Sta­tis­tisk sen­tral­by­rå (SSB) publi­ser­te nylig nye tall for fol­ke­tal­let på Sval­bard. Iføl­ge tal­le­ne bod­de det 2556 per­soner i de nor­ske boset­nin­ge­ne på Sval­bard (Lon­gye­ar­by­en, Ny-Åle­sund) per 1. janu­ar 2025, en ned­gang på 61 per­soner sam­men­li­gnet med året før.

Reg­je­ri­n­gen vil nep­pe være fornøyd med at nord­menn er over­re­pre­sen­tert blant dem som har flyt­tet: Hele 50 av 61 (ca. 82 %) har norsk pass. I Lon­gye­ar­by­en og Ny-Åle­sund bor det iføl­ge de sis­te tal­le­ne til sam­men 2556 per­soner, blant dem 1626 nord­menn (63,6 %). Og den nor­ske andelen av befol­knin­gen vil tro­lig syn­ke ytter­li­ge­re når gruve 7, den sis­te nor­ske kull­gru­ven på Spits­ber­gen, sten­ger til som­me­ren, etter­som nord­menn også er ufor­holds­mes­sig ster­kt repre­sen­tert blant gru­ve­ar­bei­der­ne. Det­te vil ikke reg­je­ri­n­gen være fornøyd med, etter­som en høye­re andel nord­menn på Sval­bard er et poli­tisk mål.

I Lon­gye­ar­by­en og Ny-Åle­sund bod­de det offi­sielt 2556 per­soner 1. janu­ar 2025.

En inter­es­sant utvi­k­ling ser man også i den uten­lands­ke befol­knin­gen: Mens thai­len­de­re (nå 113) i man­ge år lå på and­re­plass etter nord­menn, har de nå blitt for­bi­gått av filip­pi­ne­re (127). På fjer­de­plass kom­mer tyske­re (94) og på fem­te­plass russ­e­re (67).

Stik­kord russ­e­re: I janu­ar bod­de det 297 per­soner i Barents­burg og Pyra­mi­den, det laves­te antal­let siden befol­k­nings­sta­tis­tik­ken begyn­te i 2013. Blant dis­se 297 er det også en del ukrai­ne­re.

Nyhe­ten om en fremt­id for gruve 7 som muse­um var en april­s­narr (og tyde­lig gjenk­jen­ne­lig som en slik, håper jeg, ikke sant?) – mens det­te her høres kan­skje enda mer ut som en gans­ke absurd april­s­narr, men det er det ikke: Toll­sat­se­ne som den ame­ri­kans­ke reg­je­ri­n­gen som kjent har inn­ført, ram­mer også Sval­bard og Jan May­en.

Men ikke for­di de auto­ma­tisk fal­ler inn under dem på grunn av at de er en del av Nor­ge, etter­som de er under­lagt egne toll­satser. Mens Nor­ge er under­lagt en toll på 15 %, vil eks­por­ten fra Sval­bard og Jan May­en til USA bli under­lagt en toll på 10 %, iføl­ge NRK.

Den gode nyhe­ten er at eks­por­tø­ko­no­mien i Lon­gye­ar­by­en og Olon­kin­by­en (stas­jo­nen på Jan May­en og den enes­te «boset­nin­gen» på øya) fak­tisk lik­e­vel slip­per rela­tivt lett unna sam­men­li­gnet med man­ge and­re land: Det fin­nes rett og slett ingen eks­por­tø­ko­no­mi på dis­se eller and­re steder på dis­se øyene. Sval­bards enes­te eks­port av betyd­ning hit­til har vært kull, som ikke har blitt solgt til USA i nye­re tid. Og på Jan May­en er det uan­sett ingen sivil­be­fol­k­ning, bare en stas­jon, og der­for ingen øko­no­mi i det hele tatt.

På Jan May­en er det akku­rat så mye eks­por­tø­ko­no­mi som du kan se på det­te bil­det:
ingen i det hele tatt.

Spits­ber­gen og Jan May­en er ikke de enes­te avsi­des­lig­gen­de øyene uten eks­por­tø­ko­no­mi som den ame­ri­kans­ke reg­je­ri­n­gen har inn­ført toll på. Iføl­ge den tyske nyhe­ts­si­den Spie­gel online omfat­ter det­te også de sub­ant­ark­tis­ke øyene Heard og McDo­nald samt Nor­folk Island uten­for Aus­tra­lia.

Kom­men­tar

Hvis noen har en for­kla­ring på hvor­for det­te kan gi mening (selv om man ser bort fra den grunnl­eg­gen­de for­nuf­ten eller tul­let med toll­sat­se­ne), vil jeg gjer­ne høre den. Jeg har ingen anel­se om det.

Bare noen få inn­trykk av den vak­re ark­tis­ke vin­te­ren, uten man­ge ord.

En tur til Dunérbuk­ta på øst­kys­ten. Fry­sen­de kaldt, rundt -25 gra­der. Og en liten påmin­nel­se om hvor­for du all­tid bør ha med deg en spa­de i snøen (den and­re grun­nen er selv­føl­ge­lig skred­fa­ren).

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Og en tur til det vak­re Elve­ne­set i Sas­senfjor­den. Du tren­ger ikke all­tid å vand­re i det fjer­ne …

Klikk på minia­tyr­bil­det for å åpne fors­tør­ret vers­jon av et spe­sielt bil­de.

Den­ne siden skal bli vak­re­re

Og litt nytt fra seks­jo­nen «Den­ne siden skal bli vak­re­re»:

• Faks­evå­gen i Lom­fjor­den: den vak­re fjell­tu­ren på kan­ten av Hin­lo­pens­tre­tet.
• Hingst­s­let­ta, også den i Lom­fjor­den. Det var et isbjørn­pa­ra­dis for en tid til­ba­ke, noe bil­de­ne vil vise.
• Sig­rid­hol­men, en liten per­le i Kongsfjor­den.

Og ellers?

Og hva mer? Jo, lage­ret fyl­les opp igjen. Hele utval­get av Sval­bard skjœ­ref­jøl fra Lon­gye­ar­by­en er nå tilg­jen­ge­lig igjen.

Sval­bard-skjæ­ref­jøl fra Lon­gye­ar­by­en:
nå er alle vari­an­ter tilg­jen­ge­li­ge igjen i nett­bu­tik­ken 🙂

Så sent som i for­ri­ge uke ble ned­leg­gel­sen av gruve 7, Nor­ges sis­te kull­gruve på Sval­bard, som opp­rin­ne­lig var plan­lagt til nes­te som­mer, dis­ku­tert ikke bare i Lon­gye­ar­by­en, men også i poli­tis­ke kretser i Oslo.

Men etter at geo­lo­ger nylig opp­daget fotspo­re­ne etter en pan­t­o­don i gru­ven, reager­te myn­di­ghe­te­ne raskt på sen­sas­jo­nen: nå plan­leg­ger man å søke om å få gruve 7 på UNESCOs ver­dens­ar­v­lis­te og å gjø­re gru­ven om til muse­um, slik at det opp­sikts­vek­ken­de fun­net kan vises frem for publi­kum per­ma­nent.

Usyn­lig ved førs­te øyek­ast, men en sen­sas­jon for geo­lo­ger:
Spor av en Pan­t­o­don i gruve 7.

Pan­t­odo­nen, et pat­te­dyr fra paleo­gen (tid­lig ter­tiær), kull­ald­e­ren på det sen­tra­le Spits­ber­gen, er det elds­te bevi­set på et pat­te­dyr i den­ne delen av Ark­tis. Res­ter av tre­stamm­er, røt­ter og grei­ner kan også sees i områ­det.

Vev av gre­ner og røt­ter i gro­pen 7.

Gruve 7 har alt­så en fremt­id uto­ver den­ne som­me­ren som alle, inklu­dert de som ikke nød­ven­dig­vis støt­ter kull­gru­ve­drift, kan se frem til.

Fos­sil tre­stam­me fra ter­tiært­iden.