Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte nylig nye tall for folketallet på Svalbard. Ifølge tallene bodde det 2556 personer i de norske bosetningene på Svalbard (Longyearbyen, Ny-Ålesund) per 1. januar 2025, en nedgang på 61 personer sammenlignet med året før.
Regjeringen vil neppe være fornøyd med at nordmenn er overrepresentert blant dem som har flyttet: Hele 50 av 61 (ca. 82 %) har norsk pass. I Longyearbyen og Ny-Ålesund bor det ifølge de siste tallene til sammen 2556 personer, blant dem 1626 nordmenn (63,6 %). Og den norske andelen av befolkningen vil trolig synke ytterligere når gruve 7, den siste norske kullgruven på Spitsbergen, stenger til sommeren, ettersom nordmenn også er uforholdsmessig sterkt representert blant gruvearbeiderne. Dette vil ikke regjeringen være fornøyd med, ettersom en høyere andel nordmenn på Svalbard er et politisk mål.
I Longyearbyen og Ny-Ålesund bodde det offisielt 2556 personer 1. januar 2025.
En interessant utvikling ser man også i den utenlandske befolkningen: Mens thailendere (nå 113) i mange år lå på andreplass etter nordmenn, har de nå blitt forbigått av filippinere (127). På fjerdeplass kommer tyskere (94) og på femteplass russere (67).
Stikkord russere: I januar bodde det 297 personer i Barentsburg og Pyramiden, det laveste antallet siden befolkningsstatistikken begynte i 2013. Blant disse 297 er det også en del ukrainere.
Nyheten om en fremtid for gruve 7 som museum var en aprilsnarr (og tydelig gjenkjennelig som en slik, håper jeg, ikke sant?) – mens dette her høres kanskje enda mer ut som en ganske absurd aprilsnarr, men det er det ikke: Tollsatsene som den amerikanske regjeringen som kjent har innført, rammer også Svalbard og Jan Mayen.
Men ikke fordi de automatisk faller inn under dem på grunn av at de er en del av Norge, ettersom de er underlagt egne tollsatser. Mens Norge er underlagt en toll på 15 %, vil eksporten fra Svalbard og Jan Mayen til USA bli underlagt en toll på 10 %, ifølge NRK.
Den gode nyheten er at eksportøkonomien i Longyearbyen og Olonkinbyen (stasjonen på Jan Mayen og den eneste «bosetningen» på øya) faktisk likevel slipper relativt lett unna sammenlignet med mange andre land: Det finnes rett og slett ingen eksportøkonomi på disse eller andre steder på disse øyene. Svalbards eneste eksport av betydning hittil har vært kull, som ikke har blitt solgt til USA i nyere tid. Og på Jan Mayen er det uansett ingen sivilbefolkning, bare en stasjon, og derfor ingen økonomi i det hele tatt.
På Jan Mayen er det akkurat så mye eksportøkonomi som du kan se på dette bildet:
ingen i det hele tatt.
Spitsbergen og Jan Mayen er ikke de eneste avsidesliggende øyene uten eksportøkonomi som den amerikanske regjeringen har innført toll på. Ifølge den tyske nyhetssiden Spiegel online omfatter dette også de subantarktiske øyene Heard og McDonald samt Norfolk Island utenfor Australia.
Kommentar
Hvis noen har en forklaring på hvorfor dette kan gi mening (selv om man ser bort fra den grunnleggende fornuften eller tullet med tollsatsene), vil jeg gjerne høre den. Jeg har ingen anelse om det.
Bare noen få inntrykk av den vakre arktiske vinteren, uten mange ord.
En tur til Dunérbukta på østkysten. Frysende kaldt, rundt -25 grader. Og en liten påminnelse om hvorfor du alltid bør ha med deg en spade i snøen (den andre grunnen er selvfølgelig skredfaren).
Så sent som i forrige uke ble nedleggelsen av gruve 7, Norges siste kullgruve på Svalbard, som opprinnelig var planlagt til neste sommer, diskutert ikke bare i Longyearbyen, men også i politiske kretser i Oslo.
Men etter at geologer nylig oppdaget fotsporene etter en pantodon i gruven, reagerte myndighetene raskt på sensasjonen: nå planlegger man å søke om å få gruve 7 på UNESCOs verdensarvliste og å gjøre gruven om til museum, slik at det oppsiktsvekkende funnet kan vises frem for publikum permanent.
Usynlig ved første øyekast, men en sensasjon for geologer:
Spor av en Pantodon i gruve 7.
Pantodonen, et pattedyr fra paleogen (tidlig tertiær), kullalderen på det sentrale Spitsbergen, er det eldste beviset på et pattedyr i denne delen av Arktis. Rester av trestammer, røtter og greiner kan også sees i området.
Vev av grener og røtter i gropen 7.
Gruve 7 har altså en fremtid utover denne sommeren som alle, inkludert de som ikke nødvendigvis støtter kullgruvedrift, kan se frem til.