sen av okto­ber! Det blir natur­lig­vis en skikke­lig fei­ring. Litt mer om det og fle­re bil­der fin­ner du også på den nye siden om stedet for arran­ge­mentet, den gam­le syke­hus­trap­pa.

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Far­lig isbjørn­mø­te ved Fred­heim

Sis­te uke man­dag (24. febru­ar) var det et møte mel­lom en isbjørn og en grup­pe turis­ter i nær­he­ten av Fred­heim i Tem­pel­fjor­den. I en artik­kel i Sval­bard­pos­ten kom­mer det nå frem at hen­dels­en var dra­ma­tisk, og at det er flaks at ver­ken men­nes­ker eller isbjørn kom til ska­de.

Fredheim

Fred­heim to dager etter det far­li­ge møtet.

Grup­pen had­de vært på dags­tur med snøs­coo­ter fra Lon­gye­ar­by­en og var kom­met til Fred­heim og stop­pet for luns­j­pau­sen. Iføl­ge en fransk turist som var med, duk­ket isbjør­nen plut­se­lig opp bare to-tre meter fra grup­pen.

Det vide­re hen­del­ses­for­lø­pet er ikke offent­lig kjent i detalj, men iføl­ge vit­ner skal en kvin­ne ha falt når hun løp bort, og kort tid etter skal bjør­nen ha nådd frem til den lig­gen­de kvin­nen og stått med en labb på ryg­gen hen­nes. Den skal imid­lert­id ikke ha oppført seg aggres­sivt og skal ikke ha for­søkt å angri­pe kvin­nen eller and­re men­nes­ker. Fran­sk­man­nen Antoine Ter­ro­n­es har iføl­ge Sval­bard­pos­ten bes­kre­vet isbjør­nens oppfør­sel slik: «Jeg føl­te ikke at det var et angrep, det var ikke som om bjør­nen var sul­ten og mål­ret­tet. Den vir­ket avs­lap­pet og til­tet hodet opp som om den været i lufta og gikk sak­te mot oss.»

Men så begyn­te bjør­nen å gå fort­e­re og sat­te etter kvin­nen, som snart lå på bak­ken med en bjørn­e­po­te på ryg­gen.

Da skjøt gui­de­ne med signal­pis­tol og rif­le for å skrem­me bjør­nen bort, noe som lyk­tes. En av gui­de­ne skal ha stått klar med rif­len for å sky­te bjør­nen, men før det skjed­de, ble dyret skremt bort av et knalls­kudd. Bjør­nen beve­get seg deret­ter bort fra grup­pen under ytter­li­ge­re knalls­kudd.

I nær­he­ten befant det seg en annen grup­pe turis­ter, og deres gui­der had­de i mel­lomt­iden for­be­redt seg med signal­pis­to­ler og rif­ler.

Hele hen­dels­en skjed­de i løpet av noen få øye­b­likk.

Så snart den umid­del­ba­re faren var dre­vet over, reis­te grup­pen til­ba­ke til Lon­gye­ar­by­en og infor­mer­te Sys­sel­mes­te­ren. Alle de direk­te invol­ver­te møt­te deret­ter et kri­se­team for å bear­bei­de sjok­ket. Iføl­ge vit­net Ter­ro­n­es var noen av de invol­ver­te ster­kt pre­get av det som had­de skjedd, og sam­t­a­le­ne med kri­se­tea­m­et var til stor hjelp for å bear­bei­de situas­jo­nen.

Isbjørn, Fredheim

Isbjørn med Fred­heim i bak­grun­nen (bil­det ble tatt for fle­re år siden).

At et kri­se­team set­tes inn etter en kon­fron­tas­jon med en isbjørn, der ver­ken men­nes­ker eller dyr ble fysisk skadd, er uvan­lig og tydet på at hen­dels­en var dra­ma­tisk før his­to­ri­en ble offent­liggjort.

Dess­ver­re vet man ikke nok detal­jer om det nøyak­ti­ge hen­del­ses­for­lø­pet til å vir­ke­lig fors­tå hva som skjed­de, og hvor­dan det var mulig for isbjør­nen å kom­me seg ube­mer­ket inn i umid­del­bar nær­het av grup­pen. Iføl­ge vit­ner had­de en av gui­de­ne tatt en run­de rett i for­kant for å sjek­ke områ­det for isbjørn. Gener­elt ble oppfør­se­len til alle som var til stede ved hen­dels­en berøm­met og bes­kre­vet som feil­fri, iføl­ge and­re som har fått før­stehånds­rap­por­ter. Sval­bard­pos­ten site­rer fran­sk­man­nen Ter­ro­n­es med det­te: «Da bjør­nen kom, reager­te gui­de­ne raskt og kor­rekt. Jeg tror de red­det live­ne våre. Jeg har ikke noe nega­tivt å si om hånd­te­rin­gen deres. De gjor­de alt de kun­ne i en van­skel­ig situas­jon.»

Bjør­nen kan aller­e­de sees på et bil­de som ble tatt før den duk­ket opp, men det var bare sene­re at bjør­nen ble opp­daget på det­te bil­det. Bjør­nen befant seg i fjæra i Tem­pel­fjor­den, omt­rent to-tre kilo­me­ter nor­døst for Fred­heim.

Kom­men­tar

Så mye for den kjen­te informas­jo­nen. Vi skul­le gjer­ne visst mer, inklu­dert hvor man­ge per­soner nøyak­tig som var på stedet totalt, hvor man­ge gui­der som var blant dem, og frem­for alt hvor de invol­ver­te befant seg på det aktu­el­le tids­punk­tet, helt ned på meteren. For å gjø­re det klart: Det hand­ler ikke om å kland­re noen, men om å fors­tå hvor­dan det var mulig at en isbjørn kom ube­mer­ket innen­for noen få meter av en grup­pe. Uten helt pre­sis informas­jon kan vi imid­lert­id bare spe­ku­le­re.

Spe­ku­las­jo­ner er aldri bra, men å ikke ten­ke i det hele tatt er enda ver­re. Så her kom­mer litt spe­ku­las­jon.

Vi vet at bjør­nen befant seg i fjæra nor­døst for Fred­heim før hen­dels­en. Vi vet også at den aktu­el­le grup­pen befant seg ved Fred­heim for å til­be­re­de et mål­tid da bjør­nen plut­se­lig duk­ket opp ved siden av dem.

Fred­heimhyt­te­ne lig­ger på en ter­ras­se som er noen meter høye­re enn strand­kan­ten. Skrå­nin­gen som fører ned fra den­ne ter­ras­sen og ned til fjæra, kan bare sees hvis man står prak­tisk talt ved siden av. Står man litt len­ger unna, er det en blind flekk, det vil si et områ­de som ikke er syn­lig. Det er rime­lig å anta at bjør­nen gikk i det­te områ­det da den nær­met seg ube­mer­ket. Det­te er også natur­lig å anta, da bjør­ner gjer­ne føl­ger kys­ten.

Fredheim

Over­sikts­bil­de av Fred­heim og områ­det rundt med muli­ge posis­jo­ner for å illus­tre­re det antat­te hen­del­ses­for­lø­pet. Bjør­nen befant seg omt­rent på posis­jon 1 da den ble foto­graf­ert, men ble ikke sett (den ble først opp­daget sene­re på bil­det). Hvis bjør­nen fulg­te omt­rent den sti­ple­de ruten, kan det­te for­kla­re hvor­for den ikke ble sett da – hvis – grup­pen befant seg på posis­jon 3. Alle posis­jo­ner er antatt, spe­sielt posis­jon 3 er kun antatt ut fra eksis­ter­en­de bes­kri­vel­se og kjenns­kap til ter­ren­get og de van­li­ge (men ikke kon­kre­te) pro­se­dy­re­ne på stedet.

Hvis man ant­ar (noe jeg ikke kan vite med sik­ker­het) at det­te var til­fel­le, bør man hus­ke på at sik­ker­het i isbjørn­ter­reng all­tid avhen­ger av hvil­ke områ­der i ter­ren­get man ikke kan se. Det er ikke nok at det ikke er bjørn der du kan se ter­ren­get. Spørs­må­let er hva som er der hvor ter­ren­get skju­ler sik­ten.

Kon­stant opp­merksom­het og «hva-hvis-ten­k­ning», spe­sielt når det gjel­der områ­der i ter­ren­get som ikke er syn­li­ge, er og blir vik­ti­ge aspek­ter for å være så trygg som mulig i isbjørn­land.

At isbjør­nen var syn­lig på et bil­de som ble tatt før hen­dels­en, men ikke ble gjenk­jent, er et poeng som muli­gens vil gi de invol­ver­te grunn til etter­tan­ke.

Dis­se poen­gene bør man ta med seg, sær­lig hvis man er en av dem som tar ans­var for and­re i Ark­tis. Men det er ikke bare dem, for det er all­tid opp­merksom­he­ten til alle som er til stede som kan, bør og må bidra til å unn­gå far­li­ge situas­jo­ner.

En sis­te kom­men­tar: Hvis det var slik – og det­te inn­trykket får man ut fra de bes­kri­vel­se­ne som fore­lig­ger – at en per­son lå på bak­ken, isbjør­nen sto rett ved siden av eller til og med mer eller mind­re over ved­kom­men­de og en gui­de sto noen meter unna med rif­le klar til å sky­te for å dre­pe bjør­nen, men ikke gjor­de det, for eks­em­pel for ikke å utset­te per­soner i den uover­sikt­li­ge situas­jo­nen for fare med skudd og/eller for å bes­kyt­te isbjør­nen så len­ge som mulig, så len­ge sky­tin­gen ikke var abso­lutt tvin­g­en­de nød­ven­dig: Respekt, det skal ha ner­ver til!

Lon­gye­ar­by­ens drikk­evann: Legio­nella og man­gan

I fle­re tiår har nok de fles­te for­bru­k­e­re i Lon­gye­ar­by­en ikke tenkt så mye på drikk­evan­net sitt. Det er tross alt drikk­evann fra den omkring­lig­gen­de ark­tis­ke natu­ren, så det bur­de vel være rent? Selv etter mel­lom­lag­ring i den kunst­i­ge inns­jøen Isdam­men i Advent­da­len eller – avhen­gig av års­tid – i et drikk­evanns­re­ser­voar ved Gru­ve­da­len. Det er selv­føl­ge­lig også fil­tre­ring og over­våking.

Isdammen: drikkevann for Longyearbyen

Isdam­men i Advent­da­len: en av Lon­gye­ar­by­ens drikk­evanns­kil­der.

Men den sor­glø­se roen rundt drikk­evan­net har vært over i noen måne­der nå: Det er påvist legio­nell­a­bak­te­ri­er i drikk­evann­sprø­ver fra Lon­gye­ar­by­en. I utgangs­punk­tet er det ingen grunn til panikk, for helt legio­nell­afritt vann fra sprin­gen er svært sjel­dent på ver­dens­ba­sis. Det kom­mer an på nøyak­tig hvil­ken type bak­te­rie og hvor man­ge de er. Noen legio­nell­a­ty­per er ufar­li­ge for men­nes­ker, og bak­te­rie­tall under de til­lat­te gren­se­ver­die­ne er nes­ten all­tid til stede, spe­sielt i eld­re led­nings­nett som i Lon­gye­ar­by­en.

Men også på grunn av Lon­gye­ar­by­en Lokals­ty­res noe dri­ble­te kom­mu­ni­kas­jons­stra­te­gi ble saken, vel, en sak. Det var litt sånn «vi har legio­nella i drikk­evan­net, men ikke vær redd, alt er i orden». Mer nøyak­ti­ge detal­jer om type og bak­te­rie­tall ble ikke offent­liggjort, men iføl­ge offi­si­ell informas­jon var (og er, med ett for­be­hold, se neden­for) er det fort­satt trygt å drik­ke van­net uten fare for men­nes­kers hel­se. I slut­ten av febru­ar arran­ger­te Lokals­ty­re et fol­ke­mø­te for å infor­me­re om den aktu­el­le situas­jo­nen (også med tan­ke på man­gan, noe som vi kom­mer til­ba­ke til sene­re), og det fin­nes nå en rek­ke kunngjørin­ger og pres­se­mel­din­ger på Lokals­ty­rets netts­i­der, samt artik­ler og lese­rinn­legg i Sval­bard­pos­ten.

Det skal så langt ikke ha opps­tått hel­se­pro­blemer på grunn av legio­nella. Dis­se kan først og fremst opps­tå ved innån­ding av bak­te­rie­fo­rur­en­se­de vel­dig små vann­drå­per (aero­sol) i luf­ten, for eks­em­pel ved dus­jing. Det sies å være en poten­si­ell risi­ko for risi­ko­grup­per som eld­re eller per­soner med ned­satt immun­fors­var.

Legionella-varsel, Longyearbyen havn

Legio­nella-var­sel ved drikk­evanns­kra­nen i Lon­gye­ar­by­en havn.

Det har ikke vært mulig å loka­li­se­re en kil­de til bak­te­ri­en, og store deler av det gam­le led­nings­net­tet og bio­fil­me­ne som fin­nes der er sann­syn­lig­vis den dif­fu­se kil­den. Nivåe­ne (bak­te­rie­tal­le­ne) ble mid­lert­idig redu­sert ved å til­set­te klor, og røre­ne ble spylt fle­re gan­ger i seks­jo­ner, men ingen av dis­se til­tak er en ende­lig løs­ning, i hvert fall ikke i den forstand at legio­nella vil fors­vin­ne på lang sikt. I peri­o­der ble for­bru­ker­ne rådet til å ta for­holds­reg­ler, for eks­em­pel å dus­je uten dus­jho­de for å unn­gå at van­net fors­tø­ves til fine drå­per som kan inha­le­res. Sval­bard­hal­len (svøm­me- og idrett­shall) var også tid­vis stengt. Alt i alt ble det gans­ke mye opps­tyr rundt et pro­blem som egent­lig var ufar­lig iføl­ge offi­si­ell informas­jon, noe som før­te til en viss bekym­ring i byen.

Det hand­ler sann­syn­lig­vis om at drikk­evan­net på sikt må til­set­tes klor om og om igjen for å hol­de bak­te­rie­be­last­nin­gen innen­for aksep­ta­ble gren­ser. Bivir­knin­gen er at drikk­evan­net sma­ker klor, akku­rat som i et svømm­e­bas­seng. Det ser ut som om man må ven­ne seg til det. Det fin­nes hus­hold­nings­filt­re basert på aktivt kull som hjel­per van­net med å få til­ba­ke sin van­li­ge fris­ke smak. And­re har i lengre tid kjøpt vann på flas­ke i Sval­bard­bu­tik­ken. Der er de store flas­kene (fem liter) nå ras­jo­nert: Det sel­ges bare tre flas­ker per husstand per dag, slik at det skal være nok til alle.

Vannflasker, Svalbardbutikken

Vann­flas­ker i Sval­bard­bu­tik­ken.

Men i til­legg fin­nes det et annet pro­blem: man­gan, et metall (kje­misk mer pre­sist: over­gangs­me­tall) som fore­kom­mer hyp­pig i natu­ren, blant annet i de sedi­men­tæ­re berg­ar­te­ne rundt Lon­gye­ar­by­en. Man­gan fin­nes også i så godt som hver enes­te slurk drikk­evann ver­den over, men som all­tid er det meng­den som er poen­get.

Fol­ke­hels­e­insti­tuttet har nå kon­klu­dert med at man­gan­inn­hol­det i drikk­evan­net har vært for høyt siden sep­tem­ber 2024 til at sped­barn (0-12 måne­der) kan få det. Berør­te fami­lier kan få gra­tis flask­evann i Sval­bard­bu­tik­ken. For alle and­re skal det imid­lert­id ikke være noen hel­se­ri­si­ko for­bun­det med inn­tak av vann fra sprin­gen; hels­e­re­le­vant eks­po­ne­ring skal kun fore­kom­me ved høye­re kon­sen­tras­jo­ner over lengre tid (10 år og mer). Akutt for­gift­ning er bare teo­re­tisk mulig ved ekstremt høye kon­sen­tras­jo­ner.

Det­te er den offi­si­el­le hold­nin­gen. For voks­ne (eld­re enn 12 måne­der 😄): Hev glas­se­ne og skål, det hen­der bare at det ikke sma­ker helt friskt, men det gjør ingen­ting.

Jeg vil uttrykke­lig påpe­ke at jeg ikke er eks­pert på drikk­evann og legio­nella og man­gan i drikk­evann; jeg opp­sum­me­rer offi­si­el­le rap­por­ter etter bes­te evne, ikke noe annet.

Arc­tic Cham­ber Music Fes­ti­val

En av de store årli­ge begi­ven­he­te­ne i Lon­gye­ar­by­ens kul­tur­ka­len­der er «Arc­tic Cham­ber Music Fes­ti­val», som i år har fått mot­to­et «Sto­rytel­lers» og der­med er viet både fortel­lerkunsten og musik­ken.

Arctic Chamber Music Festival

Årets mot­to til ‘Arc­tic Cham­ber Music Fes­ti­valen’: Sto­rytel­lers.

I lik­het med Dark Sea­sons Blues Fes­ti­val og Polar­jazz fikk publi­kum også mye godt. Lør­d­ag kl 12 på Sval­bard Muse­um var det for eks­em­pel en musi­kalsk fortel­ling om Wil­lem Barent­sz’ ekspe­dis­jon, der Spits­ber­gen som kjent ble opp­daget i 1596 …

Arctic Chamber Music Festival

Tor­un Tor­bo med «Barent­szfløy­ten» og Sol­mund Nysta­bakk på lutt
på Sval­bard Muse­um.

… med samt­ids­mu­sikk spilt på en fløy­te, som er en nøyak­tig kopi av fløy­ten som ble fun­net i res­te­ne av Barents’ over­vint­rings­leir på Nova­ja Seml­ja, og akkom­pa­gnert av en lutt. Den ori­gi­na­le fløy­ten kan for øvrig sees på Rijks­mu­se­um i Ams­ter­dam.

Torun Torbo, Barentszfløyten

Tor­un Tor­bo med «Barent­szfløy­ten»:
«Tonen i isen», Barent­sz-his­to­ri­en for­talt musi­kalsk.

Høy­de­punk­tet under årets kam­mer­mu­sikkfes­ti­val i Lon­gye­ar­by­en var nok kon­ser­ten lør­d­ag kveld. Ikke bare for­di høy­de­punk­te­ne uan­sett pre­sen­te­res på det­te bes­te sce­n­et­ids­punk­tet, men også for­di spil­les­tedet på kort var­sel måt­te flyt­tes av teknis­ke årsa­ker – til dag­lo­ka­lene i Gru­be 7! Sel­ve loka­let ble en begi­ven­het av eks­klu­siv ver­di, etter­som den­ne sis­te nor­ske kull­gru­ven, som fort­satt er i drift, ellers ikke er åpen for publi­kum.

Gruve 7, Arctic Chamber Music Festival

Gruve 7 ble plut­se­lig stedet for kam­mer­mu­sikkfes­ti­valen.

I pro­sa og musikk ble det igjen for­talt his­to­ri­en om en av ver­dens mest ensom­me tea­ter- og bal­lett­sce­ner i Death Val­ley i Cali­for­nia …

Missy Marzoli, Marta Becket

Mis­sy Mar­zo­li fra New York intro­du­se­rer Mar­ta Becket og hen­nes ensom­me tea­ter
i Death Val­ley Junc­tion …

NOVO Quartett

… musi­kalsk rea­li­sert av NOVO Quar­tet fra Dan­mark.

… og den vene­ti­ans­ke kom­po­nis­ten Bar­ba­ra Stroz­zis liv og verk, impon­e­ren­de frem­ført med sopran og lutt.

Berit Norbakken, Nystabakk

Berit Nor­bak­ken (sopran) og Sol­mund Nysta­bakk (lutt).
Den noe ulykke­lig utse­en­de damen over er Bar­ba­ra Stroz­zi (omt­rent 1619-1677)

Og det var selv­føl­ge­lig ikke alt som ble til­budt under Ark­tisk kam­mer­mu­sikkfes­ti­val. Det var så mye mer, fra «Peter og Ulven» til «De fire års­ti­de­ne».

Tilia-Ensem­ble in Lon­gye­ar­by­en and Trom­sø

De som kan være spon­ta­ne eller kan­skje er i nær­he­ten uan­sett, kan opple­ve et annet musi­kalsk høy­de­punkt nes­te uke, nem­lig Tilia Ensem­ble fra Dres­den med et pro­gram der også det høye nord spil­ler en rol­le, tirs­dag (25. febru­ar) i Sval­bard Kir­ke og fre­d­ag i den berøm­te Ishavs­ka­te­dra­len (Tromsda­len Kir­ke) i Trom­sø.

Tilia Ensemble

Tilia Ensem­ble: 25. febru­ar i Lon­gye­ar­by­en, 28. febru­ar i Trom­sø.

Nye sider

Også her går det fre­mo­ver. Et av de vak­res­te stede­ne på Spits­ber­gen har ende­lig fått den siden det fort­je­ner, nem­lig Kapp Lin­né. Det løn­ner seg abso­lutt å ta en titt! Og siden om Gjert­se­nod­den i St. Jons­fjor­den ble for­bedret.

Og hva mer?

På søn­dag var det en isbjørn bare noen kilo­me­ter bor­te fra Lon­gye­ar­by­en, på nordsi­den av Advent­fjor­den. Sys­sel­mes­ter­ens heli­ko­pter var snart i lufta for å skrem­me den vekk fra byen. Det var vel den førs­te isbjør­nen som har vært i nær­he­ten av Lon­gye­ar­by­en i år, så vidt jeg har hørt.

Lys og mør­ke

La det bli lys! På søn­dag, 16. febru­ar, kun­ne folk i og rundt Lon­gye­ar­by­en nyte den førs­te solo­pp­gan­gen siden 25. okto­ber, i hvert fall i teo­ri­en. Inni­mel­lom var det polar­natt, som nå er over.

Like etter mid­dags­tid nåd­de solen imid­lert­id så vidt 0,16 gra­der over hori­son­ten, noe som er langt fra nok for å kun­ne se den fra sel­ve byen. Først 8. mars kom­mer den til­ba­ke til Lon­gye­ard­a­len.

Men på høy­de­ne rundt Lon­gye­ar­by­en var det mulig å få med seg noen få strå­ler midt på dagen, som her på Hiorth­fjel­let på nordsi­den av Advent­fjor­den.

Adventfjord, soloppgang

Årets førs­te solo­pp­gang 16. febru­ar kl. 12 over Advent­da­len.

Noen få sky­er sør­get for at du ikke fikk en over­do­se av sol­skinn.

Og hvis det ble for mye, kan du all­tids søke til­flukt i isgrot­ta på Lon­gye­ar­breen.

Isgrotte, Longyearbreen

Isgrot­te i Lon­gye­ar­breen.

Der er det vir­ke­lig – VIR­KE­LIG! – mørkt uten lam­pe.

Isgrotte, Longyearbreen

Isb­re­grot­te i Lon­gye­ar­breen uten lam­pe 😄.

Polar­jazz

Tiden da polar­nat­ten bare bød på mør­ke og skjør­buk er for lengst for­bi. I dag byr Lon­gye­ar­by­en på mye varias­jon også i mør­ket­iden. Kul­tur­ka­len­de­r­en er full med fored­rag eller and­re mind­re arran­ge­men­ter.

Noen gan­ger er det også stør­re arran­ge­men­ter, som jazz­fes­ti­valen «Polar­jazz» sist helg. Som under Dark Sea­sons Blues Fes­ti­val i slut­ten av okto­ber kun­ne man opple­ve både loka­le artis­ter og kjen­te nor­ske og internas­jo­na­le musi­ke­re på Lon­gye­ar­by­ens sce­ner. Beg­ge fes­ti­vale­ne har vært en inte­grert del av Sval­bards kul­tur­ka­len­der i man­ge år.

Lon­gye­ar­by­ens musikks­ce­ne spar­ker Polar­jazz i gang

Polar­jazz ble åpnet tors­dag kveld i kul­tur­hu­set av en rek­ke loka­le artis­ter. Det er impon­e­ren­de hvor man­ge akti­ve musik­ke­re det er i Lon­gye­ar­by­en – det er tross alt en bygd på rundt 2500 men­nes­ker. Men hvor man­ge lands­by­er med 2500 men­nes­ker kan set­te sam­men et pro­gram som varer i nes­ten tre timer med knapt noen på sce­nen i mer enn én låt?

Polarjazz: Åpningskveld i Kulturhuset

Polar­jazz: åpningsk­veld med loka­le musik­ke­re i Kul­tur­hu­set.

Bestil­lings­verk for Sval­bard­trak­ta­ten

Pro­gram­met fort­sat­te med en rek­ke arran­ge­men­ter frem til søn­dag. Et av høy­de­punk­te­ne var utvil­somt urfrem­førin­gen av Bug­ge Wes­selt­ofts verk i Huset, som ble bestilt og rea­li­sert for å mar­ke­re 100-års­ju­bi­leet for Sval­bard­trak­ta­ten som tråd­te i kraft i 1925. I ver­kets ni sek­ven­ser inkor­po­rer­te Wes­selt­oft alt han for­bin­der med Sval­bard, både musi­kalsk og visuelt, og begeis­t­ret både publi­kum og kri­tik­ke­re.

Polarjazz: Verdenspremiere på verket av Bugge Wesseltoft på Huset

Ver­den­s­pre­mie­re på ver­ket av Bug­ge Wes­selt­oft på Huset.

Få, om noen, ser ut til å ha lagt mer­ke til at han valg­te Well­man-Bjør­vig-Bent­sen-his­to­ri­en, et dra­ma som uts­pil­te seg i 1898-99 Frans Josefs Land og der­med i Russ­land, til den delen som er viet ekspe­dis­jo­nens dra­ma­tis­ke his­to­rie, eller så har man valgt å se rolig for­bi det.

Ella Marie Hæt­ta Isak­sen

Et annet høy­de­punkt var oppt­re­de­nen til den sami­s­ke san­ge­ren og skues­pil­le­ren Ella Marie i Kul­tur­hu­set. Her kom musik­ken vir­ke­lig i gang, med moder­ne klan­ger far­get med kla­re kul­tu­rel­le røt­ter. De poli­tis­ke buds­ka­pe­ne ble hel­ler ikke for­sømt, for eks­em­pel med en umiskjen­ne­lig hil­sen fra den poli­tisk engas­jer­te sami­s­ke san­ge­ren til den nor­ske reg­je­ri­n­gen, der to lang­fing­re spil­te hoved­rol­lene. Hvis du har anled­ning til å se Ella Marie Hæt­ta Isak­sen på sce­nen, vil jeg bare anbe­fa­le å ikke gå glipp av den.

Polarjazz: Ella Marie, Kulturhuset

Ella Marie med band på sce­nen i kul­tur­hu­set.

Hvis du går med tan­ker om å ta en kul­tur­rei­se til polar­nat­ten, kan du ta en titt på pro­gram­met på deres netts­ide (2026 er fort­satt langt frem i tid, men for­ber­edel­se­ne er aller­e­de i gang i kulis­se­ne).

Og ellers? Lys­et er så smått på vei til­ba­ke, polar­nat­tens mør­ke kjer­ne er i ferd med å vike for tuss­mør­ke om dagen. Men det vil fort­satt ta noen uker til sola viser seg igjen.

tussmørke

Utsikt over cam­ping­plas­sen midt på dagen på tirs­dag: polar­nat­ten går mot slut­ten.

Som van­lig, noen fle­re bil­der:

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Jern­sen­ga på Mars

Nei, vi drar ikke så langt som til pla­ne­ten Mars her og nå. Det er bare snakk om Advent­da­len. Men inn­trykket som man får der ute kan nes­ten var det sam­me …

Jeg nevn­te nylig jern­sen­ga i Advent­da­len. Hvis du vil vite hva det hand­ler om og hva his­to­ri­en bak den er, kan du ta en titt på en ny side jeg nå har oppret­tet. Bare klikk her for en kjapp tur inno­ver Advent­da­len.

Og som et visuelt høy­de­punkt er det et pan­ora­ma­bil­de på den­ne siden, tatt i det­te utro­lig vak­re røde lys­et for­le­den dag. Det ser vir­ke­lig ut som jeg fore­stil­ler meg at det ville sett ut på Mars, inn­trykket var helt utro­lig!

For ikke å ødel­eg­ge noe, er det ikke noe bil­de her nå. Det fin­nes bil­der på den nye jern­sen­ga-siden.

Og hvis du vil ha enda mer av det vak­re røde lys­et, bør du ta en tur til Inne­rhyt­ta.

Tilbake

Nyhetene er i fra 22.04.2025 klokken 07:29:29 (GMT+1)
css.php